Norges muligheter i "globaliseringens tidsalder" står sentralt i "globaliseringsmeldingen" (St.meld. nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer). I sør-politikken følger meldingen i hovedsak de linjer som tidligere er trukket opp i regjeringens Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør mot 2015 (se Temasider om bekjempelse av fattigdom: Norges arbeid for bekjempelse av fattigdom), med fokus på bl.a. aktiv deltakelse i den nye forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Internasjonal samarbeid, FN og folkeretten

I meldingen legger regjeringen stor vekt på betydningen av internasjonalt samarbeid og å styrke det multilaterale systemet (se Kap 1 Innledning og sammendrag):

"Regjeringen vil i arbeidet for å styrke det multilaterale systemet legge vekt på tiltak som kan styrke effektiviteten og resultatoppnåelsen i forhold til de overordnede politiske målsettingene. Regjeringen vil også legge vekt på tiltak som kan bidra til å styrke og stabilisere tilgangen på nødvendige ressurser til de globale institusjonene. Regjeringen vil videre støtte tiltak som kan bidra til økt innsyn i og åpenhet omkring virksomheten i det multilaterale systemet. Likeledes vil Regjeringen i reformarbeidet, både av institusjoner og regelverk, arbeide for at hensynet til mindre aktører og fattige land blir ivaretatt. Regjeringen vil særlig legge vekt på å styrke FN og FNs ressursgrunnlag, og den rolle FN spiller i utviklingen av felles mål og en helhetlig tilnærming til de store globale utfordringene.

På denne bakgrunn er deltakelse i multilateralt samarbeid innen FN en hovedprioritering i norsk utenrikspolitikk. Det er i Norges interesse å fremme forpliktende mellomstatlig samarbeid basert på FN-pakten og folkeretten."

Melding nøyer seg her med å gjenta de generelle prinsippene for norsk politikk på dette området, uten å gå inn på de mange utfordringer denne politikken i dag står overfor i forbindelse med Irak-krisen (se I nyhetsbildet: Verden - etter Irak ..?). Mange kommentatorer og kritikere frykter at USAs og Storbritannias overkjøring av FNs sikkerhetsråd undergraver både FN og folkeretten. I en kronikk i Dagbladet i går hevder tidligere ambassadør Gunnar Garbo at Folkeretten raseres med Norges hjelp (Dagbladet 31.3.03).

Rammebetingelser for internasjonal handel

Internasjonale rammebetingelser for handel har fått bred omtale i meldingen (se Kap 3 Rammebetingelser for internasjonal handel), som gir utviklingen i etterkrigstiden positiv omtale. "Etterkrigstidens nedbygging av nasjonale barrierer for økonomisk samkvem innenfor rammen av globalt og regionalt samarbeid har lagt forholdene til rette for økt internasjonal handel og bidratt sterkt til den positive økonomiske utviklingen i perioden", heter det i meldingen, som dermed ikke synes å lagt vekt på den type kritikk mot den internasjonale handelsregimet som nylig ble lagt fram i en debattbok fra FNs utviklingsprogram (UNDP), se Norges fattigdomsstrategi utfordres på handel (Aktuelt 6.2.03).

I meldingen sier regjeringen at den vil bidra til at utviklingslandene blir bedre integrert i det multilaterale handelssystemet:

"Regjeringen vil bidra til at utviklingslandene blir bedre integrert i det multilaterale handelssystemet. Regjeringen legger vekt på at utviklingsnivået må være styrende for hvilke forpliktelser et land kan forventes å påta seg, og vil i den forbindelse særlig understreke nødvendigheten av å ivareta de minst utviklede landenes behov. Regjeringen vil:

• legge til rette for økt import av produkter fra utviklingsland, herunder landbruksvarer,

• bidra til å bedre utviklingslandenes kapasitet til å tilfredsstille industrilandenes helse- og miljøkrav,

• støtte utviklingslandenes krav om et mer effektivt regelverk for positiv særbehandling, samtidig som hensynet til at selve regelverket ikke svekkes blir ivaretatt,

• bidra til å styrke utviklingslandenes forhandlingskapasitet og prioritere handelsrelaterte spørsmål i det bilaterale utviklingssamarbeidet."

