Høringsuttalelse fra Kirkens Nødhjelp, september 2003
(For mer informasjon, se Valgløfter og globalisering, aktuelt 24.10.03)

Innledning

Kirkens Nødhjelp vil berømme Regjeringen for å ha lagt frem en st.meld. om globalisering og Utenrikskomiteen for å ha lagt opp til en bred prosess i behandlingen av denne. Kirkens Nødhjelp har valgt å fokusere på noen av de områdene som drøftes i meldingen Kirkens Nødhjelps hovedanliggende er hvordan de fattige i den tredje verden skal få mulighet til å ta bedre del i globaliseringens gevinster.

Globalisering er en svært mangesidig prosess. Den kan fremme økonomisk vekst, velstand og integrasjon og bidra til fred, menneskerettigheter og demokratisk utvikling. Men – den kan også fremme marginalisering, maktkonsentrasjon og velstandsforskjeller. En økonomiske globaliseringen er i politisk krise dersom systemet blir en byrde for mange, og kun til gunst for et fåtall. En hovedutfordring i dagens globaliserte økonomi er å endre kapitalstrømmen mellom fattige og rike land, om det så gjelder kapital til investeringer, markedsadgang, gjeldslette eller bistand. I arbeidet for en mer rettferdig verden er sterke globale kapital- og styringssystemer helt avgjørende. Kirkens Nødhjelp er enig i at internasjonalt samarbeid, regionalt og globalt, må styrkes og at dette gjøres i til en av hovedaksene i arbeidet. Globale institusjoner må styrkes for å kunne håndtere globale markedskrefter. Globalisering må bidra til at alle mennesker får oppfylt grunnleggende menneskerettigheter.

Generelt

1. For Kirkens Nødhjelp er det viktig at det internasjonale menneskerettighetssystemet får en sterkere rolle som overordnet normsetter og overvåkningsmekanisme av sentrale aktører i globaliseringsprosessen. Kirkens Nødhjelp ber om at Norge i større grad prioriterer de menneskerettslige konsekvensene av IMF, Verdensbanken og WTOs politikk i FNs menneskerettighetskommisjon.

2. Kirkens Nødhjelp er tilfreds med perspektivet som ligger til grunn for forståelsen av globaliseringen. Perspektivet har imidlertid noen svakheter:

i)                    Det forsøker å betone enkeltmenneskers muligheter, mens hovedaktørene i en globalisert økonomi er verken land eller individer, men økonomiske entreprenører med evne til å konkurrere i globaliserte markeder;

ii)                   På tross av svært positive ansatser når det gjelder bedrifters samfunnsansvar, fokuseres det i overdreven grad på investeringer, mens den globale økonomien i økende grad er en ’sourcing’-økonomi (med sterkt maktasymmetrisk handel mellom økonomiske aktører).  

Kirkens Nødhjelp ser disse sondringene som sentrale for å forstå de av globaliseringens trekk som tenderer til å fange u-lands lokalsamfunn og produsenter i et ’kappløpet mot bunnen’, som utarmer og undertrykker fattige enkeltmennesker[1].

3. Kirkens Nødhjelp er svært tilfreds med at regjeringen vil gjøre næringslivets samfunnsansvar til en av tre hovedakser den vil arbeide langs. Men kapittelet som omhandler dette tema – og tiltakene foreslått – lever ikke opp til en slik satsing.

3. Rammebetingelser for internasjonal handel

4. Det er positivt at regjeringen gir en samlet oversikt over handelspolitikken den ønsker å føre for å fremme så vel nasjonale interesser som fattigdomsbekjempelse. Kirkens Nødhjelp vil imidlertid påpeke at:

i)                    Handel gjøres synonymt med internasjonal handel. Det tilslører at flertallet av verdens fattige først og fremst er avhengige av bedre tilgang til sine egne hjemlige markeder –som handelsliberalisering ofte truer. Kirkens Nødhjelp er opptatt av at sammenhengen mellom faktisk fattigdomsbekjempelse og handel sees med en tilstrekkelig finmasket analyse. 

