"Det er ikke riktig at det råder internasjonal konsensus om målene og midlene i utviklingspolitikken, slik regjeringen hevder i utviklingsmeldingen."

I NUPI-rapporten skriver Axel Borchgrevink, NUPI og Ketil Fred Hansen, Idégruppen Nord/Sør bl.a. (se Felles kamp mot fattigdom? Er vi så enige som regjeringen vil ha det til?):

"'Det har utviklet seg en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken' hevder regjeringen (s. 8). Dette er sterke ord. Etter vår mening er det imidlertid uttrykk for at regjeringen ikke har erkjent verken kompleksiteten i utviklingsspørsmål eller den reelle uenigheten som eksisterer i forhold til den dominerende neoliberale agendaen som utviklingsmeldingen uttrykker. I tillegg vil regjeringen med en slik holdning undergrave debatt om slike spørsmål, fordi den har som utgangspunkt at alle er enige."

I Dagbladet (se Er Frafjord Johnson bra for de fattige?) skriver Arnfinn Nygaard bl.a.:

"I utviklingsmeldingen og ellers fremhever Frafjord Johnson at det nå er større global enighet om utviklingspolitikken og at det har utviklet seg «en tilnærmet internasjonal konsensus om grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken». Etter mitt syn er det all grunn til å stille spørsmål ved om det faktisk er slik og eventuelt spørre hvem det er som opplever en slik konsensus og hvem denne konsensus er bra for? Om det finnes noen internasjonal konsensus omkring metodene -   utover retorikk omkring nasjonalt eierskap m.v. -   kan det synes som om det først og fremst er en konsensus innenfor dagens økonomiske og politiske elite om at frihandel (gjennom Verdens handelsorganisasjon), markedsbaserte tiltak og privatisering er bra. Om det er slik det er, så vil mange hevde at dette ikke er en konsensus til beste for de fattige, men for de rike (herunder norske interesser knyttet til sikkerhets- og alliansepolitikk, olje og gass og eksport av fisk)."

I sin kronikk i Aftenposten 12. juli (se Er vi sikret en demokratisk utviklingspolitikk?) skrev Torild Skard bl.a.:

"Det er mulig utviklingsministeren mener omfattende informasjon er unødvendig, fordi det rår "tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken". Men de virkemidlene som er vedtatt internasjonalt, gir begrenset veiledning for iverksettelsen av tiltak, og vi står overfor en kompleks og uhåndterlig virkelighet der det gjør seg gjeldende ulike, til dels motstridende tendenser."

Utviklingsministeren har bare i begrenset grad svart på denne kritikken, bl.a. i Stavanger Aftenblad 23. juni (se - Helt feil om Verdensbanken):

"Meldingen reflekterer den internasjonale enigheten som både i-land, u-land, FN og Verdensbanken kom fram til for to år siden. Da ble det oppnådd bred enighet om veikart og virkemidler for å nå FNs tusenårsmål, sa Frafjord Johnson."

- og i Vårt Land 2. juli (se Frafjord Johnson: Jeg kveler ikke debatten):

"Når det i meldingen står at «det har utviklet seg en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken», referer det ifølge statsråden til FNs tusenårsmål for fattigdomsbekjempelse, samt enigheten på FN-toppmøtet i Monterrey om virkemidler for å nå målene."

Ministerens svar i Vårt Land var gjenstand for kritiske spørsmål fra daglig leder i ForUM, Morten Eriksen, som i Vårt Land 13. juli (se Enighet om utviklingspolitikken?, 13. juli) bl.a. skrev:

"Det er riktig som meldingen slår fast: Sultproblemet i verden kan ikke forstås som at det ikke finnes nok mat, men at fattige mennesker ikke har tilgang til maten som finnes. Men er det ”tilnærmet konsensus” om hvordan fattige skal få sin rettmessige tilgang til mat, vann, medisiner og utdanning, utviklingsminister?"

- Manglende kvinneperspektiv

Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) var raskt ute med å hevde at utviklingsmeldingen "har et skuffende svakt kvinneperspektiv" (se Stortingsmelding 35 – en utviklingsmelding med manglende kvinneperspektiv, FOKUS 5. mai). De fikk senere følge av NUPI-forsker Torild Skard:

- Det er ingen helhetlig analyse av kvinners situasjon og det sies lite om strategier og tiltak, skrev i en kronikk i Dagsavisen 4. juli (se Kvinnesvak utviklingsmelding) og utfordret regjeringens politikk:

"Samlet sett virker det som et kjønnsperspektiv ikke er skikkelig integrert i politikken som helhet. Har omlegging av strategien fra spesielle tiltak for kvinner til «gender mainstreaming» (integrering av et kjønnsperspektiv i alle aktiviteter), som blant annet medførte fjerning av den særskilte kvinnebevilgningen, i stedet for å bringe et bredt kvinnefokus inn overalt, langt på vei medvirket til å «integrere det bort»?"

