Politikere, musikere, kunstnere og store deler av befolkningen forøvrig "gir så det svir" og varmes av den givergleden som sammen med de menneskelige lidelsene i katastrofeområdet har dominert mediene den siste tiden. Og givergleden vil utvilsomt bidra til å lindre nød og fattigdom blant de som nå er rammet av katastrofen i Asia, slik givergleden har gjort ved en rekke anledninger tidligere. Men katastrofer og giverglede er også politikk. - I kjølvannet av monsterbølgen i Sørøst-Asia foregår det nå et politisk spill det blir interessant å følge, skriver Dagbladets Anne Thurmann-Nielsen i en kommentar i dag (se Operasjon hjelp), og fortsetter:

"Viljen til å hjelpe skal ikke underkjennes, men medlidenheten tar en gang en slutt. Det vil ikke de politiske ambisjonene til supermakta USA gjøre. Ei heller land med supermaktambisjoner som Kina og India. Hvordan regionens største yter av bistand, Japan, vil posisjonere seg er usikkert."

Givergleden utfolder seg parallelt med stormaktenes spill på katastrofens arena. Spørsmålet er om givergleden denne gang også kan rokke ved de strukturer og maktforhold som skaper og opprettholder fattigdom og urettferdighet. I den sammenheng er det kanskje urovekkende at det humanitære engasjement som nå blomstrer skjer uten noen som helst offentlig interesse for regjeringens utviklingsmelding (se Stortinget: Ikke full konsensus om utviklingspolitikken, Aktuelt 15.12.04), som skal drøftes i Stortinget tirsdag 18. januar?

Er det håp for verdens fattige i givergleden?

- En unik sjanse, mener Øystein Franck-Nielsen i en kommentar i Vårt Land 4. januar, som viser til de mulighetene som byr seg i 2005:

"Faktum er at det året vi har gått inn i, byr på en rekke unike muligheter for verdenssamfunnet til å gjøre noe som monner i kampen mot den fattigdommen som holder store deler av verdens befolkning nede. Det begynner med flere viktige rapporter som er annonsert. FN kommer med en allerede i løpet av januar, og i mars er det ventet at Tony Blairs bebudede Afrika-kommisjon vil legge fram sine resultater."

Rapporten Franck-Nielsen viser til er rapporten fra FNs tusenårsprosjekt - A Global Plan to Achieve the Millennium Development Goals - med anbefalinger til FNs generalsekretær Kofi Annen om hva som må gjøres for at verden skal nå FNs tusenårsmål (se Temasider om tusenårsmålene). Denne rapporten vil bli lagt fram mandag 17. januar og vil bli en viktig dokument i den mobiliseringen som nå skjer i forkant av FNs generalforsamling i september i år (se Internasjonal tusenårsmålskampanje mobiliserer til kamp mot fattigdom, Aktuelt 13.12.04).

- Oppslutninga kring hjelpa til flomoffera er i sin samanheng like historisk som sjølve naturkatastrofen, skriver Guri Kulås i en kommentar i dagens utgave av Klassekampen (se Ein ny start?). - Det er gledeleg og sannsynlegvis viktig for framtidstrua for oss alle, mener hun, men er ikke like optmistisk som Franck-Nielsen når det gjelder framtida:

"Men kan katastrofen innebera ein radikalt endra solidaritet mellom dei rike og dei fattige folka i verda - ein ny start? Diverre ikkje. For å få til ei varig endring i levevilkåra for storparten av folk kring Det indiske hav, må det skje ei varig endring av våre eigne leve- og forbruksmønster. Tidlegare røynsler med naudhjelp fortel oss at det er meir enn tvilsamt om mange nok friviljug vil ofra eigne overflodsgode som følgje av ein slik tragedie - anten den er natur- eller menneskeskapt."

