Politisk rådgiver i UD, David Hansen, opplyser at det er besluttet at forvaltningene av de ulike støtteordningene vil bli samlet på en hånd, slik rapporten anbefaler, men at det forøvrig vil bli nedsatt en intern arbeidsgruppe i departementet for vurdere videre oppfølging av rapporten og dens anbefalinger. Evalueringsgruppen har bestått av Ole Christian Lagesen, Øyvind Johnsen, Anne Hege Simonsen og Erik Whist.

Samlet forvaltning - men hvor?

Forvaltningen av og det politiske ansvaret for informasjonsstøtten har blitt vurdert ved flere anledninger, bl.a. i Nord-Sør/Bistandskommisjonens rapport i 1995 (se NOU 1995:5 Norsk sør-politikk for en verden i endring, kap 6.3 Informasjons- og opinionsarbeidet), som fremmet følgende anbefaling:

"Informasjonskontoret i NORAD har i mange år spilt en sentral rolle i informasjons- og opinionsarbeidet i Norge. Kommisjonen noterer at ansvaret for den helhetlige nord/sør-informasjonen er overført til UD og at NORADs rolle framover blir begrenset til informasjon om egen virksomhet. Kommisjonen mener det er behov for å etablere en ny struktur som kan ivareta en sentral og dynamisk rolle i det videre arbeidet. Dette må sees i lys av både det brede og mangfoldige engasjement som er bygget opp, og de nye og mer omfattende utfordringer vi nå står overfor på dette feltet."

Selv om det politiske ansvaret for Nord/Sør-informasjon ble overført til UD midt på 1990-tallet, ble likevel de største støtteordningene for Nord/Sør-informasjon værende i NORAD. En senere UD-evaluering av informasjonsstøtten til RORGene (se Evaluering av informasjonsstøtten til RORGene, UD Evalueringsrapport 9/98) konkluderte bl.a.:

"Statens fragmenterte og ukoordinerte forvaltning av de mange forskjellige støtteordningene til opplysnings- og informasjonsarbeide, er uhensiktsmessig. Forvaltningen er ugjennomsiktig og sikrer ikke tilstrekkelig helhetlig perspektiv. Den åpner for tilfeldigheter, overlapping og ujevn skjønnsutøvelse."

Dagens støtteordninger omfatter støtten til RORGene (rammeavtaler med NORAD), støtten til de "5 store" bistandsorganisasjonene (rammeavtaler med NORAD), støtten til FN-Sambandet og andre FN-tilknyttede organisasjoner (avtale med UD), nord-sør-bevilgningen (årlig støtte forvaltet av UD) og fredsbevilgningen (forvaltet av UD). Gjennomgangen (se Gjennomgang av UD/NORADs tilskudd til organisasjoners opplysningsvirksomhet om internasjonale spørsmål, UD rapport, desember 2003) anbefaler at forvaltningen av disse støtteordningene, samt støtten til ForUM og FIVAS, samles på en hånd. Evalueringsgruppen mener at "det vil gi mulighet for oppbygging av større og mer enhetlig kompetanse på giversiden", men "understreker at en omorganisering av forvaltningen ikke alene løser problemer som måtte oppstå på grunn av lavt engasjement, utilstrekkelig informasjonsfaglig kompetanse, sen budsjettavklaring eller sen saksbehandling". Det anbefales videre at forvaltningen bør samles i NORAD:

"Vi anbefaler at ved en samlet administrasjon av opplysningsarbeidet blir det lagt vekt på at Nord-Sør-informasjon ikke primært er knyttet til bistand.  Med det informasjonsmandat NORAD i dag har er det derfor ikke naturlig å legge en samlet administrasjon til NORAD. Det innebærer at administrasjonen må ligge i UD eller en nyopprettet institusjon."

I anbefalingen pekes det videre på at:

"Det er ønskelig med nær kontakt og dialog mellom organisasjonene og UD/NORAD når det gjelder opplysningsarbeidet, men administrasjonen av støtteordningene må legges opp slik at den ikke gir forestillinger om ensretting og sterk politisk styring fra regjeringens side."

