I følge avisa Nationen 9. mars (se Åpner for landbruks-kutt) oppfattet utenriksminister Jan Petersen (H) stortingsflertallets innstilling som fullmakt til å forhandle bort mer av norsk landbruksstøtte i forhandlingsrunden som pågår i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Men det er ikke alle enige i, og dermed fortsetter debatten om norske landbruksinteresser i WTO-forhandlingene og om og i hvilken grad disse er i strid med utviklingslandenes interesser.

Utenrikskomitéens mål med behandling av globaliseringsmeldingen

I sin innstilling (Innst. S. nr. 118, 2003-2004) til "globaliseringsmeldingen" (St.meld. nr. 19 (2002-2003), En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer) sier utenrikskomiteen at målet med behandlingen av denne meldingen først og fremst er å:

• bidra til en bred debatt om globaliseringen,
• bidra til en mest mulig felles forståelse av globaliseringsprosessen og de muligheter og utfordringer den stiller til Norge og det internasjonale samfunn,
• bidra til å skape felles holdning omkring behovet for mer demokrati internasjonalt og bedre global styring,
• bidra til utformingen av felles tiltak - nasjonalt og internasjonalt - som kan bidra til at flere får ta del i gevinstene av globaliseringen og at globaliseringens negative konsekvenser begrenses.

Forut for debatten i Stortinget den 5. mars var det i første rekke komitéens formann, Thorbjørn Jagland, som bidro til den offentlige debatt, gjennom bl.a. en kronikk i Dagbladet (Ny frontlinje 02.03.04) og utspill i Aftenposten (- Tror vi skal klare oss selv, men tar feil 03.03.04) om skillelinjene i utenrikspolitikken.

- Ideologisk oppgjør om globalisering

Ideologisk oppgjør om globalisering, var tittelen på  Aftenpostens omtale av Stortingets debatt om "globaliseringsmeldingen", der det bl.a. sto at "noen timers debatt avslørte at de ideologiske skillelinjene blir stadig større i utenrikspolitikken". Slik startet utenrikskomitéens leder, Thorbjørn Jagland, sitt åpningsinnlegg:

"Innstillingen fra utenrikskomiteen er preget av både enighet og uenighet. Gamle skillelinjer mellom venstre og høyre side i politikken som går på styring av markedskreftene, skattlegging og nødvendigheten av en sterk stat, ikke så mye på et nasjonalt plan, men på det globale plan, kommer til syne i denne innstillingen."

Jaglands utspill om skillelinjer i utenrikspolitikken avfødte følgende kommentar fra Høyres Finn Martin Vallersnes:

"Komiteens leder har den siste uken hatt det travelt gjennom media med å forklare de nye frontlinjene i utenrikspolitikken, der Arbeiderpartiet angivelig bygger enighet med SV mot regjeringspartiene. Vi ser med interesse frem til den videre byggingen, ikke minst når det gjelder andre temaer som NATO og EU."

"I dagens sammenheng skal et hovedmoment være Regjeringens tro på gavmild veldedighet som grunnlag for bistandspolitikken, mens Arbeiderpartiet og SV bygger på kamp for rettferdighet. I det løpende politiske arbeidet har imidlertid Arbeiderpartiet fulgt regjeringspartiene i oppbyggingen av en helhetlig utviklingspolitikk, der bistand koblet til revisjon og evaluering er én ting, mens handels- og markedsadgang, rettferdige internasjonale spilleregler, som krav til «good governance», er like viktige elementer. Spørsmålet er om Arbeiderpartiet har to varianter av sin utenrikspolitikk – en for saklig, langsiktig internarbeid og en for de store overskriftene i pressen. Hva er egentlig Arbeiderpartiets politikk? Hvilken versjon forventer Jagland at vi skal tro på?"

Skillelinjene i politikken kom bl.a. til uttrykk i synet på "nyliberalismen", "liberaliseringen" og den politikken som føres i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), se utdrag fra debatten.

