Utdrag fra Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009
Vedtatt på partiets landsmøte i Ålesund 21. Mai 2005.

Innhold

Utdrag fra Fremskrittspartiets prinsipper
Utdrag fra Miljø og energi
Norge og verden
- U-hjelp og frihandel
- Menneskerettigheter
- Diplomatisk og økonomisk boikott
- Forente Nasjoner - FN
- Innvandrings- og flyktningepolitikk
Forsvar og sikkerhet for fred og frihet

_________________________________________________________________

Utdrag fra Fremskrittspartiets prinsipper

NATUR OG MILJØ

Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser.

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst på en slik måte at våre grunnleggende ressurser som jord, luft og vann, bevares også for kommende generasjoner.

Fremskrittspartiet ser det som et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade på miljøet skal stilles til økonomisk ansvar for skaden.

FRIHANDEL

Fremskrittspartiet ønsker størst mulig frihandel. 

FELLESOPPGAVER

Fremskrittspartiet mener at en del oppgaver må løses av det offentlige, men slike oppgaver må avgrenses klart. Av slike oppgaver nevnes:

FORSVARET

Fremskrittspartiet vil ha et sterkt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO, samt NATOs samarbeidspartnere. Forsvaret må være troverdig og effektivt.

Forsvaret må ha en struktur og utrustning som er tidsmessig og hensiktsmessig, og som setter Norge i stand til å reagere raskt og effektivt i krisesituasjoner.

UTENRIKSPOLITIKK

Det må føres en utenrikspolitikk basert på sikring av norske interesser. Det må legges vekt på et godt og tillitskapende forhold mellom Norge og våre NATO-allierte. Forholdet til utviklingslandene skal bygge på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Frihandel med færrest mulig handelsbarrierer og en internasjonal økonomi basert på markedsøkonomiske prinsipper er på lang sikt den mest effektive utviklingshjelp. Statlig tvungen u-hjelp må avvikles. Fremskrittspartiet går inn for å støtte offentlig katastrofehjelp gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner.

Utdrag fra Miljø og energi

Norge er et land med en unik natur og et enestående naturlandskap. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets natur og naturressurser. Vern av unike naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv.

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann. En slik bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men endrer seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk utvikling. Det legges vekt på at myndighetene inntar en dynamisk forvalterrolle, og ikke fremstår som en museumsvokter.

Fremskrittspartiet ønsker et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom. Fremskrittspartiet vil gjøre dette synet gjeldende også i miljøpolitikken. Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern mot krenkelser av folks liv, helse og eiendom.

Hovedutfordringen ligger i å mobilisere hele bredden av privat og offentlig sektor til handling. Strategier som virker med markedskreftene i en fornuftig markedsøkonomi, vil sannsynligvis være de strategier som lykkes først.

Forbrukerne kan være med på å styre utviklingen i miljøvennlig retning ved å etterspørre miljøvennlige produkter. For at dette skal virke effektivt, må det settes regler for produktmerking.

Offentlig sektor kan gjennomføre en rekke endringer innen miljø, særlig miljøtiltak som i seg selv er lønnsomme. Det offentlige bør legge til rette for at forbrukeren får mulighet til å være miljøvennlig både når det gjelder tilgjengelighet til avfallsortering og -resirkulering og det å handle miljøvennlig. Det må også legges til rette for at dette skal lønne seg for hver enkelt.

FORURENSNING

Med forurensning mener vi hovedsakelig utslipp av stoffer i jord, luft eller vann, og som skader helse eller eiendom. Støy som påfører andre ulempe, er også en form for forurensning. Nesten all menneskelig aktivitet medfører større eller mindre grad av forurensning. Det er derfor folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningsnivå som er akseptabelt. Offentlige midler til å redusere forurensning skal benyttes der pengene gir best resultater, og der det er reelle miljøproblemer. Tiltak som skal begrense forurensningen, må ivareta to krav: For det første skal de være effektive, og for det annet skal de ivareta prinsippet om likhet for loven.

Forurensning kjenner ingen landegrenser. En vesentlig del av forurensningen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Norge må i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser slik forurensning. Dette må gjøres på en slik måte at Norge ikke ensidig skal ta belastningen ved internasjonale tiltak. Ett mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse. Fremskrittspartiet mener det bør opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker, underlagt den internasjonale domstolen i Haag.

Et samfunn bør bygges på størst mulig frivillighet og minst mulig reguleringer. Men miljøvernet må også forankres i et strengt lovverk. Fremskrittspartiet støtter forurensningsloven og vil at lovverket skal utformes slik at dersom det er fare for miljøskade grunnet svakt lovverk, må dette kunne endres for å kunne forhindre skade på mennesker og miljø. Ellers skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres helse og liv eller eiendom.

UTSLIPP

Fremskrittspartiet mener at prinsippet om at forurenseren skal betale, skal være gjeldende. Det er oftest forurenseren selv som har økonomisk fordel av den skadevoldende virksomheten, enten denne er lovlig eller ulovlig. Prinsippet er således et økonomisk konsept som skal føre til at miljøkostnadene blir en del av produksjonskostnadene. Samtidig er det viktig at norsk næringsliv ikke påføres sterke konkurransemessige restriksjoner som medfører utflagging av norsk industri. Statens Forurensningstilsyn (SFT) må pålegges å bruke lovverket mer aktivt for å forhindre skade på helse og miljø. Tilsynet må være mer opptatt av å forhindre miljøskader.

STRENGERE STRAFFEBESTEMMELSER/KONTROLL

Fremskrittspartiet vil overlate til SFT å påse at alle forurensningsbestemmelser etterleves. Økokrim bør videreutvikle sin spesialkompetanse for også å etterforske brudd på miljøvernlovgivningen. Denne kompetansen stilles til rådighet for lokale politikamre, og organiseres etter mønster av Kripos. Fremskrittspartiet vil således jobbe for å redusere overflødig byråkrati i Miljøverndepartementet, hos fylkesmennene og i kommunene.

FORURENSNINGSLOVEN

Norske bedrifter er i verdenstoppen på mange miljøområder. For å unngå konkurransevridning som følge av gitte utslippstillatelser, vil Fremskrittspartiet forandre forurensningsloven slik at all virksomhet innenfor samme bransje/bedriftstype får mest mulig like utslippstillatelser, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dette må spesielt gjelde i saker med et globalt miljøperspektiv. Utslippstillatelsene må gis uavhengig av bedriftens lokalisering eller økonomiske bæreevne.

Dagens praksis og lovverk hvor hver bedrift behandles individuelt er uheldig, fordi dette fører til ulike krav med fare for konkurransevridning, samt et betydelig og unødvendig byråkrati og usikre rammebetingelser for industrien.

FORBUD MOT UTSLIPP AV FARLIGE STOFFER

Fremskrittspartiet kan tenke seg å totalforby bruk av særdeles farlige eller ødeleggende stoffer eller produksjonsmetoder. Som oftest er det imidlertid slik at miljøet kan tåle forurensning opp til visse grenser, som ikke bør overskrides. Fremskrittspartiet vil ved hjelp av avgifter, ved påbud eller ved konsesjoner påse at disse grensene ikke overskrides.

Avgifter bør knyttes direkte til spredning av navngitte skadelige stoffer, så sant denne spredningen er målbar. Slike avgifter vil stimulere bedriftene til å redusere sine utslipp av skadelige stoffer, og gi konkurransefortrinn til bedrifter som har små utslipp. Dette vil i sin tur stimulere til forskning i privat regi med sikte på å redusere forurensning.

