Utdrag KrFs politiske program 2005-2009
vedtatt på landsmøtet 21-24 april 2005

Innhold

Miljø
Energipolitikk
Utdrag fra Utenrikspolitikk
- Fred og forsoning
- En globalisert virkelighet
- FN som verktøy
- Menneskerettigheter
- Midt-Østen
- Sikkerhetspolitikk
- Utvikling
__________________________________________________________________

Miljø

Menneskeskapte miljøproblemer viser seg mer omfattende og alvorligere enn man fryktet for noen år siden. Forurensingsproblemer og klima-utfordringene gir et akutt trusselbilde som krever målrettet handling. Forholdet mellom mennesker og natur skaper ofte konflikter som kan få alvor-lige konsekvenser både for oss selv og for gene-rasjoner som kommer etter oss.  

Forvalteransvaret er helt grunnleggende i vår miljøpolitikk. Målet med en miljøpolitikk skal være å tilfredsstille dagens behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov. Derfor skal vi forvalte jorden på riktig måte og sørge for en bærekraftig utvikling. Dette omfatter sosial, økologisk og økonomisk utvikling. Her må økologisk utvikling tillegges størst vekt.

Hvert år forsvinner regnskogsområder lik Norges areal. Det skjer omfattende og uopprettelige tap av biologisk mangfold verden over. Søppelberget vokser med økt velstand og økonomisk utvikling. I dag står 20 prosent av verdens rikeste befolkning for 80 prosent av verdens forbruk, mens 20 prosent av verdens fattigste står for 2 prosent. En ærlig miljøpolitikk handler ikke minst om en grunnleggende debatt om forbruksnivå og økonomisk veksttenkning i Norge og vår del av verden. Ut fra en rett forvaltertanke må vi ikke planlegge en forbruksutvikling som det ikke finnes ressursgrunnlag for.

Vi har i dag passert et forbruksnivå i den rike del av verden som det ikke er mulig å gi alle innbyggere på kloden. Ressursene vil kort og godt ikke strekke til. Det handler om eksistensgrunnlaget for menneskene, og vi må derfor endre forbruksmønsteret vårt. Dette er en etisk utfordring som må omsettes i målrettet politisk handling. Vi må redusere miljøbelastningene fra produksjon og forbruk. Her må det offentlige gå foran med et godt eksempel.

Konsekvensene av våre klimautslipp vil gå utover de fattigste i verden og kommende generasjoner. Forvalteransvaret handler om en mer rettferdig fordeling av ressurser, men også av ansvar. Norge må ta miljøvennlige valg nettopp i solidaritet med de fattige. Våre egne klimautslipp må reduseres, og det må arbeides internasjonalt for at andre land skal ta sitt ansvar.

Menneskeskapte klimaendringer påvirker også utviklingen i vårt eget land. Selv om vi oppnår klimamålene, er det mye som tyder på at de utslippene som allerede har skjedd, vil påvirke klima og livsmiljø. Dette har både miljømessige, sikkerhetsmessige og planleggingsmessige konsekvenser. KrF ønsker en grundig analyse av dette, slik at vi kan sette inn planmessige tiltak når det gjelder økt rasfare, reguleringsbestemmelser nær havnivå, sikkerhetspolitiske tiltak i nordområdene og miljøpolitiske tiltak i forhold til arter som påvirkes eller direkte trues av et endret klima.

Ulike typer miljøgifter utgjør en enda større trussel enn vi har vært klar over tidligere. En rekke kjemikalier brytes langsomt eller aldri ned og mange av miljøgiftene hoper seg opp i mennesker og dyr. Vi må være oppmerksom på og ha strenge restriksjoner knyttet til nye miljøgifter samtidig som vi har et målrettet arbeid for å rydde opp i tidligere utslipp og deponeringer. 

Naturen må forvaltes slik at vi bevarer det biologiske mangfoldet. Vi må sikre gode verneplaner og hindre luft- og vannforurensing og andre inngrep som kan gå på bekostning av verdens biologiske rikdom. Norge har en variert og rik natur, med en mengde ulike landskapstyper, planter og dyr. Den rikdommen vi finner innenfor norske grenser må ha et sterkt vern. Verdens regnskoger har behov for et mye større vern dersom vi skal klare å bevare de enorme oppdagede og uoppdagede plante- og dyreartene i disse områdene.

En av de største truslene mot biologisk mangfold i Norge er nedbygging av viktige områder. Arealpolitikken, både den som utføres av kommuner og stat, må ta hensyn til konsekvenser for det biologiske mangfoldet. KrF vil fortsatt holde et høyt tempo i verneplanarbeidet for å sikre truede og sårbare arter og naturtyper.