Ap og SV med forslag om globale skatter og sosialt og økonomisk sikkerhetsråd

De sentrale offensive sakene fra Arbeiderpartiet og SV, som ble framhevet av Thorbjørn Jagland i hans åpningsinnlegg, var ulike forslag om global skattlegging (herunder Tobin-skatt) og forslag om opprettelse av et sosialt og økonomisk sikkerhetsråd, begge forslag som ble lansert i UNDPs "Human Development Report" i 1994, forut for FNs sosiale toppmøte i København (se Human Development Report 1994). Under debatten i Stortinget la imidlertid SV mindre vekt på disse forslagene og på sin nettside (se Globaliseringsmeldingen - SV kritisk og konstruktiv) valgte de å framheve at SV tok initiativ til flere viktige forslag som fikk flertall i komiteen, herunder:

• Behovet for en reform av FN.
• Behovet for en internasjonal gjeldsdomstol, samt bedre politisk styring av norsk representant til Det Internasjonale Pengefondet, IMF.
• Nødvendigheten av at noen nasjoner trenger nasjonal regulering av økonomien i en oppbyggingsfase, og ikke utelukkende liberalisering.
• Muligheten for at utslipp fra internasjonal skips- og luftfart underlegges det internasjonale kvotesystemet.
• Nødvendigheten av en global strategi for nasjoner uten evne til å organisere seg selv, såkalt "failed states".

U-landenes interesser og norsk landbruk - i WTO

Spørsmål knyttet til internasjonal handel og Verdens handelsorganisasjon (WTO) sto sentralt i mange innlegg i Stortingets debatt om "globaliseringsmeldingen" og komitéformann Jagland la vekt på at det var bredt flertall bak forslaget om ytterligere reduksjoner i landbrukssubsidiene, slik han også understreket i en kronikk i Dagbladet 2. mars (se Ny frontlinje):

"Stortingets utenrikskomite sier rett ut at også Norges forhandlingsposisjoner må endres på dette området foran nye forhandlingsrunder i WTO. Vi mener ikke bare at eksportsubsidiene må fjernes, men at også den interne landbruksstøtten må reduseres. Bare Senterpartiet går i mot dette."

Flertallet (alle unntatt Senterpartiet og Kystpartiet) hadde sluttet seg til denne merknaden:

"Alle former for eksportsubsidier og dumping av mat fra rike land til utviklingsland bidrar til å ødelegge hjemmemarkedet for bønder i sør samt adgang til verdensmarkedet for utviklingslandene. Slike støtteordninger bør derfor opphøre. I tillegg må, etter komiteens flertalls syn, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, rike land foreta reduksjoner i den handelsvridende, interne støtten."

Dette var også det spørsmålet som fikk oppmerksomhet og støtte på lederplass i både Aftenposten (se Mulighet som ikke må bli sovepute, 06.03.04) og VG (se Globalisering 07.03.04). En påfølgende debatt i avisa Nationen har likevel vist at enigheten kanskje ikke var så stor som det kunne se ut til. Flertallet holder fast ved at eksportstøtten må opphøre, men om "reduksjoner i den handelsvridende, interne støtten" innebærer en fullmakt til utenriksministeren om å gi opp mer av norsk landbruksstøtte i WTO er slett ikke alle enige i. - Ingen ny fullmakt i WTO-forhandlingane, skrev KrFs Jon Lilletun i en replikk i Nationen 10. mars og sist søndag benyttet Kåre Valebrokk sin kommentarspalte i Aftenposten til en kraftig angrep på Lilletun (se Gi dem en sjanse, Lilletun!):

"Jon Lilletun er sikkert en god kristen. Men han er ingen venn av den tredje verden."

Og dermed forsetter debatten omkring spørsmålet om Norge og u-land er på kollisjonskurs i WTO-forhandlingene om landbruk, som også sto på dagsorden under en interpellasjonsdebatt i Stortinget i slutten av januar (se Norge og u-land på kollisjonskurs i WTO-forhandlingene om landbruk?, Aktuelt 02.02.04).