Flykjøp og norsk forsvars-, utenriks- og utviklingspolitikk
Linker oppdatert: Torsdag 04. november 2004
Det inngåtte samarbeidet med USA og Lockheed Martin vil på noe sikt kunne legge grunnlaget for innkjøp av nye jagerfly til det norske forsvaret til en verdi av svimlende 40-50 milliarder kroner, som tilsvarer 3-4 bistandsbudsjetter (se Milliardhandelen. Hvordan gi femti milliarder kroner vinger å fly med, nrk.no 21.01.04). I sitt innlegg i Dagbladet sist søndag (se Motild mot flykjøpet) etterlyser Hanssen myndighetenes syn på "Europas reaksjon på denne svinebindingen til USA i en situasjon Europa diskuterer mer uavhengighet til USA i sikkerhetspolitiske spørsmål". Men Hanssen peker også på at samarbeidsavtalen og mulig flykjøp har andre og minst like viktige politiske og moralske sider knyttet til USAs alenegang i kontroversielle internasjonale spørsmål. Artikkelen føyer seg inn i en lang rekke kommentarer og innlegg om norsk alliansepolitikk, utenrikspolitikk og forholdet til USA, som i det politiske Norge har blitt et viktig tema foran stortingsvalget neste år (se Bakkanal for flertallsregjering, Dagbladet 24.05.04) og som i mars også ble satt på dagsorden blant de frivillige organisasjonene på et seminar i regi Bistandstorget (se Sammenhengen mellom utenriks-, forsvars- og utviklingspolitikk, innlegg av Arnfinn Nygaard på Bistandstorgets seminar).
Lockheed Martin, oljefondet og etiske retningslinjer
Lockheed Martin er blant verdens største våpenselskaper og blant de våpenselskapene det norske oljefondet har investert mest penger i (se Tjener fett på krig og våpen, Dagbladet 03.03.04). Lockheed Martin skal også være involvert i utvikling av atomvåpen og i et innlegg i Dagbladet 24. april tok Anne Brinch Skaara i Nei til atomvåpen (se Norske atominvesteringer) til orde for at etiske retningslinjer for oljefondet må hindre slike investeringer.
I begynnelsen av mai la regjeringen fram sitt forslag til etiske retningslinjer for oljefondet (se Etiske retningslinjer for oljefondet - endelig!, Aktuelt 12.05.04) og Framtiden i våre hender / NorWatch krever at oljefondet nå trekker sine investeringer i Lockheed Martin (se Klasebomber og atomvåpen ut av Oljefondet, NorWatch 11.05.04).
Omstridt samarbeid
Det norske samarbeidet med USA og Lockheed Martin om utvikling av jagerflyet Joint Strike Fighter (se Fly for milliarder, Aftenposten 20.04.04 eller Nye norske jagerfly, leder i Dagbladet 29.04.04) har vært gjenstand for heftig diskusjon denne sommeren. - Norge tar større hensyn til forholdet til USA enn til hvilket jagerfly som er best, sa forsvarsanalytiker John Berg i begynnelsen av juni (se - Tar for mye hensyn til USA, nrk.no 08.06.04). I henhold til avtalen skal Norge bidra med 1 milliard kroner over 10 år mot at norsk industri får delta i utviklingsprosessen. Så langt har det imidlertid ikke blitt mange kontrakter for norsk næringsliv (se Ingen norsk storkontrakt i sikte, Aftenposten 08.06.04) og en stund så det ut til at et flertall på Stortinget ville gå inn for å bryte avtalen. Men slik gikk det ikke. Arbeiderpartiet snudde og da Stortingets drøftet Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 (se referat fra møte i Stortinget 10. juni 2004) uttalte komitéleder Marit Nybakk (Ap) bl.a.:
Vi er inne i en industrisamarbeidsavtale med Eurofighter og en utviklingsavtale med Joint Strike Fighter. Forutsetningene da vi inngikk avtalen med amerikanerne for to år siden, var at norsk industri skulle trekkes inn. Det er først de siste ukene det ser ut til at Lockheed Martin har forstått dette. De var her i forrige uke, og vi gir dem sjansen til å konkretisere de tilbudene de hadde. Vi har en ny mulig korsvei ved høstens budsjettbehandling. Avtalen er foreløpig betalt for ut året.