Genmanipulerte dyr og planter kan ha stor innvirkning på naturen uten at vi kjenner konsekvensene i dag. Vi skal være forsiktige med å manipulere naturen. Vi har ingen garanti for at genene ikke sprer seg til nye arter. Det er et klart verdivalg å si at vi ikke ønsker at genmanipulerte planter og dyr plasseres ut i naturen, og at vi ikke ønsker å spise genmanipulert mat.

De fire store rovdyrartene bjørn, ulv, jerv og gaupe må forvaltes slik at Norge tar sin del av ansvaret for å sikre levedyktige bestander av disse. Rovdyrforvaltningen må basere seg på skandinavisk bestandsvurdering og internasjonale forpliktelser, med regional og lokal forvaltning. Grenseområdene mot Sverige vil på bakgrunn av dette ha hyppigere forekomst av disse rovdyrartene. KrF finner det riktig i norsk bestandsforvaltning. Rovdyrforvaltningen må basere seg på lokal kompetanse, kunnskap om dyrenes adferd og levemønster, men følelse av utrygghet i enkelte områder må tas på alvor.  Midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak bør økes. Bønder som lider husdyrtap på grunn av store rovdyr må få gode erstatningsordninger, og det må gjennomføres omstillingstiltak i landbruket til andre driftsformer i de mest rovdyrberørte områder.

Vårt forbruk av energi og naturressurser må reduseres og vi må klare å utnytte avfallet bedre. Samtidig er det viktig å rette fokus mot å produsere produkter med tanke på gjenbruk og materialgjenvinning.

Retten til allmenn ferdsel i utmark er viktig å ta vare på. Det fremmer friluftsliv og fysisk aktivitet, og er med på å styrke folk flests kjærlighet til og ansvarsfølelse for naturen. Strandsonen må også sikres for allmennhetens bruk, og 100-metersregelen må håndheves. I deler av landet, der adgang til strandsonen ikke er et knapphetsgode, er KrF innstilt på å gå inn for en mer fleksibel praksis over en periode.

Folks nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Gode nærmiljøer forutsetter at det stilles klare krav til støyutslipp. Det må arbeides målbevisst for å redusere støyplagen og for at støybegrensning tas med i samfunnsplanleggingen.

---

Det er regnet med at temperaturen og havnivået vil stige på grunn av forurensende klimautslipp. Klimaforskere melder også at det vil skje endringer i klimaforholdene med mer ekstremvær som stormer, tørke og enorme nedbørsmengder. Samtidig vet vi at 60 prosent av verdens fattigste lever i økologisk sårbare områder. Nye rapporter for 20 prosent av verdens landområder viser at mellom 15 og 37 prosent av artene vil være utryddet i disse regionene innen 2050 på grunn av klimaendringer. FNs klimapanel regner med en temperaturøkning mellom 1,5 -5,8 grader, og at havnivået vil stige med mellom 9 og 88 cm de neste hundre årene på grunn av forurensende klimautslipp. Om femti år vil trolig 1/5 av Bangladesh ligge under vann.

---

 KrF vil:

• føre en aktiv og offensiv miljø- og klimapolitikk basert på prinsippet om at forurenser skal betale.
• tilstrebe at klimaforpliktelsene våre i hovedsak skal oppnås ved utslippsreduksjoner i Norge.
• at norske klimautslipp i første omgang skal redu-seres minst i tråd med Kyotoavtalen og at Norge skal være en pådriver for utvikling av nye forpliktende internasjonale avtaler med strengere og mer forpliktende utslippsrestriksjoner.
• arbeide for en planmessig oversikt over kortsikti-ge og langsiktige konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer, slik at man kan iverksette tiltak i forhold til disse.
• opprette bilfrie soner i byene.
• øke forskning på bruk av hydrogen til drivstoff og annen nullutslippsteknologi for kjøretøy.
• arbeide for at det etableres en bindende interna-sjonal konvensjon for miljø med sanksjonsmuligheter som kan gjøre stater rettslig og økonomisk ansvarlig for skader som følge av forurensning over landegrenser.
• jobbe for at det gjennom internasjonale avtaler innføres tiltak som reduserer lønnsomheten i å transportere varer over lange avstander.
• øke fokus på vårt overforbruk sammenlignet med fattiges forbruk av ressurser, og tilstrebe å senke vårt forbruk i tråd med en bærekraftig utnyttelse og rettferdig fordeling av naturressurser.
• forby import av tropisk tømmer som ikke er godkjent av sertifiserte kontrollorganer.
• satse videre på kildesortering, gjenvinning og kompostordninger, og pålegge alle kommuner å ha et kildesorteringstilbud til sine innbyggere. Innen 2015 skal 80 prosent av avfallet gjenvinnes. Brennbart avfall som ikke kan gjenvinnes bør ut-nyttes i energiproduksjon gjennom forbrenning.
• stille krav slik at miljøproblemene knyttet til avfall minimeres. 80 prosent av avfallet skal gjenvinnes innen 2015.
• øke innsatsen for å rydde opp i forurensede avleiringer på havbunn og gamle miljøsynder.
• styrke innsatsen mot helse- og miljøskadelige kjemikalier.
• sikre allmennhetens adgang til strandsonen.
• sikre tilstrekkelig barskogvern.
• at det skal lages en samlet plan for å bedre vannkvaliteten i innlandsvassdragene.
• sikre vern av områder som er sårbare for inngrep, og opprettholde et rikt kulturlandskap.
• stimulere til god lokal miljøforvaltning både i plan-prosesser og enkeltsaker.
• sikre et godt og sterkt vern av truede plante- og dyrearter i Norge.
• arbeide for å gjenopprette og bedre den økologiske balansen i havet, blant annet gjennom en fornuftig beskatning av fiskeressurser og sjøpattedyr.

