Bhagwati er professor ved Colombia-unviversitetet og som rådgiver for generaldirektøren i Verdens handelsorganisasjon (WTO) jobber han tett med sentrale aktører i dagens globaliseringsprosess. I pressemeldingen fra forlaget heter det bl.a.:

"Jagdish Bhagwati går i rette med kritikerne og avslører at globaliseringen, når den styres på riktig måte, faktisk er den mektigste kraften for å fremme sosiale goder i dagens verden. Han hevder f.eks. at når globaliseringen leder til større generell velstand i underutviklede land, så bidrar den til reduksjon av barnearbeid og økt alfabetisering (når foreldre har tilstrekkelige inntekter så sender de sine barn på skolen og ikke på jobb). Bhagwati beskriver hvordan globaliseringen bidrar til å fremme kvinnesaken verden over og hvordan økonomisk vekst, når den går sammen med nødvendige miljøregler, ikke nødvendigvis øker forurensningen."

Den indiske forskeren og aktivisten Vandana Shiva, som regnes blant verdens fremste globaliseringskritikere, er ikke nådig i sin kritikk etter å ha lest boka (se An Attack On People’s Movements):

"Jeg ble dypt skuffet og nedtrykt. Skuffet fordi boka til Bhagwati, til tross for at han er anerkjent som en ledende intellektuell, er intellektuelt uærlig og slaskete. Nedtrykt fordi han, som er inder som meg selv, overser selvmord blant bønder, dødsfall som følge av sult og hvordan en politikk som fremmer handelsliberalisering og økonomisk globalisering skaper arbeidsløshet og forsvarer de multinasjonale selskapenes prosjekter og profitt ved å angripe de av oss som kjemper for å forsvare våre rettigheter og friheter, vår planet og vår helse, vårt livsgrunnlag og vår kultur."

- Et angrep på folkelige bevegelser (og årets fredsprisvinner)

I følge Shiva inneholder Bhagwatis bok ingen argumenter for globalisering, ingen empiriske fakta og ingen konkrete virkeligheter. Innholdet er i sin helhet et angrep på sivilsamfunnet, dets institusjoner og ledere, hevder Shiva og mener derfor at boka heller burde hatt tittelen "Et angrep på folkelige bevegelser". Hun utdyper dette bl.a. slik:

"Jeg har reist jorden rundt som fysiker og akademiker. Som økolog hadde jeg håper å kunne arbeid lokalt. Men ødeleggelsen av våre hjem, våre skoger og vårt biomangfold av Verdensbanken, og nå Verdens handelsorganisasjon, tvang meg til å slå meg sammen med andre verden over som bryr seg om planeten og menneskene. I 1985 startet Wangari Maathai, årets vinner av Nobels fredspris, og jeg sammen en kampanje for å redde verdens tropiske skoger. De store selskapenes interesser kan selvsagt ikke tolerere fremveksten av global, folkelig solidaritet, som har blitt anerkjent av Time Magazine som våre tiders andre supermakt. Det er framveksten av denne dupermakten av organisert sivilsamfunn som professor Bhagwati nå angriper mens han utgir seg for å forsvare globaliseringen."

Bhagwati og Stiglitz

En annen sentral globaliseringskritiker er tidligere sjeføkonom i Verdensbanken og vinner av Nobels økonomipris, Joseph Stiglitz (se f.eks.Nobels økonomipris til Verdensbankens tidligere sjeføkonom Joseph Stiglitz, Aktuelt 17.10.01), som i 2002 utga boka "Globalization and Its Discontents" (se The Globalization Wars: An Economist Reports From the Front Lines, Foreign Affaires July/August 2002). I en kommentar av Sanjaya Baru i den indiske avisa The Financial Express i april i år vises det til følgende link mellom de to motpolene i debatten (se Bhagwati’s Wit And Wisdom On Globalisation):

"- Sa virkelig Joseph at han var enig med meg, spurte den internasjonale handelsguruen Jagdish Bhagwati meg og viste engstelig til et intervju som den Nobelpris-vinnende økonomen Joseph Stiglitz hadde gitt til The Financial Express tidligere i år. 'Hvordan kan han si det?' klaget Dr. Bhagwati, 'Jeg er ikke enig med ham!'."

Sanjaya Baru deler forøvrig ikke Vandana Shivas syn og fortsetter med bl.a. følgende presentasjon av boka:

"For å være sikker på at Joseph får meldingen, så skrev Jagdish en bok! Med tittelen 'In Defense of Globalization' er Dr. Bhagwatis siste verk mer enn en akademisk respons til Dr. Stiglitz' best-selger 'Globalization and Its Discontens'. Den er polemikk på sitt intellektuelt beste, visdom artikulert med vidd og avansert økonomi rettet mot den vanlige globaliseringskritiker i tørt og kjedelig språk."

Globalisering bra for kvinner?

Bhagwatis tanker om globalisering og kvinner har blitt fremmet her hjemme, bl.a. gjennom en kronikk i Dagbladet 26. juni av tidligere Unge Høyre leder Ine Marie Eriksen og redaktøren av Civita-boka Åpen Verden - Et forsvar for globaliseringen, Jan Arild Snoen: Globalisering er kvinnekamp. De viser til Bhagwati og andre og hevder bl.a.:

"Siden forskningen temmelig entydig viser at globaliseringen også fremmer økonomisk vekst, står konklusjonen likevel fast: Globaliseringen fremmer kvinners stilling, både direkte og indirekte gjennom økonomisk vekst. 

- De glemmer at økonomisk vekst ikke nødvendigvis fører til utvikling, svarte Christine Wiik (FOKUS) i et debattinnlegg 2. juli (se Globalisering bra for kvinner? i Dagbladet eller utvidet svar på Fokus' egne nettsider: Globalisering bra for kvinner?), der hun bl.a. skrev:

"De har rett i at kvinner, som billig og disiplinert arbeidskraft, har gitt utviklingslandene en fordel og derfor er interessante for utenlandske industriinvesteringer. Dette er imidlertid ikke en oppskrift på utvikling, men på underutvikling, som bidrar til at utviklingslandene tvinges til å underby hverandre i å tilby billig arbeidskraft. FNs utviklingsprogram (UNDP) fremhever i en rapport i 2003 at eksportindustrien oftest tilbyr lave lønninger og dårlige arbeidsforhold, slik at nettogevinsten for kvinner i lønnet arbeid ikke nødvendigvis er positiv."