”Avspist med ingenting” er Halle Jørn Hanssens karakteristikk av Stortingets behandling av saken. Han er sterkt kritisk til samarbeidet med Lockheed Martin (se Motild mot flykjøp):
Ved å sluttføre den samarbeidet med Lockheed Martin, kommer vi til å kjøpe et kampfly som er skreddersydd for USAs militære doktrine om å slå først i tilfelle konflikt og krig truer. Vi binder oss samtidig til et meget nært bilateralt militært og sikkerhetspolitisk samarbeid med USA som går flere ti år fram i tid. Beslutningen kan legge bindende føringer for den politikk ikke bare våre barn, men også våre barnebarn skal være bundet til å føre i forhold til USA. Det gir saken et skremmende perspektiv.
Amerikansk alenegang, "transatlantisk innenrikspolitikk" og føringer for norsk utviklingspolitikk
USAs alenegang i internasjonale spørsmål, som har vært et viktig tema i kjølvannet av Irak-krigen (se f.eks. USA truer globalt samarbeid, Aftenposten 24.03.03), er et sentralt poeng i Halle Jørn Hanssens artikkel:
President Bush og hans administrasjon representerer et foreløpig ytterpunkt i utviklingen av en sterkt høyreorientert politikk med svart hvitt tenkning og innslag av kristen religiøs fanatisme i USA. Resultatet er politisk enegang i kontroversielle internasjonale spørsmål. Vi fikk denne politikken brutalt demonstrert i forspillet til og under gjennomføringen av krigen i Irak. USA har imidlertid nå fått så mange politiske tilbakeslag i Irak at det er villig til å samarbeide med FN om en ny tilnærming for å komme seg ut av det politiske og moralske gjørmehull Bush administrasjonen har skapt i Irak Men dette kan ikke endre vår kritiske oppfatning om at USA ikke har endret sin politikk, men bare har foretatt en taktisk politisk retrett i forhold til FN.
Aftenpostens kommentator Nils Morten Udgaard mener på sin side at det nære økonomisk samarbeidet mellom USA og Europa er i ferd med å skape en "transatlantisk innenrikspolitikk" som vil overvinne uenigheten mellom USA og Europa om Irak-krigen og tvinge fram enighet på andre områder, herunder sentrale områder i internasjonale utviklingspolitikk (se USA og Europa vokser sammen, kommentar av Nils Morten Udgaard, Aftenposten 05.07.04):
Den økonomiske nærheten mellom USA og Europa er så stor, og virker så sterkt tilbake i samfunnene, og den setter opp usynlige grenser for den politiske uenigheten. Nye debatter om genmodifisert mat, landbrukssubsidier, skjult eksportstøtte blir på sett og vis del av en transatlantisk innenrikspolitikk, der de to sidene må bli enige.
- Det atlantiske fellesskap forblir et ankerfeste for norsk utenrikspolitikk, bekreftet regjeringen i sitt forslag til budsjett for utenriksdepartementet 2004 (se st.prp.nr. 1 (2003-2004) og samarbeidsavtalen USA og Lockheed Martin må sees i lys av dette. Dette perspektivet sto også sentralt i Arnfinn Nygaards innlegg på Bistandstorgets seminar 22. mars om sammenhengen mellom utenriks, forsvars og utviklingspolitikk.
- De overordnede føringene for norsk utenriks-, forsvars- og utviklingspolitikk legges av våre "venner og allierte" - de vestlige landene (ikke u-landene), hevdet Nygaard (se Sammenhengen mellom utenriks-, forsvars- og utviklingspolitikk), som bl.a. pekte på at:
For en småstat som Norge er samarbeid og fellesskap i allianse med andre helt avgjørende for at vi skal kunne ivareta og fremme våre nasjonale interesser og sikkerhetsbehov. I sin utenrikspolitiske redegjørelse i januar la utenriksminister Jan Petersen vekt nettopp på Norges behov for ”nære venner og allierte” – for ”gode og lydhøre forbundsfeller” – i utenrikspolitikken. Og hvem som er våre venner er det ingen tvil om. Det er de vestlige landene innenfor ”det transatlantiske fellesskap”.
