De internasjonale "vaktbikkjene" - organisasjoner og institusjoner i Nord og Sør som følger virksomheten til Verdensbanken og IMF med kritiske blikk - har dessuten gått sammen om en felles nettsatsing: IFI Watchnet (IFI - International Financial Institutions).

IMF og tusenårsmålene

I en fersk rapport (The IMF and the Millennium Goals - Failing to deliver for low income countries (doc), Oxfam Briefing Paper, September 2003) setter Oxfam fokus på IMFs rolle i arbeidet for å nå FNs tusenårsmål:

"IMF har en sentral rolle å spille i å sette det finansielle rammeverket for å utnytte de ressursene som er tilgjengelig for fattige land i arbeidet for å nå tusenårsmålene. IMF er autoriteten som avgjør hvor mye en regjering kan bruke, basert på sin vurdering av hva som utgjør den beste makroøkonomiske politikken for et fattig land. Alle andre givere baserer seg på denne vurderingen og knytter mye av den bistanden som gis til betingelser satt av IMF. Dette har ført til en situasjon der både givere og regjeringer i virkelighet følger de makroøkonomiske målene satt av IMF. Dette gir grunnlag for bekymring, ettersom det å nå tusenårsmålene innebærer vanskelige vurderinger om fordeler og ulemper ved ulike typer økonomisk politikk. Slike vurderinger krever en mye bredere debatt om makroøkonomisk politikk enn det som i dag er tilfelle. Når det er slik, så kan og bør IMF spille en dynamisk, proaktiv rolle i arbeidet sammen med andre for å åpne en debatt og definere de finansielle betingelsene for å nå tusenårsmålene."

Med dette utgangspunktet går Oxfams rapport gjennom ulike sider ved dagens PRSP-prosess, som også står sentralt i brevet som SLUG og deres nordiske partnere har sendt  til de nordiske og baltiske landenes ministrer i forkant av årsmøtene i Verdensbanken og IMF (se link nedenfor). Henvendelsen fra organisasjonene bygger på en erklæring fra et møte i København i august i år, der  75 representanter fra 15 utviklingsland og 7 europeiske land drøftet erfaringer og utfordringer knyttet til nasjonale PRSP-prosesser. Tre problemområder tas opp i brevet:

• Regjeringene og Bretton Woods institusjonenes mangel på forpliktelse overfor genuin deltakelse

• IMF og Verdensbankens betingelser undergraver eierskap og deltakelse

• Svak sammenheng mellom makroøkonomiske og strukturelle reformer og fattigdomsreduksjon

Olje, korrupsjon og Statoil

Blant de mange innspillene som i disse dager fremmes overfor årsmøtene i Verdensbanken og IMF er forslag fra Global Witness om at de to finansinstitusjonene må lede an i arbeidet for åpenhet innenfor olje, gass og gruvedrift - som i disse dager er et aktuelt tema i Norge er korrupsjonsanklagene mot Statoil (se f.eks. Kolonimakten Statoil, Morgenbladet 19.9.03). I innspillet fra Global Witness (se Bank, Fund must lead on transparency in oil, gas and mining, pdf) heter det bl.a. at:

"Dagens mangel på åpenhet skaper en tap-tap situasjon for alle parter. Vanlige borgere i resssursrike-men-fattige land forblir uten ressurser og avhengige av giverbistand. Multinasjonale selskaper ser deres legitime inntekter til regjeringer misbrukt og risikerer også å bli mistenkt for deltakelse i korrupsjon."

Global Witness varsler at en ny rapport som er under utarbeidelse vil vise at "resultatene av dagens tåkelegging er en overalt tilstedeværende korrupsjon, rotfestet fattigdom, styrking av autoritære regimer og regional ustabilitet". I sitt innspill konkluderer organisasjonen:

"Åpenhet om statsinntekter er nødvendig for utvikling, godt styresett og internasjonalt energisikkerhet. Uten slik åpenhet vil det ikke kunne være noen ansvarlig regjering. Om ikke Banken og Fondet forplikter seg på å gjennomføre krav om åpenhet om statsinntekter i sin utlånspolitikk, utviklingsprogrammer og tekniske bistand, så vil de mislykkes i å gripe fatt i de underliggende årsakene til fattigdom og dårlig makroøkonomisk forvaltning i ressursrike-men-fattige land."