Høringsinnspill - nye læreplaner for grunnskolen
Innspill til departementets forslag til læreplaner for grunnskolen (se Forslag til læreplaner i grunnskolen, fellesfag for grunnopplæringen og Retningslinjer for Programfag til valg, Skolenettet), avgitt 10. mai 2005
(for ytterligere informasjon, se Kunnskapsløftet - et dårlig løft for bærekraftig utvikling?, Aktuelt 12.05.05)
1. Innledning
RORG- Samarbeidet, representert ved følgende organisasjoner: Internasjonalt utvalg for folkehøyskolene (IU), Regnskogfondet, Operasjon Dagsverk (OD), Fellesrådet for Afrika, Vennskap Nord-Sør, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), SAIH, Framtiden i våre hender (FIVH), Utviklingsfondet, FOKUS, Global.no, har et generelt ønske om at de nye fagplanene i større grad vektlegger:
- Globale perspektiv og Nord – Sør spørsmål
- Sentrale begreper som bærekraftig utvikling (sosialt, miljømessig og økonomisk) og fattigdom
- Global ressursfordeling og overforbruk
Samlet på FNs toppmøte om miljø og utvikling i Rio de Janeiro, vedtok i 1992 verdens stats- og regjeringssjefer Agenda 21, der det bl.a. står:
"Menneskeheten står ved en historisk skillevei. Verden er i dag konfrontert med stadig økende fattigdom, sult, sykdom og analfabetisme. Ulikheten mellom fattige og rike øker, og ødeleggelsen av de økosystemer som vi alle er avhengige av fortsetter. Vi må se miljø- og utviklingsproblemene i sammenheng og søke å løse dem på en måte som tar hensyn til både miljø og utvikling. Dette er den eneste måten vi kan skape en bedre framtid for oss alle."
Det internasjonale samfunnet besluttet å legge om kursen for å sikre en bærekraftig utvikling. I Norge, som i mange andre land, satte disse målene også sitt preg på nye læreplaner for skoleverket – hos oss ikke minst i L97.
I dag vet vi at dette ikke var tilstrekkelig. På FNs tusenårsforsamling i 2000 vedtok verdens stats- og regjeringssjefer en ny erklæring (tusenårserklæringen), som bl.a. følges opp gjennom FNs tusenårsmål. Denne har, i likhet med Agenda 21, som sentrale mål å bekjempe fattigdom og miljøødeleggelser. Den betydning udanningen har i den forbindelse kommer sterkt til uttrykk ved at FN – etter vedtak på generalforsamlingen i 2002 – i år har startet et ti-år for utdanning om bærekraftig utvikling.
Også i Norge har vi i den forbindelse en forpliktelse til å styrke våre læreplaner på dette feltet. Vårt generelle inntrykk av de foreliggende utkast til læreplaner er at de ikke innebærer en styrking, snarere en svekkelse. Vi håper derfor at vårt forslag kan bidra til å styrke læreplanene på dette feltet – i tråd med Norges internasjonale forpliktelser i forbindelse med FNs tusenårsmål og FNs ti-år for utdanning om bærekraftig utvikling.
2. Utdypende innspill og kommentarer til fagplanene:
- Temaene som omhandler globale - spørsmål og Nord – Sør spørsmål i Generell del (L97) gjenspeiles i for liten grad i den enkelte fagplan.
- Det er liten synliggjøring av Departementenes fokus på bærekraftig utvikling og sentrale mål om Internasjonalt samarbeid i grunnopplæringen i fagplanene.
- FNs tiår for utdanning om bærekraftig utvikling er ikke tilfredstillende gjenspeilet i fagplanene.
Ad 1. Temaene som omhandler globale - spørsmål og Nord – Sør spørsmål i Generell del (L97) gjenspeiles i for liten grad i den enkelte fagplan
I forordet til Generell del i L97 står det at de tre delene Generell del, Prinsipp og retningslinjer, og Fagplanene er samlet i et forpliktende og enhetlig læreplanverk for opplæringen i den 13- årige grunnskolen. Det står videre at de enkelte fagplaner er utformet med grunnlag i Generelle del, og i samsvar med prinsippene og retningslinjene for opplæringen i grunnskolen (L97 side 4).
