Frivillige organisasjoner og landene i Sør håper utfallet i Cancun kan bidra til at Sør får en bedre avtale ved neste korsvei, men mange frykter også at resultatet kan bli økende unilateralisme, at de rike og mektige landene i økende grad vil forhandle fram avtaler med enkeltland og regioner og legge mindre vekt på arbeidet i WTO. USAs handelsrepresentant Robert Zoellick gjør det klart at USA vil fortsette arbeidet for liberaliseringen av verdenshandelen med de som ønsker det, uten å vente på de andre. Men, om de rike landene ikke har mer å gi kan det spøke for FNs tusenårsmål.

Nord/Sør-konfrontasjon i Cancun?

De fleste som har kommentert utfallet av WTOs ministermøte har pekt på motsetningene mellom fattige og rike land - mellom Nord og Sør - med fokus på at utviklingslandene i Cancun styrket sin posisjon ved at de sto samlet i viktige saker, slik f.eks. leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, gjorde i en kronikk i Nationen 25. september (se En seier for de fattige):

Når u-landene nå sier stopp for USA og EUs krav, er det en seier ikke bare for disse landene, men for alle som slåss for mer rettferdige handelssystemer og et reelt internasjonalt demokrati.

USAs handelsrepresentant Robert Zoellick har imidlertid valgt å legge vekt på andre forhold enn Nord/Sør-konfrontasjon som årsak til sammenbruddet. I en kommentar i Financial Times 22. september (se America will not wait for the won't-do countries) skriver han bl.a.:

Mange land - utviklingsland og utviklede land - så med bestyrtelse på at WTO ble omgjort til et forum for protestpolitikk. Enkelte motsto presset fra større naboutviklingsland om å slutte opp om striden. Selvsagt hadde man ulike forhandlingsposisjoner. Men det viktigste skillet i Cancun var skillet mellom kan-gjørerne og kan-ikke-gjørerne.

Da EUs handelskommisær Pascal Lamy i forrige uke la fram sitt syn i Strasbourg (se Result of the WTO Ministerial Conference in Cancun) mente han eksplisitt at Cancun ikke dreide seg om en Nord/Sør-konfrontasjon:

Jeg håper at den raske oversikten over ulike standpunkter hos de viktigste spillerne vil ha gjort det tilstrekkelig klart at det er en overdrivelse, faktisk feilaktig, å tillegge feilslaget i Cancun en plutselig splittelse mellom Nord og Sør i WTO.

I Cancun var det ingen Nord/Sør-konfrontasjon, men snarere "Norder" og "Sører" som krysset hverandres stier uten egentlig å møtes.

Likevel kan nok utviklingslandenes samhold og styrke i Cancun virke skremmende på enkelte grupper i Nord, slik det bl.a. kom til uttrykk i siste utgave av The Economist (se Too soft, too open, too democratic?), i en kommentar til årsmøtene i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF):

Har IMF blitt mykt? Er Verdens handelsorganisasjon (WTO) for åpen? Skal Verdensbanken snart "eies" av låntakerne og ikke aksjonærene? Ingen av disse spørsmålene sto på den offisielle dagsorden for årsmøtene i Verdensbanken og IMF i forrige uke i Dubai, men alle svevet i luften. Lørdag 20. september gikk IMF offisielt med på å snu i spørsmålet om et stort lån til Argentina, uten å be regjeringen om mye til gjengjeld. Argentinas private kreditorer var opprørte: det var som om debitoren hadde brukket tomlene på "the Repo Man". Noen få dager tidligere hadde en gruppe fattige afrikanske land, som står for en svært liten andel av verdenshandelen, bidratt til å utløse et sammenbrudd i verdens handelsforhandlinger i Cancun, Mexico, som kastet hele WTO ut i forvirring. Uten å la seg påvirke av dette snakket aksjonærene i Verdensbanken denne uken om å gi de fattige landene større innflytelse over Bankens politikk, selv om det er sannsynlig at de vil låne fra Banken mer enn å bidra til den.

Pullitzer-vinner og kommentator i New York Times, Thomas L. Friedman, hevdet på sin side (se Connect the Dots, NYT 25. september - norsk oversettelse i Aftenposten 29. september) at konsekvensene av Cancun er et kraftig tilbakeslag i kampen mot terror. - Ville det ikke vært fornuftig for USA å ta initiativet i Cancun, legge fram et tilbud om å redusere subsidier og tollsatser, slik at land som Pakistan og Egypt kan heve både levestandard og menneskeverd?, spør Friedman.