Påbud bør kunne benyttes der hvor det finnes anerkjente rensemetoder som kan anvendes uten urimelig høye kostnader for næringen. Konsesjoner eller utslippstillatelser bør benyttes i gitte situasjoner. Slike utslippstillatelser skal tildeles av SFT, og det skal av konsesjonsvilkårene klart fremgå hvor store og hvilken type årlige utslipp det gis tillatelse til. Utslippstillatelsene skal være omsettelige, slik at de kan selges til en annen bedrift i det samme området, eller følge med produksjonsanlegget dersom det overdras til nye eiere.

LANDBRUKSFORURENSNING

Fremskrittspartiet vil arbeide for å hindre overgjødsling som fører til avrenning av miljøbelastende stoffer til vann og sjø. Dette vil også stimulere til økt satsing på økologisk landbruk og gjøre dette mer konkurransedyktig.

Fremskrittspartiet vil:

1. At tiltak mot forurensning skal være effektive, samtidig som de skal ivareta prinsippet om likhet for loven.
2. Benytte totalforbud, påbud om rensing, avgifter og utslippstillatelser mot forurensning, alt etter hvilket virkemiddel som er mest egnet.
3. Overlate til SFT å påse at forurensningsbestemmelsene oppfylles.
4. At Økokrim utvikler sin spesialkompetanse for også å etterforske brudd på miljølovgivningen.
5. Øke bevilgningene til kalking av vassdrag etter behov.
6. At miljøavgifter øremerkes.
7. At alle miljøtiltak i landet skal vurderes i sammenheng. For å oppnå maksimal kostnadseffektivitet, er det viktig at ressursene anvendes der de gir størst nytte.
8. Fremskrittspartiet vil støtte konstruktivt og handlingsorientert miljøvernarbeid for å løse konkrete miljøproblemer.
9. At norske miljøkrav ikke skal være så strenge at norsk næringsliv ser seg tjent med å flytte virksomheten ut av landet.

KLIMAPOLITIKK

Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling og har pågått til alle tider. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er svært omdiskutert, til tross for det generelle inntrykket i Norge om at FNs klimapanel har funnet svaret.

Utslipp av de såkalte klimagassene er et internasjonalt anliggende hvor de industrialiserte land, inkludert Norge, har tatt på seg store forpliktelser for å redusere utslippene. På grunn av kompleksiteten i problemstillingene, uenigheten i fagmiljøene og omfanget av tiltak som problemstillingen innebærer, er det av vesentlig betydning at man ikke tar forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak, reguleringer og så videre. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av, å gjennomføre slike hastetiltak som Norge nå forplikter seg til.

Klimapolitikken, som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert, og hviler fortsatt på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingningene i klimaet som har vært i tidligere tider. Det er fortsatt betydelig usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 % av utslippene av de totale globale CO₂ -utslippene.

Fremskrittspartiet mener det fortsatt er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende en eventuell global oppvarming, og at miljøtiltak må settes inn der de gir best resultat. Man bør derfor unngå å sløse knappe ressurser på å sette i verk en rekke symbolske tiltak mot CO₂ -utslipp uten at det vil ha noen påviselig effekt.

Fremskrittspartiet vil derfor prioritere midler til forskning og utvikling, og vil avvente implementeringen av tiltak til man har kostnadseffektive løsninger som faktisk har en reell effekt.

Fremskrittspartiet mener at klimavennlig innsats fra industrien kan mobiliseres:

• gjennom frivillige avtaler, kvotehandel og felles gjennomføring i et internasjonalt perspektiv
• gjennom langsiktig satsing i næringslivet med sikte på å utvikle teknologi som reduserer utslipp av klimagasser, som for eksempel rensing av CO₂, utnytting av hydrogen som energibærer, og utvikling av mer konkurransedyktige fornybare alternativer. En slik satsing kan også utvikle lønnsomme produkter hvor klimagassene brukes som en innsatsfaktor
• gjennom tilrettelegging for en velfungerende og effektiv økonomi. Fremskrittspartiet vil arbeide for at miljøavgiftene blir internasjonalt harmonisert, slik at konkurransevridning unngås

Fremskrittspartiet vil:

1. Åpne opp for en åpen og fordomsfri debatt vedrørende premissene fra FNs klimapanel og de antagelsene man i dag legger til grunn for tiltak innen området.
2. Arbeide for at også forskere som har motforestillinger til dagens klimapolitikk får forskningsmidler, for derved å fremskaffe et bredere grunnlag for politiske beslutninger.
3. Kreve at skader som resultat av eventuelle klimaendringer, skal kunne måles eller kvantifiseres ved risikoanalytiske metoder, og ikke bare antas ut fra hypotetiske teorier.
4. Kreve at miljøavgifter skal være øremerket for miljøforbedring eller utvikling av miljøteknologi, og ikke bare være en fiskal avgift for inntekt til staten. 

ENERGI                                           

Norge er rikt på energiressurser. Forholdene må legges til rette for at Norge skal forbli en energistormakt, hvor energisektoren forblir en viktig del av vårt næringsliv. Den vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning, og god levestandard. Dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom tilgang til energi til en fornuftig pris.

Det underskuddet i kraftbalansen som har utviklet seg under forskjellige regjeringer er et klart bevis på manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at Norge i et år med normal nedbør har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk i utlandet.

Fremskrittspartiet tar avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger i kraftmarkedet, avhengig av hva som er favoritteknologien til noen miljøpolitikere. Det må legges til rette for bruk av de energikilder/bærere som er mest lønnsomme og effektive for samfunnet. Norske støtteordninger og reguleringer må avvikles i tråd med det som skjer i det europeiske kraftmarkedet.

I utformingen av energipolitikken må det legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger.

Fremskrittspartiet vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning.

VANNKRAFT

Vannkraft er fornybar og miljøvennlig energi som har gitt norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn. Fremskrittspartiet vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet.

Det er et stort potensial i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

Fremskrittspartiet mener at dagens hjemfallsordning må oppheves.

GASS SOM ENERGIKILDE

Fremskrittspartiet ser positivt på at en større andel av norsk naturgass brukes til innenlandsk verdiskapning. Fremskrittspartiet vil arbeide for etablering av gasskraftverk der dette gir best mulig avkastning i form av energi og økonomi. Dersom disse kan føre til utfasing av kull- eller atomkraftverk, er det meget positivt.

Bruk av naturgass skal ikke ha strengere miljøkrav i Norge enn i EU. I den forbindelse vil Fremskrittspartiet gå imot innføringen av et kvotesystem som ikke er kompatibelt med et tilsvarende system i EU. Fremskrittspartiet mener det må være opp til utbygger selv å bestemme om man i et kvotesystem ønsker å implementere CO₂ -håndteringsteknologi eller kjøpe utslippskvoter for å møte eventuelle utslippskrav.

Fremskrittspartiet betrakter gass som en mindre forurensende energibærer og vil derfor arbeide for at miljøvennlig naturgass fra norsk kontinentalsokkel i større utstrekning kan brukes direkte til oppvarming i private boliger, da dette gir lite energitap og full utnyttelse av energien. Det bør også legges til rette for bruk av gass som drivstoff for samferdsels-sektoren. Fremskrittspartiet vil derfor gå inn for at staten bidrar med finansieringen ved utbygging av nødvendig infrastruktur for innenlands gassdistribusjon for å øke utnyttelsen av gass som energibærer i Norge.

ALTERNATIVE ENERGIKILDER

Fremskrittspartiet mener at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme.

ENERGIØKONOMISERING

Fremskrittspartiet tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdningene enn andre land vi normalt sammenligner oss med.