Energipolitikk

Norge er et land rikt på energiressurser. Vann-kraften er en viktig fornybar energikilde. Vi har stort potensial for produksjon av vindkraft, vi har gode forhold for bølgekraft og muligheter knyttet til tidevannskraft, saltvannskraft og solenergi. Vi har tilgang til store mengder bioenergi, hoved-sakelig i form av tilvekst i skogene. Vi har en stor petroleumsformue, Norge har 75 prosent av olje-reservene og nesten halvparten av gassreserve-ne i Vest-Europa.  

Norge er en storforbruker av energi, og blant annet på grunn av utbredt bruk av elektrisk kraft til oppvarming har vi et spesielt høyt forbruk av elektrisk kraft. Vi må redusere vårt forbruk av elektrisk kraft og legge om energiforsyningen til nye fornybare energikilder. Vårt forbruk av elektrisk kraft er høyere enn vannkraften kan produsere i år med normal eller lite nedbør. Vi vil lage ordninger som kan bidra til å redusere en slik ineffektiv bruk av elektrisitet.

En stor del av verdens energiforbruk er basert på forbruk av ikkefornybare ressurser og fører til store utslipp av klimagasser. Utvikling i verdens fattige land vil kreve økt forbruk av energi. Det er et viktig perspektiv også for norsk energipolitikk. Norge er allerede storeksportør av energi i form av olje og gass. Vi må ha som mål å bli en netto eksportør også av miljøvennlig kraft. Slik kan vi bidra til å redusere verdens klimautslipp og miljøproblemer.

Det er et mål å dempe veksten i forbruket av energi og elektrisk kraft og på sikt redusere det totale kraft- og energiforbruket. Dette vil kreve holdningsendringer. Kraftprisene i Norge har tradisjonelt vært langt lavere enn i våre naboland. Det har blant annet gjort investeringer i energisparing og nye fornybare energikilder mindre lønnsomme. El-avgiften er i denne sammenhengen et viktig virkemiddel og må opprettholdes minst på samme nivå som i dag. Det er et viktig mål å unngå store prissvingninger.

Det er viktig å øke energiproduksjonen basert på nye fornybare energikilder, redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming og øke fleksibiliteten med tanke på hvilken energikilde vi bruker til oppvarming. KrF vil øke ambisjonsnivået for energiomlegging, slik at satsingen skal utløse 15 TWh pr år innen 2010. Så godt som all energiproduksjon innebærer en form for miljøbelastning. Derfor bør det legges mer vekt på energisparing innenfor denne satsingen. Bruken av vannbåren varme må økes. En størst mulig del av nye bygg, og bygg som renoveres, må legges til rette for dette. Vannbåren varme gir fleksibilitet i valg av energiform. Det kan kombineres med fjernvarme, varmepumper, elektrokjele, oljefyring eller biobrensel (ved, pellets, mm). Det er et mål å erstatte oljefyring med økt bruk av varmepumper, bioenergi og fjernvarme.

Arbeidet for at gamle og nedlagte småkraftverk igjen kan tas i bruk må intensiveres.

Satsingen på vindkraft og solenergi må fortsette og helst økes. Det må også rettes et fokus på vannmølleprosjektene i tidevannsstrømmene, slik at disse kan utvikles videre og komme i regulær produksjon.

Petroleumsproduksjonen på norsk sokkel forventes å avta noe i årene som kommer. Dette er ikke minst en utfordring for leverandørindustrien. Det er viktig å utnytte ressursene på sokkelen. I dag tas ca 50 prosent av petroleumsressursene opp i de åpne feltene. Arbeidet med å øke utvinningsgraden må fortsette.  ”Haleproduksjonen” må utnyttes, slik at man får ut også de mindre lønnsomme ressursene i borehullene. Dette vil kreve at oljeindustrien fortsetter å utvikle ny teknologi som kan møte nye krav om høyere miljøstandarder.

KrF mener at oljeutvinning ikke skal foregå i sårbare naturområder der miljøhensyn taler for at oljeutvinning er uforsvarlig. Petroleumsfrie soner må opprettes for å sikre slike områder et langsiktig vern fra oljevirksomhet.

