Aktuelle linker og videre debatt
 (Kommentaren har stått i Stavanger Aftenblad 23.03.04)

Sterke krefter innenfor Utenriksdepartementet er klare på at åpnere grenser med lave tollsatser og ingen kvoteregulering for jordbruksprodukter vil gi fattige land muligheten til større salg av mat til oss rike. Dermed vil inntekten til fattige land øke, og fattigdommen minske. Dette synet er basert på en grunnleggende økonomisk teori som sier at alle handelshindringer vil virke produksjonssvekkende. Det er det få som er uenige i. Uenigheten starter imidlertid med hva konsekvensene av dette skal være. For handelsliberalistene trekker den konklusjonen at økt produksjon gir økt inntekt og dermed fattigdomsreduksjon. De støtter dermed ett av de viktigste kravene fra den store gruppen fattige land som går under betegnelsen G 22 (med Brasil, Kina og India i spissen), nemlig: markedsadgang i Nord for jordbruksprodukter fra Sør. At G22 ikke fikk gjennomslag for fri markedsadgang for jordbruksprodukter i Nord var en viktig grunn til sammenbruddet i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) sitt møte i Cancun i høst.

Synspunktet om markedsadgang for jordbruksprodukter fra Sør får også støtte fra store anerkjente solidaritetsorganisasjoner som for eksempel den britiske Oxfam. Det er imidlertid bare tilsynelatende at handelsliberalistene i Utenriksdepartementet, G22 og Oxfam har samme synspunkter. Mens handelsliberalistene vil ha fri flyt av jordbruksprodukter over alle landegrenser, vil G 22 og Oxfam ha fritt innpass for sine jordbruksprodukter i Nord, men begrenset innpass av jordbruksprodukter fra rike land til Sør. Oxfam argumenterer for at alle utviklingsland bør få beholde retten til å beskytte sin matproduksjon både fordi det gir matvaresikkerhet og fordi det gir mulighet til å redusere fattigdom. Dermed ser vi at synspunktene til dem som hevder at markedsadgang for jordbruksprodukter er differensierte; handelsliberalistene vil ha fri og lik markedsadgang for alle land, mens G22 og Oxfam vil ha det for Sør, men begrense markedsadgangen for Nord.

For å kompliserer bildet ytterligere kommer da en del av solidaritetsbevegelsen (representert bl.a ved Utviklingsfondet i Norge og Via Campesina internasjonalt) inn og sier at fattigdomsbekjempelse skjer best ved at alle land får bestemme sin egen  jordbrukspolitikk, og at internasjonal handel med mat ikke burde følge samme regler som annen handel. Ett viktig argument for dette er at lokal matvaresikkerhet er livsnødvendig for befolkningen i alle land, og at matvaresikkerheten i det enkelte land svekkes med åpne grenser. Det holder å tenke på asiatisk fjærkre og britisk kugalskap om man ikke vil tenke på krig og konflikt. Ett annet argument er at det er de store produsentene av mat i sør som vil tjene på å åpnere grenser, mens vanlige, fattige bønder i sør som produserer grunnleggende matvarer som hirse, ris og mais for egen befolkning, ikke vil ha noen fordeler av åpnere grenser. Via Campesina og andre ser da for seg at jorda i sør blir dominert av eksportorienterte, monopolistiske produsenter. Det er lett å forestille seg at Landbruksdepartementet og bondeorganisasjonene i Norge støtter dette synspunktet, samtidig som de også benytter anledningen til å fortelle om det norske jordbrukets mange andre viktige funksjoner enn bare det å produsere mat: landskapsvern, tradisjonsformilder, identitetsskaper og økt turisme.

Når Jan Petersen nå reiser i verden (han har nettopp vært i Japan og skal videre til Kenya, Sør-Afrika og Emiratene i neste uke) for å sanke støtte for norske synspunkter om internasjonal handel med mat, har han en vanskelig oppgave: Han skal både gi troverdighet til Norges «kamp mot fattigdom», og han skal gi norsk landbruk levedyktige internasjonale betingelser. Regjeringens handlingsplan for bistand til landbruket vil anbefale en firedobling av norsk bistand til landbrukssektoren, til 15 prosent av vårt 15 milliarder store bistandsbudsjett. Om dette er nok, og vekker troverdighet internasjonalt gjenstår å se når vi vet at bare den direkte landbruksstøtten i Norge er nesten like stor. For å belyse disse vanskelige problemstillingene inviterer Idégruppen Nord/Sør til seminar og debatt på torsdag på Internasjonalt Hus i Stavanger.

____________

Aktuelle linker:

• - Er landbruket viktig bare her?, Stavanger Aftenbladet 29.03.04
• - Økt mateksport hjelper fattige land veldig lite, Stavanger Aftenblad 26.03.04
• Norge må gi opp subsidier, Stavanger Aftenblad 26.03.04

Se også:

• Norsk import fra de fattigste landene øker ikke, Vårt Land (NTB) 27.03.04
• Globaliseringsdebatten og skillelinjer i norsk utenrikspolitikk, Aktuelt 15.03.04
• Norge og u-land på kollisjonskurs i WTO-forhandlingene om landbruk?, Aktuelt 02.02.04