Landbruk

5. Kirkens Nødhjelp er svært opptatt av at markedsadgang er et gode som helst bør hjelpe de fattigste. Derfor er en bredt anlagt og generell tariffdeskalering ikke ønskelig  inntil jordbruksstøtten (både for eksport og internstøtten) i Nord er helt faset ut; i den nåværende situasjonen vil tariffdeskalering bety at norske markeder overtas av amerikanske, australske og europeiske (og i noen grad sør-amerikanske) produsenter. På denne bakgrunn er Kirkens Nødhjelp tilfreds med at regjeringen vil øke den tekniske støtte til fattigste, og øke markedsadgangen for mellominntektsland.

6. Kirkens Nødhjelp forventer at denne politikken blir fulgt oppmed en utvidelse av  GSP-som omfatter:

i)                    produkter der vedkommende mellominntektsland har betydelige ekportinteresser, uavhengig av eventuelle proteksjonistiske interesser på norsk side (korn, kjøtt m.m.)

ii)                   produkter som bidrar til markedsadgang for små produsenter og/eller arbeidsintensive produkter.

7. Kirkens Nødhjelp er tilfreds med at regjeringen støtter u-lands krav om unntak og spesielle vilkår (S&DT) fra sine forpliktelser under WTO. Kirkens Nødhjelp mener her at Regjeringen bør støtte det opprinnelige Development Box-forslaget i fremtidige WTO-forhandlinger[2].  

Liberalisering av handel med tjenester

8. Kirkens Nødhjelp ser det også som noe forenklet å hevde at det er ”opp til landene som mottar krav selv å vurdere om og i tilfelle hvilke forpliktelser de eventuelt vil påta seg”. Kirkens Nødhjelp er bekymret for at GATS-forhandlingene vil frata medlemslandene nasjonal handlefrihet i hvordan man bygger opp og forvalter vannforsyning, og at WTO blir brukt for å fremme en  kommersialisering av vann som kan frata fattige tilgangen på tilstrekkelig og trygt vann. Vann er en menneskerett som ved å være uerstattelig ikke kan sees ensidig som en vare. Kirkens Nødhjelp mener at grunnleggende vannforsyningstjenester ikke må aksepteres som en del av GATS-avtalen.

Handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter TRIPS

9. Kirkens Nødhjelp er svært bekymret for at TRIPS kan komme til å bli implementert i uoverensstemmelse med ITPGR (som i sterkere grad enn TRIPS sikter mot å sikre rettferdig fordeling av utbytte fra biogenetiske ressurser). På denne bakgrunn er vi tilfreds med at regjeringen vil støtte forslag som sikrer at TRIPS-avtalen inneholder en bestemmelse som pålegger – eller tillater et land å kreve – at patentsøker oppgir opprinnelsessted; likeledes med at regjeringen vil opprettholde sin restriktive linje når det gjelder handel med genetisk modifiserte organismer (kapittel 6 i meldingen).

10. Når det gjelder spesialerklæringer fra Doha om TRIPS og folkehelse, representerer det siste kompromisset en fremgang, men det er ikke tilstrekkelig. Kirkens Nødhjelp forventer at regjeringen støtter u-lands krav om at tvangslisenser (og parallellimport) kan utstedes til private aktører i u-landene, og selges med fortjeneste mot betaling av royalities.

Internasjonale regler for investeringer og konkurranse

11. Kirkens Nødhjelp er ikke enig i at det på dette området bare gjenstår å bli enige om ”på hvilket grunnlag forhandlinger skal føres”[3], og at en investeringsavtale innenfor WTO vil bidra til å spre investeringer, og dermed være positiv for u-land. WTO-regimets grunnprinsipper vil frata u-land anledningen til å regulere, uten at det finnes hjemmel for på andre måter å pålegge investor forpliktelser. Kirkens Nødhjelp mener at Norge må:

i)                    utrede og støtte arbeidet for en multilateral investeringstraktat underkastet et regime der også selskapene er rettssubjekter (og dermed har plikter så vel som rettigheter).

