Spørsmålet om illegitim gjeld har stått på dagsorden i den internasjonale gjeldslettebevegelsen lenge og i et brev i oktober (se Brevet fra kirken om diktatorgjeld) utfordret Mellomkirkelig Råd, Kirkens Nødhjelp og Changemaker utviklingsministeren og finansministeren til å ta opp dette og pekte bl.a. på at:

Norge har mulighet til å bli det første landet i Nord som kommer gjeldsslettebevegelsen og kirkene i møte ved å anerkjenne illegitimitetsbegrepets relevans for å forstå gjeldsproblematikken og løse gjeldskrisen.

Det var Arbeiderpartiets Haakon Blankenborg som i  går tok opp spørsmålet videre til Stortingets spørretime (se Referat fra muntlig spørretime - illegitim gjeld, 17. desember 2003):

Eg tek utgangspunkt i at Kirkens Nødhjelp og ungdomsorganisasjonen Changemaker har kasta lys over eit gamalt problem, nemleg gjeld som diktatorar påfører landa sine, illegitim gjeld. Dei fleste har meint at det er eit nesten uhandterleg problem å definere kva som er illegitim gjeld og korleis ein skal handtere gjelda. Men plutseleg oppdaga USA at Saddam Hussein har pådrege Irak ei enorm gjeld, og vips så er det ikkje så vanskeleg likevel å prøve å fjerne illegitim gjeld.

Då blir spørsmålet mitt til utviklingsministeren: Har utviklingsministeren i Norge tenkt å følgje opp dei amerikanske initiativa og sjå på den type gjeld som enkel no som det har dukka opp i ein ny samanheng?

"Case by case" og fokus på de fattigste landene

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson mente at begrepene illegitim gjeld og diktatorgjeld var lite operasjonaliserbare. Hun viste til at det som var gjort fra norsk side var å fokusere på enkelte elementer, f.eks. i post-konfliktsituasjoner der det i en del tilfeller har vært gjeldsopptak i "illegitime sammenhenger". - Det vi kommer til å gjøre, sa utviklingsministeren, er å se på dette på case-by-case basis, altså land for land, uten å bruke sjablonmessige uttrykk. Hun understreket videre behovet for å fokusere på de fattigste landene:

...det vi er veldig redde for, er at en del mellominntektsland og en del land som faktisk klarer seg til tross for stor gjeldsbyrde, skal være de som stikker av med all gjeldsletten, og at det faktisk er de aller fattigste landene som her blir skadelidende. Vi har ikke fullført gjeldsletteordningen for de fattigste landene. Det er jobb nr. 1 for oss før vi går løs på eventuelle andre sjenerøse ordninger.

Når det gjaldt gjeldslette for Irak viste hun til "at den type gjeldslette må som regel finansieres" og påpekte at beløpet det her dreier seg om, etter det hun hadde fått opplyst, var større enn den totale gjelden som de fattigste utviklingslandene i verden har til alle kreditorer. - Det forteller litt om hvilke dimensjoner dette dreier seg om, og at vi dermed må nærme oss også spørsmålet rundt Irak og forhandlingene i Parisklubben med en viss varsomhet.

Regjeringen åpen for kreative ideer

SV Bjørn Jacobsen stilte et oppfølgingsspørsmål, der han vil vite om det gikk an å tenke seg at Norge vill jobbe for en internasjonal gjeldsdomstol eller ta noe initiativ i forbindelse med forslaget om et økonomisk sikkerhetsråd.

Frafjord Johnson svarte at regjeringen er åpen for å motta kreative ideer, men pekte på to forhold:

Det ene er at vi som kreditor skal være troverdig, og at de forslagene vi fremmer i internasjonale gjeldsforhandlinger, må føre til at vi ikke skyver oss selv ut, men at de er realiserbare og mulige å få gjennomslag for, slik at vi ikke selv mister innflytelse i samme forhandlinger. Det andre er hensynet til de aller fattigste og mest gjeldstyngede landene. I et slikt perspektiv er vi villige til å vurdere ulike forslag, men det må være hovedhensynet.