Globalisering er ikke noe nytt og truende. Historien har vist at perioder med tette internasjonale forbindelser også har vært de perioder da verden har gjort de største materielle og kulturelle fremskritt. Dette gjelder ikke minst for Norge. Vår handel med omverdenen har lagt grunnlaget for dagens velstand. Samtidig har vår nasjonale kultur utviklet seg gjennom kontakt med andre land.

Mens våre politiske styringssystemer er nasjonale, og til en viss grad regionale, er kapitalbevegelsene globale. Flere multinasjonale selskaper har i dag mer innflytelse på utviklingen i en nasjon eller region enn deler av det politiske styringssystemet. Globaliseringen gir nye muligheter, men kan også bidra til styringskriser. Skal man hindre at folkegrupper og nasjoner faller utenfor, kreves mer politikk, ikke mindre. Denne styringsutfordringen må tas på alvor, med vilje til nytenkning og bruk av nye virkemidler.

Globale organisasjoner og institusjoner som De forente nasjoner (FN), FNs Sikkerhetsråd, Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og internasjonale finansieringsinstitusjoner må revitaliseres og styrkes for å forhindre at viktige beslutninger fattes i uformelle fora og i lukkede rom. Dette gjelder ikke minst på handels- og finansområdet. Norge må arbeide for at særlig små nasjoner og utviklingsland i større grad sikres en stemme og mer rettferdig deltakelse i slike fora. Det må utvikles bedre internasjonale kjøreregler for handel og investeringer som forhindrer at den sterkestes rett rår. Slike regler bør ta hensyn til miljøet og søke å sikre globale fellesgoder. Kristelig Folkeparti er positiv til etableringen av forsterkede regionale samarbeidsfora og andre nye samarbeidsmønstre.

Den globale markedsøkonomien stiller oss overfor nye utfordringer. I dag rammer kortsiktige valutaspekulasjoner svake og lite resiste økonomier. Utviklingsland er særlig utsatt. Norge bør i internasjonale fora arbeide for virkemidler som kan motvirke slike spekulasjoner. I denne sammenheng bør en avgift på internasjonale kapitaloverføringer (Tobin-avgift) utredes som et aktuelt alternativ.

USA er verdens eneste supermakt, og spiller en sentral rolle i de store internasjonale spørsmålene. Uten USA vil aldri globale organisasjoner som FN, Verdensbanken og WTO kunne fungere etter sin hensikt. En utvikling der USA fokuserer mindre og mindre på FN vil være svært uheldig.

For Norge og andre likesinnede nasjoner er det derfor viktig å samarbeide med USA slik at viktige globale utfordringer blir viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Norge bør sammen med andre land føre en omfattende dialog med ulike aktører i amerikansk politikk. Det er viktig å påvirke USAs politikk om menneskerettigheter, økonomisk utvikling i fattige land og vern om det globale miljøet. For Norge er det dessuten avgjørende å bevare et godt forhold til USA og styrke det transatlantiske forsvars- og sikkerhetssamarbeidet. USA er vår nærmeste allierte. Norge har derfor en egen interesse i å ivareta dette forholdet.

Regionale stormakter får imidlertid stadig større betydning i global sammenheng. Deres støtte er avgjørende for å få gjennomslag i sentrale internasjonale spørsmål. Her har Norge, sammen med andre likesinnede land en rolle å spille. Ved å søke nye allianser kan en oppnå mer. Stater som Japan, Kina, Indonesia og India spiller en meget viktig rolle. Japans aktive deltakelse er avgjørende for om vi skal få gjennomslag for videre gjeldssanering for de fattigste landene. Bedre forvaltning av globale fiskeriressurser, tropisk regnskog og sikring av det biologiske artsmangfoldet er andre eksempler. Kina er i ferd med å bli ett av verdens mektigste land. Landets støtte er svært viktig for beslutninger i FNs Sikkerhetsråd og i andre internasjonale forhandlinger. Norge trenger derfor en aktiv og bevisst Kinapolitikk. Her bør respekt for menneskerettighetene også stå i fokus.

Etter gjennomføringen av omfattende politiske og økonomiske reformer har regionale stormakter som Brasil, Argentina og Chile fått økt sin betydning internasjonalt. På det afrikanske kontinentet er det særlig Sør-Afrika, Egypt og Nigeria som kan spille tilsvarende roller. Norge har et svært godt samarbeid på ulike områder med alle tre land, med Sør-Afrika som den viktigste alliansepartneren i de fleste internasjonale spørsmål. Dette samarbeidet bør forsterkes. Det bør være et felles anliggende for alle aktører å bidra til å trekke de fattige landene sterkere med, ikke bare i internasjonal økonomi, men i de sentrale internasjonale fora der beslutningene fattes.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

• at Norge skal bidra til et forsterket globalt samarbeid, bl.a. gjennom å revitalisere og styrke globale organisasjoner og institusjoner, samt bidra til mer rettferdig deltakelse for små land og utviklingsland.
• at Norge styrker og utvikler samarbeidet med USA og sammen med likesinnede land søker å bidra til at viktige globale utfordringer blir prioritert.