Samtidig er det viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi. Det er derfor positivt med kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger. Slik tiltak må være frivillige. Fremskrittspartiet vil arbeide for at offentlig sektor gjennomgår sitt energiforbruk.

Fremskrittspartiet vil:

1. Gradvis redusere offentlige eierinteresser i alle typer energiproduksjon.
2. Oppheve styring av elektrisitetsforbruket ved hjelp av avgifter.
3. At produksjon, transport, omsetning, eksport og import av energi overlates til de enkelte produsenter basert på markedspris og forbrukerstyrt produksjon.
4. At statens oppgave med å lage sikkerhetsbestemmelser opprettholdes.
5. Ha et system med fri omsetning og transport av energi på lange og kortsiktige kontrakter.
6. Legge forholdene til rette for eksport og import av elektrisk kraft.
7. Gradvis redusere statens eierinteresser i Statkraft.
8. Fjerne elektrisitets og mineraloljeavgiften.
9. Legge en samfunnsøkonomisk vurdering til grunn ved mulig utbygging av nye vannkraftverk.
10. Tilrettelegge forholdene for prøvedrift med alternative energikilder som alternativ/supplement til vannkraft.
11. Legge forholdene til rette for bruk av gass til kraftproduksjon og økt bruk av gass innenlands.

Norge og verden

Virksomheter i de ulike land blir stadig tettere sammenvevd. Vi har verdensomspennende markeder, kapital som flyter fritt over landegrenser uten å føle seg bundet til noe bestemt land og enkeltpersoner som velger å bosette seg og jobbe der de finner de beste personlige utfoldelsesmulighetene. Den teknologisk utviklingen fører til at geografisk avstand betyr mindre enn før. Dette gjelder for reise og transport, informasjonsflyt, med klare føringer på utvikling og spredning av kunnskap, kulturelle uttrykksformer og politisk debatt, og ikke minst muligheter for å koordinere økonomisk virksomhet over store avstander.

Globalisering er langt fra et nytt fenomen. Særlig var perioden fra 1850 til første verdenskrig preget av globalisering. I mellomkrigstiden ble denne utviklingen reversert. Etter 1945 har vi vært inne i en sammenhengende periode med regionalisering som gikk over i globalisering. Men utviklingen har skutt fart de siste 20-30 år, særlig i forlengelsen av avreguleringen av de nasjonale økonomier på slutten av 1970-tallet, og ny datateknologi med det som er kalt IKT-revolusjonen.

Globaliseringen har ført til at forskjellene mellom land og individer har blitt mindre. Aldri før har så mange blitt løftet ut av fattigdommen. Fremskrittspartiet vil hevde at verdens fattige ikke er ofre for globaliseringen. Deres problem er at de er utestengt fra det globale markedet.

Det har foregått en relativ gradvis forskyvning av økonomisk og politisk makt fra de vestlige land til Østen. Den nasjonale politiske makt flytter ut. Mer og mer av den reelle politiske makten sitter nå i Brussel(EU), WTO og andre internasjonale regimer. Det eksister også en rekke mellomstatlige overenskomster.

Norsk utenrikspolitikk må først og fremst sikre norske interesser. Disse sikres best gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det må derfor legges stor vekt på et godt og tillitsfullt forhold mellom Norge og de øvrige NATO-land og EU. Fremskrittspartiet erkjenner at USA har en lederrolle blant de vestlige demokratier, og at dette bør innebære en betydelig forpliktelse fra norsk side som en liten stat i et utsatt område.

Forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet. U-hjelpen må opphøre som en statlig tvungen ordning. Fremskrittspartiet støtter nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, norske misjonsselskaper og så videre. Utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå norsk næringsliv. Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel.

Fremskrittspartiet støtter fortsatt FNs vedtak om det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland i Israel, og vil understreke at en fredsløsning i Midt-Østen ikke må innebære en trussel mot Israels eksistens.

Fremskrittspartiet vil arbeide aktivt for å løse gråsoneproblematikken med Russland for å tilrettelegge området best mulig for utnyttelse av naturressursene, og forutsetter at ingen petroleumsvirksomhet vil finne sted i gråsonen før gråsoneproblematikken er løst.

Fremskrittspartiet ønsker at Norges posisjon i Nordområdene og Barentsregionen blir styrket.

U-HJELP OG FRIHANDEL

U-landene (utviklingslandene) må gis muligheter til å leve av de varene de produserer. De må derfor få anledning til å selge sine varer til Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Fremskrittspartiet kan ikke godta en u-hjelpspolitikk (utviklingshjelp) som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i u-landene, for deretter å nekte å importere produktene.

Erfaringene har vist at land som har mottatt mest norsk u-hjelp, for eksempel Tanzania, har hatt den svakeste økonomiske utviklingen. Landene er blitt helt avhengige av u-hjelpen, og u-hjelpen er slett ikke blitt hjelp til selvhjelp.

Fremskrittspartiet mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er statlig u-hjelp stort sett lite effektiv og kostbar å administrere. Mange av landene som mottar norsk u-hjelp, kjøper våpen og luksusartikler i stedet for å sørge for mat og skolegang til sine innbyggere. Den lave levestandarden i u-landene er først og fremst et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når det undertrykkes av totalitære styreformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste land i den vestlige verden setter en effektiv stopper for import fra u-landene. Enkelte land har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. Det bør oppmuntres til en slik utvikling også i andre u-land. Målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult kan forhindres og tørkekatastrofer kan forebygges. Dette gjøres best gjennom å innføre markedsøkonomi.

Rikdom er generelt ikke et resultat av maktmisbruk, tyveri eller utbytting, selv om dette er tilfellet i mange diktaturer. I moderne demokratier er rikdom og utvikling først og fremst et resultat av menneskers evne til nytenkning og nyskapning. Dette preger også Fremskrittspartiets syn på utviklingshjelp. Som et liberalistisk parti er Fremskrittspartiet det første til å ta avstand fra de rike lands egoisme og det hykleri de representerer, når de finner på alle mulig påskudd for å hindre fattige land i fritt å få selge sine varer på deres markeder. Det beste middel for å få utviklingsland ut av fattigdom er å gi dem mulighet til å leve av eget arbeid og innsats ved å selge sine varer på det internasjonale markedet.

Fremskrittspartiet vil gjennom demokratiske virkemidler hjelpe utviklingslandene med å kvitte seg med sine despotiske regimer som krenker menneskerettighetene og benytter utviklingshjelp til å berike den herskende klassen, enten de setter pengene i utenlandske banker, bruker dem til å finansiere kriger eller til å undertrykke egen befolkning. Store deler av u-hjelpen bidrar til å holde diktatoriske regimer ved makten, og Fremskrittspartiet gjør oppmerksom på at de landene som gjennom lang tid har fått mest norsk u-hjelp, har hatt liten eller ingen økonomisk fremgang.

Fremskrittspartiet går inn for rent humanitær u-hjelp i forbindelse med naturkatastrofer og krigshandlinger, men forutsetter at hjelpen går direkte til de nødlidende. Det er viktig å gi hjelp for å bekjempe alvorlige helseutfordringer som HIV/Aids- epidemien, og Fremskrittspartiet mener dette er noe av det beste Norge kan gjøre for en bedre utvikling i verden. Fremskrittspartiet mener også at støtte til vaksinering av barn vil gi en positiv effekt for å bekjempe fattigdom.

