Aktuelle linker og videre debatt

Ikke så ille?

- Ni av ti nordmenn tror tilstanden for verdens fattige er verre enn den faktisk er, kan vi lese på nettsiden til UNDP Norge (se Verden går framover - selv om nordmenn tviler), som er en av UDs samarbeidspartnere i tusenårsmålskampanjen. De har sikkert statistisk belegg for denne påstanden, men kanskje er det større grunn til uro over at UDs tusenårsmålskampanje skjønnmaler situasjonen mer enn det som rimelig er? Når tusenårsmålskampanjen i sin undersøkelse benytter begrepet ”utviklingsland” uten å redegjøre for intervjuobjektene hva de mener, så kan det føre galt av sted. Folk flest assosierer trolig ”utviklingsland” med Afrika og deler av Asia. Når undersøkelsen bruker statistikk som også omfatter de to meget folkerike landene Kina og India, så er det klart at den statistikken som presenteres knapt er representativ for flertallet av de fattige landene. Da er det knapt overraskende at én av tre tror utbredelsen av HIV/AIDS i utviklingsland er større en den faktisk er og at seks av 10 tror over halvparten av innbyggerne i utviklingsland lider av underernæring. Det kan sikkert underbygges at ”bare” 17% av befolkningen i u-land er underernærte, slik tusenårsmålskampanjen hevder, men UNICEFs statistikk viser også at nesten 48% av barna i Sør-Asia og 32% av barna i Afrika sør for Sahara lider av underernæring (se UNICEF End Decade Databases - Malnutrition). Tusenårsmålskampanjen fremhever videre at bare 1,2% av befolkningen i u-land er smittet av HIV/AIDS, selv om tallene for mange land i Afrika faktisk er mye høyere og representerer enorme utfordringer. Dette er selvsagt en svært alvorlig situasjon og i regjeringens utviklingsmelding vises det til at mange karakteriserer den ekstreme fattigdommen som vår tids største utfordring! Hva er da poenget med å gå kraftig ut med en påstand om at det ikke er så ille som folk flest tror og i tillegg benytte tall som gir inntrykk av at problemene er mindre enn de faktisk er? Tusenårsmålskampanjen risikerer å framstå som mer villedende enn opplysende.

Halvering av fattigdommen?

- Nordmenn pessimister, lyder en av mellomtitlene i Aftenpostens oppslag (se Bedre i uland enn nordmenn tror), som viser til undersøkelsen der det framkommer at 97% ikke tror det er mulig å halvere fattigdommen innen 2015, til tross for at FNs utviklingsprogram i fjor anslo at det var mulig. Dette viser trolig bare at folk flest er mer realitetsorientert enn UD og organisasjonene bak tusenårsmålskampanjen. Den eneste måten der er mulig å halvere fattigdommen i verden på innen 2015 er ved hjelp av finurlig statistikk, som har lite med virkeligheten å gjøre.

Når UDs tusenårsmålskampanje i sin undersøkelse spør ”Tror du det er mulig å nå FNs mål om å halvere verdens fattigdom innen 2015?”, så skjuler spørsmålet at man faktisk mener noe helt annet. FNs tusenårsmål tar ikke sikte på ”å halvere fattigdommen” – men har satt seg som mål å halvere andelen mennesker som lover for under 1 amerikansk dollar om dagen. Og den andelen skal ikke halveres i perioden fra tusenårsmålene ble fremsatt (i 2000), men fra 1990 – og fram til 2015. Og siden Verdensbankens omstridte statistikk viser stor reduksjon i antall mennesker som lever på under en dollar om dagen i perioden fra 1990 – så hadde målet blitt nådd for både Kina og Stillehavsområdet allerede før målet var satt, i følge moralfilosofen Thomas Pogge, som i fjor deltok på en etikk-konferanse i Oslo (se Tall og fakta om utvikling og fattigdom, Aktuelt 14.10.04). Slik målet om ”halvering av fattigdommen” er utformet rent teknisk vil derfor utviklingen i Kina trolig føre til at målet vil bli nådd uten at verdenssamfunnet trenger å løfte en finger. 

- Bistandsbransjen for negativ

- Bistandsbransjen må ta selvkritikk for å fokusere på det negative, hevder Veslemøy Lothe Salvesen i UNDP Norge. Det er selvsagt helt riktig at våre bilder av utviklingsland i stor grad er preget av elendighetsbeskrivelser fra media og organisasjoner, men ikke bare. Etter min oppfatning er det likevel ikke der problemet stikker. Slik jeg ser det er de to hovedproblemer knyttet til våre bilder av utviklingslandene – som den såkalte bistandsbransjen (herunder frivillige organisasjoner, media og myndigheter) må ta ansvar for, og som er langt større utfordringer i arbeidet for FNs tusenårsmål:

1) Bistandsbransjen bidrar i alt for stor grad til det innrykk at det eneste vi kan gjøre for å bekjempe fattigdom er å gi mer penger - i stedet for å fokusere på hva som kan gjøres for å fjerne årsakene til fattigdom og urettferdighet.