4. Kapitalmarkedene og de multinasjonale finansinstitusjonenes rolle

Finanskriser

12. Vi ser med undring at regjeringen vil styrke IMFs hjemmel til å gjennomføre kapitalliberaliseringer i u-land, på tross av at institusjonens omstridte politikk på dette området[4]. Regjeringen burde i stedet bidra til at u-land får større politisk frihet til å beskytte seg mot spekulative investeringer og volatile valutastrømmer. Regjeringen har inntatt en svært passiv holdning når det gjelder arbeidet for å redusere volatiliteten i valutamarkedet.

13. Det er gledelig at regjeringen mener at private investorer selv bærer ansvaret for egne plasseringer.  Det er nærliggende å argumentere for at regjeringen dermed også må akseptere begrepet illegitim gjeld – dvs gjeld som det er umoralsk å kreve tilbakebetalt, fordi gjeldsbyrden skyldes kreditorers uansvarlige opptreden (lån til undertrykkelse av debitors egen befolkning, til korrupsjon, eller åpenbart utviklingsfiendtlige prosjekter)[5].

Kapitaltilgang

14. Regjeringens mål om å bidra til at internasjonal bistand dobles er positivt og svært ambisiøst.

15. At kondisjonskravene til IMF er en forutsetning for utvikling fordi det tiltrekker seg FDI som i sin tur skaper vekst, bygger på antakelser som Kirkens Nødhjelp er tvilende til både teoretisk og empirisk[6]. Et slikt perspektiv impliserer at den eneste måten det enkelte u-land kan tiltrekke seg kapital på er å tilby så frie og uforpliktende  investeringsbetingelser som mulig (i stedet for kollektivt å sikre u-lands generelle forhandlingsevne overfor internasjonal kapital). Dette bidrar til å legitimere og sementere de overdreven makt til IMF og investorer;

16. Koordinering av hjemlig, bilateral og multilateral bistand er avgjørende, og det er positivt at regjeringen understreker at IMF må ta mer hensyn til det enkelte lands behov og forutsetninger i PRSP-prosesser (nasjonale fattigdomsreduksjons strategier). Kirkens Nødhjelp vil anbefale at:

i)                    muligheten for at internasjonal koordinering og godkjenning av PRSP’ene underkastes et institusjonelt sammensatt regime som prioriterer Tusenårsmålene over kreditorinteresser utredes;

ii)                   det arbeides for å sikre at PRSP’ene forankres i folkevalgte organer – i tillegg til i det sivile samfunn – for slik å sikre at PRSP ikke undergraver institusjonelle  demokratiseringsprosesser i u-land.

17. Det er svært positivt at regjeringen vil utvide HIPC til land som har gjennomgått væpnet konflikt og vil støtte gjeldsbyttemekanismer for mellominntektsland (hvor mer enn 80% av verdens fattige bor). Kirkens Nødhjelp vil fremheve viktigheten av:

i)                    at de resterende løfter innenfor HIPC innfris snarest;

ii)                   at evnen til å oppfylle Tusenårsmålene blir kriterium for om et lands gjeldsbyrde er bærekraftig eller ikke;

iii)                 å anerkjenne begrepet illegitim gjeld, og støtte og utrede opprettelsen av en internasjonal og partsuavhengig gjeldsdomstol som har mandat til å erklære fordringer som sosialt ubetalbare og/eller illegitime.  

18. Kirkens Nødhjelp er tilfreds med at regjeringen vil gi økt innsyn i IMF, styrke dialogen med det sivile samfunnet og øke antallet basisstemmer i styret slik at u-lands relative innflytelse øker noe.

8. Økonomisk kriminalitet og etiske utfordringer

19. Kirkens Nødhjelp konstaterer med tilfredshet at regjeringen vil 

i)                    sette spørsmål om ulovlig ressursutnyttelse og økonomiske drivkrefter i krig og konflikt på den internasjonale dagsorden;

ii)                   innføre etiske retningslinjer for Petroleumsfondet, og

iii)                 bidra aktivt til å fremme ILOs kjernekonvensjoner og Verdenskommisjonen.