Så lenge det ikke er mulig å få flertall for å avskaffe den statlige tvungne u-hjelpen, vil Fremskrittspartiet arbeide for at den u-hjelp som gis, skal få størst mulig effekt. Dagens u-hjelp har ifølge økonomiske eksperter liten eller ingen virkning i mottakerlandene fordi u-hjelpen gis til de landene med den dårligste økonomiske politikken. Fremskrittspartiet vil at u-hjelp skal kanaliseres til landene som arbeider aktivt for å åpne for frihandel, oppheve prisreguleringer og er villige til å balansere sine offentlige budsjetter.

Det helt sentrale i ethvert lands utvikling er at det skapes arbeidsplasser. Med arbeidsplassene følger inntekter for den enkelte. Dette gjør at familien kan forsørges og gis en bedre levestandard, og at barn kan få utdanning. Samtidig skapes det skatteinntekter som tillater utbygging av infrastruktur, sosiale og helsemessige tilbud.

Hovedtyngden av norsk u-hjelp bør konsentreres om utviklingen av næringslivet og infrastrukturen, undervisning, og det å skape arbeid for lokalbefolkningen. Dette bør kunne gjøres gjennom et reorganisert NORFUND som yter kommersielle lån til lokale investorer i u-landet for å skape den lokale kapitalinnsats som vanligvis ikke finnes, men hvor lånene i slike tilfeller betales inn til det felles firma med norske investorer og ikke til den lokale deltager direkte, og som samtidig kan stille garantier for finansieringen av kjøp av nødvendig utstyr. Kontroll gjennom løpende revisjon er nødvendig for å hindre misbruk.

Staten bør aktivt gå inn for å skaffe norsk næringsliv kontrakter og avtaler med u-land. Det er gjennom utvidet handel med u-landene vi kan gi våre beste bidrag. At norske bedrifter også kan ha utbytte av dette, ser Fremskrittspartiet som positivt.

Fremskrittspartiet erkjenner at enkelte u-land ikke har forutsetninger for å kunne betjene sin gjeld. Det bør derfor vurderes å gradvis ettergi gjeld til disse landene under forutsetning av at man kan få til et internasjonalt samarbeid om dette. Det må imidlertid stilles krav til demokratisering og innføring av markedsøkonomi. Ettergivelse av gjeld bør skje i takt med gjennomføring av kravene.

Fremskrittspartiet vil:

1. Innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som blant annet rammer u-land.
2. Avvikle dagens statlig tvungne u-hjelp og NORAD.
3. Gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved for eksempel naturkatastrofer. Denne hjelpen bør organiseres av Utenriksdepartementet.
4. Oppmuntre til frivillig bistand via humanitære organisasjoner.
5. Oppmuntre norske bedrifter til å delta i u-hjelpen, mot at disse kan sikre seg gode avtaler i de aktuelle landene.
6. Bidra til kapital på kommersiell basis på lokalt nivå.
7. Bidra til utvikling av infrastruktur.

MENNESKERETTIGHETER

Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora som Norge deltar i.

Fremskrittspartiet definerer følgende som grunnleggende rettigheter: Retten til liv, privat eiendom, ytrings-, tros- og næringsfrihet. Disse rettighetene vil trygges best i et samfunn som bygger på rettstatsprinsippet og med en mest mulig begrenset, men effektiv statsmakt.

Antallet barn i sexindustrien er økende. Norge må ta initiativ til et sterkere internasjonalt samarbeid for å bekjempe dette. Holdningskampanjer er viktig forebyggende arbeid, men størst effekt vil det imidlertid ha når det kan vises til resultater gjennom bruk av lovverket og statueres eksempler på tvers av landegrenser.

Fremskrittspartiet erkjenner at de i ulike kulturer er forskjellige holdninger til barns deltagelse i arbeidslivet, men mener at det er viktig å motarbeide all utnytting av barn.

DIPLOMATISK OG ØKONOMISK BOIKOTT

Norge bør ha diplomatisk samkvem også med land som har autoritært styre og som bryter menneskerettighetene. Det går likevel en grense mot unnfallenhet. Når for eksempel et lands myndigheter dømmer norske borgere til døden for å ha praktisert den grunnlovsbeskyttede ytringsfrihet på norsk territorium, er dialogens tid forbi.

Fremskrittspartiet mener det er naivt å tro at diktatorer rundt omkring i verden er ukjente med menneskerettighetene. Grunnen til at de ikke respekterer menneskerettighetene, er at de er mer opptatt av å knuse egne motstandere og konkurrenter. Derfor vil selv en kritisk dialog med slike regimer ha liten betydning.

Økonomisk boikott er i og for seg i strid med prinsippet om frihandel. Når det gjelder land som ikke har noe fritt næringsliv, og hvor handelen er dirigert av de politiske makthavere, er likevel frihandel i utgangspunktet ikke mulig. Fremskrittspartiet vil derfor støtte internasjonale boikottaksjoner mot slike stater dersom de står bak eller finansierer terroraksjoner i andre land, eller krenker menneskerettighetene på en særlig brutal måte. Ved økonomisk boikott vil det dog i første rekke være de enkelte innbyggere som vil lide, ikke lederskapet.

FORENTE NASJONER - FN

FN bør konsentrere seg om krigsforebyggende og fredsskapende arbeid, samt beskyttelse av miljø og menneskerettigheter. Organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet alt for store byråkratier og må reorganiseres. Kostbare verdensomfattende og regionale konferanser bør begrenses.

FN må være åpent for medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter. Fremskrittspartiet vil arbeide for å styrke FNs posisjon som konfliktløser og som et organ for å forebygge miljø-ødeleggelser.

Fremskrittspartiet fastslår at Taiwan fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli ansett som en selvstendig stat, og landet må derfor kunne bli medlem av FN.

Norge må ta initiativ til en debatt om forholdet mellom Folkeretten og totalitære stater. Fremskrittspartiet mener Folkeretten må forsvare individer og ikke diktatoriske regimer, og at land som gjør overgrep mot egen befolkning, ikke skal ha rett til å beskytte seg bak Folkeretten.

Fremskrittspartiet vil:

1. Gå inn for at ingen land utelukkes fra medlemskap i FN på grunn av sitt styresett eller interne forhold.
2. Styrke FNs posisjon som konfliktløser.
3. Utvide FNs mandat til fredsskapende operasjoner og inngripen for å stoppe folkemord og vedvarende grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
4. Ta initiativ til debatt om forholdet mellom Folkeretten og totalitære stater.

INNVANDRINGS- OG FLYKTNINGPOLITIKK

Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at eventuelle sosiale ordninger og annet som forutsetter langvarig opparbeidelse av rettigheter ved innbetaling eller ved statsborgerskap, ikke gis til innvandrere. Da innvandrere i Norge, også fra områder utenom EØS-området, etter dagens lovgivning får fulle rettigheter under sosiallovgivningen og folketrygden uten forhåndsinnbetaling, vil Norge fremstå som et land hvor enhver er garantert meget godt livsopphold på det offentliges bekostning. Blant annet på grunn av dette kan man ikke videreføre dagens liberale innvandringspolitikk.

ORDVALGET

Med innvandrere forstår vi personer som kommer til Norge for å søke langvarig opphold. Med flyktninger forstår vi personer som tilfredsstiller de krav som FNs flyktningekonvensjon stiller for å gi rett til opphold i Norge. Asylsøkere er mennesker som selv oppsøker Norge for å søke asyl, asylsøkere som får avslag er å betrakte som ulovlige innvandrere. Personer som får oppholdstillatelse som et ledd i familiegjenforening eller på humanitært grunnlag, er etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke flyktninger, men innvandrere.

