Innlegg av professor Hans Petter Graver i Dagens Næringsliv 04.03.05
(for ytterligere informasjon, se Oljefondet - tusenårsmål på bok? RORG-Samarbeidet 02.03.05)

I sin årsberetning for 2004 gir Norges Bank en beskrivelse av hvordan den har fulgt opp pålegget om å fremme fondets etiske grunnlag gjennom eierskapsutøvelse. Etikk og bærekraftighet er ikke nevnt i beskrivelsen av de nye prinsipper for utøvelse av eierskap. Det etiske grunnlaget er heller ikke nevnt i grunnlaget for eierskapsutøvelsen slik det er definert i retningslinjene. Når det gjelder hva banken skal gjøre, sier retningslinjene at det først og fremst er snakk om ”å offentliggjøre sine prinsipper for eierskapsutøvelse og tilhørende forventninger til foretakene, og ved å stemme over forslag som fremmes på foretakenes generalforsamlinger.” Dette er en alt for passiv tilnærming som vitner om manglende forståelse for de forpliktelser banken har etter de nye etiske retningslinjene. Regjeringen skriver i revidert nasjonalbudsjett hvor retningslinjene ble presentert for Stortinget i fjor sommer: ”Departementet legger til grunn at Norges Bank vil benytte tilgjengelige virkemidler i eierskapsutøvelsen som å stemme på generalforsamlinger og å gå i dialog med selskaper der banken finner dette formålstjenelig. En viktig del av dette arbeidet er å publisere hva banken vil legge vekt på”. Bankens oppfølgning snur dette på hodet, og gjør den passive offentliggjøringen av sine prinsipper til hovedstrategien.

De etiske retningslinjene bygger på at påvirkning av multinasjonale selskaper i en bærekraftig retning er det sentrale virkemiddelet for å sikre etikk i fondets investeringer. Eierskapsutøvelse er i retningslinjene nevnt som det første virkemiddelet, noe som understreker at det stilles store krav til bankens oppfølgning. Erfaringer fra andre store institusjonelle investorer som bruker etisk eierskapsutøvelse for å fremme sine langsiktige interesser tilsier at det må brukes betydelige administrative ressurser på dette skal det bli effektivt.

Norges Bank er gitt frihet til selv å vurdere hvor mye ressurser som skal legges i eierskapsutøvelsen for å oppnå gode langsiktige finansielle resultater. Siden det ikke er lagt føringer på dette, er det desto viktigere at banken opplyser allmennheten om hva den har tenkt å sette inn. Viktige spørsmål i denne forbindelse er:

• hvilke ressurser banken vil sette inn på eierstyring for å fremme fondets etiske grunnlag,
• hva banken har gjort for å skaffe seg den nødvendige ekspertise innen miljø og menneskerettighetsspørsmål,
• hvordan den vil organisere bruken denne ekspertisen (egne ansatte, bruk av konsulenter og eksperter),
• ut fra hvilke kriterier den vil prioritere selskaper og temaer som banken vil gå arbeide med i kommende periode og
• hvilke resultatmål har Norges Bank satt for sin etiske eierskapsutøvelse for 2005?

Før banken har gitt svar på disse spørsmål, er det grunn til å spørre om banken tar sitt etiske ansvar på alvor.