Vannkraftressursene og kraftproduksjonen representerer store verdier som er bygd opp gjennom generasjoner og som må forvaltes på en god måte med tanke på kommende generasjoner. KrF vil utarbeide gode strategier på hvordan vi kan sikre offentlig kontroll med kraftsektoren.
KrF vil satse på utvikling av gasskraftverk med utskilling og deponering av CO2. Staten må bidra med medfinansiering slik at det kan bygges et pilotanlegg med CO2-håndtering. Staten må dekke en del av merkostnadene slik at det kan bygges et fullskala gasskraftverk med CO2-håndtering når et selskap er villig til å bygge et slikt anlegg.

KrF vil:

• føre en aktiv energipolitikk som motiverer til og legger til rette for redusert energiforbruk.
• at el-avgiften må opprettholdes som et virkemid-del for å stimulere husholdninger, offentlig virk-somhet og næringsliv til energieffektivisering.
• styrke forskningen knyttet til nye fornybare
  energikilder og miljøvennlige energiformer.
• innføre et grønt sertifikatmarked som stimulerer utvikling av nye fornybare energikilder.
• innføre krav om at nye hus skal ha alternativ
  hovedvarmekilde til elektrisk kraft, samt økte krav til isolasjon som kan føre til redusert energiforbruk.
• at vannbåren varme og miljøvennlig oppvarming skal være hovedregelen i alle nye bygg over 500 m2, i bolighus med flere boenheter og i byggefelt.
• legge til rette for økt bruk av vedfyring i rentbren-nende ovner og pellets til
  oppvarmingsformål.
• bevare norsk, offentlig eierskap i kraftsektoren.
• ikke åpne for utbygging av verneverdige
  vassdrag.
• legge til rette for etablering av flere mikro- og minikraftverk der en kan produsere kraft uten store naturinngrep. Småkraftverk i vernede vassdrag må ikke etableres på bekostning av verneverdiene.
• øke produksjonen av vannkraft gjennom å ruste opp og modernisere eksisterende vannkraftverk, samt utvide der det kan skje uten nye naturinngrep.
• at satsingene på hydrogen bør trappes opp, slik at Norge kan utnytte sine fortrinn til å bli ledende internasjonalt på dette området.
• ikke gi nye tillatelser eller forlengelse av nåværende konsesjoner, til bygging av gasskraft-verk uten håndtering av CO2.
• at forurensningsloven ikke skal svekkes som føl-ge av innføring av kvotesystem for utslipp av
  klimagasser. Søknader om tillatelse til etablering av nye store permanente utslippskilder som gasskraftverk må fortsatt undergis behandling etter forurensingsloven.
• legge til rette for økt bruk av naturgass til industri-formål og miljøvennlig energiproduksjon i Norge, for eksempel ved å legge til rette for at naturgass kan erstatte oljefyring.
• etablere en petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen. Det må ikke åpnes for petroleumsaktivitet før det er dokumentert at utvinning kan skje uten skade for fiskeriene og miljøet.
• satse på utbygging av vindkraft.
• beholde offentlig eierskap til Statkraft.
• beholde hjemfallsretten som viktig virkemiddel i energipolitikken.
• stimulere til at kystflåten erstatter oljedrift med gassdrift.
  

Utenrikspolitikk

KrF står for en utenrikspolitikk som kombinerer idealisme og realisme. Det viktige utgangspunk-tet for all kristendemokratisk politikk er mennes-keverdet og menneskerettighetene. Disse kan bare realiseres gjennom stabil fred, demokrati og rettsstat; samt gjennom en rettferdig fordeling nasjonalt så vel som internasjonalt.  

Norge har etablert seg med et sterkt engasjement og en klar profil på den internasjonale arenaen. Det er særlig innsatsen i freds- og forsoningsarbeidet og prioriteringen av bistand som blir lagt merke til.
Det er viktigere enn før å være synlig og aktiv. Verdidiplomati får her en stadig større rolle fordi opinionen forventer andre motiver enn bare nasjonale interesser i utenrikspolitikken. Norge bør befeste sin stilling som fredsnasjon og som en foregangsnasjon innen humanitært arbeid.

Fred og forsoning
Selv om den kalde krigen er over, står verden overfor nye sikkerhetsutfordringer. Kampen mot terror har skapt nye konfliktlinjer, og i tillegg pågår mange regionale konflikter og kriger.

Norge må fortsette sitt arbeid som fredsnasjon, blant annet ved å legge til rette for fredsforhandlinger i områder hvor vi har kompetanse og mulighet. I stedet for å se religion som kilde til konflikt og krig, burde man i større grad gjennom religionsdialog søke å finne løsninger på konflikt og skape forsoning.

