- Aldri før har det kome så mange debattinnlegg til Bistandsaktuelt som det gjer no, skrev Norads informasjonsdirektør Astrid Versto i en lederkommentar i Bistandsaktuelt (06/04) tidligere i høst, og la til: Og aldri før har så mange av dei vore kvalifiserte til spalteplass. Tidligere Norad-direktør, Per Ø. Grimstad, ga uttrykk for det samme i det påfølgende nummeret (se Ny vin i gamle flasker, eller?):

"Bistandsdebatten synes å ha tatt seg opp i det siste, enten det nå skyldes Stortingsmeldingen om utviklingspolitikken, godt arbeid av redaksjonen av Bistandsaktuelt, eller at noen engasjerte mennesker endelig igjen har begynt å ta opp til debatt de fundamentale dilemmaene begravd i enhver tilnærming til utviklingsarbeid."

I forhold til sommerens utviklingsdebatt i media (Aktuelt 29.07.04) har særlig miljøspørsmål fått mye oppmerksomhet i høst, men spørsmålet om det foreligger en "tilnærmet internasjonal konsensus" om utviklingspolitikken, forholdet til Verdensbanken og IMF og en rekke andre spørsmål og temaer er videreført i høstens utviklingsdebatt i media.

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson er nok glad for økt engasjement i utviklingsdebatten, men er ikke alltid like imponert over form og innhold, slik hennes tilsvar (se Farse om fattigdom, kronikk i Klassekampen 13.11.04) til en oppslag i Klassekampen tydelig viser:

"Klassekampens artikkel «Den gode samaritan» er full av faktiske feil, sludder og vås, presentert av tre korsfarere i fri dressur og hemmelige kilder som åpenbart ikke tør å stå for det de sier."

Nedenfor vil du finne en liten presentasjon av en del av debattene, samt oversikt med linker til debattinnlegg i ulike media.

Utenrikskomiteen vil skjerpe miljøprofilen

Mens miljøspørsmål var lite fremme i sommerens utviklingsdebatt i media har temaet til gjengjeld fått mye oppmerksomhet i høstens utviklingsdebatt, særlig etter at miljøorganisasjonene - med utgangspunkt i en gjennomgang av miljøbistanden - anklaget Norad og UD for å "feilinformere Stortinget og det norske folk" (se Norsk miljøbistand i hardt vær, BA 08/04 eller Miljøbistanden: Utenriksdepartementet feilinformerer Stortinget, på ForUMs nettsider). I følge WWF Norge, FIVH og Utviklingsfondet viser gjennomgangen av norske myndigheters miljørapportering at omlag 50% er feilkategorisert og at minst en tredel av prosjektene ikke burde vært rapportert som miljøbistand. Morten Svelle i Norad (se – Noe vil bli kodet feil, innrømmer Norad-talsmann, BA 08/04) erkjenner at noe kan være feilkodet, men utviklingsministeren avviser kontant at regjeringen bløffer Stortinget. I et innlegg i Vårt Land (se Ingen miljøbløff!, VL 23.10.04) skriver hun bl.a.

"Her er det altså ikke snakk om at Regjeringen bløffer Stortinget. Tvert imot er Stortinget godt orientert om hva de ulike rapporterte tallene innebærer. Det står klart i rapporteringen til Stortinget hva som er miljøspesifikt og hva som er miljøintegrert. OECD innførte denne typen rapportering i 1999. Det er altså ikke noe nytt i årets rapport."

Miljøorganisasjonene lot seg imidlertid ikke vippe av pinnen og i et tilsvar til utviklingsministeren (se Miljøbistand: Når fakta preller av …, debatt av Rasmus Hansson, WWF; Lars Løvold, Regnskogfondet; Arild Hermstad, Framtiden i våre hender og Arvid Solheim, Utviklingsfondet, Vårt Land 09.11.04) svarer de bl.a.:

"Utviklingsministeren kan benekte og bortforklare, men hun kan ikke endre fakta om norsk miljø- og vannbistand. Den har fått stadig lavere prioritet og rapporteringen har vært oppblåst og preget av feil. Dette er skjedd tross politisk prioritering av miljø. Men når problemet nå er dokumentert kan det også løses hvis gode krefter samarbeider."