2) Våre bilder av utviklingsland preges eurosentristisk paternalisme – en arv fra imperialismens ”Hvite manns byrde”, som i stor grad videreføres gjennom dagens bistandspolitikk og – holdninger. Slike holdninger kom bl.a. til uttrykk i OECD/DACs utviklingsstrategi fra 1996 (som var forløperen til FNs tusenårsmål, se FNs tusenårsmål - en historie om fusk og svik?):

”Fremskrittene i utviklingen de siste tiårene er uten sidestykke i menneskehetens historie. På begynnelsen av 1950-tallet, da storstilet bistand startet, levde størstedelen av menneskene i utviklingslandene slik de alltid hadde gjort – de overlevde så vidt (”scraping by on the edge of subsistance”), med liten kunnskap om og liten deltakelse i global og nasjonal utviklingspolitikk og små forhåpninger om noe mer enn et kort liv med hardt arbeid og få fordeler. Siden har mange land opplevd en virkelig dramatisk forbedring i indikatorene for menneskelig velferd.” (kilde OECD/DAC: Shaping the 21st Century)

Resultater er paradoksalt nok ikke avgjørende for bistandsviljen

Lothe Salvesen hevder at viljen til å gi vil reduseres hvis vi ikke kan vise til resultater i bistanden. Så vidt jeg vet finnes det ikke belegg for en slik påstand. Snarere er det tvert imot slik både i Norge og andre europeiske land at det er stor oppslutning om bistanden til tross for at de færreste har særlig tro på at bistand nytter. Jeg tror derfor det er riktig å tolke oppslutningen om bistanden som uttrykk for en bred folkelig vilje til og ønske om å bekjempe fattigdom og urettferdighet, mer enn som tro på at bistand nytter. Utfordringen for regjering og Storting, så vel som ”bistandsbransjen” for øvrig, er derfor å utforme en politikk som nytter, der bistand kun vil være ett av flere aktuelle virkemidler. Det de vestlige lands regjeringer gjør på dette området (bl.a. ved hjelp av de internasjonale finansinstitusjonene, som Verdensbanken, IMF og WTO) er i all hovedsak å stå sammen om at såkalt nyliberalistisk politikk i utviklingslandene (privatisering og liberalisering) som oppskrift på hvordan fattigdommen skal bekjempes. På dette området er det imidlertid stor uenighet internasjonalt (se for eksempel: FNs tusenårsmål - en historie om fusk og svik?, Aktuelt 27.09.04 eller Sommerens utviklingsdebatt i media, Aktuelt 29.07.04).

____________

Aktuelle linker:

• Fortsatt villedende fra Tusenårsmålskampanjen?, svar fra Arnfinn Nygaard til Brodshaug (19.11.04), 25.11.04
• Vi må tørre å si at det nytter!, Svar til Arnfinn Nygaard (22.10.04) fra Lisa Brodshaug i Tusenårsmålskampanjen på debattsider fra Bistandsaktuelt og Global.no, 19.11.04
• Vi må tørre å si at det nytter!, Svar til Tove Gravdal (Aftenposten 18.10.04) fra Lisa Brodshaug (Tusenårsmålskampanjen), Tor Elden (Fredskorpset), Kjersti Gjestvang (UNICEF Norge), Veslemøy Lothe Salvesen (FNs utviklingsprogram) og Kari Solholm (FN-Sambandet), Aftenposten 05.11.04
• …men så ille er det likevel ikke, Bistandsaktuelt 08/2004
• Ikke bare elendighet, Vårt Land 21.10.03
• Vårt bilde av "de andre", kommentar av Tove Gravdal, Aftenposten 18.10.04
• Nordmenn tror det bare er nød og elendighet i u-land, Stavanger Aftenblad (NTB) 17.10.04
• Bedre i uland enn nordmenn tror, Aftenposten 17.10.04
• Verden går framover - selv om nordmenn tviler, UNDP Norge 17.10.04
• Tusenårsmålkampanjen i Norge (kampanjens eget nettsted)

Se også:

• Mål 8 - rapporten: skrytelista fra rike land, Aktuelt 03.11.04
• Tall og fakta om utvikling og fattigdom, Aktuelt 14.10.04
• FNs tusenårsmål - en historie om fusk og svik?, Aktuelt 27.09.04
• Sivilsamfunnets roller i FN-systemet - og i arbeidet for FNs tusenårsmål, Aktuelt 17.09.04
• UNDP: Ustø kurs mot tusenårsmålene, Aktuelt 20.07.04