20. Mens meldingen er relativt grundig i sin vurdering av norske investeringer i sør og de utfordringer slike reiser, synes den å mangle en forståelse av sourcing-økonomien, og ditto tiltak for å bremse ’kappløpet mot bunnen’. Kirkens Nødhjelp mener at Regjeringen bør:

i)                    bruke styrevervet i ILOs styre (ut 2005) til å utrede hvordan ILO-konvensjonene kan håndheves effektivt innen sourcing/handel. På tross av u-lands motstand er Kirkens Nødhjelp tilhengere av at såkalt ’sosial dumping’ effektivt sanksjoneres innenfor rammen av WTO[7].

ii)                   bidra til å styrke forståelsen for bedrifters samfunnsansvar også på handelssiden. Initiativ for Etisk Handel ble etablert for tre år siden av LO, HSH, Coop og Kirkens Nødhjelp for å bistå bedrifter i å håndtere brudd på grunnleggende internasjonalt anerkjente menneskelige og faglige rettigheter. Norske myndigheter bør aktivt synliggjøre og støtte arbeidet til Initiativ for Etisk Handel.

21. Kirkens Nødhjelp beklager at meldingen nedtoner viktigheten av reguleringer. Kirkens Nødhjelp mener at muligheten for et lovtillegg i Selskapsloven som pålegger norske investorer å overholde internasjonalt aksepterte miljø-, arbeiderretts- og menneskerettsstandarder[8] må utredes.

22. Meldingen fastslår ganske riktig at forbrukerens vilje til sosialt ansvarlig forbruk er tilstede, men at kunnskap og evne til å velge etisk handlede produkter er for liten. Likevel er det ikke foreslått noen konkrete tiltak for å endre dette. Kirkens Nødhjelp ber om at det:

i)                    gjennomføres tiltak for økt gjennomsiktighet i norsk import. Økt gjennomsiktighet og bedre innsynordninger i norske importregistre i forhold til produktets opprinnelse er avgjørende for å gi forbrukere en valgmulighet og for at det for bedrifter skal være en risiko forbundet med uetisk handel.

ii)                   at det arbeides aktivt for økt bevissthet – både blant selskaper og forbruker – ved blant annet å øke støtten til utredings- og informasjonstiltak i regi av organisasjoner som Max Havelaar

23. Kirkens Nødhjelp er tilfreds med at regjeringen vil innføre en ordning for å sikre miljøhensyn i statlige innkjøp, men meget skuffet over at en såpass omfattende omlegging ikke tar sikte på å integrerer sosial ansvarlighet. Regjeringen bør sørge for at  samfunnsansvar – slik det for eksempel er definert i Initiativ for Etisk Handel  (handel/sourcing) og NHO- og AGIN-retningslinjene for investeringer – innarbeides i standarden for innkjøp.

 9.  Sikkerhet og sårbarhet

24. Kirkens Nødhjelp mener at tema sikkerhet og sårbarhet er for snevert drøftet i forhold til globalisering. Særlig gjelder dette ved vektleggingen av trusselen fra terrorisme. Kirkens Nødhjelp finner det mer relevant å legge til grunn et utvidet sikkerhetsbegrep når det gjelder globalisering. Vi viser her til ”Sårbarhet og Sikkerhet” utgitt av Komiteen for internasjonale spørsmål under Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke[9].

25. Kirkens Nødhjelp savner en dypere analyse og drøfting av årsaker til terrorisme, herunder også  forholdet mellom de ulike overnasjonale organ som har behandlet terrorisme, og særlig hvilken rolle NATO og FN bør ha.