Og skal vi følge tankene til forfatteren av pamfletten "Den norske samaritan" og boka Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt - professor Terje Tvedt - er det nok all grunn til å frykte at dagens giverglede i større grad vil befeste det norske "godhetsregimet", snarer enn å bidra til en mer rettferdig verden (se f.eks. Tvedt - og hovedutfordringer for organisasjonene, kommentar av Arnfinn Nygaard 27.11.03).

Globalisering, kapitalisme eller imperialisme?

Den globaliserte tragedie, skrev Aftenpostens kommentator Nils Morten Udgaard og viste til hvordan katastrofen rammet "fra de fattigste fiskelandsbyer på Sumatra til familier i de fjerneste norske bygder". Han var ikke den eneste som knyttet globaliseringsbegrepet til disse hendelsene. - Sjelden har vi fått demonstrert klarere hva globalisering betyr, skrev Hallvard Bakke i en kommentar i Dagsavisen 3. januar (se Etter katastrofen), og viste bl.a. til hvordan det over hele verden nå samles inn penger for å hjelpe de katastroferammede. De bekrefter på den måten Tore Linne Eriksens 5 år gamle påstand (se Tore Linne Eriksen: Globalisering - vinnere og tapere, fagdag på HiO, februar 2000):

"Som så mange andre moteord er globalisering et begrep som kan bety mye, lite eller høyst forskjellige ting – gjerne på samme tid."

Linne Eriksen er blant de i Norge (og internasjonalt) som i størst grad har fulgt den internasjonale debatten om globaliseringen (se f.eks. hans litteraturoversikt) - og har blitt mer og mer kritisk til begrepet (se også Globaliseringsdebatten og skillelinjer i norsk utenrikspolitikk, Aktuelt 15.03.04). I en kronikk om globalisering i Klassekampen 21. desember (se Globalisering, kapitalisme eller imperialisme?) startet han slik:

"Det nærmer seg den tida hvor folk blir spurt om nyttårsforsetter. Her er et forslag: la året 2004 bli det siste i historien hvor ordet ”globalisering” blir brukt."

 Nyttårsforsettet begrunner han bl.a. slik:

"I dag er det .... blitt tydelig at løftene om det globale fellesskapet med åpenhet, nærhet, vekst og utjamning har vist seg å være lite annet enn en ideologisk kamuflasje. Den globale kapitalismens rulleblad er isteden massearbeidsløshet, økende ulikhet og angrep på velferdsordninger. Nøkterne analytikere på avisenes næringslivssider frykter et sammenbrudd i et USA med rekordunderskudd både på statsbudsjettet og på handelsbalansen. Mange av kapitalismens yppersteprester, slik som George Soros og Joseph Stiglitz, skriver bestselgere om globalisering som den store desillusjonen. Og den folkelige motstanden vokser for hver eneste dag både i Nord og Sør."

 - Hvilket ord skal vi så bruke isteden i 2005?, spør Linne Eriksen. Selvsagt er det ikke mulig å finne et eneste ord som fanger opp alle politiske, ideologiske, religiøse, økonomiske eller kulturelle prosesser, svarer han selv og er innom både privatisering, brutalisering, monopolisering, militarisering og flere andre, før han konkluderer:

 "Hvis vi er nødt til å velge ett eneste samlebegrep, så bør vi kanskje ta spranget over til imperialisme, som nå er et ord som for alvor begynner å bli tatt i bruk igjen."

 Dersom fortvilelsen i kjølvannet av av flodbølgekatastrofen skal kunne snus til et nytt, like globalt engasjement for bekjempelse av fattigdom er det kanskje en god start å lytte til Linne Eriksen forslag til nyttårsforsett?

Mens kommentatorene i Aftenposten og Dagsavisen falt for fristelsen til å benytte globaliseringsbegrepet i sine kommentarer til katastrofen i Sørøst-Asia klarte Hans Majestet Kongen i sin nyttårstale (se H.M. Kongens Nyttårstale 2004) å unngå begrepet i sin oppfordring knyttet til dagens globale utfordringer:

"Vi lever i en verden som vokser tettere og tettere sammen, og vi blir stadig mer avhengig av hverandre. Da nytter det ikke å være seg selv nok. Gjennom et omfattende samarbeid i verden må vi utvikle fremtidsrettede avtaler som sikrer kommende generasjoners liv og velferd."