Ett hovedfokus i den utenrikspolitiske redegjørelsen i Stortinget i januar var faktisk at våre venner og allierte – i Europa og USA – på den ene siden ikke har samme behov for Norge som før (dvs under den kalde krigen) og på den andre siden at USA og EU står i fare for å gli fra hverandre.
Norges status som "småstat" står sentralt i debatten om vårt forhold til USA og EU (og spørsmålet om EU-medlemskap), slik det bl.a. ble pekt på i en kronikk av Børge Romsloe (ARENA) og Andreas Løvold (Atlanterhavskomitéen) i Dagbladet 27. mai 2004 (se Norge og Verden, wordformat):
USA skiller seg fra EU ved nettopp å gjøre et stort poeng av å den militærpolitiske forskjellen mellom ”store” og ”små” stater. Hvis vi legger til hvor tilsynelatende vilkårlig dagens amerikanske ledelse etablerer grupperinger av “allierte” og ”venner”, synes vilkårene for småstatene å være langt mindre trygge enn tilfellet er i EU. Flere forhold peker altså i retning av at norsk småstatstenkning faller sammen med den europeiske, ikke den amerikanske.
- Skal Norge tilbake til lillestatens nøytrale enegang i globaliseringens tidsalder? spør Halle Jørn Hanssen. Han "tror at internasjonal enegang for lillestaten Norge er et meget risikofylt prosjekt" og mener Norge bør bli medlem i EU:
Når det gjelder EUs forhold til omverdenen, så vet vi at den styres av verdier og av en rasjonell tenkning som det bør være lett for Norge å identifisere seg med.
"Motild" og utenrikspolitikk på dagsorden foran stortingsvalget 2005
- Den utenrikspolitiske eliten i Norge må tenke nytt om USA, skrev forsker ved NUPI, Christian Magnus Stryken, i en kronikk i Dagbladet 6. mai (se Mer kynisk USA-politikk). Det viste det seg senere at hvertfall noen av dem også gjorde, da Dagbladet i slutten av mai skrev at det var dannet et uformelt nettverk med sentrale rådgivere og personer innen forskning og politikk knyttet til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som kom sammen for å drøfte mulighetene for en felles utenrikspolitikk.
- Så langt har gruppa blant annet drøftet sentrale spørsmål knyttet til Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske situasjon, forholdet til USA og handelspolitikk og globalisering, skrev Dagbladet (se Bakkanal for flertallsregjering, Dagbladet 24.05.04), som bl.a. fulgte opp saken i en kommentar av Torgeir Larsen (se Lite land i ny verden, Dagbladet 25.05.04):
I går avslørte Dagbladet at Arbeiderpartiet og SV, med Senterpartiet løpende orientert, sonderer et felles grunnlag for regjeringssamarbeid på det utenrikspolitiske området. Med godkjennelse fra sine partiledere har Espen Barth Eide (Ap) og Erik Solheim (SV) satt sammen ei uformell gruppe som bygger utenrikspolitiske bruer. At sentrale Ap- og SV-medlemmer sitter i samme forum for å diskutere felles utenrikspolitikk, er i seg selv historisk.
Halle Jørn Hansen tar til orde for en "motild" mot regjeringens politikk fram mot stortingsvalget neste år (se Motild mot flykjøp):
Vi må kreve fra vår regjering og stortingsflertallet en ny og helt annen rakrygget holdning i forhold til USA som er bygget på verdier og prinsipper for internasjonalt politisk arbeid som vanlige velgere kan forstå og identifisere seg med.
