I rapporten Makt uten ansvarlighet? (Power without accountability?) måles ansvarligheten i transnasjonale selskaper, mellomstatlige organisasjoner og frivillige organisasjoner (se oversikt: Global Accountability Project: Organisations assessed), med fokus på medlemskontroll og åpenhet (tilgang til informasjon på nettet). Her kommer Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger og Amnesty International best ut, tett fulgt av OECD, WTO og Rio Tinto, mens frivillige organisasjoner som Verdens Villmarksfond (WWF) og Frie Faglige Internasjonale (ICFTU) ligger i bunnsjiktet.

Hvorfor er ansvarlighet viktig?

Rapporten Makt uten ansvarlighet? har vurdert ansvarligheten i 18 av verdens mektigste organisasjoner. I rapporten gir de selv svar på hvorfor de mener ansvarlighet er viktig:

"300 mellomstatlige organisasjoner, 60.000 transnasjonale selskaper og 40.000 internasjonale frivillige organisasjoner (NGOs) bidrar til å forme verden vi lever i. Beslutningene de tar angår våre liv på ulike måter, fra å fastsette globale finansielle standarder til å avgjøre skjebnen til verdens flyktninger. Enkeltmennesker og lokalsamfunn som berøres av disse organisasjonenes handlinger burde ha anledning til å holde dem ansvarlig. Internasjonalt er det imidlertid utviklet få mekanismer som legger til rette for utøvelsen av slike rettigheter. Resultatet er en økende følelse av å bli fratatt stemmeretten og blant enkelte grupper til og med en tendens til å ty til vold for å bli hørt. Disse organisasjonene må bli mer åpne og ansvarlig overfor sine "aksjonærer" (stakeholders), både i og utenfor organisasjonen, for å sikre bredere deltakelse i beslutningsprosessene. Dette vil øke legitimiteten og føre til mer effektive beslutningsprosesser."

Ansvarlighet - medlemsinnflytelse og åpenhet

Makt uten ansvarlighet? setter fokus på medlemsinnflytelse og åpenhet (tilgang til informasjon på nettet) som indikatorer på i hvilken grad organisasjonene utøver ansvarlighet. Men det er ikke nødvendigvis samsvar mellom åpenhet og medlemsinnflytelse. Bistandsorganisasjonen CARE ligger i toppsjiktet når det gjelder medlemsinnflytelse, men helt i bunn når det gjelder åpenhet. For Verdensbanken er bildet omvendt. Den mektige banken er blant de bedre når det gjelder åpenhet, men blant de dårligere når det gjelder medlemsinnflytelse.

Blant de viktigste globale institusjonene i dagens globaliseringsprosess er trenden at institusjonens makt er omvendt proporsjonal med medlemsinnflytelsen, se Temasider om globalisering: Globaliseringsprosessens institusjoner. Mange, deriblant FNs utviklingsprogram (UNDP) i sin fattigdomsrapport fra 2000, her derfor pekt på betydningen av de mektige internasjonale organisasjonene bidrar til mer åpenhet og større deltakelse (se Utdrag fra UNDPs fattigdomsrapport 2000):

"For å kunne frambringe mer rettferdige resultater bør WTO og lignende globale styringsstrukturer bli mer åpne og sikre større deltakelse. Dette er spesielt viktig i en tid da industriland og mange multilaterale institusjoner formaner utviklingsland - i det gode styresetts navn - til å bli mer ansvarlige overfor sin befolkning."

Også rapporten Makt uten ansvarlighet? tar opp denne problematikken:

"En klar konklusjon fra denne undersøkelsen er at bare en liten del av medlemmene faktisk utøver reell kontroll over mange av de undersøkte organisasjonene. De mellomstatlige organisasjonene er utsatt for dette i langt større grad enn de frivillige organisasjonene (NGOs), der Verdensbanken og BIS (Bank of International Settlements) utøver institusjonalisert mindretallsdominans. Imidlertid, når det gjelder WTO, som fungerer på en ett-medlem en-stemme basis, så er det fortsatt en liten minoritet blant medlemmene som utover kontroll gjennom uformelle beslutningsprosesser (se også Makt, fattigdom og rettferdig handel, Aktuelt 12.12.02)."

- Å bygge tillit

Verdens økonomiske forum, som først og fremst samler den politiske og økonomiske eliten innenfor dagens globaliseringsprosess, er opptatt av de utfordringene disse lederne står overfor: For dem er det ikke ansvarlighet, men tillit, som står sentralt: - Å gjenreise tilliten til framtiden er den viktigste lederutfordringen idag, hevder organisasjonen. Følgelig, hevder organisasjon, er det å bygge tillit, som er tema for årets årsmøte, i dag er viktigere enn noensinne, og fortsetter:

"For mange næringslivsledere betyr lederskap i dag å handskes med etterslepet fra nedgangsårene, håndtere overkapasitet, realisere fortjenestene fra industriell konsolidering og tilpasning til nye standarder for selskapsstyring¨, samtidig som det må navigeres i et vanskelig økonomisk klima."

"Årsmøtet har som mål å utgjøre en plattform for diskusjon og, når det er mulig, legge grunnlaget for vedvarende vekst og utvikling for hele det globale samfunn ved å hjelpe ledere til å identifisere framvoksende risikoer og deres mulige konsekvenser for verden."

Den undersøkelsen Verdens økonomiske forum har fått utført av Gallup International og Environics International viser bl.a. at tilliten til ledere har blitt svekket det siste året og at det blant ulike grupper ledere er ledere fra frivillige organisasjoner, FN-ledere og åndelige og religiøse ledere som har størst tillit, mens næringslivsledere og ledere fra USA har lavest tillit, se tabell nedenfor.

Undersøkelsen viser også at troen på at verden går i riktig retning har blitt svekket det siste året, men her er de nasjonale variasjonene betydelige. I Kina oppgir 90 prosent av de spurte at de tror det går i riktig retning, mens tilliten har blitt betydelig svekket i vestlige land. I for eksempel Tyskland oppgir 14 % at de tror det går i riktig retning, mot 25 % i fjor.