Aktuelle nettressurser:

Kommentarer o.a. i media:

• Fra veldedighet til rettferdighet, kronikk av Thorbjørn Jagland, Le Monde Diplomatique, februar 2005
  Globalt demokrati må være å sette FN i stand til å beskytte svake og undertrykte uten å være avhengig av gaver og velvilje fra stormaktene.
• Vil vi en annen verden?, kommentar av Hallvard Bakke, Dagsavisen 17.01.05
  I morgen skal Stortinget debattere regjeringens u-hjelpsmelding «Felles kamp mot fattigdom». Ingen kommer til å bry seg om den debatten, skriver utenrikskomiteens leder Thorbjørn Jagland, som spør om tsunamien vil åpne øynene våre.
• Etter tsunamien – hva nå?, kommentar av Poul Grosen (UNDP) i Dagsavisen 13.01.05
   Utviklingsdebatten i katastrofens etterdønninger glir forhåpentligvis langsomt over i en livsavgjørende debatt om fattigdomsbekjempelse og det langsiktige målet om å halvere antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom innen 2015, de såkalte Tusenårsmålene.
• Foreslår gjeldslettelse, Dagens Næringsliv (NTB) 13.01.05
  Paris-klubben av store långiverland drøftet onsdag et forslag om gjeldsutsettelse for landene som er rammet av bølgekatastrofen i Asia.
• Slett gjelden nå!, kommentar av Linn Stalsberg i Klassekampen 13.01.05
  U-landsgjeld rammer i enda større grad enn i Asia flere afrikanske land, som i like stor grad som flodbølgerammede land fortjener at gjelden slettes. La oss kreve dette i samme slengen! Kanskje kan Asia være brekkstangen for forståelse, også for andre lands gjeldskrise?
• Klokskap og ledelse i en krisetid, kronikk av Thorbjørn Jagland, Aftenposten 11.01.05
  Politisk lederskap nå ville etter min mening være å aktivisere spørsmålet om global beskatning på nytt. En global skatt på valutatransaksjoner er blitt reist, men er for kontroversielt til å bli gjennomført på kort sikt. Hva med å få en global skatt på våpenhandel? Våpenhandelen holder kriger blant annet i Afrika i gang og hindrer enhver form for utvikling.
• Handel som hjelp, kommentar av Sofie Mathiassen, Dagens Næringsliv 11.01.05
  Alle vil gi penger til nødhjelp til ofrene for flodbølgene i Asia. Entusiasmen synker når det gjelder de langsomme krisene og den vedvarende fattigdom i verden. I Norge sier det stopp når det kommer til handel med mat.
• Ingen kommer ut av fattigdommen ved å få gaver, Vårt Land 11.01.05
  En av norsk bistands mest erfarne arbeidere advarer nå mot å tro at gaver kan løse fattigdomsproblemet.
• Hjelp i mengder, lederkommentar i Dagens Næringsliv 10.01.05
  Verden er ikke så kald og kynisk som mange hevder – brutalisering og globalisering, materialisme og kapitalisme til tross.
• På givernes premisser, lederkommentar i Dagbladet 10.01.05
  I gjenoppbyggingsfasen vil trolig Verdensbanken få en framtredende rolle. Banken har tradisjon for å stille betingelser som kan være vanskelig å oppfylle. Derfor bør det internasjonale samfunn, inkludert mediene, følge like spent med på det arbeidet som på de mer kortsiktige følgene av tsunamien.
• Når CNN drar, kommentar av Jon Mørland, Dagbladet 10.01.05
  Et minimumskrav til den rike verden på kort sikt bør være at de bevilgninger som i dag sendes til flomofrene er nye midler, og ikke tas av en allerede altfor liten bistandskasse i kampen mot fattigdom.
• Mister uhjelp de skulle ha hatt, Aftenposten 08.01.05
