- Tusenårsmålenes mål 8, utvikling av et globalt partnerskap for utvikling, er avgjørende for tusenårserklæringen generelt, siden det er det eneste målet som kun tar opp internasjonale forhold, skrev Martin Kohr fra Third World Network i FNs informasjonsbrev til organisasjonene i sommer (se NGLS Roundup 105, July 2003). Tusenårsmålenes mål 8 sto også sentralt i Helene Banks (IGNIS) foredrag på FN-Sambandets konferanse om tusenårsmålene i november. I foredraget, som nå er bearbeidet og gjort tilgjengelig på nett (se FNs tusenårsmål: Partnerskap eller slåsskamp om kakestykkene?) stiller Bank bl.a. spørsmålet: Tusenårsmål 8 - hjelp for hvem?

Mål 8 vurdert mot et "bakteppe av økonomisk krise i Nord"

Gjennom tusenårsmål 8 har det internasjonale samfunn forpliktet seg til å "utvikle et globalt partnerskap for utvikling". Hvordan dette skal gjøres er det redegjort for i ulike delmål knyttet til mål 8 (se Hva er tusenårsmålene?). I sitt foredrag går Bank kritisk igjennom de ulike delmålene som FN har satt opp i tilknytning til tusenårsmål 8 og vurderer dem "opp mot det bakteppet av økonomisk krise i Nord og historiske erfaringer knyttet til hva som skaper industrialisering og utvikling".

Eksempelvis har verdenssamfunnet i delmål 12 forpliktet seg til å "videreutvikle et åpent, regelbasert og ikke-diskriminerende handelssystem. Omfatter en forpliktelse til å satse på et godt styresett, utvikling og fattigdomsreduksjon, både nasjonalt og internasjonalt". Bank går kritisk igjennom hva de sentrale begrepene, som "åpent", "regelbasert" og "ikke-diskriminerende" betyr og konkluderer bl.a. at:

"Virkemidlene tar ikke hensyn til erfaringer som historisk har ført mindre utviklede land ut av fattigdom. Virkemidlene reduserer det politiske handlingsrom som industrialiserte land selv hadde under sin industrialiseringsfase."

Bank mener derfor det er relevant å spørre om delmål 12 under tusenårsmål 8 "har til hensikt å føre til utvikling for de fattige eller de rike i verden?" På samme måte tar hun for seg øvrige delmålene, knyttet til forhold som gjeld, billige medisiner til fattige land, teknologi mm. Hun spør: Gir oppskriften i mål 8 det politiske handlingsrommet som må til for å sikre en økonomisk utvikling og en sosial utjevning i verdens fattigste land? - og svarer selv at "gjennomgangen i dette foredraget tyder ikke på det":

"Gjennomgangen her tyder på at mål 8 mer bidrar til å redusere den rike verdens egne problemer, og å holde de fattige land som råvareeksportører og leverandører av billig arbeidskraft som ingen i den rike verden vil påta seg."

Veier videre

Tusenårsmål 8 må utfordres, mener Helene Bank, og peker i sitt foredrag på veier videre:

"Det som må utfordres er den ene økonomiske utviklingsmodell som presses ned over hodet på alle samfunn. Det som må utfordres er patentsystemet. Det som må utfordres er det urettferdige handelssystemet og måten handelsregler utformes på. Det som må utfordres er gjeldsordningene og gjeldssletteinitiativet. Det som må utfordres er beslutningssystemet i Verdensbanken og det Internasjonale pengefondet. Det som må utfordres er et økonomisk system som systematisk fører til miljø-og ressursødeleggelse.

Det som må reddes umiddelbart er framtidige generasjoners rett til å velge de politiske og økonomiske virkemidler som virker best. Det som må reddes er retten til å lære av historien, og til å prøve og feile gjennom nye og kreative virkemidler. Det som må reddes er betydningen av FN charteret og FN som det øverste internasjonale organ for utvikling av folkeretten, og at FNs konvensjoner skal ha forrang over andre internasjonale avtaler.