Politisk motild må derfor tennes i alle partier for å skape denne nye politikken. Men det er aller viktigst at motilden tennes i Arbeiderpartiet. Her må det begynne i lokallagene, føres til fylkesårsmøtene og til slutt føres inn i Arbeiderpartiets landsmøte.
Målet må være at den nye politiske alliansen anført av Arbeiderpartiet, som tar mål av seg til å vinne regjeringsmakt til neste høst, skal ha som et av sine viktige utenrikspolitiske forpliktelser å bryte samarbeidet med USA om flyprosjektet.
- Motild mot flykjøpet, kommentar av Halle Jørn Hansen, Dagbladet 04.07.04
- Motild mot flykjøp, lengre versjon av kommentaren i Dagbladet, av Halle Jørn Hanssen
- USA og Europa vokser sammen, kommentar av Nils Morten Udgaard, Aftenposten 05.07.04
- Referat fra Stortingets møte 10. juni 2004, debatt om bl.a. sak 1 Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 (Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004)) og sak 2 Innstilling fra forsvarskomiteen om investeringar i Forsvaret (Innst. S. nr. 220 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003-2004))
- Utenrikspolitisk redegjørelse, utenriksminister Jan Petersens redegjørelse i Stortinget 14.06.04
- Sammenhengen mellom utenriks-, forsvars- og utviklingspolitikk, innlegg av Arnfinn Nygaard på seminar i regi av Bistandstorget 22.03.04
- Fred, Changemakers kampanjesider om fredsarbeid, med fokus på forsvarets langtidsplan
Medieklipp om flykjøpet:
- Null utbytte av jagerflypress, Aftenposten 04.11.04
Spede kontakter - ingen kontrakter. Det norske politiske presset på USA og flygiganten Lockheed Martin har ikke gitt resultater. Norsk forsvarsindustri tror ikke på Regjeringen. - USA-press for fly-kjøp, VG 30.10.04
USA vil lokke og presse Norge til avtale om kjøp av jagerflyet Joint Strike Fighter (JSF). - Betaler mindre til kampfly-utvikling, Aftenposten (NTB), 05.08.04
Regjeringen skal ha blitt enig med flyprodusenten Lockheed Martin om en halvering av innbetalingen til utvikling av kampflyet Joint Strike Fighter de to neste årene. - Blir vår forsvarsindustri stående utenfor - igjen?, kronikk av Odd Reidar Lysne, Aftenposten 14.07.04
Senest i juni, til tross for "truende" pekefingre i forhold til amerikanerne fra norske politikere, valgte man allikevel å gå videre med deltagelsen i utviklingen av det amerikanske Joint Strike Fighter med nye 100 millioner for neste år - uten noen som helst garantier for at norsk industri skal få produsere en eneste flydel som det ligger en viss teknologisk utfordring i. - Irak-krigen og Norges forsvarsteknologiske veivalg, kronikk av Odd Reidar Lysne, Aftenposten 10.07.04
Regjeringen må foreta en totalvurdering når det gjelder anskaffelse av forsvarsteknologi. Ikke minst valget av nytt kampfly vil legge både sikkerhetspolitiske og næringspolitiske føringer for årtier fremover. Norges teknologiske veivalg må omhyggelig balansere mellom våre allierte i USA og det integrerte Europas, men også hensynet til egen spisskompetanse. - Nesten full forsvarsenighet, Aftenposten 11.06.04
Marit Nybakk varslet også en mulig ny debatt om nye jagerfly under budsjettdebatten til høsten hvis ikke amerikanske myndigheter og hovedkontraktør Lockheed Martin viser alvor og etterkommer norske krav om større utbytte av de millionene Norge betaler inn til utviklingen av jagerflyet JSF. - Luftkrig, lederkommentar i Dagbladet 10.06.04
