Evalueringsrapporten  (se South Evaluation of the RORG-network in Norway, - a View from the South on Development Education in the North, pdf), utarbeidet av Stiaan van der Merwe (Sør-Afrika) gir ingen entydige svar, men reiser en rekke kritiske spørsmål og peker spesielt på at organisasjonene mangler en klar og felles forståelse av hva Nord/Sør-informasjon er eller bør være. Forskjellene når det gjelder oppfatninger av hva Nord/Sør-informasjon er gjenspeiler ikke et konstruktivt mangfold der organisasjonene utfyller hverandre, men snarere spredning og uenighet, hevdes det i evalueringsrapporten.

Fraværet av klarhet i grunnleggende motiver og mål for opplysningsarbeidet ble et sentralt tema i evalueringen. Det skyldes trolig i stor grad evalueringsteamets grunnleggende mistenksomhet og en antagelse om at opplysningsarbeidet i Nord i hovedsak er slik det nylig ble beskrevet at forsker Terje Tvedt i boka Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen (se - Manglende debatt innenfor "det sørpolitiske prosjekt", aktuelt 22.8.03). Her hevder Tvedt at organisasjonene er del av en "altrusitisk PR-kampanje" og at ”den journalistikken som dominerer er (…) en journalistikk hvis mål mer har vært å overbevise enn å kritisk beskrive, å forsvare ført politikk enn å opplyse” (s. 221). Sentrale anbefalinger fra evalueringen er knyttet til behovet for klargjøring av grunnleggende mål og motiver for opplysningsarbeidet, samt behovet for strategisk tenkning og planlegging.

Hva er "Development Education"?

Organisasjonenes opplysningsarbeid i Norge gjøres på norsk, et språk som få i Sør behersker. Språk ble derfor en sentral utfordring i arbeidet med å tilrettelegge for en Sør-evaluering av opplysningsarbeid i Norge. På norsk finnes det ikke klare og entydige begreper for denne typen opplysningsarbeid. På 70- og 80-tallet var det vanlig med begreper som "u-landsinformasjon" eller "bistandsinformasjon", mens disse på 90-tallet i stor grad ble erstattet med begrepet "Nord/Sør-informasjon", som også gjenspeiler en endring i fokus og perspektiv. I organisasjonenes dagligtale snakkes det oftest bare om "informasjonsarbeidet" eller "opplysningsarbeidet" med uklare skiller mellom NORAD-støttet opplysningsarbeid knyttet til Nord/Sør-informasjon (se NORADs retningslinjer for rammeavtaleordningen) og organisasjonenes informasjonsvirksomhet knyttet til prosjektvirksomhet, egenprofilering og pengeinnsamling o.l. Innenfor RORG-Samarbeidet ble det på 90-tallet jobbet mye med å fornye forståelsen for, såvel som innhold og perspektiver i opplysningsarbeidet, som i stor grad fikk gjennomslag i utredningen fra den regjeringsoppnevnte Nord-Sør/Bistandskommisjonen (se Utdrag fra NOU 1995:5 Norsk sør-politikk for en verden i endring - Informasjons- og opinionsarbeidet). Som nettverk har likevel ikke RORG-Samarbeidets arbeid med disse spørsmålene ført til utforming av en felles forståelse Nord/Sør-informasjonens Hvorfor?, Hva? og Hvordan?

Det vanlige engelske begrepet for denne typen opplysningsarbeid har vært "Development Education" og i evalueringsrapporten gjengis et eksempel på hvordan opplysningsorganisasjoner i Irland forstår dette begrepet (se boks nedenfor).

Når evalueringsteamet blant medlemsorganisasjonene i RORG-Samarbeidet ikke fant noen tilsvarende eller lignende felles forståelse av hva Nord/Sør-informasjon er eller bør være ble også evalueringsarbeidet vanskelig: Hvordan kan man evaluere om en organisasjon gjør en god jobb nå den ikke har en klar oppfatning av hva jobben er? En sentral utfordring fra evalueringen er derfor at organisasjonene enkeltvis og i fellesskap må jobbe med å klargjøre hva Nord/Sør-informasjon er eller bør være.

Sør-perspektiver og samarbeid med Sør i opplysningsarbeidet

Et annet tema i evalueringen er organisasjonenes samarbeid og kontakt med Sør i opplysningsarbeidet, som også er en av de sentrale utfordringene for organisasjonene etter denne evalueringen. Evalueringsteamet satte fokus på dette ut fra en antagelse om at opplysningsarbeidet hadde som mål å fremme Sørs interesser og synspunkter. Av evalueringsrapporten framgår det at det var en overveldende positiv holdning blant organisasjonene til samarbeid/samhandling med Sør og at slikt samarbeid/samhandling i dag skjer på en rekke områder. Likevel gir rapporten uttrykk for alvorlig bekymring når det gjelder innhold og omfang i samarbeidet/samhandlingen med Sør og etterlyser grundigere refleksjon:

"Sør som område eller tema har ikke vært gjenstand for tilstrekkelig systematisk og kritisk refleksjon. Sør er ikke bare et geo-politisk område, men også en utfordring knyttet til grunnleggende moralske, sosio-politiske og økonomiske politikkvalg, som igjen er knyttet til hvordan verden oppfattes. Dette har å gjøre med personlige valg med hensyn til solidaritet, velge side, politikk etc., som kan gi et godt et utgangspunkt for analyser og identifisering av de hindringer og utfordringer en kan stå overfor i Norge. Nord-Sør partnerskap innebærer også å tenke igjennom hvordan organisasjonen arbeider, hvordan organisasjonen styres, fatter vedtak, prioriterer og fastsetter og følger opp budsjetter. Spørsmålet er om opplysningsarbeid i Norge i det hele tatt har bidratt til solidaritet med Sør som et overordnet politisk standpunkt og utgangspunkt for handling og evaluering. Det generelle inntrykket er at dette ikke er tilfellet."