På et åpent debattmøte i regi av ForUM og RORG-samarbeidet med representanter fra de politiske partiene 13. oktober fikk miljøorganisasjonene mye støtte fra politikerne, som forsikret at miljøprofilen ville bli skjerpet. – Vi er kjempefornøyd. Dette er fullt gjennomslag, sa en opprømt generalsekretær i WWF, Rasmus Hansson, til Bistandsaktuelt etter møtet (se Grønt gjennomslag i utenrikskomiteen, BA 08/04).

Miljørapporteringen er imidlertid ikke den eneste miljøsaken som har vært fremme i debatten i høst. I oktober kom miljøorganisasjonene også med en rapport om norsk vannbistand (se Tørke i norsk vannbistand, WWF Norge, Kirkens Nødhjelp og ForUM), som fikk betydelig oppmerksomhet (se f.eks. Tørke i norsk vannbistand, artikkel i Aftenposten 24.10.04). - Bistand for vann tørker ut, skrev representanter fra organisasjonene i et innlegg i Aftenposten 8. november og fikk svar fra statssekretær Olav Kjørven (se Bistand for rent vann, Aftenposten 02.12.04). Kjørven erkjenner at det har vært en viss nedgang når det gjelder andelen av den totale bistanden som går til vann, men peker på at det ikke har vært noen nedgang i kroner og øre.

I sine tilsvar til miljøkritikken understreker forøvrig både utviklingsministeren og statssekretæren at "giverne deler på jobben":

"I noen land vil Norge være en tung giver på vannområdet, i andre land inntar andre givere den rollen. Vi deler rett og slett på oppgavene."

- Utviklingspolitikk på avveie?

En veteran i det norske utviklingsmiljøet, styreleder i ForUM Halle Jørn Hanssen (tidligere bl.a. informasjonssjef i Norad og generalsekretær i Norsk Folkehjelp), går i et innlegg i Dagsavisen (se Utviklingspolitikk på avveie?, Dagsavisen 29.09.04) hardt ut mot regjeringens utviklingsmelding. Han deler mye av den kritikken som har blitt reist fra forskere og organisasjoner og skriver bl.a.:

"Norsk utviklingspolitikk har fått godhetsstempel av det samme miljøet som også kaller seg selv «The Washington Consensus» eller sagt på en annen måte: Den preges sterkt av Washington-miljøets verdensforståelse, og den er i all hovedsak nyliberal og konservativ."

- Hva er det så som er så storartet med dagens melding?, spør han og svarer bl.a.:

"Realiteten er at vi i mange sammenhenger hadde en mer radikal og dermed en mer sosial demokratisk forankret utviklingspolitikk for 25 år siden enn vi har i dag."

Statssekretær Olav Kjørven svarer polemisk (se :Hvem er på avveie?, Dagsavisen 07.10.04):

"Hanssen er skuffet. Hvordan kan regjeringen finne på å føre en annen politikk på dette området enn det man gjorde for 25 år siden den gang politikken var «mer radikal og dermed mer sosialdemokratisk forankret»?"

Han imøtegår kritikken om tilknytningen til Washington-miljøets verdensanskuelse slik:

"I motsetning til Hanssen lar vi være å stemple Verdensbanken og alt dets vesen per definisjon som den store Satan. Vi ser faktisk en langt mer mangfoldig virkelighet i felt: En institusjon som er minst like opptatt av å styrke offentlige institusjoner og tjenester som den er av rammebetingelser for privat næringsvirksomhet og vekst, en institusjon som er tungt inne i oppbygging av ansvarlig miljøforvaltning, en institusjon som investerer mer i primærhelsetjenester og grunnutdanning for fattige enn noen andre."

Konsensus i utviklingspolitikken?

En av de temaer som har stått sentralt i debatten om utviklingsmeldingen er regjeringens påstand i utviklingsmeldingen - St.meld. nr. 35 (2003-2004) - om at "det har utviklet seg en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken", som også var mye fremme i sommerens utviklingsdebatt i media.

- Meldingen er basert på en fundamental idé: «alle», og da menes det også globalt - er enige i den helhetlige utviklingspolitikken som den norske regjeringen legger frem, skrev professor Terje Tvedt i en kronikk i Dagbladet («Helhetlig utviklingspolitikk» helt uten helhet, Dagbladet 05.10.04) og var klar i sin melding til Stortinget:

"Det første Stortinget må gjøre er å distansere seg fra illusjonen om global enighet om utviklingens mål. Stortinget må i stedet kreve en melding hvor Regjeringen slår fast hvilke verdier og ordninger som den norske nasjonalforsamling ønsker å spre til andre samfunn."

