Erklæringen (se Making Globalization equitable) er et resultat av intense debatter gjennom de siste to årene om politiske utfordringer ved dagens globalisering. Med denne erklæringen, som har tilslutning fra tysk fagbevegelse (DGB), Attac og sammenslutningen av utviklingsorganisasjoner VENRO, ønsker organisasjonene å vise at de til tross for ulike oppfatninger aktivt ønsker å støtte og ta del i utformingen av denne prosessen sammen, som aktører innenfor sivilsamfunnet.

- Et spørsmål om politisk utforming av globalsieringen

Når motstandere av dagens globalisering protesterer i forbindelse med møter i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken m.v. omtales de oftest av mediene som "anti-globaliserings aktivister". De tyske organisasjonene er imidlertid ikke motstandere av globalisering, men understreker tvert imot at "en tilbakevending til en politikk som fokuserer på nasjonalstaten er ikke et ønskelig alternativ". De mener at "globale markeder må baseres på globale reguleringer og institusjoner som setter menneskelig utvikling og offentlig velferd foran selskapenes interesser og nasjonale fordeler" og mener det er et spørsmål om politisk utforming av globaliseringen: 

"Globaliseringen i sin nåværende form ble ikke skapt av seg selv. Utvidelsen og derigjennom skjerpelsen av den globale konkurransen var politisk bestemt. De avgjørende drivkreftene var ikke bare selskapene, men også regjeringene i USA, Japan og i medlemslandene i EU. De banet veien for liberaliseringen av markedene og nedbyggingen av offentlig sektor. Nasjonalforsamlingenes innflytelse er nærmest ikke-eksisterende og borgernes direkte innflytelse på beslutninger som angår dem direkte er minimal. Likevel innebærer de store framskrittene innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologien i prinsippet nye muligheter for globalt samarbeid og solidaritet.

Globaliseringen trenger sosial og demokratisk aksept og støtte. Det er ikke et spørsmål om å unnslippe globaliseringen, men å utforme den politisk."

Krav til den tyske regjeringen

Som et bidrag til den poltiiske utformingen av globalsieringen har de tyske organisasjonene i erklæringen fremmet en rekke krav overfor den tyske regjeringen. Disse kravene er utformet innenfor følgende temaer:

1. Kampen mot fattigdom
2. Bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet
3. Reform av den internasjonale finansielle arkitektur
4. Arbeide for å skape en sosial verdenshandel
5. Ingen uhindret liberalsiering av markedet for tjenester
6. Reguleringer for multinasjonale selskaper
7. Demokratisering av globaliseringsprosessen

Bred sosial deltakelse

- Ofte blir til og med parlamentarikere informert sent, utilstrekkelig eller misvisende av sine respektive ministerier, heter det under punktet om "demokratisering av globaliseringsprosessen", som også peker på at "viktige forhandlingsdokumenter bør ikke bare sendes til utvalgte interessegrupper innen industrien, men må gjøres tilgjengelig for alle sosiale grupper på like fot". Erklæringen avsluttes med å understreke behovet for bred sosial deltakelse:

"Bare ved å skape bred sosial delakelse i politiske spørsmål om internasjonal økonomi vil det være mulig å motvirke de kritikkverdige økologiske og sosiale sidene ved ny-liberal globalisering med en globalisering for sosial rettferd og økologisk bærekraft."

• Making Globalization equitable, VENRO, Attac og DGB, Berlin 5.12.02
• "Globalization of the World Economy – Challenges and Answers" (pdf), Bundestag, 24.6.02 (Tyskland)
• Globkom - Kommittén om Sveriges politik för global utveckling (Sverige)
• Globalisering - Mellomfolkelig Samvirke (Danmark)
• Eliminating World Poverty: Making Globalisation Work for the Poor, UK White Paper, 2000 (England)
• UDs globaliseringsprosjekt

Ytterligere bakgrunnsinformasjon:

• Temasider om globalisering (RORG-Samarbeidet)
• Globaliseringskonferansen - En annen verden er mulig
• Other Eyes - Globalization and its effects seen by those who resist, Porto Alegre 2003
• World Economic Forum