Nedenfor gjengis uttalelser og kommentarer fra noen av de viktigste aktørene i Cancun, internasjonalt og i Norge:

---

G77 (utviklingslandene)

Utviklingslandene, gjennom organisasjonen G77, avholdt sitt 27. årsmøte i New York 25. september. I erklæringen fra møtet (se Declaration of the Twenty-Seventh Annual Ministerial Meeting of the G-77, 26.9.03) heter det bl.a.:

Vi er skuffet over at WTOs 5. ministermøte i Cancun ikke resulterte i en avtale som kunne ha tatt opp utviklingslandenes interesser og de saker utviklingslandene var opptatt av. I Cancun spilte utviklingslandene en fundamental rolle i forhandlingene. Vi bekrefter vår forpliktelse til å utvise samme grad av enhet i hensikt og solidaritet i de kommende forhandlingene under Doha-runden. Vi ser fram til videreføringen av WTO-prosessen der saker av særlig interesse for utviklingslandene vil stå i sentrum for de multilaterale handelsforhandlingene, blant annet bedret markedsadgang for våre produkter, spesiell og differensiert behandling og utfasing av landbrukssubsidier.

---

EUs handelskommisær Pascal Lamy

EUs handelskommisær Pascal Lamy fikk mye oppmerksomhet da han etter sammenbruddet i Cancun gjentok det han hadde sagt etter bruddet i Seattle - at WTO var en middelaldersk organisasjon. En nærmere redegjørelse for sine vurderinger etter Cancun ga han imidlertid i Strasbourg sist uke (se Result of the WTO Ministerial Conference in Cancun):

Det har vært et stort skjokk, det er ingen grunn til å benekte det. Og som alltid når det skjer slike ting, som i Cancun, må vi gå tilbake til de grunnleggende spørsmålene. Det betyr at vi må spørre oss selv noen spørsmål om EUs internasjonale handelspolitikk og se om de grunnleggende forutsetningene vi har bygget politikken på gjennom ti-år trengs å revurderes.

....

Det er klart etter Cancun at det ikke er tilstrekkelig at vi er enige oss imellom, selv om det er en god vane. Vi må sjekke om prinsippene som leder oss faktisk er i overensstemmelse med våre interesser i dag, før vi leter fram nye kompromisser, de kompromissene som er uunngåelige om vi fortsatt skal være forpliktet på å utnytte globaliseringen til beste for større rettferdighet.

---

USAs handelsrepresentant Robert Zoellick

Etter at det ikke ble noe forhandlingsresultat i Cancun gikk ledere for finanskomiteen i det amerikanske senatet, Senator Charles Grassley, ut og ønsket å straffe u-landene som avviste forslaget til slutterklæring (se Vil straffe land som brøt WTO-forhandlingene, Aftenposten - NTB 16.9.03). Så langt gikk ikke USAs handelsrepresentant Robert Zoellick, men i en kommentar i Financial Times 22. september gjør han det klart at USA vil fortsette sitt arbeid for liberalisering av verdenshandelen:

De siste minuttene av WTOs sesjon i Cancun var symptomatisk for hele møtet: Vi stoppet etter at representanter fra de minst utviklede, Afrikanske og Karibiske landene rapporterte at deres kolleger hadde avvist å forhandle for å oppdatere reglene for toll-prosedyrer fra 1947.

....

I over to år har USA presset på for å åpne markeder globalt, i vår verdensdel og med andre regioner og individuelle land. Mens WTO-medlemmer vurderer framtidsmulighetene vil USA ikke vente: vi vil fortsette mot fri handel med kan-gjøre-landene.

---

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Mens Sveriges næringsminister Leif Pagrotsky den 18. september redegjorde for Riksdagen om utfallet av WTO (se Tal i riksdagen om förhandlingarna i Världshandelsorganisationen) har norske myndigheter har vært påfallende tause etter Cancun. Innenfor Sør-politikken har utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson siden ministermøtet i Doha  vært optimistisk med hensyn til utviklingslandenes posisjon i WTO. I en tale til diplomatiske korps i Oslo 26. november 2001 - kort etter ministermøtet i Doha - (se Speech to the Diplomatic Corps, UD) sa hun bl.a. :

"Jeg ønsker utkommet av WTOs ministermøte og den såkalte utviklingsagendaen fra Doha veldig velkommen. Dette er nok et internasjonalt gjennombrudd! Jeg tror resultatet var viktig for å gjenopprette tilliten til multilateralt samarbeid om handelspolitikk mellom utviklingsland og utviklede land. Det er også en god plattform for et forbedret handelssystem som kan lette integreringen av de fattige handelspartnerne i internasjonale handel og multilaterale handelsregler. Men også her må vi være klar over at jobben ikke er gjort. Den har nettopp startet og vi må følge den.