Er vi så enige som regjeringen vil ha det til? (Nationen 22.10.04), spør Kjetil Fred Hansen i Idegruppen om Nord/Sør i en kronikk i avisa Nationen, der han bl.a. skriver:

"Når regjeringen hevder at det er grunnleggende internasjonal konsensus om målene i utviklingspolitikken, forsøker den å skape et inntrykk av at alle land er enige i at Tusenårsmålene er de viktigste målene i utenriks- og utviklingspolitikken. All erfaring, spesielt etter USAs invasjon i Irak, viser at dette ikke er tilfellet."

Hansen spør videre:

"Gitt at regjeringen hadde rett og det hadde eksistert en «internasjonal konsensus om mål og midler i utviklingspolitikken» er det da ikke utrolig merkelig at vi ikke kan få bukt med verdens fattigdom?"

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson står imidlertid fast på sitt og senest i sitt foredrag på NUPI-seminaret den 2-3. desember sa hun (se Reaching the Millennium Goals) hun følgende om FNs tusenårsmål, som hun mente var forskjellig fra tidligere vedtatte utviklingsmål og strategier:

"De har politisk støtte uten sidestykke i historien. Det er konsensus. Ikke om alt, ikke om hvert eneste skritt, men om noen viktige sentrale saker. Dette har aldri skjedd før. Ved å flytte fokus fra endeløse utviklingsdebatter kan vi nå fokusere på å presse våre likemenn, på levering og på handling. På ansvarlighet."

En "samaritan" og tre "korsfarere"

Den gode samaritan var tittelen på 4-5-siders portrett av utviklingsministeren i avisa Klassekampen 30.oktober - en tittel som nok var inspirert av professors Terje Tvedts begrepsverden (se f.eks. Den norske samaritan og maktspørsmålet, Makt- og demokratiutredningen, 19.08.2003 eller - Manglende debatt innenfor "det sørpolitiske prosjekt", Aktuelt 22.08.03). Portrettet i Klassekampen bygger på intervjuer med enkelte aktører i utviklingsmiljøet og har følgende ingress:

"Hilde Frafjord Johnson framsto som selve håpet for en ny retning i utviklingspolitikken da hun tok over som statsråd. Men samarbeidet har ikke blitt slik bistandsorganisasjonene ønsket seg."

Det fremsettes en rekke kritiske synspunkter på norsk utviklingspolitikk, slik den har utviklet seg under Hilde Frafjord Johnsons ledelse, det meste godt kjent fra debatten om utviklingsmeldingen (se f.eks. Sommerens utviklingsdebatt i media, aktuelt 29.07.04).

Utviklingsministeren er ikke nådig i sin kommentar til oppslaget, og i en kronikk skriver hun bl.a. (se Farse om fattigdom, Klassekampen 13.11.04):

"Klassekampens artikkel «Den gode samaritan» er full av faktiske feil, sludder og vås, presentert av tre korsfarere i fri dressur og hemmelige kilder som åpenbart ikke tør å stå for det de sier. Det er første gang jeg er blitt portrettert i en avis – denne gangen med en rekord på fem sider - uten selv å få slippe til med en eneste saksopplysning eller kommentar. Jeg burde kanskje ta det som en kompliment at Klassekampen finner det bryet verdt å spandere så stor spalteplass på min ringe person. En ting er at avisen bryter fundamentalt med grunnleggende journalistiske prinsipper. En annen ting er at artikkelen «Den gode samaritan» er full av faktiske feil, sludder og vås, presentert av tre korsfarere i fri dressur og hemmelige kilder som åpenbart ikke tør å stå for det de sier."

De påståtte "korsfarerne" har svart på kritikken hver for seg. I sitt svar skriver RORG-koordianator Arnfinn Nygaard (se Utviklingsministeren og hennes "vaktbikkjer", Klassekampen 20.11.04):

"Feil, sludder og vås - hevder utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i en kronikk 13. november – og viderefører en etter hvert etablert praksis med å avfeie de aller fleste som ikke deler hennes syn. Omfanget av hennes deltakelse i offentlig debatt er det ingenting å si på. Hennes ”dialog” med organisasjons-Norge har imidlertid stivnet i en repetisjon av egne standpunkter presentert i angrep-er-det-beste-forsvar-stil."

