I kommentaren i dagens utgave av Dagsavisen (se Skuffende FN-reform) vurderer Jagland rapporten i lys av bl.a. mangel på demokrati, udemokratisk finansiering og det at Verdensbanken og IMF ikke er underlagt demokratisk styring av FNs medlemsland. Hans konklusjon er klar:

"I virkeligheten er det USA som styrer disse institusjonene etter den såkalte Washington-konsensusen som er blitt så mye kritisert i de fattige landene."

Rapporten A more secure world: Our shared responsibility ble lagt fram i New York 1. desember og i ettertid har både Aftenposten, Dagsavisen og Dagbladet på lederplass understreket betydningen av reform av FN. - Forslagene har både muligheter til å bli vedtatt og til å endre FN til det bedre, skrev Dagbladet (se Reformer kan forbedre FN, 03.12.04), men Ivar A. Iversen i Dagsavisen minner i en kommentar i går (se Reform av asylet) om at ikke alle er like begeistret for FN: Sterke krefter i USA vil heller se verdensorganisasjonen dø, skriver han. Blant disse kritiske krefter er den konservative amerikanske tenketanken American Enterprise Institute (AEI), som det siste året har arrangert en rekke konferanser i serien "United No More?" med kritisk perspektiv på FN.

Rapporten om reform av FN har blitt fulgt av det VG på lederplass i dag kaller en heksejakt, etter at den amerikanske senatoren fra Minnesota, Norm Coleman, samme dag som FN-rapporten ble lagt fram krevde Kofi Annans avgang på bakgrunn av skandalen omkring FNs olje-for-mat program i Irak (se Coleman calls for Kofi Annan to step down as U.N. Secretary General, press release from US senator Norm Coleman 01.12.04).

Tirsdag vil Gro Harlem Brundtland, som har vært medlem av "høy-nivå panelet", presentere rapporten om reform av FN på et seminar i regi av NUPI (se Gro Harlem Brundtland presenterer FN-rapport).

Skjevheter med historiske røtter

- Bak Irak ligger dype spørsmål om alenegang og multilateralisme, og lov og makt og om forholdet mellom FN og amerikanske interesser, heter det i introduksjonen til AEIs konferanseserie. På seriens første konferanse i februar, med tittelen "Hva skal vi tenke om FN?", ga USAs tidligere FN-ambassadør (under president Ronald Reagan) Jeane Kirkpatrick uttrykk for at FN fortsatt er en verdifull organisasjon, men mente den kunne bli bedre dersom medlemsland og generalsekretær handlet med noe mer tilbakeholdenhet og om de var "mer tilbakeholdende med å reise spørsmål ved legitimiteten i med-medlemmers handlinger".

Slike spørsmål knyttet til forholdet mellom FN og amerikanske interesser er imidlertid ikke av ny dato, men var der fra starten av. - Da De forente nasjoner ble opprettet i 1945, var det en klar forutsetning at FN skulle ha hovedansvaret for arbeidet med å løse de globale problemene på det sosiale og økonomiske området, skrev Gunnar Garbo i sin bok om FN (se Striden om FN-systemets rolle, utdrag fra "Kampen om FN - Skal de store og sterke styre verden som de vil?", utgitt av Prosjekt Alternativ Framtid og Universitetsforlaget i 1995):

"Det var gjennom FN at medlemsstatene skulle prøve å løse hele raden av globale hovedproblemer. En god del av disse oppgavene ville bli delegert til FNs særorganisasjoner. Men forutsetningen var at virksomheten til disse organisasjonene ble samordnet av FN og at de arbeidet under tilsyn av FNs hovedforsamling og det økonomiske og sosiale råd. Også Verdensbanken, Valutafondet og GATT skulle på den måten være innordnet i FN-systemet."

- Slik skulle det ikke gå, fastslo Garbo:

"Da det kom til stykket, nektet de to finansinstitusjonene i Washington å gå med på like faste samarbeidsavtaler med FN som de regulære særorganisasjonene. De medlemsland som dominerte i begge organisasjonene, så det åpenbart i sin egen interesse å hindre at FNs hovedforsamling fikk for mye innsyn i finansinstitusjonene."

Sikkerhetsrådet - og finansieringen av FN

I sin kommentar viser Jagland bl.a. til at FN ikke har maktet å løse problemene i Darfur i Sudan, til korrupsjonsanklagene i forbindelse med olje-for-mat programmet i Irak og at FN generelt er i krise, og konkluderer bl.a.:

"Vi ser et generelt problem ut av disse eksemplene. Nemlig at de faste medlemmene av rådet ikke har tilstrekkelig interesse av å gi FN nødvendig myndighet og de misbruker den vetoretten de har til å fremme egne interesser. Dette vil ikke nødvendigvis bli bedre ved å utvide antallet land med vetorett. Det kan tvert imot bli verre ved at det blir flere særinteresser som skal tilgodeses. Derfor må vetoretten begrenses. FN må settes i stand til å handle selv om et av de faste medlemmene av rådet motsetter seg det (slik tilfellet nå er i Darfur)."

- Et annet problem er finansieringen av FN som skjer gjennom kontingent og frivillige bidrag fra medlemslandene, skriver Jagland og utdyper dette:

"Dette gir enkeltland altfor stor makt. Jeg kan nevne at de fire faste medlemmene av Rådet (USA, Storbritannia, Frankrike og Russland) står for 40 prosent av FNs inntekter. Men vi ser hvordan det går når FN gjør vedtak som for eksempel USA ikke liker. Da trues det med å trekke tilbake penger."

"Derfor må FN finansieres slik alle FNs medlemsland finansierer sitt styringssystem, nemlig gjennom skattlegging. Siden FN er en global organisasjon er det naturlig å ta utgangspunkt i globale goder. Eller mer konkret, skattlegge noen av de fortjenestene som globaliseringen skaper. Dette kan gjelde flyreiser, informasjonsstrømmer, valutahandel. Eller våpenhandel som er blitt en global aktivitet som skaper kriger og konflikter som det i neste omgang forlanges at FN skal ordne opp i."

"Global beskatning vil ikke bare føre til at vi kan få inn mye mer penger til global styring og global utjevning. Global beskatning vil være et gjennombrudd for tanken om et globalt demokrati. Rett og slett fordi makt og innflytelse da ikke lenger vil være avhengig det enkelte lands lommebok, men av forutsigbare skatteinntekter basert på pengestrømmer og verdiskaping som går over landegrensene."

Sosialistinternasjonalen og FN-reform

- Sosialistinternasjonalen skal bli et viktig redskap i kampen for å reformere tunge globale institusjoner som FN og WTO, sa Jagland til Aftenposten i forbindelse med Sosialistinternasjonalens kongress i Sao Paulo ifjor (se Jagland vil ha global skatt, Aftenposten 28.10.03). I dagens kommentar peker han bl.a. på forslagene fra Sosialistinternasjonalen:

"Ingen hadde ventet at FN-panelet skulle foreslå en revolusjon slik som for eksempel Sosialistinternasjonalen i virkeligheten har gått inn for. På kongressen i internasjonalen i Brasil i fjor gikk vi inn for at FNs hovedforsamling blir omgjort til å være en parlamentarisk forsamling og at Sikkerhetsrådet blir sammensatt av regionene i verden slik at for eksempel Europa får en stemme representert ved EU. Vi tok også sterkt til orde for å innføre former for global beskatning for å finansiere verdensorganisasjonen i stedet for gjennom kontingent som nå."

Nedenfor har vi samlet noen aktuelle nettressurser omkring behovet for reform av FN.