En globalisert virkelighet
Globaliseringen medfører teknologiske framskritt, bedre kommunikasjon og en forståelse av felles utfordringer. Globalisering gjør ”verden mindre”. For statene oppleves globaliseringen først og fremst ved at skillet mellom innenriks- og utenrikspolitikk blir mindre.
Globaliseringen skaper utfordringer, men også muligheter. Det er flere land som får demokratisk styre, flere kommer ut av fattigdom og det sam-arbeides mer for å løse globale miljøutfordringer. Ny teknologi sprenger gamle grenser for kommu-nikasjon, samkvem og samhandel, men medfører også store, prinsipielle, etiske og sikkerhetsmessige utfordringer.

Alle er ikke like delaktige i globaliseringen. Afrika er i mange sammenhenger utelukket, mye på grunn av mangel på teknologi. Fremdeles lever 1,2 milliarder mennesker under fattigdomsgrensen, og vi har dermed et stort globalt fattigdomsproblem. De store folkeforflytningene på grunn av krig, undertrykkelse, politisk uro, sult, tørke mm, krever også økt internasjonal oppmerksomhet.

For å møte utfordringene globaliseringen skaper og utnytte mulighetene, trengs det et globalt politisk styringsinstrument. Det blir derfor sentralt å styrke internasjonale organisasjoner, i første rekke FN. Dersom globaliseringen ikke styres politisk, vil avgjørelsene bli overlatt til økonomiske krefter og markedet alene.

Sikkerhetspolitikken har endret karakter og er i større grad en global utfordring. Terrorangrep og stadige terrortrusler illustrerer dette. Vi ser en endring bort fra konflikter mellom stater til en situasjon preget av ustabilitet og usikkerhet med interne konflikter der sivilbefolkningen rammes. Dagens konflikter har ofte etniske og/eller religiøse overtoner. Dette får betydning både for hvordan det norske forsvar må organiseres og hva NATOs rolle skal være. Krig og konflikt er også en av de største hindringene for demokrati og utvikling.

Arbeidet mot terror må ha en helhetlig tilnærming. Det er ikke bare økt kontroll og etterretningsarbeid som er viktig. Arbeidet for å skape utvikling, løse regionale konflikter, sikre menneskerettighetene og skape dialog på tvers av skillelinjer er helt sentralt. I dette arbeidet må FN ha et særskilt ansvar. Arbeidet mot terror må ikke gå på bekostning av menneskerettighetene.

For Norge er utviklingen i EU, NATO og Russland samt forholdet til USA viktig. Det er store endringer innenfor EU, og NATOs rolle endres og utvides. Russlands rolle er i endring og landet framstår i voksende grad som en europeisk aktør. Norsk utenrikspolitikk er tjent med god kontakt og nært samkvem med de tre mest sentrale landene i Europa; Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

For KrF er målene med norsk utenrikspolitikk følgende:

• Trygge norsk sikkerhet og hevde norske territori-elle, økonomiske, ideelle og miljømessige inter-esser.
• Bidra til fred, demokrati og menneskerettigheter i land og områder preget av konflikter og maktmisbruk.
• Bidra til økonomisk og sosial utvikling i fattige land.
• Bidra til stabilitet i Europa gjennom regionalt, alleuropeisk og transatlantisk samarbeid.
• Bidra til å styrke globale løsninger gjennom FN og andre internasjonale organisasjoner.

FN som verktøy
FN er den eneste globale freds- og sikkerhets-institusjonen, og er i en særstilling i internasjonalt samarbeid. Norge har hatt og bør fortsatt ha et sterkt engasjement i FN. Verdens nasjoner trenger et verktøy for global og løsningsorientert dialog. FN har denne rollen og får en enda viktigere rolle.

KrF vil arbeide for at FN skal stå i ledelsen for internasjonalt samarbeid basert på rettsprinsipper, menneskerettighetene, folkeretten og representative, effektive og demokratiske institusjoner.

FN må moderniseres, sammensetningen av sikkerhetsrådet endres og vetoretten må på sikt avskaffes. Underveis må det legges opp til instrumenter som gjør det vanskelig for vetomaktene å legge ned veto. Mandatet til sikkerhetsrådet må avspeile trusselbildet og menneskerettighetene bedre enn det som gjøres i dag. Spesielt når man vet at 90 prosent av dagens konflikter er interne og det er de sivile som lider mest. Det sivile samfunnet må sterkere integreres i FN.

KrF vil:

• at Norge skal bidra til å styrke globale løsninger og globalt samarbeid gjennom FN og andre
  internasjonale organisasjoner.
• arbeide for et modernisert, sterkere og mer effektivt FN.

Menneskerettigheter
Norge skal basere vår menneskerettighetspolitikk på FN-erklæringen. Det går ikke an å rangere menneskerettighetene. Innsatsen for økonomiske og kulturelle rettigheter må gå hånd i hånd med innsatsen for politiske og sivile rettigheter.

Norge må sørge for inkorporering av de sentrale menneskerettighetskonvensjonene i norsk lov.

