US Internationailsm, by Kirk Anderson, ZNet toons

- Sannhetens øyeblikk for FN

Bush-administrasjonens press på FN har bygget seg opp gjennom lengre tid. I sitt innlegg på FNs generalforsamling sist høst viste president Bush til at FN - i motsetning til Folkeforbundet (League of Nations) - ble etablert for å være noe mer enn prat. USAs krav nå er at FN må være "relevant" - og mener med det at FNs sikkerhetsråd må være villig til å føre krig mot Irak, slik USA nå ønsker. Hvis ikke FN handler, vil USA gjøre det.

- Dette er et sannhetens øyeblikk for FN, sa president Bush i en tale tidligere i februar (se Decide if you're relevant, Bush tells U.N, The Washington Times, 9.2.03), og forsatte:

"FN må om kort tid avgjøre om organisasjonen vil være relevant når det gjelder å opprettholde freden, om organisasjonens ord betyr noe ... en ting er sikkert, for fredens skyld og for USAs og våre venners og alliertes sikkerts skyld, så vil vi avvæpne Saddam Hussein om han ikke avvæpner seg selv."

Men under de store demonstrasjonene verden over siste helg ble USAs krav om relevans snudd mot USA selv: Gjør FN relevant - stopp Bush, krevde demonstranter i New York. Og i FNs sikkerhetsråd møtte USA sterk motstand mot sine krigsplaner etter at våpeninspektør Hans Blix rapport ble presentert sist fedag.
- For første gang er FN brukt slik en krigstrett verden håpet i 1945, skrev Aftenpostens Nils Morten Udgaard i en kommentar søndag (se FN - første seierherre i krisen?, Aftenposten 16.2.03).

Også i USA ble demonstrasjonen på lørdag lagt merke til. Sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice forsikrer om at president Bush står fast på sitt (se Rice: Bush won't back down on Iraq, CNN 17.2.03) og i en kommentar i New York Times på mandag - A New Power in the Streets - skrev Patrick E. Tyler bl.a.:

"Bruddene i den vestlige alliansen over Irak og de store antikrigsdemonstrasjonene verden over denne helgen er påminnelser om at det fortsatt ser ut til at vi har to supermakter på planeten: USA og verdens offentlige opinion."

Men enten FN blir "relevant" for krig eller fred, så er verdensorganisasjonens framtid usikker, mener professor dr. juris Ståle Eskeland. I en kronikk i går med tittelen Til krig for fred - med FN som innsats skrev han bl.a.:

"En krig mot Irak er også en trussel mot FN selv. Det gjelder både hvis Sikkerhetsrådet gir sin godkjennelse og hvis det ikke gjør det og USA handler alene, eventuelt sammen med andre land. Hva er verst - sett i forhold til behovet for å bevare FN som den verdensomspennende organisasjon den var ment å være for å sikre fredelige løsninger av internasjonale konflikter?"

"På kort sikt kan det verste synes å være at USA går til krig uten FN-godkjennelse. FN kan ikke fungere som ansvarlig for verdensfreden når verdens eneste supermakt trosser FN. På lengre sikt tror jeg likevel det verste er at Sikkerhetsrådet gir etter for USAs trussel om å gå til krig uten FN-godkjennelse. Det vil undergrave FNs legitimitet i store deler av verden og innebære fare for at FN blir en lakei underlagt USAs vilje også i fremtidige konflikter."

Men under de store demonstrasjonene verden over siste helg ble USAs krav om relevans snudd mot USA selv: Gjør FN relevant - stopp Bush, krevde demonstranter i New York. Og i FNs sikkerhetsråd møtte USA sterk motstand mot sine krigsplaner etter at våpeninspektør Hans Blix rapport ble presentert sist fedag.
- For første gang er FN brukt slik en krigstrett verden håpet i 1945, skrev Aftenpostens Nils Morten Udgaard i en kommentar søndag (se FN - første seierherre i krisen?, Aftenposten 16.2.03).

- USA undergraver FN

Ali Abunimah, vise-president i the Arab-American Action Network, uttalte til IPS før jul (se: Unilateral US Undermines UN's Credibility, IPS 23.12.02):

"USAs holdning til FN er enkel: enhver resolusjon om Irak som USA støtter må behandles som den hellige skrift og opprettholdes ved krig. Enhver resolusjon som USA er motstander av er bevis på FNs "irrelevans" og rettferdiggjør at USA avviser FN-charteret og i stedet gjør som de vil."

Blant de som den siste tiden har kritisert USA for å undergrave FN er også tidligere fredsprisvinner Nelson Mandela (se Mandela condemns US stance on Iraq, BBC 30.1.03, eller Mandela: U.S. wants holocaust, CNN 30.1.03).

Stephen Zunes, som leder programmet for freds- og rettferdighetsstudier ved Universitetet i San Fransico, har i en artikkel (se The Bush Administration's Attacks on the United Nations, Foreign Policy in Focus, 14.2.03) gjennomgått USAs viktigste argumenter mot FN. Han hevder:

"Med USA på kanten av å invadere Irak uten godkjenning fra FNs sikkerhetsråd er det en samordnet aksjon på gang, som utnytter amerikaneres mangel på kunnskaper om FNs strukturer og prosedyrer, for å diskreditere FN overfor den offentlige opinion i USA."

Galtung: Det finnes alternativer

I en kronikk i Nationen mandag (se USA/UK – Irak: Det finnes alternativer!) skriver fredsforsker Johan Galtung at det finnes alternativer. Han kritiserer både USA-tilhengere og kritikerne:

"Visst er det en spenning mellom utenriksledelsens Ja, Ja! og fredsbevegelsens Nei, Nei! Til Washington. Men de to har en ting felles: De er nesten kjemisk frie for konstruktive alternativer. Derfor tar Ja, Ja! ikke hensyn til Nei, Nei!, og Washington ikke hensyn til noe murring i Ja, Ja! Nei, Nei! kan vinne en folkeavstemnning, men Ja, Ja! til EU i hele administrasjonen kan ødelegge seieren fordi den var forslagsfri."

Galtungs forslag er en Konferanse for Sikkerhet og Samarbeide i Midtøsten, KSSMOe, innbudt av Tyskland-Frankrike, etter modell av Konferansen om Sikkerhet og Samarbeid i Europa (KSSE). Han mener det er nødvendig å gå utenom FN:

"FN kan bare handle i sikkerhetsspørsmål dersom de fem veto-maktene (fire av dem kristne land og et konfusiansk i et FN med 56 islamske medlemsland, en uhørt skandale!) ikke nedlegger veto. Hovedforsamlingen, medlemsmassen, kommer ikke inn i bildet på grunn av den fatale artikkel 12A i FN-charteret som forbyr Hovedforsamlingen å komme med anbefalinger i saker som ligger på Sikkerhetsrådets bord."