Og sist helg kom svaret fra John Y. Jones og Helene Bank i IGNIS (se Om samaritaner, fattigdom og farse, Klassekampen 04.12.04):

"Vi er glad over endelig å få utviklingsministeren i tale om den utviklingsmodellen hun og Verdensbanken anbefaler. Synd at hennes harsellasaktige svar er fullt av halve sannheter og hele feil."

Også Klassekampens journalist, Martine Aurdal, svarer på kritikken fra utviklingsministeren (se Upresis rettelse, Klassekampen 04.12.04). Aurdal gir ministeren "rett i at artikkelens oppgitte siffer for norsk støtte til Irak er betydelig underdrevet og burde vært rettet opp før artikkelen kom på trykk", men understreker at "de fleste av ministerens opplistede «feil» er likevel politiske stridstema".

Handel, "gigablemmer" og globalisering

Også spørsmål knyttet til handel og Verdens handelsorganisasjon (WTO) har støtt på dagsorden i høstens utviklingsdebatt. Dette er sentrale utviklingsspørsmål, men har i mindre grad blir behandlet i regjeringens utviklingsmelding siden handel og globalisering sto sentralt i regjeringens "globaliseringsmelding", som ble behandlet av Stortinget tidligere i år (se Globaliseringsdebatten og skillelinjer i norsk utenrikspolitikk, Aktuelt 15.03.04).

Debatten om handel og WTO har i første rekke gått i avisa Nationen, der bl.a. Dag Seierstad i en kronikk stiller spørsmål ved resultatet av WTO-forhandlingene i Geneve i sommer (se Et skritt mot rettferdig handel?, Nationen 18.09.04) og pekte på at vurderingene er avhengige av øynene som ser:

"Ett perspektiv på Genève-møtet ser slik ut: Forhandlingene førte fram fordi “alle oppnådde noe”. USA og EU oppnår bedre markedsadgang for industrivarer over hele kloden og kan gjennom GATS-forhandlingene oppnå det samme for tjenester. U-land slipper, etter hvert, å konkurrere med subsidiert billigmat fra USA og EU og møter ikke så høye tollmurer som i dag når de vil selge mat til Europa, Nord-Amerika og Japan."

"Et annet perspektiv er slik: I Cancun (2003) låste forhandlingene seg fordi u-lands-blokken ikke lot seg splitte. I Genève klarte USA og EU å splitte u-landa og ved å gi noe til de mest toneangivende. De fattigste u-landa, og de er mange, ble oversett og overkjørt og fikk egentlig bare ulemper og ingen fordeler."

Avisa Nationens betraktninger om verdenshandelen og de fattige ble ikke delt av avisa Dagens Næringsliv, som i en ledekommentar (se De fattiges rett, Dagens Næringsliv 04.10.04) bl.a. skrev:

"Verdens fattige krever sin rett. Dette synes avisen Nationen er en dårlig idé, og jamrer over markedsliberalismen."

- og fikk bl.a. følgende svar Nationen (se Underklassens forkjemper?, Nationen 05.10.04):

"Nationens kamp mot jordas underklasse er dømt til å mislykkes, mener Dagens Næringsliv. Vi synes ifølge avisas lederskribent at fattigfolks krav om markedsadgang for landbruksprodukter er utidige og at det er en dårlig ide at verdens fattige krever sin rett."

Spørsmål knyttet til internasjonal handel ble også tatt opp i en kronikk av hovedfagsstudent Maria Reinertsen i avisa Klassekampen (se Global gigablemme, Klassekampen 21.10.04), der hun bl.a. skrev:

"Land med høyere toll har i snitt hatt høyere økonomisk vekst enn land med lav toll. Det er en god grunn til å stille spørsmål ved hvordan globaliseringen foregår."

Reinertsen fikk svar fra to statssekretærer i UD, Olav Kjørven og Sylvi Graham (se Globale gigamyter, Klassekampen 24.11.04), som i utgangspunktet hilste debatten velkommen, men som likevel var kritiske til Reinertsens fremstilling av WTO og utfordringene i verdenshandelen:

"En saklig debatt blir imidlertid vanskelig dersom synspunktene baserer seg på karikerte myter som det bildet Reinertsen tegner av WTO. Et av de viktigste mellomstatlige instrumentene for å legge grunnlaget for økonomisk og sosial utvikling og stabilitet blir beskrevet som en organisasjon som blant annet ”stikker kjepper i hjulene” for u-landenes muligheter til å bedre livet til innbyggerne sine. Felles for de mange påstandene som fremføres er at de ikke er begrunnet med faktuell informasjon."

