Dette framgår av en pressemelding fra UNCTAD ved lanseringen av rapporten 12. oktober. Rapporten ble også presentert på et seminar i regi av NUPI i Oslo 18. oktober.

Radikal nytenkning

I rapporten beskriver UNCTAD den "radikale nytenkningen" slik:

"En radikal nytenking om internasjonalt utviklingssamarbeid, med stor betydning for de minst utviklede landene, er nå underveis. På multilateralt plan har Det internasjonale pengefondet (IMF) foretatt to større evalueringer av sine låneoperasjoner for lavinntektsland. På grunnlag av sine funn har IMF omformet sin lånordning for strukturtilpasning (ESAF) til en låneordning for fattigdomsreduksjon og vekst (PRGF) og forsøker nå å endre måten å arbeide på i fattige land. Også Verdensbanken har gjennomført dybde-evalueringer av sine erfaringer med tilpasningslån. Tilpasningspolitikken har nå blitt fulgt i mange fattige land gjennom mange år, på samme måe som den tidligere industrialiseringspolitikken gjennom importsubstitusjon, og Verdensbanken har forsøkt å skape et nytt utviklingsparadigme som trekker på erfaringene fra begge periodene. Det nye paradigmet gjenspeiles i Verdensbankens rammeverk for utvikling (Comprehensive Development Framework - CDF) og elementer fra dette settes nå ut i praksis ved å kreve strategier for reduksjon av fattigdom som grunnlag for lån til lavinntektsland gjenom IDA og gjeldslette til høyt forgjeldete fattige land (HIPC). I tillegg har OECD foretatt en grundig revurdering av effektiviteten i sin bilaterale bistand og utarbeidet omfattende forslag for å forbedre utviklingssamarbeidet gjennom prinsipper om partnerskap og "policy coherence" (sammenheng i politikken)."

- Hvorfor skal vi forvente bedre resultater denne gangen?

Den radikale nytenkningen er i følge UNCTAD et svar på to viktige trender i 1990-åra. Den første dreier seg om globalisering og liberalisering. Den andre om ujevn fordeling av kostnader og fortjenester av disse prosessene. UNCTAD viser til at antall fattige øker i ulike deler av verden og at de fattigste landene ikke klarer å ta igjen hverken de utviklede landene eller de andre utviklingslandene. - Noen sitter fast i en ond sirkel av stagnasjon og tilbakegang.

UNCTAD viser til at det er gruppen av de minst utviklede landene som utgjør den harde kjernen i problemet med marginalisering i verdensøkonomien. Derfor er det grunnleggende viktig med en ny tilnærming til det internasjonale utviklingssamarbeidet dersom denne situasjonen skal rettes opp. Men, understreker UNCTAD, det er vesentlig at en ny tilnærming faktisk innebærer en konstruktiv ny start og ikke bare "business as usual". I følge UNCTAD representerer nytenkningen ikke "business as usual", men viktige endringer i måten det internasjonale utviklingssamarbeidet drives på. Spørsmålet er, sier UNCTAD, om disse endringene er de riktige.

- Mens disse endringene fortsatt er under utvikling er det grunnleggende spørsmålet de minst utviklede landene og deres utviklingspartnere bør stille seg: Hvorfor skal vi forvente et bedre resultat denne gangen?

UNCTAD-innspill

UNCADs rapport - LDC2000 - har blitt utformet med sikte på å være et innspill til Den 3. FN-konferansen om de minst utviklede landene (UNLDC III), som skal holdes i Brüssel i mai 2001.

Rapporten tar til orde for en "New Deal" (Ny Avtale) for de minst utviklede landene. En slik "New Deal" må baseres på "en forståelse av at mer bistand er nødvendig for effektiv bistand, og at effektiv bistand er nødvendig for økonomisk vekst, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. Det må også bli anerkjent at betingelsene for effektiv bistand ikke bare ligger på nasjonalt nivå. De avhenger også av innrettingen av de internasjonale relasjonene mellom de minst utviklede landene og dere utviklingspartnere. Synergien mellom bistandspolitikk, gjeldslette, det internasjonale handelsregimer og tiltak for å fremme private kapitalstrømmer er også viktige."