Stockholm, Oslo, København 17.09.2003

I august i år var 75 representanter fra 15 utviklingsland og 7 europeiske land samlet i København for en konferanse for å diskutere nasjonale PRSP-prosesser. På slutten av konferansen ble det laget en uttalelse[1] som ble presentert i det danske parlamentet til representanter av nordiske regjeringer. Uttalelsen inkluderer kommentarer og perspektiver som har blitt tatt opp av en rekke forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner i løpet av de siste årene. Vi vil gjerne repetere noen av de viktigste punktene og knytte de til de nylig publiserte Review of Nordic monitoring of the World Bank and the IMF support to the PRSP process, Mars 2003.

Ifølge konferansens uttalelse, den nordiske undersøkelsen og andre rapporter er det klart at det er en rekke saker som må behandles for å forsikre om at de nasjonale PRSP-prosessene virkelig bidrar til fattigdomsreduksjon. Vi vil nevne tre områder som vi mener er spesielt viktige og legge frem en rekke forslag som er knyttet til disse områder.

1. Regjeringene og Bretton Woods institusjonenes mangel på forpliktelse overfor genuin deltakelse

Sammen med en rekke studier[2], er uttalelsen fra København bevis på at deltakelsesprosessen har slått sprekker. Selv om PRSP-tilnærmingen i prinsippet har åpnet for et nytt politisk spillerom for sivilsamfunnet, finnes det flere eksempler på at sivilsamfunnets deltakelse ikke har funnet sted eller i så fall mer som fasade. Det er mange grunner til denne utilstrekkeligheten. En grunn er mangel på forpliktelse og kapasitet fra de nasjonale myndighetene. Myndighetene sidestiller ofte deltakelse med konsultasjon og presenterer sivilsamfunnet med korte tidsfrister som forhindrer identifisering av politiske alternativer og analyser av effektene politiske valg har på fattigdommen. Bidrag og anbefalinger som sivilsamfunnet har kommet med har i mange henseender blitt ignorert eller hatt liten innflytelse på PRSP dokumentene. Relevante dokumenter blir sjelden sirkulert tidsnok til å kunne forsikre seg om effektiv deltakelse. Dokumentene har heller ikke vært tilgjengelig på nasjonale eller lokale språk. Ikke engang parlamentarikere er tilstrekkelig involvert i prosessene, og dermed undergraves deres rolle i nasjonal politikk.

Verdensbanken og IMF forplikter seg heller ikke tilstrekkelig når det gjelder oppriktig deltakelse. Det virker ikke som om sivilsamfunnets manglende delaktighet i utformingen av innholdet i PRSPene innvirker på IMF og Verdensbankens anerkjennelse av fattigdomsstrategiene.

Vi ber derfor de nordiske/baltiske myndighetene:

• å forsikre seg om at styret i IMF og Verdensbanken seriøst vurderer de anliggender som de forskjellige sivilsamfunnsorganisasjonene fremlegger om deltakelsesprosessene som har slått sprekker.
• Som ”vennlige donorer” fremme større og bedre deltakelse og etablere en klarere  ramme for deltakelse som definerer hva som bør kreves av Verdensbanken, IMF og de nasjonale myndigheter. Denne rammen bør definere tydelige standarder for å bestemme hvem som er involvert, på hvilket stadium, med hvilket nivå av deltakelse og med hvilken metode prosessen vil finne sted. Sivilsamfunnsorganisasjoner bør involveres i utarbeidelsen av slike standarder og rammer.
• ikke å nøle med å utvise kritikk av nasjonale myndigheter eller Verdensbanken og IMF når det viser seg at deltakelsen i prosessene er sprukket eller er ikke-eksisterende.
• med deres tradisjon for åpenhet fremme overfor myndighetene og IMF og Verdensbanken at relevant informasjon bør gjøres tilgjengelig for å sikre effektiv deltakelse for sivilsamfunnsorganisasjoner.

Hvis ingenting gjøres frykter vi at man risikerer at ideen om nasjonalt eierskap av PRSPene blir tom for innhold og medfølgende risiko for at hele prosessen kollapser. Våre partnerorganisasjoner har allerede begynt å miste håpet ved at de opplever å bli ekskludert fra en prosess de var lovet å få tilgang til.

2. IMF og Verdensbankens betingelser undergraver eierskap og deltakelse

Partneres erfaringer i forskjellige land har vist at det fremdeles er en rekke betingelser som blir påført landene av IMF og Verdensbanken, det vil si i konteksten av institusjonenes låneavtaler og som ikke er åpen for debatt. Disse betingelsene undergraver den deltakende prosessen og det nasjonale eierskap av disse. Dette er spesielt tilfelle når det gjelder innholdet i makroøkonomiske og strukturelle reformer, som i de fleste tilfeller hverken blir diskutert med sivilsamfunnsorganisasjonene eller parlamentene. Vi vil derfor fremheve forslaget i den nordiske undersøkelsen ”at en mer åpen offentlig konsultasjon rundt utvikling av politiske muligheter burde følges opp”.

Vi ber de nordiske/baltiske myndighetene om å bidra til at betingelser blir debattert av alle impliserte parter for å sikre det nasjonale eierskapet.

3. Svak sammenheng mellom makroøkonomiske og strukturelle reformer og fattigdomsreduksjon

Til tross for at hele målsettingen med PRSP er ment å være fattigdomsreduksjon, finnes det ingen vurdering av virkningen av IMFs og Verdensbankens vanligste politiske anbefalinger, som handelsliberalisering, på fattigdomsreduksjon eller forskjellige grupper av mennesker [3].  I henhold til den nordiske undersøkelsen, ser sammenhengen mellom makroøkonomisk og strukturell policy på den ene hånden og fattigdomsreduksjon på den andre ”ut til å inkludere et større element av teoretisk tenkning heller enn en bevisst empirisk innvirkning som politiske valg på fattigdom.”

Den samme rapporten konstaterer at Verdensbanken er åpen for alternative muligheter ”men viljen til å ta til seg de alternative valgene ser ikke ut til å være tilstede” og at ”det er en generell observasjon at IMF ikke er spesielt bevisst den sosiale følgen av sin økonomiske politikk”. Vi er derfor veldig opptatt av at vurderingen av fattigdom- og sosial påvirkning av valg av økonomisk politikk bør gjennomføres for å endre denne situasjonen. Derfor tar vi vel imot den nordiske undersøkelsens anbefaling om en aktiv deltakelse i utføring av Poverty and Social Impact Assessment, PSIA.

Vi i samarbeid med våre partnere over hele verden som har lest den nordiske undersøkelsen, finner konklusjonene på gjennomgangen veldig interessante og nyttige, og i mange saker er konklusjonene like våre egne. Vi vil oppfordre dere til å fortsette monitoreringsinitiativet og i fremtiden også involvere sivilsamfunnet i de syv landene som er inkludert i rapporten.

Vi ber derfor de nordiske og baltiske myndigheter:

• om å forsikre at PRGF og PRSC avtaler ikke motsier eller undergraver PRSP.
• Å fremme deltakende Poverty and Social Impact Assessment (PSIA) for alle politiske reformer og alle politiske betingelser.

Jubel Nettverket, Sverige

Nord/Syd Koalitionen, Danmark

SLUG, Norge

[1] Vedlegg til uttalelsen

[2] Veldig mange studier kan man få tilgang til på Eurodads nettside: http://www.eurodad.org

[3] Christian Aid. 2003. Too hot to handle? The absence of trade policy from PRSPs.