Ifølge Tvedt viskes skillene mellom stat og "sivilsamfunnet" ut innenfor "det sørpolitiske prosjekt", der det har utviklet seg en "tung, institusjonalisert form for nasjonalkorporativisme". I følge Klassekampen (se «Der svenskene har IKEA og finnene Nokia, har Norge fredsskaping», Klassekampen 20.08.2003) mener Tvedt at avhengigheten til staten har blitt utdypet over tid og at staten og organisasjonene er "politisk samstemte". Samtidig som båndene har blitt tettere og tettere har pluralisme, demokrati, åpenhet og kontroll blitt svekket.

Manglende politisk debatt

Korporativismen innenfor det sørpolitiske prosjektet fører til manglende politisk debatt, ifølge Tvedt. Han hevder at innsatsen på dette feltet langt på vei er blitt et tabuområde som er hevet over kritikk og debatt, i følge Aftenposte. Og det er få aktører som slipper unna hans kritiske blikk og analyse (se Den norske samaritan og maktspørsmålet, Makt- og demokratiutredningen, 19.08.2003):

• De frivillige organisasjonene representerer på dette området ofte ikke det sivile samfunnet, men opererer som kontraktører for for departementet. - De snakker om verdien av frivillighet og det sivile samfunn, men i større og større grad går de på statslønn.
• Forskerne. Forskningens uavhengighet er i stor grad blitt en illusjon. De frittstående forskningsinstituttene på dette feltet kan ikke overleve uten Utenriksdepartementets støtte. På universitetene arbeider flere og flere professorer som lavt lønnede bistandsarbeidere på NORAD-finansierte prosjekter.
• De politiske partiene har underkastet seg den utøvende makt.
• Stortinget utviser på dette feltet ingen aktivisme. De har snarere abdisert og er stort sett opptatt av "skammens grense", det vil si av bistandens størrelse snarere enn politikkens konkrete innhold og faktiske konsekvenser (jmf. f.eks. Redegjørelsen som forsvant, Bistandsaktuelt 5/03).
• Journalistene har latt seg innfange og har glemt sin forpliktelse til den kritiske uavhengighet (se Norsk uhjelp og politikken, Aftenposten 22.08.2003).
• Byråkratene er slett ikke nøytrale, siden de "sirkulerer mellom ledende posisjoner i stat og organisasjonsliv, samtidig som de fordeler systemets ressurser mellom aktørene i systemet (se Norsk uhjelp og politikken, Aftenposten 22.08.2003).

Aktuelle lenker:

• Norsk uhjelp og politikken, Aftenposten 22.08.2003
  Lederkommentar: I takt med sin utvikling til å bli en av våre mest utfordrende og velformulerte samfunnskritikere har professor Terje Tvedt ved Universitetet i Bergen nå levert en kritisk beskrivelse av den politiske tenkning og den politiske modell som driver den norske hjelpeinnsatsen i fattige land. Han kaller dette "det sørpolitiske prosjektet".
• Kler av "den norske samaritan" , Aftenposten 21.08.2003
  Hjelpeorganisasjonene er statsfinansierte redskaper, forskerne bedriver politikk, mediene lar objektiviteten fare og det hele styres av et lite antall personer som sirkulerer mellom ledende posisjoner, hevdes det i maktutredning om norsk utviklingshjelp og utenrikspolitikk.
• «Der svenskene har IKEA og finnene Nokia, har Norge fredsskaping», Klassekampen 20.08.2003
  Målet om å skrive Norge inn i verdenshistorien som en freds- og solidaritetsnasjon har hatt viktige innenrikspolitiske konsekvenser: en ny korporativ samfunnsorganisasjon. Det hevder historiker Terje Tvedt.
• Den norske samaritan og maktspørsmålet, Makt- og demokratiutredningen, 19.08.2003 
• Udemokratisk norsk modell, Forskning.no, 29.8.03 

Oppdaterte linker:

• Er hjelp til Sudan en sak for staten?, lederkommentar i Nationen 29.07.04
• Frivilliges hjelp, lederkommentar i Dagbladet 28.07.04
• Statsfinansierte private hjelpere, lederkommentar i Aftenposten 27.07.04
• Milliardpott til private hjelpere, Aftenposten 26.07.04
• Rike og misfornøyde, Aftenposten 26.07.04
• Men se nå hvor det blir av pengene..., kommentar av Flemming Dahl, Aftenposten 26.07.04
• De nye valentinerne?, kommentar av Sidsel Benneche Osvold, Dagbladet 20.12.03
• Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen, Kommentar/debatt av Thera Mjaaland, FOKUS, 4.12.03
• Forskeren som politikerens døråpner, intervjue med Terje Tvedt og Sigrun Møgedal, bladet Forskning 5/2003
• Behov for frie midler til utviklingsforskning, bladet Forskning 5/2003
• Det farlige medieregimet, kommentar/debatt av Morten Eriksen, ForUM, Aftenposten 28.11.03
• Tvedt - og hovedutfordringer for organisasjonene, kommentar/debatt av Arnfinn Nygaard, RORG-Samarbeidet, 27.11.03
• Tvedts krav, lederkommentar i Dagbladet 23.11.03
• Spiss avsporing, kommentar av Kjetil Wiedswang, Dagens Næringsliv 20.11.03
• Norsk utenrikspolitikk - radikal omorganisering uten debatt, kronikk av Terje Tvedt, Aftenposten 20.11.03
• Dagbladets renommé, debattinnlegg av Terje Tvedt, Dagbladet 20.11.03
• Kjøpt og betalt?, lederkommentar i Dagbladet 19.11.03
• Det farlige "Godhetsregimet", kommentar av Nils Morten Udgaard, Aftenposten 18.11.03
• Angriper pressen for å bruke bistandsmidler, Journalisten 14.11.03
• Debatt rundt Terje Tvedts bok: Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt – den norske modellen, Video fra seminar (SUM), 11.11.03
• Kritikk av demokrati-underskudd, Bistandsaktuelt 7/2003
• – NRK bryter med god presse-etikk, NRK.no (Sånn er livet) 16.10.03
• Gjør vi det ut av vår godhet?, kommentar av Svend Søyland, Programkoordinator Plan Norge, Global.no 12.9.03
• Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt, anmeldt av Øystein L. Pedersen, Global.no
• Kapittel 12: Nasjonal symbolmakt og «Norge» som internasjonal merkevare, utdrag fra NOU 2003: 19 Makt og demokrati
• Bistand med bismak, leder i VG, 26.8.03
• – Dette bør Terje Tvedt spise i seg, Klassekampen 26.8.03
• Den mektige samaritanen, Dag og Tid, 23.8.03
• Er de i lomma på staten?, Klassekampen 23.8.03
• Om å avkle Den godes makt, utdrag fra boka (SUM)

For ytterligere bakgrunnsinformasjon, se

• Bistandsdebatten ruller videre med nytt bokverk om norsk utviklingshjelp, Aktuelt 23.06.2003
• Temasider om norsk sør-politikk (RORG-Samarbeidet)
• Temasider om Frivillige organisasjoner (RORG-Samarbeidet)