Internasjonalt er det ikke vanskelig å finne brudd på menneskerettighetene. Verdens fattige får ikke innfridd selv de mest grunnleggende rettigheter. Dette er vår største menneskerettighetsutfordring. Her er det nødvendig med et internasjonalt krafttak. I noen områder på kloden blir barn tvunget ut i krig eller til å arbeide under skadelige forhold. Kvinner har en svært utsatt stilling i mange land. Ofte er lovverket direkte kvinnediskriminerende og alt for mange jenter blir fortsatt nektet adgang til utdannelse. Vi ser overgrep på grunn av politisk overbevisning, og mange blir nektet retten til fritt å hevde sine meninger. Store grupper blir forfulgt på grunn av religiøs tro. KrF mener Norge bør styrke kampen for religionsfrihet, blant annet ved at det stilles krav på dette området til land vi samarbeider med. Minoritetsgrupper blir undertrykt i mange land. Bruken av dødsstraff er fortsatt utstrakt. Norge må sette motstand mot dødsstraff på dagsorden i den politiske dialogen med andre land.
Private aktører og selskaper spiller en stadig viktigere rolle i menneskerettighetsarbeidet. Det må derfor sees på muligheter for at næringslivet i samarbeid med staten kan være med på å sikre menneskerettighetene i land der disse brytes. Spesielt bør forholdet mellom enkeltstaters ansvar og det ansvar som hviler på hele det internasjonale samfunnet utdypes.

KrF vil:

• at Norge skal bidra til fred, demokrati og overhol-delse av menneskerettighetene i land og områder som er preget av konflikter og maktmisbruk.
• bidra til å etablere en uavhengig kommisjon med deltakelse fra myndigheter, sivilt samfunn, privat sektor, og fremtredende internasjonal ekspertise på menneskerettigheter, utvikling, internasjonal rett, sikkerhet og miljø. Kommisjonen bør bidra til å belyse hvordan ulike aktører bedre kan fremme menneskerettighetenes stilling og vise sammen-hengene mellom menneskerettigheter og andre politikkområder.

Midt-Østen
Konflikten i Midt-Østen er en av de største utfordringene for en fredelig verden. KrF vil sikre Israel rett til å leve i fred innenfor trygge og internasjonalt anerkjente grenser og anerkjenner palestinernes rett til selvstyre på eget territorium. Det internasjonale samfunn og Norges bidrag til å løse denne konflikten må bygge på en helhetlig forståelse av situasjonen. Terroren må bekjempes og kan ikke anerkjennes som virkemiddel. Verdenssamfunnet kan imidlertid heller ikke la det faktum at noen grupperinger bruker terroraksjoner føre til handlingslammelse i forhold til de grunnleggende konfliktene.

Norge må være en pådriver både praktisk og økonomisk for at konflikten mellom Israel og palestinerne løses ved dialog og forutsetter at begge parter er villig til å inngå kompromisser.

KrF vil:

• at Norge skal være en pådriver for en fredelig løsning i Midt-Østen som sikrer Israels eksistens innen trygge grenser og som anerkjenner
  palestinernes rett til selvstyre på eget territorium.

Sikkerhetspolitikk
For Norge er det viktig å føre en utenrikspolitikk som tar hensyn til endrede rammebetingelser og nye holdninger hos de ulike aktørene i internasjonal politikk, i første rekke USA, EU med utviklingen av ESDP (europeisk sikkerhets- og forsvarpolitisk samarbeid) og Russland. Et hovedanliggende for norsk sikkerhetspolitikk er å hindre marginalisering, noe som kan medføre endringer i dagens utenrikspolitiske strategier, samarbeidsformer- og partnere.

Masseødeleggelsesvåpen i hendene på terrorister eller stater som støtter slik virksomhet, er en av de største truslene vi står overfor i dag. KrF vil arbeide for å hindre spredningen av masseødeleggelsesvåpen. Stater som ennå ikke har sluttet seg til ikke-spredningsavtalen må gjøre det. KrF mener Norge må fortsette sin kritikk der en ser at ikke-spredningsavtalen utfordres.

KrF mener det er viktig at Norge bidrar til FN-styrkene og deltar aktivt i internasjonale operasjoner. Slike operasjoner må baseres på et klart folkerettslig grunnlag forankret i FN-systemet. Det er viktig å ha en helhetlig strategi i arbeidet for internasjonal fred og forsoning, og utnytte både de diplomatiske, økonomiske og, i siste instans, militære virkemidlene. I arbeidet for å hindre utviklingen av nye konflikter, er arbeidet for å begrense våpenhandelen og spredningen av håndvåpen viktig.

Norge må arbeide internasjonalt for å styrke folkeretten og de begrensningene denne legger på bruk av militær makt. KrF tar avstand fra doktrinen om forebyggende krig. Militære aksjoner må alltid være siste utvei, og disse må ha grunnlag i folkeretten.