Uavhengig av om denne forpliktende og enhetlige linjen mellom Generell del og fagplanene videreføres, mener vi at temaene som omfatter Nord- Sør spørsmål, bærekraftig utvikling og fattigdom i Generell del, i vesentlig større grad må gjenspeiles i den enkelte fagplan. Dette vil konkret si at globale og internasjonale perspektiv, globale miljø - og fattigdomsutfordringer, forbruk og overforbruk i de utviklede land, samt konsekvenser av dette globalt, forholdet mellom menneske og miljø og bærekraftig utvikling i vesentlig større grad må konkretiseres og synliggjøres i fagplanene.
Vi ønsker spesielt å vektlegge følgende utklipp fra Generell del:
Det allmenndannede mennesket:
”Opplæringen må gi overblikk over hvordan prosesser på et felt slår over på det andre - som når produksjon virker tilbake på natur og miljø. Mennesker kan utløse krefter de ikke kontrollerer, eller forvolde virkninger de ikke overskuer”(L97,side 35)
”Strømmene mellom nasjonene - av tanker og teknologi, av penger og produkter, av utstyr, materiell og maskiner- er blitt stadig mer omfattende, sterke og uavvendelige” (L97,side 38)
”Det stiller flere utfordringer til opplæringen: Å forene teknisk kyndighet med menneskelig innsikt, å utvikle en arbeidsstyrke som er høyt kvalifisert og endringsdyktig, og å forene internasjonal orientering med nasjonal egenart”(L97,s38)
”Norges evne til å gjøre seg gjeldende og komme med i dem for å utvikle velferd og bevare miljø, avhenger av de bidrag landet kan yte internasjonalt og som andre vil ønske å bruke. Det fordrer også god kunnskap om andre lands kultur og språk”(L97,s 38)
”De voksne som lever og de unge som vokser opp i dag, må få vidsyn og viten som ruster dem til bidra til slike felles anstrengelser og særlig de som kan hjelpe verdens fattige folk. Kunnskap om sammenhengene i samfunnet og i naturen er nødvendig, men ikke tilstrekkelig; omsorg for andre og for det felles livsmiljøet er også nødvendig”(L97,s39)
”Kort sagt: God allmenndannelse viser hvordan utviklingen av ferdigheter, innsikt og viten er noe av det mest fantastiske mennesker har lært å gjøre sammen - historisk og globalt”(L97,side39)
Det miljøbevisste mennesket
”Mennesket er en del av naturen, og treffer stadig valg med konsekvenser ikke bare for egen velferd, men også for andre folk og for naturmiljøet. Valgene har konsekvenser på tvers av landegrenser og over generasjoner: livsstil påvirker helse; vårt lands forbruk forårsaker forurensing i andre land; vår tids avfall blir neste slektsledds problem”(L97,s 45)
”Kunnskap og forskning har bedret menneskenes helse, løftet deres levekår og hevet deres velferd i store deler av verden- men har også forsterket ulikheter i verdenssamfunnet og trusler mot naturen” (L97,s 45)
”Vårt levesett og vår samfunnsform har dype og truende virkninger for miljøet” (L97,s 46)
”De utviklede land med høyt utdanningsnivå har et særlig ansvar for å sikre verdens felles framtid. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling har pekt på de problemer som ligger i sammenflettede kriser - for eksempel i bedret helse og økningen av verdens befolkning; i moderne teknologi med overforbruk av ressurser og skade på liv; i økonomisk som forurenser og ødelegger naturen; i fattigdom og forarming”(L97,s 46)
”Politisk må utviklingen styres mot en bane som er forenlig med biosfærens evne til å tåle virkningene av menneskets virksomhet. Og i en bærekraftig utvikling må etisk fostring til medmenneskelighet og solidaritet med verdens fattige være et bærende prinsipp” (L97,s 46)
”Elevene må lære å se ting i sammenheng og bevare overblikk – lære å skue fremover i livet og utover i verden. Undervisningen må vekke deres tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse de store globale problemene”(L97,s 48)
Det integrerte menneske
”Å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene for menneskelige formål – og å lære dem å verne om miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep”(L97,s 50)
Ad 2. Det er liten synliggjøring av Departementenes fokus på bærekraftig utvikling og sentrale mål om Internasjonalt samarbeid i grunnopplæringen i fagplanene
Departementenes fokus på utfordringene med bærekraftig utvikling og globale og internasjonale perspektiv bør gjøres tydelig i fagplanene med spesiell vektlegging av bærekraftig utvikling og fattigdom.
