Dagbladet er klar i sin leder - Styrke gir ikke rett (Dagbladet 21.3.03). De mener krigen er et brudd på grunnleggende prinsipper i FN-traktaten og bryter med folkeretten. Aftenpostens lederskribent unngår å ta stilling til folkeretten, men mener likevel at "å gå til krig uten et klart folkerettslig mandat fra FNs sikkerhetsråd er galt".

Danmark og Sverige på hver sin side

I Danmark har de største avisene sluttet opp om krigen i Irak (se Norske aviser tar avstand fra krigen i Irak, Aftenposten - NTB, 21.3.03) og den danske regjeringen mener at angrepet "sker med en klar FN-forankring og på grundlag af Sikkerhedsrådets egne resolutioner, der indeholder en klar bemyndigelse til at anvende militær magt" (se Udenrigsminister Per Stig Møllers udtalelse i anledning af Grønlands Landstings fællesudtalelse om Irak-krisen, Dansk UD, 20.3.03).

I Sverige har regjeringen gått klart ut på motsatt side og sagt at "den svenske regjeringen deler ikke USAs syn om at bruk av makt er i samsvar med folkeretten" (se The Swedish Government's view on the Iraq issue, Sveriges UD, 20.3.03)

Regjeringen Bondevik uklar om folkeretten

Den norske regjeringen vil ikke si at angrepet mot Irak er et brudd på folkeretten. Fra pressekonferansen i går rapporterte Dagbladet (se Bondevik: - En trist dag, Dagbladet 21.3.03)):

Jan Petersen måtte flere ganger forklare om Norge mener at krigen mot Irak er i strid med folkeretten. Petersen understreket at krigen ikke har noe klart folkerettslig grunnlag, ettersom Sikkerhetsrådet ikke klarte å bli enige om en ny resolusjon. Men det betyr ikke at krigen strider mot folkeretten.
- Vi hadde ønsket oss et vedtak i Sikkerhetsrådet, sier Petersen.

I følge tidligere statssekretær Janne Haaland Matlary framstår Bondevik og Petersen som splittet i Irak-politikken (se Norges to tunger, Dagsavisen 21.3.03):

- De er ikke helt enige, nei. Men de vil aldri innrømme det. Bondevik sier at det ikke er et klart folkerettslig mandat for krigen, og at Norge derfor ikke er med. Den logiske implikasjonen av det, er å mene at USA gjør noe galt. Men der er han uklar.

Bondeviks redegjørelse i Stortinget

De folkerettslige vurderingene ble også tatt opp da statsminister Bondevik i dag redegjorde om Irak-spørsmålet i Stortinget (se SMK - Statsministerens redegjørelse for Stortinget om Irak-spørsmålet, 21.3.03):

Det faktum at en del land har gått til militæraksjon mot Irak uten autorisasjon fra et nytt FN-vedtak, har ført til en debatt om denne krigens forhold til folkeretten. Sveriges statsminister Gøran Persson har uttalt at USA bryter med folkeretten. Fra britisk og dansk side er det derimot lagt fram argumentasjon for at en folkerettslig forankring finnes. Dette har vært nøye vurdert på norsk side.

Vi bygger på folkerettslig vurdering fra vårt eget Utenriksdepartement, som jeg ikke har funnet det rett å legge politiske føringer på. Oppsummeringsvis kan det på denne bakgrunn sies: 

Ved sine fortsatte brudd på resolusjon 1441 er det ingen tvil om at Irak har utsatt seg for de alvorligste følger.

De materielle folkerettslige kravene for maktbruk i samsvar med FN-pakten og resolusjonene 1441, sett i sammenheng med 687 og 678, er derfor klart til stede.

Med FN-pakten og systemet i resolusjon 1441 følger imidlertid også at det er prosessuelle krav som skal ivaretas, dvs. krav til fremgangsmåte for å iverksette maktbruk. Dette innebærer at Sikkerhetsrådets syn klart må komme til uttrykk. Vi må konstatere at Sikkerhetsrådet ikke kunne enes om noe nytt vedtak som faktisk konstaterte at den siste mulighet for en fredelig løsning var uttømt, noe som i tilfelle ville gitt et ubestridelig folkerettslig grunnlag for maktanvendelse. Folkerettslig kan det selvsagt reises spørsmål ved om maktbruk uten et nytt FN-vedtak er i samsvar med FN-pakten. Men fraværet av et nytt Sikkerhetsrådsvedtak innebærer ikke uten videre at militære operasjoner derved er i strid med folkeretten.

For å summere opp på dette punkt:

Ut fra innholdet i de vedtak som tidligere er fattet, og som er bekreftet i resolusjon 1441, utsetter Irak seg for meget alvorlige konsekvenser ved det fortsatte vesentlige mislighold av denne resolusjonen.

Men uten et nytt vedtak av Sikkerhetsrådet foreligger det ikke et klart folkerettslig grunnlag for maktanvendelse.

Dette er vår oppfatning, samtidig som vi er klar over at andre vil argumentere for andre syn. Regjeringens holdning er imidlertid ikke først og fremst basert på en folkerettslig og juridisk vurdering. Regjeringen har ut fra en helhetsvurdering truffet en politisk konklusjon, og den er klar. Vi kan ikke gi vår tilslutning til denne militære operasjonen.