26. Kirkens Nødhjelp etterlyser en drøfting av den norske internasjonale  innsatsen i forhold til sikkerhet og sårbarhet. Norges rolle i en globalisert virkelighet må sees i forhold til vår aktive internasjonal innsats i konfliktløsning, sikkerhetsproblematikk og fredsbyggende arbeid. Med norsk vektlegging på økt støtte til FN er det interessant at norsk fredsopprettende og fredsbevarende innsats stort sett finner sted utenfor FN.  Bare rundt tyve personer tjenestegjør under FN-ledelse.  Med Afrika som klart prioritert område for norsk helhetlig utenrikspolitikk finner Kirkens Nødhjelp det betenkelig at mindre enn ti nordmenn tjenestegjør i fredsopprettende eller fredsbevarende operasjoner i Afrika. Når norske fredsbevarende styrker sendes til alle andre steder enn Afrika setter det den norske helhetlige politikken  i et merkelig lys. 

---

[1] Se for eksempel J. Brecker & T. Costello (1998): Global Village or Global Pillage? South End Press.

[2] Innebærer at u-land –  med henvisning til LI/RP-kriterier (low income/resource poor farmers) og matsikkerhetskriterier – gis anledning til å unnta et antall såkalte ”staple food security crops” og varer som er særlig viktig for småbønders levevilkår, fra sine forpliktelser under WTO. Se for eksempel Green, D & Priyadarshi, S (2001): Proposal for a Development Box in the WTO Agreement on Agriculture. http://www.cafod.org.uk/policy/devbox.htm. Forslaget støttes i WTO av ’Friends of the Development Box Group’: Cuba, Dominikanske Republikk, El Salvador, Haiti, Honduras, Kenya,  Nicaragua, Nigeria, Pakistan, Peru, Senegal, Sri Lanka, Uganda, Zimbabwe.

[3] Det er traktatsrettslig uavklart hvorvidt Doha-erklæringen allerede har forpliktet medlemsland til å inngå I forhandlinger slik regjeringens formulering antyder. Se AIDC (2002): South Africa’s Official Role and Position in the WTO. AIDC. 

[4] A. Velasco (2000): Exchange-rate Policies for Developing Countries: What Have We Learned? What Do We Still Not Know? UNCTAD, G24 Discussion Paper.

[5] J. Hanlon (2002): Understanding the Issues: Defining Illegitimate Debt. Kirkens Nødhjelp/The Open University. 

[6] Det er en meget vanlig forestilling at DFI er en billigere måte å ”låne” kapital og teknologi på enn kommersielle lån (og egen teknologitilegnelse/produksjon). Dette er bare unntaksvis korrekt. I flertallet av tilfeller er den effektive ”rentekostnaden” på DFI opptil 14%, og representerer en større belastning på u-lands betalingsbalanse enn lån. Se D. Woodward (2003): Financial Effects of Foreign Direct Investment in the Context of a Possible WTO Agreement on Investment. Presentation to NGO Workshop on WTO Negotiations on Investment and New Issues, Geneva, 18-19 March 2003.  

[7] U-lands motstand skyldes en desperat konkurransesituasjon og frykt for at sosiale standarder i handelen kan brukes proteksjonistisk. De reelle tapene ifm med sosiale standarder ville imidlertid ramme de multinasjonale selskapene som ofte shopper der ILO-konvensjonene ikke respekteres, og slik forsterker kappløpet mot bunnen. For u-landenes del ville en slik ordning bidra til å løfte ’gulvet’   for hva som er akseptable arbeidsstandarder i praksis (ved å straffe med handelsanksjoner de land som selger varer til kunstig lav pris takket være arbeiderrettsbrudd), og bedre det relative konkurransefortrinnet for de land som allerede håndhever konvensjonene. Det er paradoksalt – og moralsk uakseptabelt – at flertallet av u-lands myndigheter er motstandere av effektive sosiale standarder, samtidig som de er folkerettslig forpliktet av ILO-konvensjonene.   

[8] I Storbritannia er grunnlagsarbeidet med en slik lovreform kommet langt. Se Corporate Responsibility Bill. Presented by Linda Perham. The House of Commons, 12^th of June 2002. (Bill 145, 53/1).

[9] Komiteen for internasjonale spørsmål bruker begrepene menneskelig sikkerhet, miljøsikkerhet og økonomisk sikkerhet in en drøfting av noen av de internasjonale utfordringer vi står overfor.