Innledning

Selv i dag er det "herrenes sanger" vi hører når kontinentet er på dagsordenen. Under demokratiseringsbølgen på 1990-tallet var det "murens fall" som var kommet til Afrika. I dag, når folket i gatene tar makten på Elfenbenskysten, skjer det i "Beograd-stil". Skjer det noe positivt i Afrika må jo ideene ha kommet utenfra eller ovenfra. Afrikanere om Afrika forteller noe annet.

Bokas tittel er inspirert av en svensk utgivelse fra 1962 med samme navn, der en rekke prominente afrikanske ledere, samfunnsvitere og skribenter uttalte seg om situasjonen på et kontinent som sto midt i avkoloniseringsprosessen. Felles for bidragsyterne den gangen var et glødende engasjement for Afrikas sak, et radikalt standpunkt mot alle former for kolonialisme og en klippefast tro på en lysende framtid.

40 år etter er språkbruken tonet noe ned, men engasjementet er det samme. Mange har kalt demokratiseringen på 1990-tallet for "Afrikas andre uavhengighet", mens andre har karakterisert den som "nykolonialisme". Som på 1960-tallet er det en utbredt følelse i Afrika av å stå overfor en ny epoke.

Thabo Mbeki, Sør-Afrikas nåværende president, trakk opp den kanskje mest skjellsettende debatten i Afrika ved dette århundreskiftet da han relanserte det optimistiske slagordet "Afrikansk renessanse" på en konferanse i Johannesburg i 1998. Samfunnsviterne Sipho Maseko og Peter Vale går argumentene hans grundig etter i sømmene i en artikkel om Sør-Afrikas bidrag til den afrikanske renessansen. De fleste er likevel ikke uenige i at det er ønskelig og nødvendig med en slik renessanse. FNs generalsekretær, ghaneseren Kofi Annan, gjør i sin artikkel rede for en rekke problemer som kontinentet sliter med, men som han sier: "President Tabo Mbeki liker å si om dagens Sør-Afrika at ’byggingen har begynt’ - og jeg tror det samme kan sies om Afrika i sin helhet."

Et sentralt tema i 1962-boka var panafrikanisme. Hvor står panafrikanismen i dag? Generalsekretæren i Global Pan African Movement, Tajudeen Abdul-Raheem, gir svaret i Afrika-årboka 2000-2001.

Statsviteren Mahmood Mamdani tar for seg arven etter kolonistyret og de konsekvensene denne perioden har hatt for det sivile samfunnets posisjon i moderne afrikansk politikk. Økonomen Thandika Mkandawire ser nærmere på hvilket spillerom dagens afrikanske demokratier har til rådighet.

Miljøaktivisten Wangari Maathai trekker opp de store linjene i sitt bidrag om flaskehalser i afrikansk utvikling.

Thabo Mbeki har vakt internasjonal furore ved å hevde at aids ikke skyldes hiv, men fattigdom. Det er uansett hevet over tvil at aids-epidemien har fått et katastrofalt omfang i Afrika. Sosiologen Bawa Yamba gir i sitt bidrag eksempler på mulige veier til effektiv aids-bekjempelse. Journalisten Antije Krog kommer tilbake til et annet dystert kapittel i nyere afrikansk historie i Den dagen Rwanda vendte seg mot seg selv.

Men vi har også tillatt oss å være litt dagsaktuelle, og vi ba derfor en av Zimbabwes mest spennede journalister for øyeblikket, Grace Mutandwa, om å oppsummere situasjonen i Zimbabwe etter valget i juni 2000.

Engelsk har revet til seg en dominerende posisjonen innen forskning og litteratur i Afrika, som i Norge. Europeisk språklig dominans og fraværet av afrikanske språk i det akademiske livet på kontinentet er da også tema for den kenyanske forfatteren Ngugi wa Thiong’os artikkel Europeiskspråklighet, universitet og Den magiske kilden. Stoff til ettertanke også i vår hjemlige språkverden!

Økonomen Samir Amin har fått slippe til med sine betraktninger rundt afrikansk økonomi i det globale bildet, en oppfølging av hovedtemaet i forrige årbok, Gjeld, strukturtilpasning og konflikt i Afrika.

De siste årene har verden mer og mer fått øynene opp for den avgjørende betydningen kvinner har for både økonomisk og sosial utvikling. — Afrikanske kvinner må frigjøre seg fra omsorgsfellen og tørre å gå til konfrontasjon. De må ta et oppgjør, ikke bare med den tradisjonelle mannskulturen i Afrika, men også med intern forgubbing og rasisme i kvinnebevegelsen, sier Patricia McFadden, direktør for Feminist Studies Centre i Harare.

Ifi Amadiume, professor i afrikansk religion og prisbelønt forfatter, ser på offentlig kjønnspolitikk, og hevder blant annet at den vestlige liberale demokratiske modellen er til hinder for å få kvinner inn i styrende organer.

To av bidragene i boka skiller seg ut ved å ha en litt annen innfallsvinkel enn de andre. Chiedza Musengezi deltar med novellen Krokodillehaler, en ungdomsskolelærers møte med "Vesten" i form av unge idealister som strømmer til Zimbabwe etter frigjøringen. Jonathan Shapiro (Zapiro) fra Johannesburg-avisen Mail & Guardian bidrar med politiske karikaturtegninger.

Uansett har vi forsøkt å ta den afrikanske samfunnsdebatten på pulsen i denne boka. Vi har vært så heldige å kunne velge blant kontinentets fremste kvinner og menn innen sine felt, som alle har stilt opp med entusiasme og velvilje. Takk!

Boka inneholder også en avdeling landprofiler, der vi belyser de siste årenes utvikling i hvert enkelt afrikansk land. Nytt av året er fem regionprofiler, der vi har invitert fem personer til å kommentere en aktuell problemstilling i hver region. Av praktiske årsaker har vi betrodd ansvaret for denne delen av boka til norske skribenter. Også dette arbeidet er gjort på dugnad, og en stor del av det norske afrikamiljøet har latt seg mobilisere. Årets landprofilpris går utvilsomt til Christian Michelsens Institutt (CMI), der en betydelig del av forskerstaben har vært engasjert i dette arbeidet. Takk til hver især av de 48 bidragsyterne i denne bolken.

Til slutt benytter vi anledningen til å takke Nordiska Afrikainstitutet (NAI), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), for all hjelp og oppmuntring, samt Det kongelige norske utenriksdepartement, Landsorganisasjonen og Kirkens Nødhjelp for betydelige økonomiske bidrag. Takk også til fotografene, oversetterne, språkvaskerne og korrekturleserne som har bidratt frivillig eller mot symbolsk betaling. Ikke minst ønsker vi å rette en stor takk til Afrika-forsker Tore Linné Eriksen, som nok en gang har bidratt med sin solide ekspertise og råd om bidragsytere.

Les boka og siter den flittig. Finnes det forresten en bok som heter "Europeere om Europa"? Det kunne vært morsomt å lese den!

Redaksjonen

Oslo, november 2000