Kampen mot terrorisme legitimerer ikke brudd på menneskerettighetene eller Geneve-konvensjonen. Internasjonal terrorisme må bekjempes gjennom en helhetlig satsing som inkluderer fattigdomsbekjempelse, dialog, demokratiarbeid og bedre etterretning.

Norge må være en internasjonal pådriver i kampen mot atomvåpen, bakteorologiske og kjemiske våpen.

Det er et uttalt mål for Norge å sikre NATOs fortsatte interesse for våre nordområder, hvor vi har felles grense med Russland. Trusselbildet er imidlertid ikke bare militært, men også miljømessig, politisk og økonomisk. Stabilitet, demokratisering og økonomisk forbedring i Russland er også i vår interesse.

KrF vil:

• arbeide for å sikre norsk sikkerhet og hevde nors-ke territorielle, økonomiske og andre interesser.
• at Norge fortsatt skal være medlem av NATO.
• at Norge bør prioritere fredsbevarende aksjoner i FN-regi.

Utvikling
Sult, sykdom og sårbarhet er hverdagen for over 1,2 milliarder mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Hvert år dør 6 millioner barn av sult. Halvparten av jordens befolkning er fattige og 70 prosent av dem er kvinner. 123 millioner barn er uten skolegang, og 250 millioner barn mellom 5 og 14 år må arbeide. Brudd på menneskerettighetene forekommer hver dag fordi mennesker sulter, ikke får utdanning, næringsutvikling, ikke har et helsetilbud, ikke har økonomisk frihet, mangler et rent miljø og ikke har medbestemmelse. 

Kampen mot fattigdom er vår tids største utfordring. Vi kan ikke akseptere den urettferdighet som preger verden i dag. Et overordnet mål må være å utrydde all fattigdom og bidra til at alle skal sikres tilgang på menneskerettighetene. Det handler om å vise nestekjærlighet og respekt for andre menneskers rettigheter og likeverd.

Utvikling skapes ikke av bistand alene. Gjeldsslette, handel og investeringer sammen med bistand er helt avgjørende for å gi utviklingslandene reelle muligheter til å skape utvikling. Utviklingslandene trenger en sterkere posisjon i internasjonale fora.

Det er en overordnet utfordring å integrere de fattigste landene bedre i verdensøkonomien. En åpnere verdenshandel med økt markedsadgang for utviklingsland er viktigere for å bekjempe fattigdom enn kun bistand. Noe av det viktigste rike land kan gjøre for å støtte opp under fattigdomsbekjempelse, er å åpne egne markeder for utviklingslandenes produkter.

Fattigdomsbekjempelse må skje ved arbeid på flere områder. De internasjonale rammevilkårene for handel, investeringer og gjeld må bli bedre. Det er videre bredt akseptert internasjonalt at landbruk er en av de sektorene der forbedringer i handelsmesssige rammebetingelser er aller viktigst for utviklingslandene og deres evne til å redusere fattigdommen. Det gjelder alle utviklingsland, og ikke minst de fattigste. Det er viktig å stimulere til økt lokal og regional handel. Gjennom økt økonomisk integrasjon og tettere samarbeid mellom ulike land i sør, kan landene også gradvis tilpasse seg en økende konkurranse og bygge opp kompetanse som dermed kan legge grunnlaget for senere eksport til de internasjonale markedene. Norge må bidra til å utvikle et landbruk i fattige utviklingsland ved et bredt spekter av virkemidler. Dette må inkludere handelsrelaterte tiltak som forbedrede preferanseordninger og utvikling av eksportkapasitet regionalt og globalt, samt utviklingsrelaterte virkemidler som utvikling av primærproduksjon, landbruksbasert industri, infrastruktur, forskning og utdanning, naturressursforvaltning og så videre.

Mottakerlandene må selv lage egne fattigdomsstrategier og føre en politikk som fører til reduksjon av fattigdom. Den internasjonale bistanden må økes og bli bedre. Frivillig innsats og privat næringsliv må mobiliseres i langt større grad i kampen mot fattigdom.

Et mål for utviklingspolitikken må være å bidra til etablering av demokratier med lokal forankring, der befolkningen skal ha tilgang på alle menneskerettighetene. Samtidig er det viktig med et sterkt fokus på godt styresett og bekjempelse av korrupsjon. Fredsbygging og konfliktløsning er også viktig for å skape en mer rettferdig verden. En annen viktig faktor er å bidra til bærekraftig utvikling i det aktuelle området det drives utviklingsarbeid.

FNs tusenårsmål forplikter oss til å føre en målrettet politikk. KrF anser tusenårsmålene som viktige ledetråder i utviklingspolitikken. For at disse målene skal bli oppfylt, må Norge selv vise vilje og konkret handling, men også være en pådriver for at andre land skal yte mer.