SOSIALE YTELSER

Fremskrittspartiet legger vekt på at alle som har lovlig opphold i Norge skal være sikret en rettferdig behandling. Arbeidstakere med utenlandsk statsborgerskap må ha rett og plikt til opptjening av pensjonspoeng under folketrygden og rett til helsetjenester. Sosiale rettigheter skal i hovedsak knyttes til statsborgerskap eller opptjente rettigheter.

Det må i denne forbindelse sikres at det ikke innføres noen diskriminering, verken den ene eller annen vei, når det gjelder rettigheter i forhold til de forskjellige trygdeordninger og til alderspensjon. Individuelle krav som måtte oppstå hos innvandrerne i forhold til offentlige tjenester, som følge av religion, botid, kulturelle eller etniske forhold, vil den enkelte selv måtte dekke på samme måte som for norske borgere.

Fremskrittspartiet mener at flyktninger som er utplassert i en norsk kommune med statlig integreringstilskudd ikke kan gis offentlig økonomisk støtte til livsopphold dersom de bosetter seg i en annen norsk kommune. Innvandrere fra EØS-området forutsettes å kunne livnære seg uten offentlig støtte fra Norge i henhold til EØS-avtalen.

ØKONOMI

Da det er et statlig ansvar å motta flyktninger, mener Fremskrittspartiet at staten skal dekke dokumenterte utgifter i inntil 7 år ved utplassering av flyktninger i kommunene. I dag opplever mange kommuner at integreringstilskuddet ikke dekker de faktiske kostnadene ved mottak og integrering av flyktninger.

ARBEIDSMARKEDET

Behovet for arbeidskraft må primært dekkes innenfor landets grenser. Gjennom politiske rammebetingelser må det legges til rette for en omstilling som sikrer samfunnsøkonomisk god utnyttelse av landets samlede arbeidskraft, gjennom for eksempel omstilling i landbruket og offentlig sektor. Fremskrittspartiet ønsker et skattesystem som gjør det lønnsomt for arbeidstakere å arbeide  om ønskelig også ut over pensjonsalder  og som oppmuntrer arbeidsgivere til å gi et fleksibelt jobbtilbud som motiverer flest mulig arbeidsføre til å bruke sin arbeidskraft.

Eventuelt behov for ytterligere arbeidskraft må primært dekkes innenfor EØS-området. For særlige yrker hvor det er vanskelig med rekruttering, kan det imidlertid åpnes for tidsbegrenset arbeidsinnvandring også utenfor EØS-området, i begrenset omfang og med innskrenket mulighet for varig opphold.

FLYKTNINGER

Fremskrittspartiet mener at Norge bør være engasjert i å hjelpe flyktninger, men mener at de best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å ta flyktningene inn i Norge, bør Norge bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak i nærområdene. Det vil utvilsomt gi hjelp og trygghet til langt flere mennesker i slike områder for samme sum som det vil koste å ha én flyktning i Norge. Ut fra samme tankegang vil Fremskrittspartiet fortsette å øke den humanitære bistanden og nødhjelpen til flyktninger over Utenriksdepartementets budsjett.

ASYLSØKERE

Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere av bare tilnærmet det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det er etisk uforsvarlig ikke å stramme inn denne innvandringen for å forebygge konflikter i det norske samfunn.

Fremskrittspartiet vil begrense antall personer som gis opphold i Norge, og vil derfor opprettholde innvandringsstoppen. Unntatt fra dette er overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) og de som omtales i avsnittet om arbeidsmarkedet, samt familiemedlemmer som omfattes av reglene om familiegjenforening.

Norge bør fortsette å føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme asyl. Asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og må ikke misbrukes i noen form. Asylstatus skal bare innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknader om asyl, og ikke kollektivt til grupper. Det bør utarbeides rutiner slik at asylsøknaden må fremmes for norske utenlandsstasjoner.

Fordi bosetting av flyktninger og asylsøkere av større omfang berører norske lokalsamfunn sterkt, går Fremskrittspartiet inn for at omfanget kan bli avgjort ved folkeavstemning i den enkelte kommune. Uansett må det være den enkelte kommune som selv bestemmer hvorvidt og i hvilket omfang man skal motta flyktninger.

Etter Fremskrittspartiets mening er det en klar forutsetning at flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene gjør det forsvarlig. Norge må derfor føre en aktiv repatrieringspolitikk overfor flyktninger og asylsøkere som er gitt oppholdstillatelse i Norge.

FAMILIEGJENFORENING

Familiegjenforening for innvandrere i Norge må begrenses til ektefelle og egne barn under 15 år. Ektefellene må være fylt 24 år, og den samlede tilknytting til Norge skal være større enn den samlede tilknytting til et annet land. Dette også under forutsetning av at de herboende kan forsørge disse. Det bør kunne kreves DNA-test for å bevise familietilhørighet.

INGEN MÅ DISKRIMINERES

Fremskrittspartiet ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere, og tar sterk avstand fra enhver form for forskjellsbehandling basert på hudfarge, rase, kulturell, etnisk eller religiøs tilknytning.

Alle skal ha samme rettigheter og plikter i forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. For å sikre dette må ulike grupper av innvandrere respektere de grunnleggende lovreglene og normene som det norske samfunnet bygger på. Under enhver omstendighet må særkostnader som måtte oppstå basert på individuelle krav, dekkes av den enkelte selv dersom kravet har sitt utspring i kultur, etnisk bakgrunn eller religion.

Fremskrittspartiet ønsker at deltakelse og valgbarhet ved politiske valg skal forbeholdes norske statsborgere. Det må ikke innføres noen form for kvoteordninger i arbeidslivet ved ansettelser, opptak til skoler eller ved tildeling av offentlige goder.

For å kunne bli norsk statsborger bør det stilles krav om selvforsørgelsesevne, samfunnsforståelse og tilstrekkelige norskkunnskaper. Det må også stilles krav om minimum 10 års botid, regnet fra tidspunktet for innvilgelse av søknad om oppholdstillatelse. Hvis søker er gift med norsk borger, er kravet om botid minimum 5 år. Fremskrittspartiet vil ikke godta dobbelt statsborgerskap.

INTEGRERING

Fremskrittspartiet går inn for en integreringspolitikk der det legges vekt på at de reglene, normene og verdiene som skal være felles for hele befolkningen, må gå foran hensynet til ønsker hos enkeltgrupper. Et velfungerende demokratisk samfunn baseres på verdier som rettssikkerhet, ytringsfrihet, eiendomsrett, organisasjonsfrihet, likestilling og rett til å velge ektemake. Det gjelder også skrevne og uskrevne regler for oppførsel i skoler, offentlige institusjoner, arbeidsplasser, idrettsforeninger, borettslag, nærmiljøer og i det offentlige rom. Disse reglene må respekteres av alle borgere, uansett opprinnelse.

Fremskrittspartiet mener innvandrerne har plikt til å tilpasse seg det norske samfunnet. De må tilegne seg tilfredsstillende norskkunnskaper, som må være det felles språk. I likhet med norske foreldre plikter innvandrerforeldre å sørge for at barn som er født i Norge har tilstrekkelige kunnskaper i norsk ved inntreden i det norske skoleverk (se barnelovens § 30).

Fremskrittspartiet vil arbeide aktivt for at introduksjonsprogrammet blir bredt og mangfoldig slik at det inkluderer frivillige organisasjoner og privat næringsliv.

Fremskrittspartiets restriktive innvandringspolitikk, som suppleres med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold, vil forebygge motsetninger og konflikter mellom befolkningsgrupper med ulike typer etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn. Lik offentlig behandling av alle, der alle særytelser for innvandrere fjernes, vil forebygge motsetninger mellom nordmenn og innvandrere.

