Årets globaliseringsindeks er nok et innlegg i debatten om globaliseringen i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001 ("11/9"). Kort tid etter terrorangrepet skrev professor John Gray ved London School of Economics (LSE) at "Globaliseringens æra er over". Han mente at grusomhetene burde markere slutten på markedsliberalismens "korstog". Debatten har gått blant tilhengere og motstandere av dagens globalisering (se Globalisering og terrorisme, Aktuelt 21.10.02). - Men selv om begge sider av den politiske skala kom til motsatte konklusjoner, så var de enige om én ting: tvillingtårnenes kollaps var et hardt slag mot det som av enkelte ble oppfattet som en nærmest ustoppelig kraft, heter det i Foreign Affaires omtale av globaliseringsindeksen 2003.

- Et mer nyansert bilde

Mens globaliseringsindeksen 2001 viste "en dramatisk nedgang i noen av de mest synlige av globaliseringens drivkrefter", så viser årets rapport et mer nyansert bilde, i følge presentasjonen i Foreign Affaires:

"Det som trer fram ved en nærmere titt på årets indeks er et mye mer nyansert portrett enn det som ble fanget opp av stagnasjonen eller nedgangen i utenlandske direkteinvesteringer, handel og passasjeravganger. For eksempel, globaliseringens ledende økonomiske indikatorer ligger etter, men nivået på politisk integrasjon skjøt fart, delvis hjulpet av samarbeidet i krigen mot terrorismen og den vedvarende integreringen av Russland og Kina inn i det internasjonale systemet. Selv den mye omtalte økonomiske nedgangen hadde en ujevn effekt. Vest-Europa opplevde en dramatisk nedgang i nivået av økonomisk integrering, mens Irland forble - for andre år på rad - verdens mest globaliserte land. og Øst-Europa rykket fra den kontinentale trenden med økt handelsvolum. Singapore falt fra tredje til fjerde plass i årets rangering, men sørøst Asia er fortsatt den mest økonomisk integrerte regionen blat de fremvoksende markedene. Og reisende rundt om i verden som ikke ønsket eller ikke hadde anledning til å reise til utlandet holdt kommunikasjonslinjene åpne gjennom økt bruk av telefon og Internet."

Globalisering bra for arbeiderlønninger?

Et utbredt ankepunkt mot globaliseringen er at den fører til at lønninger presses ned, slik bl.a. John Pilger hevded i dokumentaren "Verdens nye herskere", som ble vist på norsk TV høsten 2001 (se John Pilgers dokumentar på NRK: Globaliseringens forbannelse, Aktuelt 18.10.01). I denne dokumentaren så Pilger nærmere på rovdriften på arbeidskraft som verdens store merkevareselskaper står bak i et land som Indonesia. Globaliseringsindeksen hevder det motsatte: at globaliseringen ikke undergraver arbeiderklassens lønninger. Rapporten viser til at "de mest globale landene" i henhold til tilgjengelig data ligger best:

"Denne trenden er særlig synlig i små europeiske land, som Norge, der produksjonsarbeidere i gjennomsnitt tjente 38,415 US dollar (tilsvarende 260.000,- kroner, red.an.) i året. I utviklingsland er det større variasjon - men det er ingen målbar sammenheng mellom globalisering og lave lønninger".

Indeksen går ikke inn på årsakene til det relativt høye lønnsnivået i Norge. I en kronikk i Dagbladet i går (se Amerikansk randstat?) drøftet Halle Jørn Hanssen imidlertid utviklingen i Norge som "utenforland" i EU-sammenheng i globaliseringens tidsalder og pekte på problemet med økende ulikehet bl.a. når det gjelder inntekt:

"Norge var mye mer preget av likhetsverdier i 1994 enn det er i dag. Globaliseringen som vi aldri kan unnslippe, sammen med en politisk verdiendring særlig innenfor økonomisk politikk som er sterkt preget av ideer fra USA, har i de seinere år lagt føringer for en utvikling mot stadig mer ulikhet i samfunnet. Det gjelder inntekt, sosial trygghet og endringen i den økonomiske balanse mellom ulike regioner i landet. Den nåværende regjering med støtte av Frp representerer denne politikken bedre enn noen av sine forgjengere."

- Globaliseringen skaper sine egne problemer

- Globaliseringen er kanskje fleksibel i forhold til sjokk utenfra, men den tenderer til å skape sitt eget interne stress, skriver Foreign Affaires, og viser til historieprofessor Harold James ved universitetet i Princeton:

"Professor James tilbyr en annen historieleksjon som advarer mot tilfredshet. Mange tror at den store depresjonen (dvs krakket på børsen i 1929, red.an.) - som satte en effektiv stopper for det 20. århundres første globaliseringsæra - var et resultat av 1. verdenskrig. Opp mot dette viser James til tre av globaliseringens iboende faktorer som han hevder forårsaket dens selvødeleggelse: kapitalismens ustabilitet, motstanden fra de som ikke høstet fordeler av den globale integrasjonen og den manglende evnen til å skape institusjoner som tilfredsstillende kan ´håndtere de psykologiske og institusjonelle konsekvensene av en innbyrdes forbundet verden´."

- Det er tegn som tyder på at enkelte deler av verden mener at ulempene ved globaliseringen veier tyngre enn fordelene, skriver Foreign Affaires, og konkluderer: "Al Qaida er ingen virkelig trussel mot global integrering. Globaliseringen har ingenting å frykte, bortsett fra globaliseringen selv".