Det politisk interessante i denne saken er Nybakks politiske piruetter. Hun er først kraftig kritisk til amerikanske Lockheed Martin, for deretter å gå inn for å fortsette samarbeidet med dem, uten at noe av substans i saksforholdet er blitt endret siden hun fremmet sin kritikk. - Hissig luftkamp om fremtiden, kommentar av Kjell Dragnes, Aftenposten 09.06.04
Europa mot USA, fremtid mot fortid, industri mot regjering, penger mot ønsker: Skillelinjene og problemene er mange i den hissige debatten om kjøp av nye kampfly. - Musen som hvisket, kommentar av Erling Kjekstad, Nationen 09.06.04
Jagerfly-saken skaper en helt ny allianse av “motkrefter” i norsk sikkerhetspolitikk. - - Må legge press på amerikanerne, Aftenposten 09.06.04
Regjeringen ber Stortinget og forsvarsindustrien legge press på USA for å få industrikontrakter knyttet til kampflyprogrammet. - Vi er ikke fornøyd med resultatene, sier statssekretær Bård Glad Pedersen. - Det store flykjøpet, lederkommentar i Rana Blad 09.06.04
Arbeiderpartiet støtter regjeringen og går med på at Norge fortsatt skal betale hundre millioner kroner i året for å være med på å utvikle det amerikanske kampflyet Joint Strike Fighter (F 35) som Stortinget om fire år kanskje vedtar å kjøpe. Det er ikke overraskende. Dersom Norge hadde trukket seg fra prosjektet, ville det ikke bare hatt industrielle følger, men også betydelige politiske implikasjoner. - NHO beklager jagerflyvedtak, Dagbladet 09.06.04
Næringslivets Hovedorganisasjon beklager at Stortingets flertall ikke gjør mer for å fremme norsk forsvarsindustri. - Ap. vil gi USA ny sjanse, Aftenposten 08.06.04
Både Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet krever at Norge trekker seg fra samarbeidsavtalen med USA om utvikling av jagerflyet Joint Strike Fighter (JSF) fordi norsk industri enda ikke har fått delta i utviklingsprosessen. - Ingen norsk storkontrakt i sikte, Aftenposten 08.06.04
Ingen kontrakter til nå, ingen kontrakter senere til norsk forsvarsindustri. Det sier USAs riksrevisjon om utsiktene for norsk delproduksjon til det amerikanske jagerflyet JSF. - Flykjøp, lederkommentar i Dagbladet 08.06.04
Valg av flytype, enten det blir en amerikansk eller europeisk løsning, peker langt inn i framtida. Derfor bør de endelige beslutningene om flytype sees i et perspektiv som strekker seg 30- 40 år framover: Hva slags allianseforhold har vi da? Den debatten har konsekvenser langt ut over de industrikontraktene som står på spill. - Sprer rykter om europeisk jagerfly, Dagbladet 08.06.04
Forsvarsminister Kristin Krohn Devold sprer rykter på Stortinget om at det europeiske jagerflyprosjektet Eurofighter vakler. Hun har også referert til en skandaleartikkel om Eurofighter som 25. mai ble tilbakevist i det britiske Underhuset som «useriøs». - - Tar for mye hensyn til USA, nrk.no 07.06.04
Norge tar større hensyn til forholdet til USA enn til hvilket jagerfly som er best, sier forsvarsanalytiker John Berg i en kommentar til samarbeidet med USA om jagerfly. - Krever at Norge trekker seg fra jagerflyavtale, Aftenposten 07.06.04
Fremskrittspartiet krever at Norge trekker seg fra samarbeidsavtalen med USA om utvikling av jagerflyet Joint Strike Fighter. Norge har betalt 200 millioner kroner for å få oppdrag til norsk industri, men ingen oppdrag er kommet. - Jagerflyløfter i det blå, Aftenposten 04.06.04
Fugler på taket er ikke godt nok som svar på krav om norsk deltagelse i utviklingen av det nye jagerflyet JSF, mener norsk forsvarsindustri. Amerikanerne er kommet oss mer i møte, mener Regjeringen. - Som et flyvende dataspill, Aftenposten 04.06.04