Vår hverdag påvirkes i stadig større grad av hendelser utenfor Norges grenser. Verdens land og folk blir tettere knyttet sammen. Globaliseringen har bidratt til åpnere og mer demokratiske samfunn og gitt nye muligheter for samarbeid om felles problemer. En globalisert økonomi har ført til økonomisk vekst, spredning av teknologi og sosial utvikling.

Samtidig føler mange voksende uro over de raske endringene og risikoen for økte sosiale skjevheter, kulturkonflikter, økonomisk ustabilitet og rovdrift på natur og miljø. Vi har et styringsproblem hvor den politiske virkeligheten ikke har endret seg i takt med den økonomiske utviklingen. For Venstre er det et naturlig og viktig ansvar å bidra til å løse disse felles regionale og globale utfordringene. Det liberale ansvaret stopper ikke ved landegrensene.

Den største globale utfordringen er nå å få på plass effektive og demokratiske internasjonale spilleregler, institusjoner og samarbeidsordninger for å styre og fremme stabilitet rundt den globaliserte økonomien, og sørge for at den fremmer bærekraftig bruk av naturressurser. Globaliseringen stiller også folkestyret overfor nye utfordringer. En økende avstand til beslutningene må kompenseres med mer åpenhet og medbestemmelse, slik at folk flest og ikke bare et snevert sjikt av politikere blir involvert.

Venstre vil:

• Sikre en ny, bred forhandlingsrunde i WTO, med reell nulltoll for de fattigste landenes produkter og teknisk assistanse for de fattigste landene under forhandlinger.
• Innføre rådgivende retningslinjer for internasjonale investeringer.
• Innføre nulltoll for miljøtjenester og miljøvarer.
• Sikre mer åpenhet i WTO.
• Demokratisere IMF og Verdensbanken, bl.a. med offentlig stemmegivning i Verdensbanken.
• Fremme tiltak mot uønsked økonomisk adferd, f.eks. transaksjonsavgift eller global miljøavgift.
• Styrke FNs økonomi og videreføre reformprosessen.
• At de land som ikke oppfyller forpliktelsene til FN må kunne miste stemmeretten.
• Begrense stormaktenes vetorett i FNs sikkerhetsråd.
• At Fredsskapende operasjoner bør skje med bakgrunn i FN-mandat.
• Innføre internasjonale retningslinjer for fordeling av inntekter fra genetiske ressurser.
• Opprette et eget internasjonalt forvaltningsorgan for havområder.

En stor del av verdens befolkning lever på eksistensminimum. En betydelig del lever i en akutt og livstruende nødssituasjon. Til tross for de muligheter globalisering og teknologisk utvikling gir, øker fattigdomsgapet mellom de rike og de fattigste landene. Flertallet av utviklingslandene opplever økonomisk stagnasjon eller reduksjon i sin eksport. Utenlandske investeringer konsentreres i økende grad til noen få land. Betjening av en tyngende gjeld reduserer i mange land mulighetene til utviklingsfremmende tiltak.
Gjeldssletting, investeringer i ny produksjon og adgang til nye markeder er viktige faktorer for utvikling av fattige lands økonomier. Bistand er et begrenset, men fremdeles viktig virkemiddel. Samtidig er demokratisk utvikling en nødvendig forutsetning for rettferdig fordeling av veksten og vern om menneskerettigheter.

Venstre vil:

• Følge opp sentrumsregjeringens gjeldsslettingsplan.
• Gjennomføre raskere gjeldsslette for land med sterk vilje til reform og fattigdomsbekjempelse
• Vurdere ensidig norsk gjeldsslette også for mellominntektsland
• Opprette internasjonale kreditttilsynsmekanismer
• Sikre full markedsadgang til Norge og tollfrihet for alle varer fra MUL-land
• Gi økt bistand til institusjons- og kompetanseutbygging i mottakerland
• Stille krav til respekt for demokrati og menneskerettigheter
• Sterkere prioritere frivillige organisasjoners arbeid
• Supplere bistanden med mikrokredittordninger

Globalisering og økonomisk integrasjon fører til at landene, på godt og vondt, blir mer påvirket og gjensidig avhengige av hverandre. Økt samhandel og kontakt på tvers av landegrensene binder landene tettere sammen. Men utviklingen i økonomi og teknologi skaper også nye styringsutfordringer.

....

