Blant de som har forsøkt å svare på dette spørsmålet er den avtroppende kommissæren for handel, Industri og økonomiske spørsmål i Den afrikanske unionen (AU), Vijay Makhan (Se Interview with outgoing AU commissioner for Trade, Industry and Economic Affairs, Vijay Makhan, IRIN News 18.9.03):

"Cancun leverte ikke. Cancun leverte ikke på de forpliktelser som ble gitt gjennom Tusenårsmålene, på veien for å utrydde fattigdom, gi oss bedre tilgang for våre produkter som kunne ha økt levestandarden for folkene i Afrika, småbrukerne og bøndene. Ikke noe slikt skjedde. Spørsmålet om subsidier ble ikke en gang berørt. I en verden der folk sier at Afrika er et sår på vår samvittighet, for å sitere Tony Blair, et sår på verdens samvittighet, og likevel blir ingenting gjort når man har sjansen til å lege dette såret."

Kan WTO bidra i kampen mot fattigdom?, spør Knut R. Sørli i NHO i en kommentar i Dagbladet 8. oktober. Han går i rette med de som fremstiller de pågående WTO-forhandlingene som en stødig marsj mot mer ulikhet og fattigdom i verden og viser til NHOs oppfatning som er at en friere verdenshandel vil gi en mer rettferdig verdenshandel. Han mener derfor at bruddet i Cancun er sterkt beklagelig og "intet bidrag til å bekjempe fattigdommen".

Likevel er det mange i Sør, bl.a. Walden Bello fra Focus on the Global South (som nylig ble tildelt "Den alternative fredsprisen" - The Right Livelihood Award, se Alternativ Nobel-pris til prominent WTO-kritiker, Aktuelt 3.10.03), som mener at sammenbruddet i Cancun var en seier og ikke en "tapt mulighet" for en avtale mellom Nord og Sør.

Slike spørsmål vil altså nå bli satt på dagsorden på et seminar i Oslo den 21. oktober, i regi av Forum for Utvikling og Miljø og UNDPs nordiske kontor (se Cancun mot 2015 – hva betyr WTO-møtet for land i Sør?). På seminaret deltar bl.a. UNDPs fremste ekspert på handel og utvikling, Kamal Malhotra (hovedforfatter av boka "Making Global Trade Work for People", se Norges fattigdomsstrategi utfordres på handel, Aktuelt 6.2.03).

Tusenårsmål 8 og norsk sør-politikk

I arbeidet for å nå tusenårsmålene (se Temasider om tusenårsmålene) legges det fra den norske regjeringens side stor vekt på tusenårsmål 8 (Utvikle et globalt partnerskap for utvikling), som tar opp internasjonale rammebetingelser og setter fokus på de rike landenes ansvar og forpliktelser, særlig knyttet til bistand, handel og gjeld. Dette ble igjen understreket av Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson under internasjonal uke i Tromsø nylig (se Hvordan vinne kampen mot fattigdommen?):

"Det å bekjempe fattigdommen kan se ut som en uoverkommelig oppgave. Omfanget er så ufattelig. Men ved felles innsats kan vi gjøre noe med fattigdomsproblemene i verden! Skal vi klare det, må vi gå til verks langs fire fronter samtidig:

1) For det første må internasjonale rammevilkår for gjeld, handel og investeringer bedres. Mange utviklingsland taper dobbelt så mye på urettferdige handelsvilkår som det de mottar i bistand. Under WTO's ministerkonferanse i Cancun nylig klarte man dessverre ikke å komme fram til et tilfredsstillende resultat. Nå må alle gode krefter jobbe videre for å sikre reelle framskritt. Gjeldsbyrden er også en forferdelig hengemyr for mange land.

I mange år har urettferdige og dårlige rammebetingelser undergravet det man har forsøkt å få til nasjonalt og gjennom utviklingsarbeidet. Det er ikke vanskelig å finne tall og statistikk som viser dette."

- Bedring i rammebetingelsene en forutsetning for å nå tusenårsmålene, heter det også i regjeringens forslag til statsbudsjett (Utenriksdepartementet) for 2004 (se Tusenårsmålene i det sør-politiske budsjettet for 2004, utdrag fra St.prp.nr.1 2003-2004). Budsjettet har i stor grad tusenårsmålene som rettesnor (se Tusenårsmålene rettesnor for det sør-politiske budsjettet (bistandsbudsjettet), Aktuelt 8.10.03) og regjeringen legger opp til at de frivillige organisasjonene skal være en sentral samarbeidspartner i en planlagt kampanje for tusenårsmålene neste år (se Politiske føringer for samarbeidet med frivillige organisasjoner i 2004 og St.prp.nr.1, 2003-2004 vedr. Utenriksdepartementet, Kap 160 Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid).

