Høringsinnspill fra medlemmer av RORG-samarbeidet oversendt UD 25. juni 2004.
(for ytterligere informasjon, se Organisasjoner frykter svekket opplysningsarbeid - skeptiske til forvaltningsomlegging av informasjonsstøtten, Aktuelt 04.05.05)

Generelle kommentarer

Vi viser til mottatt høringsnotatet (arbeidsdokument fra departementets interne arbeidsgruppe datert 9. juni 2004) og er glade for at vi nå får anledning til å kommentere et konkret utkast fra arbeidsgruppen. I lys av at departementet har hatt gjennomgangen til vurdering siden oktober i fjor og at høringsnotatet fra UDs interne arbeidsgruppe fremmer forslag som vil kunne føre til omfattende endringer på dette feltet vil vi likevel få peke på at høringsfristen er alt for kort til at det har vært mulig å sikre en grundig behandling og diskusjon i organisasjonene, enkeltvis og i fellesskap.

Vi vil innledningsvis få minne om enkelte av de sentrale konklusjonene fra gjennomgangen av informasjonsstøtten (avgitt 14. oktober 2003):

I. Opplysningsstøtten er relativt beskjeden i forhold til effekten; den anvendes til et mangfold av opplysningsaktiviteter som samlet setter brede avtrykk i mediene, i befolkningen som helhet og i spesielle målgrupper.

II. Et generelt, ukontroversielt budskap om innsats for de fattige setter sentrale kontekster, kritisk debatt og viktige budskap i skyggen. Avtrykket som settes i befolkningen, særlig når det gjelder de større bistandsorganisasjonene, er relativt generelt, veldedighetspreget og ikke særlig kunnskapstungt.

IV. ”Alle er avhengige av støtten, men de fleste mottakerorganisasjonene har for små ressurser og får for liten støtte til å skaffe seg den kommunikasjonskompetanse som informasjonssamfunnet krever.

Etter vårt syn er dette viktige konklusjoner som vi er nødt til å ta hensyn til og vi er glade for at notatet inneholder elementer av de mange konstruktive tankene og forslagene som ble fremmet i rapporten med utgangspunkt i disse konklusjonene.

Vi frykter likevel at en oppfølging av forslagene fra departementets interne arbeidsgruppe, alt. A så vel som B (slik de nå foreligger), vil kunne føre med seg en tids- og ressurskrevende prosess med uklarhet, usikkerhet og konflikt, som vil kunne svekke opplysningsarbeidet både på kort og lang sikt. Enkelte av forslagene synes å være for svakt fundert (bl.a. forslaget om at RORGenes rammeavtaler må reforhandles) og/eller utilstrekkelig gjennomarbeidet (bl.a. forslaget om at informasjonsstøtten til de ”fem store” og andre bistandsorganisasjoner integreres i prosjektstøtten) til at det vil være fornuftig å fatte noen endelig beslutning før det er foretatt en grundigere behandling og dialog med organisasjonene.

Vi vil her komme nærmere inn på enkelte av disse spørsmålene og legge fram kommentarer og forslag - med utgangspunkt i høringsnotatet og arbeidsgruppens mandat, så vel som gjennomgangens konklusjoner og anbefalinger - som etter vårt syn vil kunne bidra til en konstruktiv videre prosess for å styrke opplysningsarbeidet om nord/sør- og utviklingsspørsmål i Norge.

1.   Klarhet i målformuleringene

Mandatet ber arbeidsgruppen vurdere om målformuleringene for bevilgningen er klare nok.

Dette er etter vårt syn et sentralt punkt, som ikke bare dreier seg om å skille mellom nord/sør-informasjon og prosjektinformasjon/egenprofilering/innsamling.

Første del av målformuleringen i st.prp.nr.1, 2003-2004, som arbeidsgruppen har vist til, kan være grei som en kortversjon:

”å støtte de frivillige organisasjoners arbeid med å stimulere til økt kunnskap, engasjement og debatt i norsk opinion om nord/sør- og internasjonale utviklingsspørsmål”.