Tusenårsmålene

Et mål for Sør-evalueringen var også få innspill/anbefalinger fra Sør med hensyn til hvordan organisasjoner i Nord bør forholde seg til arbeidet med FNs tusenårsmål (se Temasider om tusenårsmålene) i opplysningsarbeidet. Fra norske myndigheters side legges det stor vekt på tusenårsmålene, som er lagt til grunn for regjeringens Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør (se Temasider om bekjempelse av fattigdom: Norges arbeid for bekjempelse av fattigdom). På et møte med norske organisasjoner i sommer la også utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson stor vekt på tusenårsmålene i opplysningsarbeidet (se UD - Politiske føringer for samarbeidet med frivillige organisasjoner i 2004): Vi har laget en egen tusenårsmålsgruppe for hvordan vi sammen kan skape oppslutning og entusiasme for tusenårsmålene. 

Evalueringen avdekket imidlertid at det blant frivillige organisasjoner og nettverk i Sør - som Nord - ikke er særlig stort engasjement omkring tusenårsmålene, som - i den grad de er kjent - oppfattes med skepsis og mistenksomhet som en del av "Nords agenda". Evalueringen anbefaler derfor at det legges til rette for et "kritisk engasjement" med hensyn til tusenårsmålene.

Etter at denne delen av Sør-evalueringen var gjennomført har det, særlig gjennom FNs utviklingsprogram (UNDP), blitt gjort bestrebelser for å trekke sivilsamfunnet i Sør med i arbeidet for FNs tusenårsmål. Det er imidlertid fortsatt uklart i hvilken grad organisasjoner og nettverk i Sør vil engasjere seg i denne prosessen. I en rapport fra et omfattende Tusenårsmålsforum i Johannesburg i Sør-Afrika (se Report and recommendations of teh MDG Forum in Johannesburg 2-4 July 2003 (pdf), UNDP Southern Africa Sub-Regional Resorce Facility) i juli heter det bl.a.: 

"Å engasjere seg i det politiske rommet gjennom analytisk arbeid er grunnleggende viktig om organisasjonene/sivilsamfunnet skal kunne være effektive deltakere i prosessen. Organisasjonene har behov for å få et inntrykk av om folk forstår sakene, kanskje gjennom holdningsskapende kampanjer. Fraværet av diskusjon kan imidlertid skyldes måten tusenårsmålskampanjen har blitt "pakket" på. Kanskje bør UNDP "pakke" tusenårsmålene på nytt på en måte som gjør det lettere å gripe dem an."

Noe av kritikken fra frivillige organisasjoner (i Nord og i Sør) mot tusenårsmålene er at de fastsetter noen mål, men uten at de drøfter politikken for å nå dem. Man frykter at tusenårsmålene ikke medfører noen endring i praksis og bare vil bidra til å videreføre en globalpolitikk preget av Nords interesser. Gjennom UNDPs "MDG-Net" startet Jeffrey D. Sachs, som leder FNs Tusenårsprosjekt, denne uke en nettdebatt om arbeidet med tusenårsmålene, der han bl.a. ber om tilbakemeldinger på i hvilken grad "en målorientert utviklingsstrategi" reiser problemer: Hvilke er de praktiske hindringene, etter din oppfatning, i arbeidet med å utforme og iverksette en mål-orientert utviklingsstrategi? Hvordan har dere tatt opp disse hindringene?

Norske organisasjoners holdning til arbeidet med FNs tusenårsmål preges foreløpig av tilbakeholdenhet, men regjeringens initiativ til samarbeid om "hvordan vi sammen kan skape oppslutning og entusiasme for tusenårsmålene" vil kanskje bidra til kritisk refleksjon i tiden framover?

RORG-Samarbeidets oppfølging av Sør-evalueringen

På et fellesmøte i går drøftet medlemsorganisasjonene i RORG-Samarbeidet et forslag om oppfølging av anbefalingene fra Sør-evalueringen. Det var enighet om å legge tilrette for en prosess fram mot nettverkets årsmøte i 2004 som kan bidra til refleksjon om og klargjøring av RORG-Samarbeidets syn på hva opplysningsarbeidet er og bør være, samt refleksjon om og klargjøring av samarbeid/samhandling med Sør.

Senere denne uken vil dessuten representanter fra RORG-Samarbeidet delta på en konferanse i London, der evaluering av opplysningsarbeid står på dagsorden: Learning for A Global Society - Improving Global Education in Europe: Issues of Evaluation and Quality. Konferansen arrangeres av Europarådets Nord/Sør-senter i samarbeid med InWent i Tyskland og Development Education Association (DEA) i England.

• South Evaluation of the RORG-network in Norway, - a View from the South on Development Education in the North, pdf), VDM Consultancy & the RORG-Network, september 2003
• Learning for A Global Society - Improving Global Education in Europe: Issues of Evaluation and Quality. London Conference 26-27 September 2003
• Europa skal omskoleres for bærekraftig utvikling (Aktuelt 22.11.02)
• Temasider om tusenårsmålene (RORG-Samarbeidet)
• Evaluering (RORG-Samarbeidet)
• RORG-Samarbeidet