Norge ligger også dårlig an når det gjelder miljø, men scorer blant de beste på fredsbevaring, bistand og investeringer. Indeksen - Ranking the Rich - er utarbeidet av Washington-baserte Foreign Policy og Center for Global Policy, som idag overrekker en pris for utviklingsengasjement til grunnleggerne av Utstein-gruppa, de fire kvinnelige nåværende eller tidligere utviklings- og bistandsministrene i Norge, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Blant Utstein-gruppas 4 medlemsland rangeres Nederland som nummer 1 og Tyskland som nummer 6, mens Storbritannia ligger rett bak Norge som nummer 11. Norges Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson er i dag i Washington i anledning prisutdelingen (se Utstein-gruppa får internasjonal pris, pressemelding fra UD 28.4.03).

Norge dårligst på handel

I den nye indeksen scorer Norge dårligst på handel. I en presentasjon av handelsindeksen oppgis norsk toll på melk og hvete som hovedårsaken til Norges lave score:

"Mange rike land vanskeliggjør import av produkter fra utviklingsland på de områder der utviklingslandene virkelig er konkurransedyktige - landbruksprodukter, klesdrakter og tekstiler. Handelsindeks straffer rike lands toll på produkter fra utviklingsland, så vel som kvoteordninger og subsidier for egne bønder. Den regner også inn verdien av den samlede importen fra utviklingsland.

De 14 medlemslandene i EU som omfattes av indeksen har en felles handelspolitikk og scorer omtrent likt. Norge, som ikke er medlem av EU, scorer desidert lavest på grunn av høy toll på varer som melk og hvete. USA kommer best ut på grunn av lav landbrukstoll og relativt lav toll på stor import av bearbeidede produkter fra utviklingsland. Resultatet for USA kan synes overraskende i lys av økningen i landbrukssubsidiene nylig, men de rike landenes toll pleier å utgjøre en større byrde for produsentene i utviklingslandene enn subsidier for bøndene."

Kontroversielle kriterier

Kriteriene som er benyttet for rangering på handelsområdet i den nye indeksen er neppe ukontroversielle. Nettopp landbruksforhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) har vært svært vanskelige. - Frihandel med mat vil aldri bli et redskap for fattigdomsbekjempelse, skrev Senterpartiets leder Aslaug Haga i en kommentar i Dagsavisen i går (se WTO-skyer truer), mens Dagens Næringsliv på lederplass tok til orde for friere handel med matvarer ved å vise til en fersk rapport fra Verdensbanken (se Friere handel):

"Hver eneste ku i Europa mottar 2,5 dollar i subsidier hver dag. Samtidig lever halvparten av verdens befolkning på mindre enn to dollar dagen."

Handel med matvarer er av mange vanskelige politikkområder som er behandlet i regjeringens globaliseringsmelding (se Globaliseringsmeldingen: - En verden av muligheter, Aktuelt 1.4.03), der regjeringen på den ene siden vil "legge til rette for økt import av produkter fra utviklingsland, herunder landbruksvarer" og på den andre siden "arbeide for å bevare et nasjonalt handlingsrom til å føre en landbrukspolitikk i samsvar med våre behov, herunder arbeide for at importvernet fortsatt sikrer norsk produksjon på viktige områder, og samtidig gi utviklingsland utenfor MUL-gruppen bedre handelsvilkår i form av en viss økning av markedsadgangen for landbruksvarer."