Dette er likevel en relativt vid målformulering, som vil gjøre det vanskelig å avgrense seg mot nær sagt enhver søknad som ikke åpenbart dreier seg om prosjektinformasjon, egenprofilering eller innsamling. Vi vil derfor anbefale at den målformulering som er nedfelt i NORADs retningslinjer for rammeavtaleordningen legges til grunn. Denne gir betydelig mer retning og bygger på de føringer som ble lagt gjennom stortingets behandling av ”bistandsmeldingen” i 1996. Det er etter vårt syn ikke behov for vesentlige endringer i denne, men en løpende dialog og debatt som bidrar til felles forståelse av målsettingen. Klarhet i målformuleringene – og en felles forståelse av disse – er avgjørende for at det skal være mulig å forvalte støtteordningene på en faglig god måte. Uten slik klarhet og felles forståelse vil det være vanskelig å avvise søknader og å skille mellom godt og dårlig opplysningsarbeid som grunnlag for differensierte tildelinger.

Når det gjelder siste del i målformuleringen i st.prp.nr.1, 2003-2004: ”herunder deltakelse i den planlagte tusenårskampanjen”, så hører den etter vårt syn ikke hjemme i en målformulering for støtteordningene eller budsjettposten. Om departementet velger å etablere en fast oppdragsbasert pott kan departementet selvsagt velge ulike, årlige, tematiske prioriteringer knyttet til denne uten at dette nedfelles i en målformulering i st.prp.nr.1 eller andre steder, som skaper gjentatt usikkerhet om i hvilken grad departementet ønsker å legge tematiske føringer også for organisasjonene.

Vår anbefaling:

Den målformulering som ligger til grunn for NORADs rammeavtaleordning gjøres gjeldende for de ulike informasjonsstøtteordningene som forvaltes av NORAD. Målformuleringen lyder:

Målsettingen med rammeavtaleordningen er å bidra til at et mangfold av norske frivillige organisasjoner skal kunne drive et bredt informasjons- og opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord-sør- og utviklingsspørsmål.

Ordningen skal dessuten stimulere til:

• kritisk engasjement og debatt innenfor aktuelle nord-sør- og utviklingsspørsmål,
• samarbeid med Sør og at perspektiver og synspunkter fra Sør trekkes inn i opplysningsarbeidet,
• samarbeid blant norske organisasjoner og andre norske aktører,
• videreutvikling av kompetansen i organisasjonene, både når det gjelder informasjonsfaglige spørsmål, så vel som nord/sør- og utviklingsspørsmål.

Ordningen er ikke rettet inn mot å støtte opplysningsarbeid i organisasjonene som primært er knyttet til egenprofilering, innsamling, markedsføring og prosjektinformasjon.

2. Er det behov for å skille mellom informasjon om egen virksomhet og opplysningsvirksomhet, herunder spørsmålet om bevilgninger til ”de 5 store”?

I høringsnotatet vises det til at bistandsorganisasjonene, gjennom samarbeidsavtalene på prosjektstøtte, er forpliktet til å informere om at de mottar NORAD-støtte til sine prosjekter og det pekes på at de ikke mottar økonomiske midler til dette. Etter vår oppfatning er det ikke noe åpenbart behov for offentlig støtte til slikt informasjonsarbeid.

For en del bistandsorganisasjoner, som driver og/eller er avhengig av betydelig innsamlingsvirksomhet, vil informasjonsarbeidet i større eller mindre grad bli preget av markedshensyn knyttet til egenprofilering, prosjektinformasjon og innsamling – hensyn som vil kunne gå på tvers av målsettingene for den statlige støtten til nord/sør-informasjon og som er en vesentlig årsak til gjennomgangens konklusjon II (se ovenfor). Etter vårt syn er det viktig at slike problemstillinger kommer på bordet, men vi tror ikke at det vil løse noen problemer om informasjonsstøtten til bistandsorganisasjonene legges inn som en integrert del av prosjektstøtten.