Engasjement i FN og de internasjonale finans- og handelsorganisasjonene er en viktig del av arbeidet for en mer rettferdig og bedre organisert verden. Et fungerende demokrati og folkelig politisk styring er sentrale forutsetninger for alle lands utvikling. Det er også en forutsetning for ansvarlig og forpliktende samhandling mellom land. Ingen land kan alene garantere sikkerhet, fred og stabilitet for seg selv. Globaliseringen stiller økte krav til globale mekanismer for forhandling og styring.

....

Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene må ha som sitt primære formål å bidra til redusert fattigdom i verden. Det internasjonale valutafondets (IMF) hovedrolle er å overvåke det internasjonale valutasystem, og det skal bistå sine medlemsland ved alvorlige betalingsbalansevansker. Arbeiderpartiet vil gjennomgå disse institusjonene med tanke på å gi folk i utviklingslandene større innflytelse. Vi er imot tiltak disse institusjonene setter i verk som innebærer økte avgifter på helse og utdanning i utviklingslandene. Globaliseringen og den økte sårbarheten i det internasjonale økonomiske systemet stiller nye krav til disse finansinstitusjonene. Utviklingsbankene må videreutvikle sin pådriverfunksjon for en fattigdomsrettet økonomisk politikk. Dette må utvikles i et demokratisk basert styresett i mottakerlandene.

Dei siste tiåra har investeringar og flytting av kapital i aukande grad blitt uavhengige av landegrenser, nasjonal lovgiving og lokale tradisjonar. Det skjer delvis ved ein stadig sterkare konsentrasjon av makt til nokre hundretal store, transnasjonale selskap som ikkje blir styrde av anna enn profittomsyn. I tillegg skjer det ei internasjonalisering av finanskapitalen på grunn av deregulering innan finans- og kredittmarknadane i dei fleste land.

....

Skal vi få til ein meir rettferdig økonomisk orden her på jorda, må vi ta tilbake den politiske styringa med internasjonal økonomi. Det vil krevje tiltak på globalt nivå, men slike tiltak er ikkje nok. Internasjonaliseringa av økonomien er også eit resultat av politiske prosessar på nasjonalt nivå: Privatisering og deregulering skjer gjennom vedtak i det norske Stortinget. Med folkeleg press og ein aktiv, offensiv kamp for velferdsstatlege løysingar innanfor folkevalde organ, kan høgresida si tilpassing til krava om "marknadsliberalisme" bli temja. I staden for å flytte makt og ressursar frå det offentlege til det private næringslivet, og frå Stortinget til internasjonale institusjonar med marknadsliberalisme som fastsett mål, må norske politikarar verne om det norske folkestyret og dei alternativa vi har til å kontrollere norsk økonomi.

Skal vi greie å reise motmakt til ekspansjonen i den internasjonale kapitalen, trengst internasjonalt folkeleg samarbeid. Det må vere ei høgt prioritert oppgåve å utvikle samarbeid mellom fagorganisasjonar og tillitsvalde i internasjonale konsern, mellom internasjonale kvinnenettverk og mellom miljø- og forbrukarrørsler i ulike land. I tillegg skal SV støtte rørsler som kjempar for å frigjere undertrykte folkegrupper, og ikkje minst reise ein ny internasjonal fellesskap av radikale og sosialistiske parti verda rundt.

SV vil i perioden:

• arbeide for at Verdsbanken og IMF blir ein del av FN-systemet.
• arbeide for at eit internasjonalt kredittilsyn skal overvake om den internasjonale finanskapitalen følgjer dei retningslinjene som blir utarbeidde av FN.
• arbeide for at det blir oppretta ei arbeidsgruppe for internasjonal kapitalkontroll i FN.
• arbeide for at det blir innført ei internasjonal avgift på valutatransaksjonar (t.d. Tobin-avgift) som gjer mange slike spekulative og kortsiktige transaksjonar ulønnsame.
• arbeide for internasjonal boikott av skatteparadis.
• arbeide for betre høve til internasjonalt konsernfagleg samarbeid.

Globaliseringen har både positive og negative konsekvenser. For å dra nytte av de positive sidene ved globaliseringen, må vi motvirke de negative. De negative konsekvensene er i første rekke knyttet til følgende:

.....

De rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Dette gjelder både i forholdet mellom land og innad i land. Norge er blant vinnerne i globaliseringsprosessen. Dette forplikter oss til å hjelpe dem som taper. Vi har allerede vært inne på at forskjellene øker også i vårt eget land. Tiltak for utjamning er nødvendige.

I det globaliserte samfunnet øker de globale fellesproblemene. Dette betyr at vi har større behov for sterke globale organisasjoner som oppfattes som legitime og som lager felles kjøreregler for alle land. Senterpartiet mener at FN må styrkes og at WTO må inngå i FN-systemet. Dette er nødvendig for å sikre at WTO underlegges FNs målsettinger og at handelsregleverket utvikles mer rettferdig.

