Ill: Kirk Anderson, ZNet Toons.

Det finnes ikke noe mer delikat spørsmål for Bush-administrasjonen enn hvordan den skal håndtere Iraks oljereserver - de neste største i verden etter Saudi Arabia - og hvordan finansiere gjenoppbyggingen av Irak med penger fra oljesalget uten å gi støtet til anklager om at kontroll med oljen, ikke å avvæpne Irak, er Bush´s virkelige mål.

- En krig først og fremst for å sikre amerikanske oljeselskaper kontrollen over de store irakiske oljereservene, kan Norge ikke under noen omstendighet støtte, mente Dagsavisens Erik Sagflaat i en kommentar forrige uke (se Fred? - Neppe i vår tid, Dagsavisen 3.1.03), der han vurderte USAs motiver i lys av utviklingen i Nord-Korea:

USA fortsetter sine krigsforberedelser overfor Irak med uforminsket styrke. At Nord-Korea plutselig framstår som en langt mer alvorlig trussel, viftes til side som uvesentlig. Det tyder på at alt snakk om masseødeleggelsesvåpen bare er et påskudd. Kontroll over viktige oljeressurser framstår som en langt mer troverdig forklaring.

 - Irak etter Saddam: krumtappen i en Ny Oljeorden

 "Irak etter Saddam: krumtappen i en Ny Oljeorden" er tittelen på en fersk politisk analyse som Worldwatch Institutes Michael Renner har skrevet for den amerikanske "tenke-tanken" "Foreign Policy in Focus (se Post-Saddam Iraq: Linchpin of a New Oil Order, Foreign Policy In Focus Policy Report, January 3002). Han er blant de mange som ser en klar sammenheng mellom Bush-administrasjonens Irak-engasjement og USAs behov for økende import av olje i årene framover:

"Bush-administrasjonen energipolitikk bygger på et evig-økende forbruk av olje, fortrinnsvis billig olje. USAs oljeforbruk antas å øke med en tredel i løpet av de neste to tiårene. Det Hvite Hus presser hardt på for økt innenlandsk oljeutvinning og ønsker å åpne vernede Arktiske naturområder for oljeindustrien. Administrasjonens utviklingsgruppe for nasjonal energipolitikk, ledet av vise-president Cheney, erkjente i en rapport fra mai 2001 at USAs oljeproduksjon vil falle med 12% de neste 20 årene. Som et resultat av dette vil avhengigheten av oljeimport - som har økt fra en tredel i 1985 til halvparten i dag - øke til to tredeler i 2020 (se National Energy Policy, USAs energiplan, mai 2001)."

"I kontrast til høylytt snakk om terrorisme, masseødeleggelsesvåpen og brudd på menneskerettighetene sies det veldig lite om olje. Administrasjonen har holdt munnen lukket om sine planer for Irak etter Saddam og har gjentatte ganger avvist enhver interesse for landets oljeressurser. Men rapporter i pressen antyder at amerikanske tjenestemenn vurderer en langvarig okkupasjon av Irak etter deres krig for å avsette Saddam Hussein. Det er sannsynlig at et USA-kontrollert Irak vil bli krumtappen i en ny orden i verdens oljeindustri. En krig mot Irak kan faktisk godt tenkes å være et varsel om en større omorganisering av maktbalansen i Midt-Østen."

- Irak-krisen reflekterer USAs globale strategi

- Sikring av oljeleveranser og militærbaser ligger under det meste av det USA foretar seg, enten det dreier seg om angrep mot al-Qaida eller krigstrusler mot Saddam Hussein, mener professor Johan Galtung (se Galtung: USAs politikk styres av olje og baser, Dagbladet/NTB 2.12.02). BBC-korrespondent Barnaby Mason (se Iraq crisis reflects global US strategy, BBC 1.1.03) deler langt på vei samme oppfatning. - Washingtons tilnærming til Irak kaster lys over noe mye bredere - Bush-administrasjonens globale strategi, skriver Mason. Han mener at kampen mot terrorismen er det første elementet i Den store strategien, men at oljen er det neste:

"Det sies ofte at USAs virkelige mål med ønsket om å fjerne Saddam Hussein er å få kontroll med Iraks enorme oljereserver. Hvor viktig dette motivet enn måtte være i hodene til Bush´s nærmeste medarbeidere, så kan det i hvertfall argumenteres at det andre elementet i deres globale strategi er å sikre større forsyninger av utenlandsk olje."

I en artikkel - A Grand Strategy of Transformation - i tidsskriftet "Foreign Policy" (November/desember 2002) ser også Yale-professor John Lewis Gaddis Washingtons Irak-engasjement i et slikt perspektiv: President George W. Bush´s nasjonale sikkerhetsstrategi kan representere den mest omfattende endringen i USAs Store Strategi siden begynnelsen av den kalde krigen.

Lewis Gaddis har imidlertid et lite, men ikke uvesentlig forbehold: Dens (USAs Store Strategi) suksess avhenger av at resten av verden er villig til å ta imot USAs makt med åpne armer. Det er spørsmålet som redaktør Ignacio Ramonet tok opp i en lederkommentar i Le Monde Diplomatique  i oktober i fjor (se Servile states, Le Monde diplomatique, October 2002):

Et imperium har ikke allierte, bare vasaller. Dette er et historisk faktum som de fleste regjeringene i EU ser ut til å ha glemt. Etter hvert som de kommer under press fra Washington om å slutte seg til krigen mot Irak ser vi at ellers suverene stater tillater seg selv å bli reduserte til satellittenes nedverdigende status.