Bistandsorganisasjonene er ikke en ensartet gruppe organisasjoner. Når det gjelder deres informasjonsvirksomhet kan de plasseres på en skala fra nesten rendyrket markedsorientering til nesten rendyrkede opplysningsorganisasjoner. På den ene siden kan det være organisasjoner med en så dominerende markedsorientering (prosjektinformasjon, innsamling og egenprofilering) at det ikke bør gis støtte til nord/sør-informasjon. På den andre siden har vi organisasjoner der markedshensyn er nærmest fraværende og som på en god måte knytter prosjektinformasjon til sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål, og som følgelig bør gis støtte til nord/sør-informasjon på linje med øvrige opplysningsorganisasjoner.

NORAD bør, i samråd med organisasjonene, vurdere hvordan dette best kan håndteres og utarbeide kriterier for vurdering og oppfølging av informasjonsstøtten til prosjektorganisasjonene som kan gjøres gjeldende f.o.m. neste avtaleperiode.

Våre anbefalinger:

NORADs støtteordninger forenkles etter hovedlinjene i arbeidsgruppens alternativ A, slik at NORAD vil få to støtteordninger:

-         Rammeavtaleordningen, som videreføres som i dag, men utvides med ”de fem store” [1] (Det bør vurderes å reforhandle avtalene med disse organisasjonene innenfor nåværende avtaleperiode. NORAD bør i så fall søke å engasjere det informasjonsfaglige rådet som ble benyttet for behandling av RORGenes søknader i 2002, for å sikre mest mulig likebehandling). Vi kan ikke se behov for at dagens RORGer skal reforhandle sine avtaler, som vil være en ressurs- og tidkrevende prosess, som synes unødvendig. Den kan vente til neste ordinære reforhandling, som vil være i 2006. Til den reforhandlingsrunden bør det ha blitt utarbeidet kriterier for vurdering og oppfølging av prosjektorganisasjonene, som legges til grunn ved inngåelse av nye rammeavtaler for perioden 2007-2010. Ordningen med tilleggstilskudd videreføres etter eksisterende målsettinger (innovative tiltak, samarbeid mv), og støtten til ”involveyourself” skjermes ut denne rammeavtaleperioden, t.o.m. 2006).

-         Enkeltstøtteordningen (nord/sør-støtten), som videreføres for å yte støtte til organisasjoner som ikke har rammeavtaler (på informasjon). Det bør gjøres et opprydningsarbeid der det vurderes om bortfall av etablert støtte til enkelte RORGer bør føre til økning i disse organisasjonenes rammetilskudd. Ordningen bør også benyttes som ”aspirantordning” for nye organisasjoner som kan være aktuelle som rammeavtaleorganisasjoner, slik at disse vil kunne ytes relativt større årlig støtte fram mot eventuell inngåelse av rammeavtale ved neste reforhandlingsrunde for rammeavtaler.

3. Evaluering – ”peer review”

Basert på de erfaringer vi har med egenevalueringer og UD-initierte evalueringer/gjennomganger frykter vi at en for sterk vektlegging av slike evalueringsredskaper vil medføre tids- og ressurskrevende prosesser, der innsatsen ikke står i forhold til resultatene.

I arbeidsgruppens forslag er det imidlertid også pekt på at organisasjonene – i tillegg til å drive kontinuerlig egenevaluering – etter behov bør skaffe ekstern evaluering. Vi tror slike organisasjonsinitierte eksterne evalueringer vil kunne gi bedre utbytte og vil foreslå at det legges til rette for at NORAD kan yte støtte til slike, spesielt der flere organisasjoner går sammen om evaluering av samme type tiltak (eksempelvis blader/magasiner, studiereiser, nettsider m.v).

Som et alternativ til arbeidsgruppens forslag knyttet til evaluering vil vi imidlertid få peke på muligheten for oppfølging av en anbefaling fra Sør-evalueringen av RORGene om etablering av et system for ”peer review” – at RORGene selv etablerer et apparat for gjennomgang og vurdering av hverandres arbeid. Et slikt system bør bygge på et felles sett kriterier – utviklet av organisasjonene i fellesskap - som arbeidet kan evalueres opp mot. De posisjonspapirer om h.h.v. Nord/Sør-informasjon, - kommunikasjon for en rettferdig verden og Sør-perspektiver og samarbeid med Sør, som ble vedtatt på RORG-Samarbeidets årsmøte 2004 (som et ledd i oppfølgingen av Sør-evalueringen), vil kunne være utgangspunkt for utarbeidelse av slike kriterier.