For å møte det globaliserte samfunnet, vil Senterpartiet:

• ha en aktiv stat, for å motvirke de negative utslagene av globaliseringen.
• styrke FN, for å utvikle globale kjøreregler som oppfattes som legitime av alle land.
• skape et mer rettferdig og miljømessig forsvarlig handelssystem underlagt FN.
• legge til rette for konvensjonell og digital samferdsel.
• sikre nasjonalt eierskap innenfor strategisk viktige områder.
• avvise internasjonale politiske og økonomiske blokkdannelser og dermed si fortsatt nei til EU.

Fremskrittspartiet har kvittet seg helt med den foreldede forestillingen om at rikdom er et resultat av maktmisbruk, tyveri eller utbytting, og derfor er moralsk forkastelig. I våre moderne demokratier er rikdom og utvikling først og fremst et resultat av menneskers evne til nytenkning og nyskapning. Dette preger også Fremskrittspartiets syn på utviklingshjelp. Som et liberalistisk parti er Fremskrittspartiet det første til å ta avstand fra de rike lands egoisme og det hykleriet det representerer når de finner på alle mulige påskudd for å forhindre at fattige land fritt kan få selge sine varer på deres markeder. Det beste middelet for å få utviklingslandene ut av fattigdommen er å gi dem mulighet til å leve av eget arbeid og innsats ved å selge sine varer på det internasjonale markedet.

• En verden av muligheter - En tilbakemelding fra Attac, "Tilbakemelding" til regjeringens "Globaliseringsmelding" utarbeidet av Attac Bergen
• Svak globaliseringsmelding, høringsuttalelse fra Norges Naturvernforbundet, 26.9.03
• St.meld.nr.19 - "En verden av muligheter" Utviklingsfondets innlegg til stortingskomiteen, 14.10.03
• Kirkens Nødhjelp: Høringsuttalelse om St.meld.nr.19 (2002-2003)
• En historietime med UD: Da frihandelen kom til Afrika, kommentar til Globaliseringsmeldingen av Tore Linné Eriksen, Høgskolen i Oslo, Verdensmagasinet X 4/2003
• Temasider om globalisering: De poltiske partienes programmer om globalisering
• Globaliseringsmeldingen: - En verden av muligheter, Aktuelt 1.4.03

Utenriksdepartementet:

• St.meld. nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer, 28.3.03
• Kunnskap og samarbeid er nøkkelen til globaliseringens muligheter, pressemelding 28.3.03

Bakgrunn:

• Jagland vil ha global velferdsstat, Aktuelt 31.3.01
• Temasider om globalisering: UDs globaliseringsprosjekt

Medieomtale:

• Slakter globaliseringsmeldingen, Vårt Land 21.10.03
  En verden av muligheter, sier utenriksminister Jan Petersen. For hvem? spør Attac.
• Inkluder utviklingslandene i globaliseringen, Nationen 1.4.03
  Kommentar av Jon Lilletun, KrF: Samarbeidsregjeringen har nå lagt frem den første globaliseringsmeldingen. Regjeringen vil legge til rette for økt import av varer fra utviklingsland, støtte utviklingslands krav om positiv særbehandling og styrke utviklingslands forhandlingskapasitet. KrF mener dette er en riktig vei å gå i utviklingspolitikken.
• Globaliseringens fortropp, Dagbladet 25.3.03
  Kommentar av Marianne Lie, Rederiforbundet: Vi kan ikke leve våre liv uavhengig av resten av verden. Mer enn noen gang deler vi faktisk denne kloden. Mantraet er globalisering.

Oppdaterte linker:

• Globaliseringsmeldingens egoisme, kommentar av Ketil Fred Hansen, Idegruppen om Nord/Sør, Bistandsaktuelt 10/2003
• Kommentar til St. med. 19 (2002-2003) En verden av muligheter. Globaliseringens tidsalder og dens utfordringer, Mellomkirkelig Råd, 03.11.03
• Norsk bistand - fra veldedighet til rettferdighet, kronikk av Thorbjørn Jagland, Aftenposten 1.11.03
• En verden av muligheter - for hvem?, debattinnlegg av Morten Eriksen, ForUM, Vårt Land 31.10.03
• «Det er bare er en krig vi vil delta i, og det er krigen mot fattigdom», Dagsavisen 31.10.03
• Jagland vil ha global skatt, Aftenposten 28.10.03
• Kirkens Nødhjelp: Høringsuttalelse om St.meld.nr.19 (2002-2003)

For mer informasjon om globalisering, se:

• Temasider om globalisering (RORG-Samarbeidet)

Undervisningsopplegg:

• Global skole: Globalisering