Lula skal delta på lanseringen av en internasjonal kampanje for FNs tusenårsmål - Global Call to Action Against Poverty - initiert av Oxfam, Action Aid m.fl. (se Internasjonal tusenårsmålskampanje mobiliserer til kamp mot fattigdom, Aktuelt 07.01.05). Om Lula klarer å mobilisere entusiasme for tusenårsmålene i Porto Alegre er imidlertid høyst tvilsomt. Lula's "knefall for Verdensbanken og IMF" kan nok like gjerne bidra til at FNs tusenårsmål mister ytterligere troverdighet.

Svekket Lula

Brasils nyvalgte president Lula skapte begeistring i både Porto Alegre og Davos i 2003 (se Ber de rike land om hjelp, Aftenposten 27.01.03):

"Den populære fagforeningslederen fra venstresiden i Brasils samfunnsliv er blitt et symbol for mange i den fattige del av verden etter at han ble statssjef for Latin-Amerikas største nasjon. Lula talte først ved det alternative arrangementet World Social Forum i Porto Alegre i Brasil før han kom til Davos. Og han fikk ikke bare applaus i Porto Alegre. Også i Davos ble årets mest omdiskuterte taler møtt med heiarop, klappsalver og jubel da han entret kongressalen ved 14.30-tiden i går."

Den norske teologen og historieprofessoren Berge Furre, som hadde fulgt utviklingen i Brasil nøye, var blant de mange på venstresiden som hadde stor tro på Lula (se Berge Furre tror Lula klarer brasene i Brasil, Aftenposten 31.01.03):

"Jeg tror president Lula kan lykkes med sitt sosiale eksperiment. Avskaffe sulten og gi folk tro på fremtiden."

Men motsetningene mellom Lula og hans opprinnelig store tilhengerskare blant deltakerne på Verdens sosiale forum har vokst seg stadig større. I oktober i fjor rykket Lula hardt ut mot forumet (se Brasils president vender seg mot venstreforum, Aftenposten 30.01.05):

"Fra å være et idéverksted hvor det ble klekket ut ideer og politikk, har Det internasjonale sosiale forum utviklet seg til å bli en markedsplass for kjøp og salg av ideologier."

I en kronikk i Aftenposten i dag skriver Ole Jakob Løland om Lula og hvorfor han vil bli mottatt på annen måte i Verdens sosiale forum i år enn i 2003 (se Lula og de fattige i Brasil, Aftenposten 25.01.05):

"I år vil nok stemningen på forumet være en annen. For Lula aksepterer fortsatt Det internasjonale pengefondets og finansmiljøenes nyliberale resepter i den økonomiske politikken, mens den ekstreme fattigdommen i landet nok en gang øker. En årelang sosial mobilisering i kirker, fagforeninger og på universiteter resulterte til slutt i Lulas valgseier. Folk stemte mot den forrige regjeringens nyliberalisme, men den venstreradikale politikken uteble."

Lula og FNs tusenårsmål

- Lulas program er tusenårsmålene, sa FNs spesialrådgiver Eveline Herfkins på Verdens sosiale forum i 2003 (se Tusenårsmålene, USA, Lula og "krigenens krig", Aktuelt 27.01.03). I år kommer Lula for å delta på lanseringen av den internasjonale NGO-kampanjen Global Call to Action Against Poverty (se Internasjonal tusenårsmålskampanje mobiliserer til kamp mot fattigdom, Aktuelt 07.01.05). Kampanjedeltakere vil bære hvite bånd under årets forum og kreve at verdens ledere holder sine løfter om å bekjempe fattigdom, skriver IPS (se From Mumbai, back to Porto Alegre: Lessons to test, IPS 22.01.05), som viser til økende ønske om å finne løsninger:

"Behovet for å bevege seg fra diagnostisering og påpekning av problemer til å finne løsninger, og å bevege seg fra teori til praksis, har gitt gjenklang blant mange aktivister involvert i Verdens sosiale forum."

Men om mange deler ønsket om praktiske løsninger er det ikke sikkert at de praktiske løsningene som fremmes gjennom FNs tusenårsmål faller i smak. - Et farlig skritt bakover, var karakteristikken fra Mark Curtis i World Development Movement da anbefalingene fra FNs tusenårsprosjekt ble lansert forrige uke (se - Et farlig skritt bakover, Aktuelt 21.01.05). Og tilsvarende kritikk rettes nå mot Lulas politikk, blant annet fra tidligere allierte og sentrale deltakere på Verdens sosiale forum (se Lula og de fattige i Brasil, Aftenposten 25.01.05):

"De jordløses bevegelse advarer mot at det brasilianske arbeiderpartiets regjeringsperiode kan ha vært ledsaget av den kraftigste utvikling i retning av konsentrasjon av rikdom i landet på lang tid. Og den katolske kirke kritiserer fra offisielt hold regjeringens knefall for Pengefondets krav i den økonomiske politikken."