Det som må skapes er en global følelse av makt – ikke avmakt, men motmakt – blant de folk og samfunn som mener at det er deler av vårt samfunnsliv som ikke skal underlegges markedets grådighet. Det som må skapes er en solidaritet som gjør at hver samfunn i den industrialiserte verden ikke godtar at deres egen overlevelse og levestandard skal bygge på utnytting og utbytting av andre samfunn. Det som må skapes er en aksept for at det ikke er ett stort nytt system som skal erstatte det som ikke virker. Det må skapes en forståelse for at mangfold gjør system robuste, både biologisk mangfold, kulturelt mangfold, og politisk mangfold. Det som må skapes er en forståelse av vår gjensidige avhengighet av hverandre – bistand fostrer krav om takknemmelighet. Å sikre rettigheter til medsøstre og brødre avspeiler en strategi for felles overlevelse og samfunnets verdighet.

Jeg tror at det er dette som er utfordringen i en kampanje om FNs tusenårsmål."

Rike lands rapportering på tusenårsmål 8

FNs utviklingsprogram (UNDP) jobber bl.a. med å utarbeide landrapporter om hvordan fattige land ligger an i arbeidet med tusenårsmålene ( se MDG Country Reports, UNDP), men stadig flere mener at det nå er viktig at det også lages kritiske rapporter om hvordan de rike landene følger opp sine forpliktelser. Dette var noe av tanken bak rapporten "Ranking the Rich" (Foreign Policy May/June 2003), som på forsommeren i fjor ble lansert av  Washington-baserte Foreign Policy og Center for Global Policy (se Ny indeks: Norge dårligst på handel, Aktuelt 29.4.03). Senere har Danmark utarbeidet en egen rapport om hvordan de jobber med tusenårsmål 8 (se Mål 8: Skabelsen af et globalt partnerskab. Hvor står Danmark? (pdf), dansk UD, 1.9.03) og i en felles uttalelse fra de Nordiske land (se Et samlet Norden bak FNs tusenårsmål, UD 24.10.03) heter det bl.a. at de vil :

"... arbeide for at de rike landene skal rapportere om egen oppfølging av tusenårsmålene slik de har forpliktet seg til, særlig i forhold til mål nr. 8. De nordiske landene har foreslått at det utarbeides et internasjonalt rammeverk for rapportering knyttet til mål nr. 8. De nordiske landene akter å være blant de første som legger fram rapport om dette tusenårsmålet."

En liknende idé ble nylig lansert i en rapport utarbeidet av Inge Kaul, leder for UNDPs kontor for utviklingsstudier, etter at de hadde gjennomført en nettdebatt om FNs tusenårsmål (se Achieving the Millennium Development Goals: A Global-Public Goods Perspective (pdf), Reflections on the Debate, New York, December 2003). Her legges det fram forslag til hvordan tusenårsmål 8 kan gjøres operasjonaliserbar gjennom bl.a. at rike land bør utvikle sine paralleller til de fattige landenes nasjonale strategier for bekjempelse av fattigdom (PRSP). - Å skape etterspørsel etter noe slikt i den globale opinionen vil kanskje være vanskelig, heter det i rapporten, som likevel konkluderer at "om vi hadde klart kunne resultatet blitt betydelig både når det gjelder globale offentlige goder og tusenårsmålene".

Hvordan det internasjonale rammeverket for rapportering som de nordiske landene har tatt initiativet til vil se ut er ennå ikke avklart, men det er grunn til å anta at resultatet av det arbeidet på dette området som nå pågår innenfor OECD vil ligge tett opp til de indikatorer på måloppnåelse som allerede ligger i tusenårsmålene (se Hva er tusenårsmålene?).

Sør-perspektiver på rike lands rapportering og måloppnåelse

Tusenårsmålene og spesielt de politiske føringene som ligger implisitt i mål 8 har blitt møtte med betydelig skepsis og kritikk blant aktører i Sør (se f.eks Lav "tenning" på tusenårsmålene i det sørlige Afrika, Aktuelt 11.11.03). Den norske stiftelsen IGNIS har på den bakgrunn startet et samarbeid med aktører i Sør med sikte på bl.a. å utforme en kritisk analyse av FNs tusenårsmål, med sør-fokus på utviklingsmodeller som må ligge til grunn for en framtidig bærekraftig utvikling. En rekke av samarbeidspartnerne samles i disse dager på Verdens Sosiale Forum i Mumbai i India for å diskutere innspill til denne analysen. I oppfølgingen av dette prosjektet vil det bl.a. bli jobbet med utvikling av indikatorer med sørperspektiv på rapportering om oppfølging av tusenårsmål 8.