KAMPEN MOT KRIMINELLE SKAL SKJERPES

Fremskrittspartiet ønsker å utvise alle utenlandske statsborgere som blir straffet med mer enn 3 måneders ubetinget fengsel. Utvisning alene er imidlertid ikke nok for å forebygge kriminalitet. Det skal slås hardt ned på alle former for kriminalitet, og sanksjoner må inntreffe allerede ved starten på den enkeltes kriminelle løpebane. I likhet med Fremskrittspartiet etterlyser også mange utlendinger en strengere og mer konsekvent kriminalpolitikk. Utlendinger som kommer fra land med langt hardere straffer i Norge, har vanskelig for å forstå den milde behandlingen av forbrytere her.

Selv om de fleste innvandrere er lovlydige, følger det store problemer i innvandringens kjølvann, som alvorlig kriminalitet og manglende samfunnstilpasning. En strammere kurs vil også gagne den folkelige forståelsen for de mange lovlydige utlendingers tilstedeværelse.

Fremskrittspartiet vil:

1. At innvandringsstoppen opprettholdes og håndheves strengt.
2. At eventuelt mottak av flyktninger må avgjøres av den enkelte kommune selv og ikke kunne pålegges av statlige myndigheter.
3. At Norge hvert år maksimalt skal motta til sammen 1 000 mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets. Dette omfatter flyktninger, asylsøkere og de som gis opphold av humanitære årsaker eller på grunnlag av familiegjenforening.
4. At kriteriene for å gi asyl fortsatt skal tolkes strengt.
5. At de som kommer til Norge som resultat av familiegjenforening ikke gis rett til ny eller videre familiegjenforening.
6. Familiegjenforening for innvandrere og flyktninger begrenses til dem som har hatt lovlig opphold i Norge i minst 5 år og har utvist en plettfri vandel.
7. At det gjeninnføres et lovforbud mot søskenbarnekteskap generelt, med eventuelle muligheter for dispensasjonsrett. Ved søknad om familiegjenforening bør det brukes DNA-test for å forhindre slike ekteskap.
8. At flyselskaper som bringer asylsøkere uten identitetspapirer til Norge, bøtelegges og pålegges å returnere asylsøkerne.
9. At kirkeasylanter pågripes straks og sendes ut av landet. Kirkeasyl har ingen forankring i norsk lovverk og er ulovlig.
10. At innvandrere og asylsøkere som kommer fra områder med stor sykdomsrisiko gjennomgår en obligatorisk helsetest.
11. At tilfredsstillende kunnskaper i norsk språk og samfunnsforståelse samt avleggelse av troskapsløfte til Norge, settes som vilkår for å oppnå norsk statsborgerskap. For å kunne bli norsk statsborger, må man gi avkall på tidligere statsborgerskap.
12. At det påses at alle innvandrerforeldre på samme måte som norske foreldre, overholder sitt foreldreansvar i henhold til barneloven og sikrer barns rett til utdanning etter opplæringsloven og andre relevante lover.
13. Avvikle offentlig støtte til organisasjoner og foreninger hvor etnisk bakgrunn eller felles hjemland er kriterium for medlemskap.
14. At alle lover og forvaltningsmessig praksis som innebærer forskjellsbehandling basert på rase, religion, kultur eller etnisk bakgrunn, avskaffes.
15. Ha en aktiv integreringspolitikk som bygger på at de reglene, normene og verdiene som skal være felles for hele befolkningen, må gå foran hensynet til enkeltgrupper.
16. At de som innvilges beskyttelse gjennom asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, kun får midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse, og følgelig at de må reise hjem når forholdene i hjemlandet er trygge.
17. At opplæring i foreldrenes morsmål ikke skal være et offentlig ansvar.
18. Sørge for at utenlandske statsborgere som dømmes for forbrytelser med strafferamme utover ubetinget fengsel i 3 måneder, automatisk utvises fra landet enten etter endt soning eller ved utlevering for soning i hjemlandet.
19.  At oppgivelse av falsk identitet blir ansett som en kriminell handling og fører til utvisning.
20. Norge bør vurdere et eget ID-register for asylsøkere og flyktninger for å forhindre at personer oppretter flere identiteter.

Forsvar og sikkerhet for fred og frihet

Forsvarets plass i samfunnet reflekteres gjennom folks oppfatning av forsvarets forankring i befolkningen gjennom verneplikt og militær tilstedeværelse i sentrale eller viktige deler av landet. Utviklingen de siste årene har bidratt til å skape en fremmedgjøring av forsvaret og dets oppgaver.

Forsvarspolitikken skal utformes basert på den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Fremskrittspartiet vurderer Norges sikkerhetspolitiske situasjon ut fra ulike aspekter og kriterier. Det grunnleggende forhold er Norges geopolitiske plassering hvor man ligger mellom USA, Russland og det europeiske kontinent. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren eller for å hindre fienden i å gjøre det samme.

Etter Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker og på grunn av den teknologiske utviklingen, er den relative betydning av nordområdene økende for Russland. Russlands Kolabaser er først og fremst et problem mellom Norge og Russland med hensyn til miljøaspektet, enn det er en militær utfordring for NATO. Dette må ikke føre til at man glemmer at en konflikt også vil kunne medføre økt spenning og sensitivitet. I tillegg er det oppdaget store og verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene Norge har ansvaret for. Russland har også store interesser i disse havområdene når det gjelder naturressurser, herunder de rike fiskeforekomstene. Grense, suverenitets- og ansvarsforholdene i disse områdene må avklares for å redusere risiko for konflikt og krise.

Fremskrittspartiet mener at Norge i første omgang må kunne håndtere en slik eventuell krise med egne ressurser, først og fremst fordi det vil kunne virke eskalerende dersom allierte blir trukket inn.

Forholdene i store deler av Øst-Europa er fortsatt preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Faren for tilbakeslag i demokratiseringsprosessene er betydelig. Faren for uroligheter i Europa knyttet til etniske og religiøse konflikter, samt uenighet om grenser, tilsier at konflikter lett kan oppstå og at situasjonen kan komme ut av kontroll. Norge må derfor i sine forsvarsanstrengelser ta til etterretning at Russland, en av verdens største militærmakter, er vår nabo, og at Russland mot syd grenser til kroniske uro-områder som Kaukasus og Sentral-Asia.

Fremskrittspartiet mener Norge mangler en bred og gjennomarbeidet utenriks- og sikkerhetspolitikk. Mangelen på langsiktighet kommer til syne gjennom manglende strategier for ressurskartlegging og suverenitetsavklaring i Nordområdene. Dette er spesielt tilfelle for Svalbardsokkelen. Det er også et faktum at både USA, Storbritannia og Tyskland ser på Russland som en mulig energileverandør. Dette har også sikkerhets- og forsvarspolitiske konsekvenser for Norge.

En av de sikkerhetspolitiske hovedutfordringene er internasjonal terrorisme.

Det nye sikkerhetspolitiske bildet er preget av internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og uforutsigbare trusler. Dette er trusler som ikke stoppes av landegrenser eller historiske bånd.

Globaliseringen har også gitt nye utfordringer som spredning av epidemiske sykdommer, organisert kriminalitet og religiøs fundamentalisme. Avstandene blir kortere og samhandelen har økt. Dette har gjort oss mer sårbare som enkeltstater og enkeltmennesker, men også i fellesskapet mellom stater og individer.