- Dette er åpenbart feil og kan ikke stå uimotsagt, svarte utviklingsministeren i Dagsavisen 21. juli (se Tydelig kvinneperspektiv) og pekte bl.a. på at:

"Det er riktig at vi ikke har gjort en egen analyse av kvinners situasjon i denne meldingen, men det er fordi vi allerede har en slik analyse i strategien for kvinner og likestillingsrettet utviklingssamarbeid. Det som står om kvinners rettigheter i meldingen bygger på denne. Den nåværende kvinnestrategien som gjelder fram til 2005 vil i inneværende år bli evaluert, og – basert på denne evalueringen – vil det bli utarbeidet ny strategi."

- Er vi sikret en demokratisk utviklingspolitikk?

I sin kronikk i Aftenposten 12. juli (se Er vi sikret en demokratisk utviklingspolitikk?) viser Torild Skard til at meldingen vil bli undergitt offentlig debatt og behandles av Stortinget og peker på at dette vanligvis anses som en betryggende demokratisk saksbehandling. - Men utviklingspolitikken er ikke som andre politikkområder, mener hun:

"Den berører folk i andre land mer enn i Norge, folk som befinner seg under fjerne himmelstrøk som skiller seg sterkt fra våre. Dette reiser to vidtrekkende og vanskelige spørsmål: Hvilket grunnlag skal beslutningstagere her i Norge ha for å vurdere politikken? Og hvilken innvirkning skal folk i utviklingslandene ha på det Norge gjør i og for deres land?"

Hun utdyper sin uro videre:

"Et kort sammendrag av utviklingsmeldingen er oversatt til engelsk, men det sies ikke noe om at den skal drøftes med mottagere. I dialogen på landnivå gis det ifølge meldingen heller ikke mye rom for mottagerpåvirkning. Regjeringen ønsker først og fremst å få gjennomslag for norske synspunkter og strategier (som er utformet uten mottagerdeltagelse). Og giversamordning kan øke presset på mottagerregjeringen, selv om den i prinsipp skal utforme sin egen politikk. Hvordan så vel givere som mottagerregjeringen kan stå til ansvar for utviklingspolitikken overfor mennesker i mottagerlandet, ja, det er et helt sentralt, men foreløpig uløst demokrati-spørsmål."

I sitt svar til Skard i Aftenposten 21. juli (se Utviklingsmelding - ikke evalueringsrapport) avfeier utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson kritikken:

"Skards påstand om at Regjeringen først og fremst ønsker å få gjennomslag for norske synspunkter og strategier, er å snu tingene fullstendig på hodet. Norsk utviklingssamarbeid bygger på nasjonalt eierskap, ut fra den erfaring at utvikling bare kan skapes i og av landene selv. Dette innebærer at vår innsats i hvert enkelt land skreddersys de enkelte forhold. Norsk politikk blir utformet i dialog med mottagerlandene og koordinert i forhold til andre givere."

"Det er de enkelte lands fattigdomsstrategier og andre nasjonale planer som er utgangspunkt for dialogen med mottagerlandene og for beslutningen om norsk innsats. Slik sikrer vi at mottagerlandene får innflytelse på vår innsats. Slik åpnes det også for at mottagerregjeringen stilles til ansvar for sin egen politikk. Bare slik er det mulig å få til eierskap og effektiv bistand. I den grad Regjeringen ønsker å fremme norske synspunkter, skjer det skjønnsomt i en dialog der vi bestreber oss på ikke å legge press på den andre parten, og det gjøres basert på tidligere erfaring og på prinsippet om mottagerorientering. Dette fordi vi vil se resultater av utviklingspolitikken - ikke fordi det fremmer norske interesser."

Frihandel med matvarer bra for de fattige?

Det området av utviklingspolitikken som kanskje har fått størst oppmerksomhet er spørsmål knyttet til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og handel med landbruksvarer. I forbindelse med lanseringen av regjeringens handlingsplan for landbruksutvikling i utviklingspolitikken på konferansen Sulten på handel? gikk utviklingsministeren (se se Sulten på handel?) grundig inn i debatten omkring norsk landbruk og u-landenes interesser.

- Talsmenn på konferansen var oppgitt over det de kaller karikering av standpunkter, lettvint omgang med fakta og unyanserte argumenter fra statsrådens side, rapporterte avisa Nationen på lederplass (se Harde utfall mot landbruket, Nationen 09.06.04). - Hun tar feil når hun tror frihandel og liberalisering vil hjelpe verdens fattigste, sa Bondelagets nestleder Terje Riis-Johansen på Bondelagets årsmøte 16. juni (se WTO: egen mat, rettferdig handel og miljø).

Innlegg og mer informasjon om debatten om WTO og handel med landbruksvarer finner du her: Frihandel og markedsadgang for landbruksvarer - for de fattige? (Aktuelt 24.06.04, med oppdaterte lenker).