Undertrykking og krenkelser av menneske-rettighetene er uforenlig med tanken om at alle mennesker har en ukrenkelig verdi. Brudd på menneskerettigheter er et internasjonalt anliggende samme hvor det forekommer, og må møte reaksjoner fra verdenssamfunnet. Kvinner har en svært utsatt stilling i mange land og ofte er lovverket direkte kvinnediskriminerende. Det er behov for et sterkere fokus og en mer bevisst kamp på den internasjonale arenaen for at menneskerettighetene også skal bli reelle for kvinner.

Opptrappingen av bistanden må fortsette. KrF ønsker at økningen av bistanden skal prioriteres innenfor områdene utdanning, bekjempelse av HIV/Aids og næringsutvikling. Arbeidet for å redusere barnedødelighet og bedre mødrehelse må også prioriteres.

Det er viktig at bistandsmidlene blir effektivt utnyt-tet. Her har misjons- og hjelpeorganisasjonene, med lokalkunnskap og godt utbygd nettverk, vært gode forvaltere.

KrF vil:

• øke bistanden til 1,3 prosent av BNI innen 2009, for deretter å fastsette nye konkrete mål for de kommende stortingsperiodene. KrFs langsiktige mål er å øke bistanden til 2 prosent av BNI.
• etablere en ordning med skattefradrag for gaver fra norske bedrifter og enkeltpersoner til statlige bistandsprosjekter.
• fortsette reformarbeidet av utviklingssamarbeidet.
• arbeide for å bedre utviklingslandenes rammevilkår knyttet til gjeld, handel og investeringer.
• at Norge skal arbeide aktivt for at tusen-årsmålene nås.
• øke utviklingslandenes adgang på verdensmar-kedet og åpne for mer handel med alle utviklings-land, ikke bare de fattigste.
• Arbeide for at Norge aktivt utvikler og fremmer posisjoner som på en troverdig måte forsvarer ut-viklingsinteresser ved at differensiering/klassifisering innad i WTO-systemet knyttes til hvordan ulike grupper land ligger an til å nå FNs tusenårsmål. Dette må omfatte både de fat-tigste landenes markedsadgang og beskyttel-sesmekanismer for deres egen produksjon.
• at all bistand skal være ubundet.
• sikre gode rutiner for effektivitet og kontroll med bruken av norske bistandsmidler.
• jobbe for at Norge skal tilby visse utviklingsland (særlig utviklingsland i gruppen mellom MUL og mellominntektsland) særlig markedsadgang basert på nulltoll eller sterkt reduserte tollsatser, gjennom et forutsigbart importkvotesystem eller tilsvarende ordning.
• at det skal være et sterkt fokus på kvinner og barn som målgrupper i alt utviklingsarbeid.
• sikre misjons- og hjelpeorganisasjonene en fort-satt viktig rolle i norsk bistand.
• at Norge skal være et foregangsland i å løse gjeldsproblemene til fattige land, og at de fattigste og mest gjeldstyngede landene skal få 100 prosent gjeldsettergivelse.
• bidra til næringsutvikling i Sør, og sterkere sam-arbeid mellom næringsliv i nord og sør.
• bidra til at norsk næringsliv involveres i nærings-utvikling i Sør (NIS). Dette kan medføre overføring av kompetanse og skape nye handelskanaler.
• at Norge skal bidra til at utviklingsland får en ster-kere posisjon i internasjonale fora.
• at Norge må tale utviklingslandenes sak i interna-sjonale fora som WTO, for å være med på å be-kjempe fattigdom på flere fronter.
• at de aller fattigste landene skal prioriteres når bistanden skal fordeles, og at 50 prosent av bis-tanden fra Norge skal konsentreres i land i Afrika.
• at behovet for nok og rent vann må vektlegges i utviklingsarbeidet.
• at Norge skal gå imot en utvanning av bistanden ved endring av regelverket for hva som kan godkjennes som bistand i OECD. Dette gjelder utvidelse av regelverket med hensyn til bistandsfi-nansiering av militære tiltak og aktiviteter, samt en utvidelse til nye land som ikke regnes som fattige.

---

Tusenårsmålene – anerkjent av alle FN-land, både i-land og u-land, Verdensbanken, IMF og WTO

1. Halvere ekstrem fattigdom og sult innen 2015.
2. Sikre grunnskoleutdanning for alle barn innen 2015.
3. Fremme likestilling mellom kjønnene og styrke kvinners stilling,
4. Redusere barnedødeligheten med to tredeler innen 2015.
5. Redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre firedeler innen 2015.
6. Stanse spredningen av hiv/aids, malaria og andre sykdommer innen 2015.
7. Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling innen 2015.
8. Utvikle et globalt partnerskap, blant annet ved å forplikte utviklingslandene til å satse på godt styresett, og å stille krav til de rike landene om å øke bistanden, innføre et rettferdig handelssystem og å bidra til en håndterbar gjeldsbyrde i utviklingslandene.