Angrepene på USA 11. september 2001 satte for alvor internasjonal terrorisme på dagsordenen. Men heller ikke Europa er forskånet for terroranslag. Europa har historisk vært mer utsatt for terror enn USA. Dette skyldes de historiske tradisjoner i Europa og USAs geografiske beliggenhet.

Terroren har på den annen side samlet nasjoner som tidligere sto mot hverandre. Nasjoner er nå mer opptatt av å ivareta egen sikkerhet samt å skape relasjoner til andre land for å sikre en bred front mot terror. Det er viktig at Norge tar aktiv del i kampen mot terror med deltagelse i internasjonalt samarbeid og internasjonale operasjoner.

Fremskrittspartiet mener at bilaterale forsterkningsavtaler også fremover vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein. Derfor er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskapet med USA. Dette forutsetter at de bilaterale relasjonene til USA må bidra til å styrke båndene. Et viktig element i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Det er også viktig å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt et effektivt etterretningssamarbeid. Videreføring og utvikling av andre bilaterale avtaler er også nødvendig.

Fremskrittspartiet vil:

1. Sikre Forsvaret tilstrekkelige økonomiske rammer.
2. Sikre at Forsvaret blir tillagt hensiktsmessige oppgaver innenfor de gitte rammer.
3. Sikre at Forsvaret driftes på en effektiv og hensiktsmessig måte.
4. Sikre at Forsvarets militære ledelse fortsatt vil ha en betydelig rådgivende rolle overfor politisk ledelse i Forsvarsdepartementet.
5. Sikre Forsvaret en folkelig forankring gjennom tilstedeværelse og fortsatt verneplikt.

ALLIANSEPOLITIKK

NATO har vært hjørnesteinen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring siden den annen verdenskrig. Siden 1989 har NATO og USA blitt to forskjellige sikkerhetspolitiske ankerfester, hvor USA i større grad har utviklet sin egen militære kapasitet for operasjoner utenfor NATO. Det er også viktig at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land, noe som kan bygges videre ut fra Nordsjøsamarbeidet.

Nordsjøstrategien som omfatter Storbritannia, Nederland, Tyskland, Norge og Danmark, innebærer økt satsning på flernasjonale løsninger ved anskaffelser, drift og vedlikehold, kommando- og kontrollsystemer, opplæring, trening og øving og operasjoner for alle forsvarsgrener. Dette må etter Fremskrittspartiets mening likevel ikke bryte med strategier som er utarbeidet med USA. USA er fortsatt Norges viktigste allierte, noe som også må komme til uttrykk gjennom samarbeid og strategivalg.

NATO har gjennomgått store endringer de siste årene, bort fra en forsvarsallianse til et militært samarbeid og et sikkerhetspolitisk dialogforum. Det er en klar dreining av fokus på hvilke oppgaver alliansen skal løse. Etterspørselen er også endret i den forstand at det nå etterspørres mobile, fleksible og slagkraftige utrykningsstyrker(landmilitære styrker) som verktøy for å løse pålagte oppdrag. Det stilles nå andre krav til Norges forsvar i form av deltagelse i internasjonale operasjoner under andre forutsetninger enn før. Forsvarets rolle som utenrikspolitisk instrument er mer tydelig enn tidligere. Et sterkere fokus på forsvaret som politisk instrument fører til at forsvaret blir pålagt nye og mer utradisjonelle oppgaver i nye og fjerne geografiske områder som tidligere var stormaktenes arenaer.

Det er grunnleggende at NATO-doktrinene må ligge til grunn for våre nasjonale doktriner. Derfor er det avgjørende at nasjonale dokumenter ikke er utviklet til erstatning for allierte doktriner, men at de skal utfylle disse ut fra nasjonale forhold ved å gi utdypende operative retningslinjer basert på særegne norske politiske, demografiske, organisatoriske, topografiske og klimatiske forhold.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement, også i nye geografiske områder, til også å gjelde dette, økte våre forpliktelser på dette området tilsvarende.

Fremskrittspartiet mener det også er i små lands interesse at det utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig politiapparat.

Vil Norge ha hjelp utenfra, må vi også være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.

Utviklingen av ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de amerikanske styrker kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa. Dette vil i så fall endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og -nivåer.

Fremskrittspartiet vil:

1. Sikre fortsatt norsk innflytelse i NATO gjennom aktiv deltagelse i de politiske og militære fora.
2. Arbeide for en fortsatt sterk allianse i NATO med USA som næreste allierte.
3. Arbeide for at Norge får delta i de europeiske forsvarspolitiske fora.
4. Arbeide for at allierte fortsatt nytter Norge som øvingsland og oppmuntre våre viktigste allierte til forhåndslagring på norsk jord.

NORDISK FORSVARSSAMARBEID

Gjennom medlemskap i EU og deltagelse i NATOs Partnerskap for Fred (PFP), har Sverige og Finland sin sikkerhetspolitiske plattform. Utviklingen av det svenske og finske forsvaret vil fortsatt være av stor betydning for Norge. Den nye situasjonen gir muligheter for et økt samarbeid innen landstyrker og luftstyrker mellom våre lands forsvar som et supplement til vårt NATO-medlemskap, men kan ikke utgjøre en erstatning for dette.

Fremskrittspartiet vil:

1. Arbeide for økt nordisk samarbeid på forsvarssiden.
2. Arbeide for å øke omfanget av felles nordiske militære øvelser.
3. Arbeide for å utvikle våpen- og materiellsamarbeid for å redusere utviklingskostnader.
4. At et bedre utviklet nordisk forsvarssamarbeid må komme som et supplement til vårt NATO-samarbeid.

DET NORSKE FORSVAR

Forsvarsbudsjettets andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i det enkelte land. Forsvarets andel av BNP har falt dramatisk i Norge siden 1990 og ligger nå urovekkende lavt.

Fremskrittspartiet mener Norge ikke satser nok på forsvaret. Forsvaret har en rekke utfordringer, særlig på investeringssiden hvor det er behov for nye kampfly, transportfly, kamphelikopter, droner og tankfly. Forsvaret mangler også pansrede kjøretøy, spesielt til bruk i utenlandsoppdrag.

Fremskrittspartiet er også opptatt av at forsvaret skal ha tilgang på hensiktsmessig teknologi og vil derfor også bevilge nok penger til dette formålet.

Fremskrittspartiet mener det vil være fornuftig å finansiere alle store innkjøp utenfor forsvarsbudsjettets ramme. På denne måten vil ikke tunge nyanskaffelser belaste midler som er nødvendig for å styrke strukturen.

Det er viktig å definere hvilke sikkerhetspolitiske kriterier som skal legges til grunn for opprettholdelsen av forsvaret, men man må også klargjøre hva forsvarets oppgaver skal være.

Fremskrittspartiet mener forsvaret bør ha følgende oppgaver:

• militær tilstedeværelse i prioriterte norske områder
• etterretning og overvåking av norske interesseområder
• suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse
• krisehåndtering i norske områder
• forsvar av norske og allierte lands områder, samt tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk og alliert sikkerhet
• sikring av vitale samfunnsfunksjoner
• internasjonalt engasjement
• annen samfunnsnyttig bruk av forsvaret

Norges evne til å håndtere en eventuell invasjon er betydelig svekket. Det er avgjørende at denne evnen gjenvinnes.

Den generelle forsvarsstrukturen må også sees i forhold til nye trusler. Det må vurderes andre trusselbilder mot mer urbane strøk og infrastruktur samt oljeinstallasjoner mv.