Vi tror at læringseffekten og den kompetansebyggende effekten av et slikt system vil være betydelig større enn ved bruk av de eksisterende, skjemabaserte selvevalueringsoppleggene og de offentlige evalueringene. Et slikt system vil kunne forutsette noe sekretariatsstøtte (se pkt. 4 nedenfor).

Etter vår oppfatning vil en oppfølging av de to ovennevnte forslagene være i tråd med intensjonen bak gjennomgangens anbefaling 8:

”Vi anbefaler at retningslinjene for støtteordningene skjerper kravene til evaluering av tiltakene og at bevilgende myndigheter gir midler for uavhengige evalueringer. Organisasjonene må fortsatt tilpliktes å drive selvevaluering.”

Våre anbefalinger:

• Dagens krav til selvevaluering nedfelt i NORADs retningslinjer videreføres.
• RORG-Samarbeidet i dialog med NORAD drøfter mulighetene for etablering av et system for ”peer reviews”, som et alternativ til de egenevalueringene som kreves etter dagens retningslinjer.
• NORAD åpner for å yte økonomisk støtte til eksterne evalueringer initiert av organisasjonene.
• Det offentlige evaluerer støtteordningene ved behov.

4. Informasjonsfaglig kompetansebygging og development education

Etter vår oppfatning er det behov for tiltak som kan bidra til informasjonsfaglig kompetansebygging og videreutvikling (herunder ”development education”) – i den enkelte organisasjon og i forvaltningen og organisasjonsmiljøet generelt.

I dette arbeidet er det viktig å sikre kontinuitet og at kompetansen forblir i miljøet. Slik forvaltningen av informasjonsstøtten nå organiseres synes det mest realistisk å tenke seg at dette må gjøres utenfor UD/NORAD-systemet.

Det er flere måter å imøtekomme slike behov på, for eksempel:

a) En styrket sekretariatsfunksjon, slik det ble anbefalt i gjennomgangen, se anbefaling 15:

”Vi anbefaler at det opprettes en informasjonsfaglig kompetansehevingsenhet utenfor det administrative systemet. En slik enhet kan for eksempel legges til RORG-Sekretariatet, da som en utvidelse av dette.” 

En slik utvidelse av RORG-sekretariatet, eventuelt i samarbeid med andre, vil kunne fylle behovet for etablering av a) et informasjonsfaglig ressurssenter, som både organisasjonene og det offentlige vil kunne trekke veksler på og som kan utgjøre et tyngdepunkt i den videre kontakten med de europeiske nettverkene som jobber med ”development education” (og ”global education”), b) en kompetansehevingsenhet og c) sekretariatsstøtte for et system med ”peer reviews” av RORGene.

b) Utvidet bruk av ressurser og kompetanse i organisasjonene. Som et alternativ til styrket sekretariatsfunskjon vil tilsvarende tjenester/funksjoner kunne ivaretas av ulike organisasjoner, som gis støtte til å kunne utføre disse. Styringsgruppa for RORG-Samarbeidet, i samråd med NORAD, vil kunne samordne en slik modell, som vil kunne forankre den informasjonsfaglige kompetansen bedre i ulike organisasjoner.

Vår anbefaling:

-         UD/NORAD fastslår at det er behov for informasjonsfaglig kompetansebygging og videreutvikling – herunder fokus på development education – og initierer en dialog med RORG-Samarbeidet (og eventuelle andre aktører) om hvordan behovene best kan imøtekommes.

5. Informasjonsfaglig råd

UDs interne arbeidsgruppe er i mandatet bedt om å vurdere om det er behov for et informasjonsfaglig råd. Gjennomgang har gitt følgende anbefaling på dette punktet,

anbefaling 7:

”Vi anbefaler at det opprettes et informasjonsfaglig råd med uavhengig ekspertise til støtte for forvaltningen av ordningene. Rådet må kunne få i oppdrag å vurdere både søknader og retningslinjer.  Det bør oppnevnes for en lengre periode for å gi kontinuitet i rådgivningen.”