Kampen om Forsvarets største anskaffelse noensinne foregår både i departementet og på Stortinget. Bare en uke etter at opposisjonen stilte spørsmål om Norge burde vrake den amerikanske Joint Strike Fighter, er amerikanerne i Oslo for å demonstrere noe av det de kan tilby. - Nye norske jagerfly, lederkommentar i Dagbladet 29.04.04
Stortingsrepresentant Marit Nybakk, som leder Stortingets forsvarskomité, er blitt provosert av arrogante amerikanere i Pentagon og hos den mektige flyprodusenten Lockheed Martin. - Norske atominvesteringer, innlegg av Anne Brich Skaara, Nei til atomvåpen, Dagbladet 24.04.04
Nei til atomvåpen (NTA) er gjort kjent med at petroleumsfondets investeringer i våpenproduserende firma nesten er fordoblet i 2003, fra 1,2 milliarder i 2002 til 2,2 milliarder i fjor. Blant disse firmaene hører to firmaer som er involvert i produksjon av atomvåpen i USA, Lockheed Martin og Honeywell. - Norsk flytrussel mot USA, Aftenposten 20.04.04
Norsk misnøye med jagerflykontrakter i USA smitter over på andre land. Det skaper problemer for militærgiganten Lockheed Martin. - Tjener fett på krig og våpen, Dagbladet 03.03.04
Oljefondet har rekordvekst. Og vi tjener fortsatt godt på verdens største våpenselskaper. - Gir full gass for kampfly, Klassekampen 19.06.03
Kristin Krohn Devold bekrefter både at Israel skal være med i kampfly-prosjektet JSF og at norske bedrifter ikke får løfter om kontrakter. Likevel satser hun for fullt på å være med.
Medieklipp om transatlantisk samarbeid, forsvarspolitikk og kampen mot terrorismen:
- Trenger verden USA?, kommentar av Sten Inge Jørgensen, Morgenbladet 09.07.04
USA fyller sin selverklærte rolle som menneskerettighetenes fremste forsvarer svært dårlig. - USA satser i Afrika, Le Monde Diplomatique, juli 2004
De siste årene har USA forsterket sitt militære engasjement på det afrikanske kontinentet. Engasjementet har hovedsakelig bestått i treningsprogrammer for lokale hærer, som forventes å gjøre sin del i «krigen mot terror». - Norge og Verden (word), Kronikk av Børge Romsloe, Cand.polit, tilknyttet ARENA – Senter for Europaforskning og Andreas Løvold, Cand.polit, arbeider i Atlanterhavskomitéen, Dagbladet 27. mai 2004
Kort sagt: USA skiller seg fra EU ved nettopp å gjøre et stort poeng av å den militærpolitiske forskjellen mellom ”store” og ”små” stater. Hvis vi legger til hvor tilsynelatende vilkårlig dagens amerikanske ledelse etablerer grupperinger av “allierte” og ”venner”, synes vilkårene for småstatene å være langt mindre trygge enn tilfellet er i EU. Flere forhold peker altså i retning av at norsk småstatstenkning faller sammen med den europeiske, ikke den amerikanske. - Mer kynisk USA-politikk, kronikk av Christian Marius Stryken, NUPI, Dagbladet 06.05.04
Hva får Norge igjen for å være en nær alliert av USA? Norsk utenrikspolitikk bør utvike en «egen-nyttelinje» der Norge kan vurdere å være hjelpsomme dersom USA er nyttig for Norge. Er USA unyttige bør ikke Norge være utpreget hjelpsomme. - - Out of area, hvor er vi da?, Ny Tid 24.04.04
Norske soldater skulle aldri vært sendt til Irak og Afghanistan. Det mener Bjørn Egge, tidligere fange i tyske konsentrasjonsleire og pensjonert generalmajor. - Børresens forsvar, kommentar av Jacob Børresen, Dagbladet 15.04.04
Faren for at norske interesser kan bli utsatt for militært press er større nå enn under den kalde krigen. Det er derfor ikke forsvarlig å bygge ned Forsvaret i så stor grad som regjeringen legger opp til. - Et moderne forsvar, kommentar av Tormod Heier, Dagbladet 06.04.04
