Seminaret ble arrangert i et samarbeid mellom Norad, Global.no og RORG-Samarbeidet. I tillegg til Berit von der Lippe innledet førsteamanuensis Knut G. Nustad ved Universitetet i Oslo.

Utvikling = vestliggjøring = markedsliberalisme = naturlig?

- Helt fra starten av har Utviklingens skjulte agenda ikke vært annet enn vestliggjøring av verden, skrev Wolfgang Sachs i innledningen til boka The Development Dictionary - A Guide to Knowledge as Power i 1992 (se f.eks. anmeldelse i The Multinational Monitor no 7&8 1992), som daterer starten på "utviklingsæraen" til USAs president Harry S. Trumans tiltredelsestale 20. januar 1949:

"Vi må starte på et modig nytt program for å gjøre nytten av våre vitenskapelige og industrielle framskritt tilgjengelige for bedring og vekst i underutviklede områder."

Den dagen ble 2 milliarder mennesker plutselig "underutviklet" og målet for all "utvikling" å bli som USA. "Den amerikanske drømmen" ble gjort til menneskehetens felleseie, "the american way" ble alles vei. Her hjemme har særlig forsker Terje Tvedt pekt på sammenfallet (bistand og vestliggjøring) i tid, bl.a. i boka Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt (for omtale og debatt om boka, se - Manglende debatt innenfor "det sørpolitiske prosjekt", aktuelt 22.08.03), der han bl.a. skrev:

"Diskursen om utvikling og utviklingens forutsetninger er blitt verdensomspennende, fundamentalt påvirket av globale maktforhold, og derfor blitt ført innenfor en vestlig idéhistorisk ramme og tradisjon."

I sitt foredrag (se Retorisk tale om den globale, naturlige utvikling) viste Berit von der Lippe til retorikken som benyttes av dagens maktelite (med referanse til The European Round Table of Industrialists - "Europeiske Bedriftseieres Runde Bord"):

"Man skriver at en global markedskonkurranse krever en "rivalisering mellom enkeltlands bedrifter og utenlandske bedrifter uten noen form for statlige inngrep." Nøkternt konstateres det at multinasjonale selskaper er markedsledere av merkevarer. Den påvirker den kulturen de får innpass i og er virksom innenfor - og totalt uavhengig av og hevet over enhver form for demokratisk kontroll. Slik er det bare! Kulturens briller på naturen overses, og det kulturspesifikke har igjen blitt natur."

Som eksempel på hvordan "systemet krever - retorikk" benyttes av vesten (med makt) overfor fattige land viste hun til tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands brev (i 1991, se boks nedenfor) til Zambias tidligere president Kenneth Kaunda. Brevet ble sendt etter at Kaunda hadde bedt om utsettelse av pålegg fra "giverne", med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet i spissen, om avvikling av subsidier på maismel (som ville ramme de fattige).

I sitt foredrag, basert på sin bok Gavens Makt (se U-hjelp som lynavleder, intervju med Nustad i Morgenbladet 28.02.03), utdypet Knut G. Nustad de trekk von der Lippe hadde pekt på ved å gjennomgå bistandshistoriens ulike faser - fra moderniseringsteorienes dominans, via avhengighetsteoriene til dagens fokus på universelle verdier (menneskerettigheter, marked, godt styresett osv) med Verdensbanken som den fremste produsenten av ideer og begreper. Diskursen hele tiden blitt ført slik at fokus har blitt rettet mot forhold i utviklingsland, sa Nustad, som mente at språket bidrar til å lage avstand (mellom rikdom og fattigdom) og å tilsløre sammenhenger (mellom vår rikdom og deres fattigdom) 

Metaforer og retorikk - i "rommet-for-de-ferdig-tenkte-tankene"

Von der Lippe fokuserte på retorikken i markedsliberalistisk tenkning - med begreper og metaforer (bilder) hentet fra naturen og naturvitenskapen (se forøvrig hennes bok "Metaforens potens", 1999) og hevdet at økonomien gis en naturvitenskapelig status den ikke fortjener:

"Om noen skriver eller sier at økonomien er «overopphetet», er dette ikke et bilde av økonomiske forhold (vi ser ikke ”at det koker”), men et bilde man bruker på og om disse forholdene. Metaforen er et bilde på noe – ikke et bilde av noe. Dette er en vesensforskjell. Å se noe i lys av noe annet, er hva mennesker alltid har gjort for å forstå kompliserte fenomener. Når man overser at bildene eller modellene man gjør bruk av, bare er bilder på noe eller modeller – her fra den naturvitenskapelige verden - ikler man det økonomiske liv nettopp en naturvitenskapelig status den ikke fortjener."

Hun advarte mot en slik type retorikk, når den løfter fram et veikart hvor bare en retning finnes:

"Denne type økonomisk retorikk er blitt det grekerne kalte doxa, common sense eller rommet-for-de-ferdig-tenkte-tankene. Det er samtidig en retorikk man tillegger mye logos og lite pathos, samtidig som utsigerne får beholde sin ethos. Andre stemmer med andre vegkart, tillegges ofte, men ikke alltid, først og fremst pathos og fratas ethos – i og utenfor mediene. Kulturens briller har nå blitt – eller forvandlet seg til - naturens."

Betydningen av å forstå og se de metaforer som brukes ble understreket:

"Metaforene lever med oss og i oss. De kan tåkelegge, mørklegge eller fungere avklarende. Når kulturskapte spårkbilder ikke ses og når disse samtidig framstår som natur innenfor den naturlige utvikling, da handler det om mørklegging og manipulasjon."

Eufemisme - språkets deodorant

- Eufemismer har blitt kalt språkets deodorant (se også Språkkommentar, Forsvarsforum 4/04) sa Berit von der Lippe, og belyste dette med et eksempel knyttet til våpensalg hentet fra avisa Dagens Næringsliv:

"NFT (Norsk Forsvarsteknologi, min anm., samt kursiv) med rettet emisjon." Dette er den nokså intetsigende overskriften for noen år siden i Dagens Næringsliv. Lenger nede i artikkelen eller reportasjen står følgende å lese: "Jørgensen (adm. direktør, min anm.) har identifisert potensialet i flere land og Penguin-kjøpet fra US-Navy er en meget god referanse i markedet. Det er prosjektmuligheter i Tyrkia og vi ønsker å fortsette bearbeidingen for Penguin til dette landet." Dernest får vi vite om strålende erfaringer med Penguinproduktene fra Golfkrigen. Det tilforlatelige og tilsynelatende nøytrale "har identifisert potensiale for våpensalg", er i realiteten å foreta undersøkelser i et land man mener å vite kan ha et "spesielt behov fordi markedet i Tyrkia er, ikke særlig overraskende, særdeles godt.”

I følge von der Lippe kunne det i stedet ha stått (uten bruk av eufemismer):

"Takket være USAs kjøp av norsk våpenutstyr, samt krigen som den tyrkiske militære makteliten fører mot blant andre kurderne, har norsk våpenindustri nå sjanser for store gevinster dersom vi klarer å være tilstrekkelig aggressive med markedsføringen i dette landet."

Bistand og elendighetsbilder

Elendighetsbilder og paternalistiske bilder av Sør har dype historiske røtter, slik de bl.a. kom til uttrykk i Rudyard Kiplings dikt - Den hvite manns byrde (se The White Man's Burden and Its Critics) - for over 100 år siden. Mennesker i Sør ble her omtalt som "halvt djevel, halvt barn". På seminaret ble det reist spørsmål ved om det er noe ved selve bistanden som forutsetter en videreføring av slike elendighetsbilder av "de andre", med fokus på korrupsjon, manglende rapportering, "møter ikke opp" o.s.v.? Og hva gjør slike bilder med Sør?