Miljøverndepartementet ønsker nå en kursendring for å nå FN-målsetningene i Tusenårsmålene etter at de nordiske miljøministrene i april 2005 drøftet FN-utredningen om økosystemene (Millennium Ecosystem Assessment). Ministrene uttrykte tilfredshet med at det nå finns et omfattende felles vitenskapelig grunnlag for det videre arbeidet med økosystemer og biologisk mangfold.
I en felles uttalelse sier de nordiske miljøministrene ”Det er spesielt alvorlig at utredningen viser at vi vil ha problemer med å nå FNs Millenniumsmål om å redusere fattigdom og sikre helse- og levevilkårene for kommende generasjoner hvis ikke kursen endres. Som nordiske miljøministre anser vi at utredningen vil kunne forsterke vår evne til å finne fram til en reell bærekraftig utvikling, og at den derfor kan bli et viktig instrument for å snu skadevirkningene på økosystemene og gjenopprette miljøet”
(http://odin.dep.no/md/norsk/samarbeid/internasjonalt/nyheter/022021-990466/dok-bn.html)
Utdannings- og forskningsdepartementet sier at et sentralt mål i norsk grunnopplæring er å styrke elevenes og lærernes internasjonale orientering og medansvar. Også med tanke på kvalitetsutviklingen i opplæringen i Norge, er deltakelse på den internasjonale arena viktig. (http://odin.dep.no/ufd/norsk/tema/utdanning/grunnopplaering/internasjonalt/bn.html)
Ad 3. FNs tiår for utdanning om bærekraftig utvikling er ikke tilfredstillende gjenspeilet i fagplanene
Bærekraftig utvikling bør etter vår mening ses i et holistisk perspektiv og i vesentlig større grad synliggjøres i de nye fagplanene. Bærekraftig utvikling bør knyttes til både lokale og globale forhold. Viktige innholdselementer i tiåret for utdanning om bærekraftig utvikling bør omhandle avfall, gjenvinning, biologisk mangfold, energi, deltakelse og demokrati, forbruk, ressurser og fordeling, naturressurser, klima, luft og vannkvalitet, by og land utvikling, fattigdomsreduksjon, tusenårsmålene og felles solidarisk ansvar. De unge skal ha mulighet til å sette seg inn i sammenhengen mellom egne valg, eget forbruk, egen deltakelse og konsekvensene lokalt og globalt. St. meld. nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring understreker også dette.
I Norge ble utdanningstiåret åpnet med en konferanse på Hamar 15. mars 2005. Lanseringen var et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Utdanningsdirektoratet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Den norske UNESCO-kommisjonen og Høgskolen i Hedmark.
Hensikten som presenteres i UN Decade of Education for Sustainable Development (FNs tiår for utdanning om bærekraftig utvikling) 2005-2014 (DESD) er som følger:
The overall goal of the DESD is to integrate the values inherent in sustainable development into all aspects of learning to encourage changes in behavior that allow for a more sustainable and just society for all (side 6).
På bakgrunn av denne hensikten blir 5 mål formulert, hvorav følgende 4 mål bør få konsekvenser for fagplanene:
1. Give an enhanced profile to the central role of education and learning in the common pursuit of sustainable development;
2. Provide a space and opportunity for refining and promoting the vision of, and transition to sustainable development – through all forms of learning and public awareness;
3. Foster increased quality of teaching and learning in education for sustainable development;
4. Develop strategies at every level to strengthen capacity in Education for Sustainable Development (ESD) (side 27).
Siden DESD er ment som et verdibasert dokument som skal gi retning til utdanning og læring for alle FNs medlemsland, ønsker vi å fremheve hva DESD ser på som innholdselementer i bærekraftig utvikling:
“Society: an understanding of social institutions and their role in change and development, as well as the democratic and participatory systems which give opportunity for the expression of opinion, the selection of governments, the forging of consensus and the resolution of differences. Environment: an awareness of the resources and fragility of the physical environment and the affects on it of human activity and decisions, with a commitment to factoring environmental concerns into social and economic policy development.
Economy: a sensitivity to the limits and potential of economic growth and their impact on society and on the environment, with a commitment to assess personal and societal levels of consumption out of concern for the environment and for social justice” (side 14).