Å la mengder med vernepliktige mannskaper nedkjempes for å oppnå internasjonal sympati er en tvilsom løsning. - Forsvar - Mot hva?, kommentar av Knut Elgsaas, Nationen 06.04.04
Den politiske og militære ledelse har slått fast at Norge ikke lenger er utsatt for trussel om invasjon av fremmede styrker. Hva trenger vi da å forsvare oss mot? - Trenger verden flere kriger?, kommentar av Tale Hungnes, Changemaker, Dagbladet 22.03.04
Sist fredag la forsvarminister Kristin Krohn Devold fram ny fireårsplan for forsvaret. Heldigvis er FN her prioritert høyere enn i forberedelsesdokumentene. Men gode løfter om FN lyder likevel hult når det ikke samtidig tas et oppgjør med Bush-doktrinen. - Forsvar på ville veier, kommentar av Jacob Børresen, Dagbladet 22.03.04
Omstillingen av Forsvaret må bygge på norske vurderinger og ikke på råd fra London, Washington eller Brussel. - I fiksjonens verden?, kommentar av Per-Aslak Ertresvåg, Dagbladet 21.03.04
Når ble det fornuft, når ble det norsk sikkerhetspolitikk, aktivt å pådra seg fiendskap til nasjoner rundt om på kloden som Norge aldri har hatt noe uoppgjort med, men som USAs nåværende regjering har utsett til militærmål? - Terrorismens røtter, Kronikk av Tore Bjørgo, Ny Tid 20.03.2004
Vi må bekjempe terrorismens røtter, sies det. Men vet vi hva disse røttene er? - En ny transatlantisk masterplan, Bakgrunn av Andreas Løvold: Hele Midtøsten må gjennom en samfunnsomveltning for å minske terrortrusselen. Det er det enighet om i både USA og Europa, men er det uproblematisk?, Ny Tid 20.03.2004
- Tid for nye grep mot terroren, Kronikk av Thorbjørn Jagland, Aftenposten 19.03.04
Det meste av vår tids terror henger sammen med Midtøstens uløste konflikter, som lenge har kjørt seg fast. EU og NATO kan forebygge terror ved å gå aktivt inn for å løse konfliktene. Det kan skje ved økonomisk fellesskap og ved at NATO garanterer en fremtidig grense mellom Israel og Palestina. Norge kan bidra med nyskapende forslag. - Lærdommer å trekke, Kommentar av Thorbjørn Jagland, Dagbladet 19.03.04
Spørsmålet er ikke om vi skal føre krig mot terror, men om vesten har gjort det på riktig måte. - Forsvarets omstilling, kommentar av generalløytnant Sverre Diesen, Dagbladet 12.03.04
Forsvaret har dermed ikke lenger hverken bruk for eller råd til en stor, mobiliseringsbasert krigsorganisasjon som kun egner seg til kamp på eget territorium for å overleve som fri nasjon. I stedet presser en sum av gjensidig forsterkende utviklingstrekk frem en annen type forsvarsorganisasjon som må være tilgjengelig for operativ innsats på kort varsel - både ute og hjemme. Dette er en utvikling vi også ser i alle andre vestlige land. - Nasjonale interesser: Norge følger der USA går først, kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI), Aftenposten 17.12.03
Norges internasjonale innsats, i Irak og andre steder, drives for tiden etter prinsippet at vi kommer etter der USA går først. Avhengigheten av et pågående USA må ikke skyve til side et lite lands avhengighet av internasjonale regler og forutsigbart samkvem.
Medieklipp om "Majorstuakanalen":
- Regjerings-sirkus, leder i VG 01.07.04
- Farlige nettverk, kommentar av John Olav Egeland, Dagbladet 06.06.04
- SVs nyorientering, lederkommentar i Dagbladet 27.05.04
- Fredsmekler i bråk, Dagbladet 25.05.04
- Lite land i ny verden, kommentar av Torgeir Larsen, Dagbladet 25.05.04
- Bakkanal for flertallsregjering, Dagbladet 24.05.04
For flere medieklipp om sikkerhetspolitikk, se Sikkerhetspolitikk.no