Maria Reinertsen svarer i en ny kronikk (se Fakta og fordom, Klassekampen 03.12.04), der hun kaster ballen tilbake til statssekretærene:

"Kjørven og Graham kritiserer meg for å «gjengi tvilsomme fakta og karikerte myter om blant annet Verdens handelsorganisasjon (WTO)». Dessverre skriver de ikke hvilke fakta og myter de ikke liker. Er det et «tvilsomt fakta» at Kina og India har vært blant de mest vekstkraftige landene de siste årene trass i relativt høye tollmurer sammenlignet med andre u-land? (Ifølge økonomene Mukand og Rodrik var Kina verdens raskest voksende økonomi på 1990-tallet og India nummer tolv)."

Stortingets behandling utsatt

Regjeringens utviklingsmelding (St.meld.nr. 35, 2003-2004) er fortsatt til behandling i Stortingets utenrikskomite. Komiteen arrangerte 5. oktober en åpen høring om meldingen, der en rekke organisasjoner og forskere fikk legge fram sine synspunkter for komiteens medlemmer. En rekke av disse innspillene er samlet på nettsidene til Forum for utvikling og miljø (ForUM), se Innspill til Utviklingsmeldingen, St. meld. 35. Den fristen komiteen selv hadde satt for avgivelse av sin innstilling har blitt utsatt flere ganger og er per i dag satt til 15. desember.

Da professor Terje Tvedt i fjor la fram sitt bidrag til Makt- og demokratiutredningen, gjennom boka "Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen", pekte han bl.a. på at Stortinget ikke utviser noen aktivisme på dette feltet og mente at stortingspolitikerne snarere har abdisert og stort sett er opptatt av "skammens grense", det vil si av bistandens størrelse snarere enn politikkens konkrete innhold og faktiske konsekvenser (jmf. f.eks. Redegjørelsen som forsvant, Bistandsaktuelt 5/03). Om utenrikskomitéens behandling av utviklingsmeldingen vil medføre noe endring på dette feltet gjenstår å se. Stortingspolitikerne har under behandlingen av meldingen i liten grad deltatt i den offentlige debatten, men var mer aktive under høringen i Stortinget enn det som har vært vanlig tidligere.

I slutten av mai kunne Dagbladet rapportere at det var dannet et uformelt nettverk med sentrale rådgivere og personer innen forskning og politikk knyttet til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som kom sammen for å drøfte mulighetene for en felles utenrikspolitikk.

- Så langt har gruppa blant annet drøftet sentrale spørsmål knyttet til Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske situasjon, forholdet til USA og handelspolitikk og globalisering, skrev Dagbladet (se Bakkanal for flertallsregjering, Dagbladet 24.05.04), som bl.a. fulgte opp saken i en kommentar av Torgeir Larsen (se Lite land i ny verden, Dagbladet 25.05.04):

"I går avslørte Dagbladet at Arbeiderpartiet og SV, med Senterpartiet løpende orientert, sonderer et felles grunnlag for regjeringssamarbeid på det utenrikspolitiske området. Med godkjennelse fra sine partiledere har Espen Barth Eide (Ap) og Erik Solheim (SV) satt sammen ei uformell gruppe som bygger utenrikspolitiske bruer. At sentrale Ap- og SV-medlemmer sitter i samme forum for å diskutere felles utenrikspolitikk, er i seg selv historisk."

Kanskje er det slik alliansebygging, i forkant av neste års Stortingsvalg, som gjør at utenrikskomiteen nå trenger lenger tid enn opprinnelig planlagt for å bli ferdige med sin behandling av utviklingsmeldingen?

Debatt i Bistandsaktuelt

Som nevnt innledningsvis har Norads fagblad, Bistandsaktuelt", aldri før mottatt så mange velkvalifiserte debattinnlegg. Mange har kommet på trykk, men Bistandsaktuelt har nå også forsøkt å føre debatten videre på nett. I samarbeid med nettportalen Global.no har bladet etablert debattforumet Etter mitt syn ..., der en del av de trykte debattene er lagt ut, med mulighet for engasjerte mennesker til å følge opp debatten videre. Linker til endel av debattinnleggene i Bistandsaktuelt, samt en rekke andre bidrag til debatten, har vi samlet nedenfor.