Kampen om verdenshandelen har stått sentralt på den internasjonale dagsorden i forbindelse med WTOs 5. ministermøte i Cancun, Mexico, i september. Ministermøtet ble avsluttet uten resultat og under et besøk i Oslo (se Cancun og Tusenårsmålene, Aktuelt 13.10.03) understreket UNDPs ekspert på handelsspørsmål, Kamal Malhotra, at om de rike landene mener alvor med at den nåværende forhandlingsrunden skal være en "utviklingsrunde", så betyr det at de rike landene må gi mer - uten å få noe igjen.

 - Et nytt veikart for WTO

 Blant deltakerne under lanseringen av handelskampanjen i morgen er direktøren for Seatini (Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute), Yash Tandon, som spilte en aktiv rolle som delegat for Uganda under ministerkonferansen i Cancun. - Da Ugandas delegat Yash Tandon med gledeshyl kunngjorde i pressesenteret at forhandlingene var brutt sammen, utløste det voldsomme scener, rapporterte Nationen etter forhandlingsbruddet (se U-landene satte foten ned, Nationen 15.9.03).

 - WTO hadde blitt et urettferdig samfunn der de rike ble beskyttet på de fattiges bekostning, skrev Tandon etter bruddet og tok til orde for et nytt veikart for WTO (se Tandon: A New Road Map for the WTO, Seatini bulletin 30. Sept. 2003).

 - Handelsavtalene må omskrives slik at de hjelper fattige og undertrykte, mener handelskampanjen, som nå lanserer følgende krav:

• Utviklingslandenes politiske handlingsrom må utvides, slik at de får anledning til å beskytte og støtte sine sårbare befolkninger og produsenter der internasjonal handel truer fattigfolks velferd og levevilkår, og de sammen produsentene må få en reell mulighet til å selge varene sine til rike forbrukere i Nord.
• Helsetjenester og rent vann er rettigheter - ikke varer. Avtaler som forplikter fattige lands myndigheter til å kommersialisere forsyningen av rent vann, eller fratar dem anledningen til å sikre de fattige tilgang til for eksempel hiv/aids-medisiner, må avvises.
• Multinasjonale selskaper må underlegges reguleringer for å sikre at aktivitetene og investeringene deres ikke undergraver, men bidrar til fattigdomsbekjempelse og utvikling i det landet de opererer.
• Verdens Handelsorganisasjon (WTO) må gå gjennom en grunnleggende institusjonell reform, slik at man sikrer demokrati, rettferdighet og åpenhet.
• Konvensjoner under FN-systemet, som miljøavtaler og menneskerettigheter, herunder sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter, må overordnes handelsregler og WTO regelverket.