  Tar fra de fattige og gir til de fattige. Mange iland bruker penger beregnet på andre uland til Asia-hjelpen.
• Langsam liding gløymt, Vårt Land 08.01.05
  Frå Søraust-Asia ser vi døden på TV. Men utanfor linsene døyr 30.000 barn kvar dag av svolt og sjukdomar som det finst behandling for.
• Hjelp til Afrika, lederkommentar i Ny Tid
  Til tross vår enorme oljeformue kan ikke Norge ta hele verdens lidelser på sine skuldre. Men på samme måte som vi tror at Norges store bidrag til de flomrammede i Sørøst-Asia virker som forbilde for resten av den rike verden, og således bidrar til at flere gir mer, er vi ganske sikre på at Norge kunne gå foran i arbeidet for å hjelpe Afrika ut av den nøden som preger deler av kontinentet.
• Tenk om det kan nytte..., kommentar av Chatrine Sandnes, Dagsavisen 08.01.05
  For eksempel skal det bli veldig vanskelig å overbevise oss om at det er umulig å heve bistandsnivået til 1 prosent av BNP, neste gang det skal klippes og limes i et statsbudsjett. Ingen kan regne med å bli trodd, neste gang de sier at verdenssamfunnet står maktesløse overfor aids-epidemien i Afrika. Og neste gang noen sier at vi røver bistandspenger fra våre barns oljefond, da er det lov til å le fryktelig høyt og veldig lenge.
• Vil tsunamien åpne øynene våre?, kommentar av Torbjørn Jagland, Dagsavisen 07.01.05
  Tsunamien i Det indiske hav har utløst en giverglede i Norge og over hele verden uten sidestykke. Dette er meget gledelig. Det er naturlig at all vår oppmerksomhet er rettet mot det som nå skjer. Samtidig advarer FN – klok av skade – mot at dette kan komme til å gå ut over fattige mennesker andre steder.
• Global ondskap?, kommentar av Stein Aaby, Dagbladet 07.01.05
  Hvordan de rike ble rike, og hvorfor de fattige blir fattigere.
• Vil huske verdens fattigste, Dagsavisen 07.01.05
  Storbritannia vil gjøre innsatsen for tsunamiofrene om til en dugnad for verdens fattigste.
• Ein ny start?, kommentar av Guri Kulås, Klassekampen 06.01.05
  Nordmenn gjev fleire hundre millionar kroner og tusenar melder seg til å hjelpa flomoffera i Asia direkte, men vil katastrofen endra verdssynet vårt?
• Operasjon hjelp, kommentar av Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet 06.01.05
  Det er ikke bare USA som nå posisjonerer seg i Sørøst-Asia via nødhjelp.
• En unik sjanse, kommentar av Øystein Franck-Nielsen, Vårt Land 04.01.05
  Vi har opplevd en av verdens første virkelig globale natur-katastrofer. Er det mulig at fortvilelsen kan snus til et nytt, like globalt engasjement for bekjempelse av fattigdom?
• Disse vil prege 2005, Vårt Land 04.01.05
  Rupert Murdoh, Thabo Mbeki, Condoleeza Rice og Supachai Panitchpakdi har ikke mye til felles. Men de er blant flere personer som vi mener kommer til å sette sitt preg på 2005.
• Etter katastrofen, kommentar av Hallvard Bakke, Dagsavisen 03.01.05
  Sjelden har vi fått demonstrert klarere hva globalisering betyr. En flodbølge på andre siden av jordkloden forårsaker de største tap av norske liv noensinne ved en katastrofe. Over hele verden samles det nå inn penger for å hjelpe de katastroferammede.
• Et håp i mørket, kommentar av Erik Sagflaat, Dagsavisen 03.01.05
  Verden gjennomlever i disse dager vår tids største naturkatastrofe. Det som skjedde da flodbølgen skyllet inn over landene rundt Det indiske hav, har bibelske dimensjoner.