Organisasjonenes økonomiske avhengighet av staten - og konsekvenser av dette - var blant de problemstillinger som i høst ble diskutert i forbindelse med Terje Tvedts bok - Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen (se bl.a. Arnfinn Nygaard: Tvedt - og hovedutfordringer for organisasjonene, 27.11.03).

Gjennomgangen av tilskuddsordningene for opplysningsarbeid ble satt i gang i tilknytning til forvaltningsgjennomgangen av UDs utviklingsadministrasjon (se Evaluation of the Norwegian Development Policy Administration, UD 03.04.03). Også denne evalueringen anbefalte en samling av forvaltningen av informasjonsstøtten - enten i UD eller i NORAD.

Politisk rådgiver i UD, David Hansen, opplyser nå at det er besluttet at forvaltningene av de ulike støtteordningene vil bli samlet på en hånd, slik de to rapportene anbefaler, men det er ennå ikke tatt stilling til hvor forvaltningen skal samles.

- Ukontroversielt budskap

En av evalueringsgruppens oppsummerende vurderinger er knyttet til substansen i budskapet i organisasjonenes opplysningsarbeid:

"Et generelt, ukontroversielt budskap om innsats for de fattige setter sentrale kontekster, kritisk debatt og viktige budskap i skyggen.   Avtrykket som settes i befolkningen, særlig når det gjelder de større bistandsorganisasjonene, er relativt generelt, veldedighetspreget og ikke særlig kunnskapstungt."

Den peker på flere årsaker til dette:

• De største kommunikasjonsmaskinene er bistandsorganisasjoner, og deres kommunikasjon preges av behovet for prosjektstøtte og tilslutning til den gode sak, ikke av den viktige debatt eller innsiktsfull dekning av de større sammenhenger som skaper utvikling og bekjemper fattigdom.
• Svært mange organisasjoner, både større mindre, er sterkt  avhengige av statsstøtten til prosjekter og opplysning. Dette synes å føre til at de søker å  unngå en kritisk vinkling som kan provosere embetsverk og politikere, kanskje også en debatt som kan sette spørsmålstegn ved sider ved deres egen virksomhet. Evalueringsgruppen har fått dette delvis bekreftet i våre intervjuer med organisasjonsrepresentantene, der noen beskriver dette som en kultur, andre som prisen for å være en slags statlig ytretjeneste, andre som ”angst” for å miste tilskudd.
• En tilleggsfaktor kan være medienes orientering på feltet. Klassisk reportasje prioriteres lavt, det er helst en norsk vinkel, med norske helter eller skurker, som får spalteplass. Likevel viser våre undersøkelser at det er de kritiske organisasjonene som i størst grad får gjennomslag for sine budskap.

Liknende observasjoner gjorde at Terje Tvedt i sin bok viet mye oppmerksomhet omkring det han kalte "en altrusitisk PR-kampanje" (se - Manglende debatt innenfor "det sørpolitiske prosjekt", Aktuelt 22.08.03).

Evalueringsgruppen anbefaler på denne bakgrunn at "behovet for debatt må understrekes og tydeliggjøres i retningslinjene for støtteordningene".

Relevans, effektivitet, kvalitet og virkning ...

I oppdragsbeskrivelsen for gjennomgangen heter det at evalueringsteamet skal presentere konklusjoner og anbefalinger for framtiden med hensyn til:

- relevansen av retningslinjer og mål for støtteordninger
- effektiviteten i forvaltningen av ordningene
- opplysningstiltakenes virkning, kvalitet og relevans mm i forhold til målene for ordningene
- hvordan en sterkere koherens kan oppnås i opplysningsarbeidet (UD/NORAD finansiert)
- nivå på fremtidig støtte

Rapporten "anbefaler å øke støtteordningene der behovene og forbedringspotensialet er størst, nemlig blant opplysningsorganisasjonene" og presenterer i alt 16 anbefalinger knyttet til punktene i oppdragsbeskrivelsen.