Tusenårsmål 8 - Bare retorikk?

Framdriften når det gjelder tusenårsmål 8 ble vurdert i et notat fra UNDP sist sommer: Is MDG 8 on track as a global deal for human development?, by Jan Vandemoortele, Kamal Malhotra & Joseph Anthony Lim, June 2003). Forfatternes konklusjon er ikke oppløftene:

"De viktigste internasjonale initiativene som er gjennomgått i dette notatet - Monterrey, Doha og HIPC - har stort potensial for å bidra vesentlig til oppnåelse av tusenårsmålene. Framdriften så langt har likevel vært ekstremt svak. Skylden for den svake framdriften kan tillegges flere forhold - både nasjonale og internasjonale - men det kan ikke nektes for at svak framgang på sentrale initiativer knyttet til bistand, gjeld og handel i stor grad vil kunne redusere sannsynligheten for å oppnå tusenårsmålene i 2015. Vedvarende fravær av tiltak på disse nøkkelområdene innenfor tusenårsmål 8, som har betydelig innflytelse på muligheten for å oppnå de øvrige 7 tusenårsmålene i de fleste utviklingsland, reiser også tvil om i hvilken grad de rike landene virkelig ønsker å ta opp spørsmålet om globalt partnerskap nedfelt i tusenårsmål 8 og som ligger innebygget i forståelsen av gjensidig og felles ansvar."

Tvilen om de rike landenes vilje til å følge opp tusenårsmål 8 har trolig ikke blitt mindre etter Cancun.

- Cancun leverte ikke på de forpliktelser som ble gitt gjennom Tusenårsmålene, uttalte den avtroppende kommissæren for handel, Industri og økonomiske spørsmål i Den afrikanske unionen (AU), Vijay Makhan (Se Interview with outgoing AU commissioner for Trade, Industry and Economic Affairs, Vijay Makhan, IRIN News 18.9.03). På spørsmål om han trodde at de rike landenes løfter om å hjelpe de fattige bare er retorikk, svarte han:

"Det er retorikk. Ja, vi må gjøre ditt og vi må gjøre datt: for meg så langt - og Cancun har igjen vist dette - så er det retorikk."

Kritikere mener det samme gjelder for norsk politikk på dette området. - Som navnet ”Doha Development Agenda” tilsier, skal utviklingslandenes spesielle behov og problemer stå i fokus for forhandlingene, sa utenriksminister Jan Petersen da han i sommer avga en WTO-redegjørelse for Stortinget (se Utenriksministerens WTO-redegjørelse for Stortinget 13. juni 2003). Men til tross for det og til tross for at utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson klart understreker betydningen av å bedre de internasjonale rammebetingelsene rapporterte representanter fra de frivillige organisasjonene at Norge ikke fremmet utviklingslandenes behov under WTOs ministerkonferanse i Cancun, se Norge fremmer ikke u-landenes behov i Cancun, kommentar av Gunhild Ørstavik, ForUM, 14.9.03:

"Statsminister Bondeviks understreking av behovet for en sammenhengende norsk utenrikspolitikk på områdene bistand, handel og investeringer har ikke relevans her i Cancun, den politikken ligger igjen som retorikk på hjemmebane!"

På seminaret i Oslo den 21. oktober er statssekretær Thorild Widvey invitert for å svare på hva den norske regjering gjorde for å følge opp løftene de har gitt gjennom tusenårsmål 8.

- Også IMF og Verdensbanken fremmer urettferdig handel

Etter årsmøtene i Verdensbanken og IMF i september (se - Etter nederlaget i Cancun, vil de rike landene gjøre det bedre i Dubai?, Aktuelt 19.9.03) advarer aktivister mot å bare fokusere på WTO når det gjelder urettferdig handel. De mener at også Verdensbanken og IMF bidrar til urettferdige handelsregler (se IMF, Bank Also Promote Unfair Trade, Say Activists, IPS 25.9.03). I følge IPS viser Aldo Caliari fra Center of Concern i Washington bl.a. til Verdensbankens årlige rapport - Global Economic Prospects (se World Bank Report Highlights Need for Success at Cancun Trade Talks, pressemelding fra Verdensbanken 3.9.03) - som ble offentliggjort få dager før ministermøte i Cancun. I rapporten hevder WTO at vellykkede forhandlinger i Cancun kan føre til at "144 millioner flere mennesker" vil komme ut av fattigdommen i 2015.

- Når du ser slike tall kastet ut kan du ikke annet enn å minne om at Banken spådde store inntektsøkninger for fattige land etter Uruguay-runden (som førte til opprettelsen av WTO). Og så, hva skjedde?, spør Caliari og viser til dagens høye nivå på fattigdom over hele verden.