Senere har hun ved flere anledninger understreket at internasjonale rammevilkår som handel står sentralt i arbeidet for FNs tusenårsmål (se f.eks. Utviklingsministerens innlegg på NORADs Fattigdomskonferanse 16.10.02).

Landbruk og fisk sto sentralt for Norge under forhandlingene i Cancun. I møte med norske organisasjoner i Cancun kunne imidlertid ikke den norske forhandlingslederen redegjøre for hva norske myndigheter hadde gjort for å fremme utviklingslandenes interesser. I en kommentar på Cancun-møtets siste dag skrev ForUM Gunnhild Ørstavik (se Norge fremmer ikke u-landenes behov i Cancun) at "Statsminister Bondeviks understreking av behovet for en sammenhengende norsk utenrikspolitikk på områdene bistand, handel og investeringer har ikke relevans her i Cancun, den politikken ligger igjen som retorikk på hjemmebane!"

Etter Cancun har kommentarene fra norske myndigheter begrenset seg til en fellesuttalelse fra den såkalte Utstein-gruppen, som forut for årsmøtene i Verdensbanken og IMF bl.a. uttalte (se Expanded Utstein group wishes to build broad alliances to fight poverty, UD 22.9.03):

Ministrene var også enige om å øke sitt samarbeid for å styrke sammenhengen i politikken for fattigdomsreduksjon. I denne forbindelse beklaget de det midlertidige tilbakeslaget på WTOs ministermøte i Cancun og oppfordret alle land til å bidra på en positiv møte til sluttføringen av utviklingsrunden fra Doha.

---

Helene Bank, IGNIS, ForUMs representant i den offisielle norske delegasjonen til Cancun

Vestlige land på defensiven i WTO, skrev Helene Bank i en kommentar forut for ministermøtet i Cancun. I en kommentar i Klassekampen sist lørdag (se Hvem avsluttet WTOs møte i Cancun?) går hun i rette med det inntrykket som er skapt fra USA, EU og vestlige medias side av at det var  utviklingslandene som veltet WTO-forhandlingene i Cancun og hevder at Doha-runden slett ikke er en utviklingsrunde:

La oss ikke være naive. USA, Japan og EURO-sonen i EU er i dyp økonomisk krise, økende arbeidsløshet, overproduksjon og stagnasjon i veksten. De er helt avhengig av nye markeder. De nye markedene er de rike i sør. "Det jeg virkelig trenger er markedsadgang" fortalte USTR Zoellick i et av de uformelle møtene om landbruk. Dette er ikke en utviklingsrunde - det er kampen om å være sterkest i den internasjonale handelskrigen.

Kommentarer fra andre norske organisasjoner omfatter bl.a.:

• Kan WTO skape en rettferdig verdenshandel?, Kronikk av Geir Grosberg, styreleder, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Nationen 29.9.03
• En seier for de fattige, kommentar av Jan Davidsen, Kommuneforbundet, Nationen 26.9.03
• Nye muligheter etter Cancun, kronikk av Bjarne A. Undheim, Norges Bondelag, Nationen 26.9.03
• Sammenbruddet i Cancun var den eneste utvei, uttalelse fra ForUM, 19.9.03
• -landene har skylden for WTO-sammenbruddet, Attac Norge 15.9.03

---

WTO - Hva nå med utviklingslandene?

Debatten om veien videre når det gjelder internasjonal handel og WTO går i mange leire. En av de meste respekterte ekspertene på WTO, Bhagirath Lal Das, oppfordrere i en analyse alle til å sette kreftene inn for å redde WTO (se Salvaging WTO from Cancun Collaps, 20.9.03):

Alle som er opptatt av internasjonal handel bør arbeide for å redde WTO ut av murbrokkene fra sammenbruddet i Cancun. Selv de som oppfatter WTO-rammeverket som anti-utvikling vil trolig se de mektige signalene fra Cancun som indikerer en ny identitet for utviklingslandene.

Her hjemme jobbes det med å lansere Trade Justice Movement (TJM) Norway i løpet av høsten, trolig i oktober – og høstens Globaliseringskonferanse i Oslo er tenkt som en lanserings-kickoff. Initiativtakerne har ambisjoner om å gjøre den globale bevegelsen for rettferdige handelsregler til en større bevegelse enn gjeldsslettebevegelsen på 90-tallet.

Flere uttalelser, kommentarer og analyser kan du lese på RORG-Samarbeidets samleside: Utviklingsvennlige WTO-forhandlinger?