Dette vil stille krav til forsvaret om at de er forberedt på å flytte enheter på kort tid til områder som utsettes for trusler eller aksjoner. Dette stiller store krav til forflytningskapasitet og fleksibilitet i organisasjonen.

Utdanning av befal tar mange år, og befalskorpset er forsvarets viktigste ressurs. Utdanning, øvelse og bruk må gis prioritet, slik at befalet er i stand til å fylle sin rolle i krigsorganisasjonen og i internasjonal tjeneste. Det bør utdannes et tilstrekkelig antall befal til forsvaret slik at det etableres en grunnstamme dersom det skulle oppstå en situasjon som krever at forsvarsstyrken økes.

Heimevernet er en viktig del av det norske forsvar. Heimevernet vil i langt større grad enn i dag bli brukt til å løse ulike oppgaver i ulike deler av landet i samarbeid med politiet. Slike oppgaver er eksempelvis å forebygge og bekjempe terrorisme og andre uforutsigbare trusler. Flere av disse oppgavene vil kreve nytt utstyr og nye ferdigheter. Det vil også kreve befal med variert kompetanse.

Fremskrittspartiet ønsker en mer fleksibel utnyttelse av vernepliktsmassen etter førstegangstjeneste, og vil være åpen for reduksjoner i den tid personell står i rullene, når vår sikkerhet tillater dette. Fremskrittspartiet vil vurdere behovet for vervede styrker i tillegg til de vernepliktige, og ser nødvendigheten av sådanne hvor det gjelder særlig kompliserte systemer som krever lang og høy utdanning.

Fremskrittspartiet vil:

1. Sikre at Forsvaret til enhver tid har det nødvendige materiell og personell som må til for å løse de pålagte oppgaver.
2. Sikre at Forsvaret gjennom verneplikt og verving har et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for å løse pålagte oppgaver.
3. Sikre at befalskorpset får forutsigbare arbeidsforhold og utdanningsløp.
4. Sikre at de vernepliktige får bedre økonomiske godtgjørelser.
5. Sikre at førstegangstjenesten er givende og hensiktsmessig sett opp mot de oppgaver soldatene skal løse i krig og fred.
6. Bedre informasjons- og rekrutteringstjenesten i Forsvaret, slik at flere unge får konstruktiv informasjon om Forsvaret og de muligheter Forsvaret kan gi.
7. Sikre opprettholdelse av forsvarsgrenene og styrke rekrutteringsgrunnlaget til Heimevernet.

FN-TJENESTE / TJENESTE I INTERNASJONALE STYRKER

Norge bør bidra med styrker i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner, under forutsetning av at mandatene er utformet slik at styrken har mulighet til å løse oppdragene, og at de er tidsbegrensede. Fremskrittspartiet vil at kostnadene ved deltagelse i slike operasjoner skal bevilges særskilt. Norske styrkebidrag bør være proporsjonalt tilpasset andre lands styrkebidrag med utgangspunkt i befolkningsantallet.

Fremskrittspartiet ønsker at Norge først og fremst skal delta i fredsbevarende og fredsskapende militære operasjoner basert på vedtak i FNs sikkerhetsråd, men innser at avgjørende humanitære hensyn kan tilsi at Norge også støtter operasjoner ledet av NATO eller koalisjonsstyrker, selv om disse på grunn av vetoretten ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd.

Fremskrittspartiet ønsker at personell som frivillig tegner kontrakt for deltagelse i Norges kontingenter til internasjonale styrker for FN og/eller NATO, skal kunne få kontrakter av mer enn ett års varighet, og få anledning til ytterligere kontraktsfornyelse ved skikkethet og behov. Dette for å få økte innslag av mer erfarent og modent personell i de styrker som skal operere sammen med profesjonelle styrker i internasjonale operasjoner.

Fremskrittspartiet vil:

1. Arbeide for norsk deltagelse i hensiktsmessig freds- og stabiliseringsoppdrag.
2. Arbeide for norsk deltagelse i koalisjonsledede operasjoner, hvor dette fremmer norske interesser.
3. I størst mulig grad prioritere operasjoner som er ledet av FN eller NATO.
4. Sikre høy kvalitet på norske styrker i utenlandsoperasjoner gjennom tett samarbeid med våre allierte både gjennom felles trening, operasjoner og materiellsamarbeid.

SAMFUNNSSIKKERHET

Utviklingen i samfunnet med nye former for risiko, sårbarhet og trusler krever ny årvåkenhet og stadig tilpassing av sikkerhetstiltak og beredskap fra den øverste administrative og politiske ledelse. Det ligger store utfordringer innen områder som blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kraftforsyning, transport, forsyninger, olje- og gassvirksomhet, smittevern og vannforsyning.

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å styrke fokus mot alle aspekter av samfunnssikkerheten, og vil arbeide aktivt for at samfunnet skal kunne møte de nye former for risiko, sårbarhet og trusler som er kommet fram.

SIVIL BEREDSKAP

Det er viktig med et tilstrekkelig utbygd sivilforsvar, all den tid katastrofer, terror, væpnede konflikter og krig vil ramme sivilbefolkningen sterkt. Fremskrittspartiet ønsker at forsvaret skal støtte det sivile samfunn i krisesituasjoner og være øvet for dette formål som en del av totalforsvarsinnsatsen.

Fremskrittspartiet mener at en ordning hvor både forsvaret og sivile aktører utfører redningstjenesten vil føre til styrket kvalitet. Hensynet til hva som gir best tjeneste skal være retningsgivende, og Fremskrittspartiet vil derfor arbeide aktivt for en landsdekkende tjeneste.

Det moderne Norge er sårbart og lite robust. Konsekvensene av gjennomførte sårbarhetsanalyser må omsettes i prioriterte mål for å redusere virkningen av økt sårbarhet. Dagens og fremtidens moderne teknologi må i større grad hensyntas i beredskapsmessig sammenheng. Det er derfor nødvendig å sikre viktige samfunnsfunksjoner mot terrorhandlinger, organisert kriminalitet, internasjonal hacking, med videre. Fremskrittspartiet vil arbeide for en sterk og dynamisk kombinasjon av sivile og militære tiltak.

Økt transport av olje fra Nordvest-Russland samt økt oljeutvinning i Norskehavet og Barentshavet vil kreve en styrking av oljevernberedskapen i disse havområdene. Kystvakten har viktige oljevernfunksjoner i nordlige havområder, det samme har Luftforsvaret. Fremskrittspartiet vil arbeide for en forsvarlig finansiering av disse oppgavene.

DØDSSTRAFF I KRIG

Flertallet i vårt samfunn godtar at det er moralsk tillatt å ta fiendens liv i krig og ved forsvar mot væpnede anslag som ved terror. En naturlig konsekvens av dette bør være at det også er berettiget å ta dødsstraff i bruk overfor femtekolonister, krigsforbrytere og andre forrædere i krigstid.

SAMARBEID MELLOM POLITI OG FORSVAR

Dagens og morgendagens trusselbilde vil stille ulike krav til våre sikkerhetstjenester og til politiets og forsvarets oppdrag og oppgaver. Et nært samarbeid er nødvendig for å kunne sikre norske borgere mot de trusler vi som nasjon står ovenfor.

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å ha enkle og innøvde rutiner for bruk av militære styrker til støtte for politiet. Nasjonalt er det i utgangspunktet en politioppgave å bekjempe terrorisme. Forsvaret må likevel være forberedt på å støtte, utfylle eller overta politiets oppgaver i ekstraordinære situasjoner. Ved bruk av militære styrker i fredstid vil dette alltid være etter rekvisisjon fra politiet, og slik må det fortsatt være.