• Inn i året 2005, lederkommentar i Dagens Næringsliv 03.01.05
  Oljeprisen kan stige til himmels eller falle ned i et dypt hull, krisen i Irak forsterkes eller freden senker seg over landet, det kommer et nytt og enda verre terrorangrep i USA, eller Osama bin Laden fanges og al Qaida-cellene holder seg i ro. Sagt annerledes: Det kommer sorger og det kommer gleder i 2005. Som i alle år.
• Kraftig global vekst, Aftenposten 03.01.05
  Veksten i verdensøkonomien var i fjor den sterkeste på 30 år. Flere millioner, først og fremst i Asia, er løftet ut av ekstrem fattigdom.
• Ingen er glemt av Gud, kommentar av Gunnar Stålsett, Aftenposten 02.01.05
  Fattigdommen forsterker tragedien på en måte som vi ikke kjenner hos oss. Det kaller på nye grep i verdenssamfunnet for å utjevne forskjellen mellom de fattige og rike. Vår solidaritet, rettferdighetssans og vilje til å forandre verden settes på prøve.
• Den globaliserte tragedie, kommentar av Nils Morten Udgaard, Aftenposten 31.12.04
  Monsterbølgen i Det indiske hav gir oss et budskap om Jorden som en liten og uferdig klode, med kontinenter som beveger seg - en ensom og ung klode i et enormt verdensrom. Nå opplever vi også den globaliserte tragedie, fra de fattigste fiskelandsbyer på Sumatra til familier i de fjerneste norske bygder.
• Lidingas og håpets 2004, Vårt Land 30.12.04
  Utanriksåret 2004 starta med terror i Madrid og enda med dødsbølgja i Asia. Omfanget av smerte er ufatteleg. Men året byr også på jublande glede og yrande håp. Om demokrati og ei betre framtid.
• Et juleønske, kommentar av Hallvard Bakke, Dagsavisen 27.12.04
  Et par uker før jul skrev visegeneralsekretær i FN Jan Egeland i Aftenposten om det han kalte verdens beste investering. I en tid med forbruksfest for stadig flere rike, og hvor milliarder av dollar blir brukt til militære formål, skrev Egeland, kan vi gjennom internasjonal humanitær bistand gi en alternativ visjon for, og investering i, vår felles framtid.
• Globalisering, kapitalisme eller imperialisme?, Kronikk av Tore Linne Eriksen, Klassekampen 21.12.04
  Det nærmer seg den tida hvor folk blir spurt om nyttårsforsetter. Her er et forslag: la året 2004 bli det siste i historien hvor ordet ”globalisering” blir brukt.

Andre kommentarer:

• “Show your hand”: Oxfam challenges Tsunami donors to deliver promised money, Oxfam press release 10.01.05
• U.S. Isn't "Stingy," It's Strategic, by Tom Barry, International Relations Center, 07.01.05
• Plan to Help World's Poor Could Be Washed Out, IPS 05.01.05
• Riding the Wave, by James Ridgeway, Village Voice, January 4, 2005
• In the face of Debt and Disaster: Long-lasting Relief for the Peoples of the South!, Opprop fra Jubilee South 28.12.04
• Jubilee Debt Campaign : WIPE OUT DEBT in 2005
• 2005, here we come!--Civil Society mobilizes with a vengeance to demand eradication of poverty. End-of-the-year message by Vicente García-Delgado, CIVICUS UN Representative (New York), e-Civicus 17.12.04
• 2005 Mobilisation, BOND - Making Poverty History
• Tale ved nyttårsskiftet 2005, Statsministerens kontor
• H.M. Kongens Nyttårstale 2004, Slottet

For mer bakgrunnsinformasjon, se:

• Temasider om tusenårsmålene (RORG-samarbeidet)
• Temasider om globalisering (RORG-samarbeidet)