- Vi ønsker med denne rapporten (Reducing poverty or repeating mistakes, pdf) å presentere våre partneres perspektiver og la partnerne snakke for seg selv om sine erfaringer med PRSP, sier de svenske organisasjonene i rapportens forord. Et lignende arbeid er på gang i Danmark, der U-landsorganisationen IBIS, Mellomfolkelig Samvirke, Folkekirkens Nødhjelp og Center for Udviklingsforskning har gått sammen om et PRSP-program som i tiden framover skal involvere sivilsamfunnets organisasjoner i PRSP-prosessen i Nicaragua, Honduras og Zambia. - De fattige og deres organisasjoner skal selv ha innflytelse på hvordan fattigdommen skal bekjempes, sier Peter With, ny koordinator for Nord/Syd Koalitionen (se PRSP-programmet, Nord-Syd Koalitionen i Danmark). De svenske og danske organisasjonene - og deres partnere i Sør - følger dermed aktivt opp de føringer som utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har lagt for sivilsamfunnets oppgaver og roller (se Politiske føringer for samarbeidet med frivillige organisasjoner i 2004, UD 25.6.03):

"Den tredje rollen er rollen som vaktbikkje - både i nord og i sør. Et aktivt sivilt samfunn har en viktig påvirkerrolle og vaktbikkjefunksjon overfor myndighetene i land i sør, bl.a. for å fremme godt styresett, demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene. Eksempelvis kan lokale organisasjoner settes i stand til å fremme de fattiges røst i prosessene som leder fram til nasjonale fattigdomsstrategier (PRSP)".

De norske organisasjonenes engasjement knyttet til PRSP-prosessen var tema på et seminar i regi av Bistandstorget 23. januar i år (se PRSP som landenes egen fattigdomsplan - status og utfordringer) og det arbeides nå med å finne fram til egnede samarbeidsformer også blant organisasjonene i Norge. På seminaret i januar tok generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, til orde for at organisasjonene måtte legge seg på en dobbeltstrategi mht PRSP-prosessen:

"De må mobilisere kritisk til PRSP-prosessens eksterne kontekst og delta i pågående kritiske debatter om PRSP".

Gammel medisin på ny flaske?

PRSPene kom inn som et svar på kritikken mot de utskjelte strukturtilpasningsprogrammene i regi av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), men kritikere var raskt ute med å spørre om ikke PRSP-prosessen i realiteten var "gammel medisin på ny flaske". Ulike oppfatninger om dette har også stått sentralt i forbindelse med Stortingets behandling av spørsmål knyttet til PRSP-prosessen og den såkalte SAPRIN-rapporten det siste året. Da spørsmålet var oppe i Stortinget i fjor avviste utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson at PRSP-prosessen var en videreføring av strukturtilpasningspolitikken (se Spørsmål fra SVs Audun Bjørlo Lysbakken til utviklingsministeren om PSRP, 29.5.02):

"Etter min vurdering er en god del av den kritikken som har vært de siste årene, primært legitim i forhold til den politikk Verdensbanken førte på 1980-tallet, og til dels på begynnelsen av 1990-tallet, altså de gamle strukturtilpasningsprogrammene. Det har bl.a. gitt seg utslag i en analyse som Norge har vært med på å finansiere, SAPRI-analysen, som nettopp reflekterer den kritikken som representanten er inne på. Etter min vurdering og etter norsk vurdering har banken endret politikk på en rekke områder og ivaretar på en annen måte enn det som tidligere var tilfellet, hovedhensynet om fattigdomsbekjempelse i de enkelte landene."

"Eierskap til egen utvikling" står også sentralt i forbindelse med PRSP-prosessen, men også på dette punktet har norsk myndigheter vært avvisende til kritikk, bl.a. i forbindelse med en rapport sist høst som konkluderte at "prosessen har snarere gitt mer makt til Verdensbanken ved at deres programmer blir mer effektivt satt ut i livet gjennom et skinn av nasjonalt eierskap" (se Utviklingslandene i førersetet?, Aktuelt 7.8.03). - Useriøs og overfladisk, var statssekretær Olav Kjørvens karakteristikk av rapporten.

Rapporten som de svenske organisasjonene nå legger fram i samarbeid med sine sørpartnere er klar i sin kritikk:

"PRSP og PRGF; en reformulering av strukturtilpasningspolitikken (SAP)

PSRP ble introdusert under økende kritikk av strukturtilpasningspolitikken og betingelsene som ble satt for finansiering. Til tross for dette er det makroøkonomiske innholdet i PRSPene og PRGFene grunnleggende den samme diskrediterte strukturtilpasningspolitikken, og virkningen av denne diskuteres ikke i PRSPene. De internasjonale finansinstitusjonene er uvillige til å søke eller vurdere alternativer og fortsetter å anta at strukturtilpasningspolitikken automatisk vil føre til reduksjon av fattigdom, uten en grundig analyse av hvordan dette vil slå ut på nasjonalt nivå. Den lovede reduksjonen i kondisjonalitet har ikke vist seg."

Rapporten gjennomgår sørpartnernes erfaringer med PRSPene knyttet til 1) prosessen, 2) innholdet og 3) gjennomføring og overvåking og fremmer en rekke anbefalinger på disse områdene til henholdsvis regjeringer (i Sør), sivilsamfunnet og givere.