I et innlegg i Nationen idag (Inkluder utviklingslandene i globaliseringen, Nationen 1.4.03)  får meldingen omtale av KrFs parlamentariske leder, Jon Lilletun, som legger vekt på nettopp dette:

"Hovedutfordringen ved globaliseringen i dag er at de aller fattigste ikke er tilknyttet den globale integrasjonsprosessen. Utviklingslandene må få sjansen til å delta mer i den internasjonale handelen, ikke mindre."

Globalisering og skatt på valutatransaksjoner

Da tidligere utenriksminister Jagland startet arbeidet med globaliseringsmeldingen sto Attac og forslag om skatt på valutatransaksjoner høyt på den utenrikspolitiske dagsorden i Norge (se I nyhetsbildet: Attac-Norge og skatt på valutatransaksjoner, februar - juni 2001). Mange håpet at forslaget om skatt på valutatransaksjoner skulle bli videreført på FN-konferansen om finansiering for utvikling i fjor (se Monterrey - finansiering for globalisering?, Aktuelt 25.3.02), men slik gikk det ikke. Idéen fikk ny oppmerksomhet da Indias statsminister i februar tok til orde for en ny kampanje for såkalt "Tobin Tax" (se Verdens nest største land signaliserer støtte til Tobin-skatt, Attac Norge 3.3.03).

I Globaliseringsmeldingen omtaler regjeringen også arbeidet med skatt på valutatransaksjoner (se Kap. 4 Kapitalmarkedet og de multilaterale finansinstitusjonenes rolle):

"Skulle en avgift på valutahandel bidra til å redusere svingningene i valutamarkedet, må den innføres internasjonalt, og med deltagelse fra alle land av betydning. Gevinstene ved å omgå en slik avgift ville være betydelig, og effekten kunne bli betydelig redusert ved at handel i valuta forflytter seg til land som ikke har innført avgiften, eller ut av det offisielle finansmarkedet.

Innføring av en slik avgift av et enkelt land ville i liten grad bidra til å forhindre spekulative angrep, samtidig som den ville fungere som en skatt på all import og eksport av varer. For Norges del ville ensidig innføring av en slik avgift være i strid med våre internasjonale forpliktelser under blant annet EØS-avtalen.

Flere toneangivende land, samt EU-kommisjonen, er motstandere av en slik avgift, og det er derfor ikke realistisk å forvente internasjonal støtte til en Tobin-avgift. Regjeringen ser det som lite aktuelt å ta nye initiativ i dette spørsmålet."

I forbindelse med finansiering av tiltak knyttet til globale fellesgoder er regjeringen likevel ikke helt avvisende til forslaget (se Kap 1 Innledning og sammendrag):

"Debatten om globale fellesgoder har vist at det er ulike oppfatninger om den praktiske anvendelsen av begrepet og om hvordan tiltak for å ivareta fellesgodene skal finansieres. Ulike forslag om nye finansieringsmekanismer i form av for eksempel global skattlegging av valutatransaksjoner og utstedelse av spesielle trekkrettigheter i Det internasjonale valutafondet (IMF), har vært lansert.

Regjeringen har en positiv grunnholdning til kreative forslag som kan bidra til å styrke finansieringen av tiltak for å ivareta globale fellesgoder. Regjeringen er samtidig opptatt av at etableringen av nye finansieringsmekanismer ikke skal gå ut over utviklingsbistanden og kampen mot fattigdom. Regjeringen anser ikke mangelen på mekanismer og ordninger for finansiering av fellesgoder som den største utfordringen. Hovedutfordringen er å mobilisere tilstrekkelig politisk støtte og ressurser til det arbeidet som allerede ivaretas gjennom etablerte internasjonale virkemidler. Disse ressursene må først og fremst hentes fra land med betalingsevne."