De positive erfaringene med bruk av et eksternt informasjonsfaglig råd i forbindelse med reforhandlingen av rammeavtaler i 2002 tilsier at dette bør gjøres også ved neste reforhandling og at et slikt råd med fordel også kan trekkes inn i arbeidet med eventuell revisjon av retningslinjene forut for neste rammeavtaleperiode. Vi kan imidlertid ikke se behov for et slikt råd i forbindelse med årlige søknader og rapporter slik forvaltningen er lagt opp i dag. Vi er positive til gjennomgangens forslag, men vil anbefale at spørsmålet om å oppnevne rådet for en lengre periode vurderes i forbindelse med tiltak som kan bidra til informasjonsfaglig kompetansebygging og videreutvikling (herunder ”development education”), se pkt. 4 ovenfor.

Kommentarer til en del øvrige anbefalinger fra arbeidsgruppen

• Anbefaling 1 og 2 - FIVAS/ForUM: ForUM og FIVAS er verken rene prosjektorganisasjoner eller opplysningsorganisasjoner og NORAD har p.t. ingen støtteordning der disse naturlig hører hjemme. Opprettelse av en egen post for nasjonale ”vaktbikkje- og pådriverorganisasjoner” bør kanskje vurderes. Ut over det er det for vår del ikke avgjørende hvilken post disse støttes over, men at støtten forvaltes på en måte som kan bidra til fornuftig samordningen med informasjonsstøtten. Dersom støtten til FIVAS og ForUM overføres til kap 160.71 forutsetter vi at midlene følger med.
• Anbefaling 3 – Oppdragsbasert støtte: Vi har ingen innvendinger mot at det settes av midler som UD kan benytte til oppdragsbasert støtte i forbindelse med UD-initierte kampanjer og arrangementer knyttet til nord/sør-informasjon, forutsatt at det ikke går på bekostning av støtten til organisasjonene.
• Anbefaling 4 – evaluering: se våre kommentarer og anbefalinger under pkt 3. Evaluering – ”peer review” ovenfor.
• Anbefaling 5 – faglig forum: Vi ser positivt på en fast ordning med slike dialogmøter, men ser behov for at slike planlegges i et samarbeid mellom UD og organisasjonene slik at de kan bli lagt opp på en måte som oppleves nyttig og konstruktivt for alle parter.
• Anbefaling 6 – kompetanseheving: se våre kommentarer og anbefalinger under pkt 4. Informasjonsfaglig kompetansebygging og development education, ovenfor.
• Anbefaling 7 – nord/sør-bevilgningen: se våre kommentarer under pkt 2. Er det behov for å skille mellom informasjon om egen virksomhet og opplysningsvirksomhet, herunder spørsmålet om bevilgninger til ”de 5 store”?
• Anbefaling 8 – studieforbundene: Vi er usikre på hva dette vil innebære og etterlyser en nærmere begrunnelse for forslaget og hva det vil medføre.
   

Oversikt over organisasjoner som har sluttet seg til felles høringsuttalelse [2]

1. Attac Norge
2. CARE Norge
3. Fellesrådet for Afrika
4. Folkehøgskolerådets internasjonale utvalg (IU)
5. Forut
6. Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS)
7. Framtiden i våre hender (FIVH)
8. IGNIS
9. Kirkens u-landsinformasjon (KUI)
10. Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
11. Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)
12. Norges Vel
13. Regnskogsfondet
14. Senterpartiets studieforbund (SpS)
15. Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH)
16. Utviklingsfondet

---

[1] Hvorvidt ”de fem store” kan eller bør delta i RORG-Samarbeidet vil være et spørsmål organisasjonene selv (”de fem store” og medlemsorganisasjonene i RORG-Samarbeidet) må drøfte og avklare.

[2] Enkelte av medlemsorganisasjonene har – i tillegg til å slutte seg til denne felles uttalelsen – også sendt egne separate uttalelser som utdyper og/eller tar opp andre problemstillinger de er spesielt opptatt av.