Den FN-initierte Tusenårsmålskampanjen (Millennium Campaign) har knyttet til seg kjente internasjonale nettverk og organisasjoner som Oxfam, Social Watch og internasjonal fagbevegelse gjennom Frie Faglige Internasjonale (ICFTU), mens de nasjonale tusenårsmålskampanjene i de skandinaviske landene i hovedsak er initiert av de ulike landenes utenriksdepartementer i samarbeid med FN-tilknyttede organisasjoner.

Oppslutningen om FNs tusenårsmål blant organisasjoner og nettverk både i Nord og i Sør har vært lunken (se f.eks. Lav "tenning" på tusenårsmålene i det sørlige Afrika, Aktuelt 11.11.03), bl.a. fordi Tusenårsmålene oppsto i form av det mange oppfattet nærmest som et "kupp" fra Verdensbankens og IMFs side i kjølvannet av de mange FN-toppmøtene på 1990-tallet (se FNs tusenårsmål - en historie om fusk og svik?, Aktuelt 27.09.04). I lys av den vekt som legges på Tusenårsmålene i FN-systemet og andre andre internasjonale organer har stadig flere aktører likevel valgt å forsøke å bruke Tusenårsmålene som et redskap for forbedring og mobiliserer nå i forkant av FNs 5-års gjennomgang av arbeidet for Tusenårsmålene i september neste år. I september møttes representanter fra internasjonal fagbevegelse, religiøse grupper, organisasjoner og nettverk og tok initiativet til Et globalt opprop for handling mot fattigdom (se Global Call for Action Against Poverty) og i England har en lang rekke organisasjoner, herunder de store og internasjonale kjente, som Oxfam, Action Aid, Christian Aid m.fl., gått sammen om kampanjen "Make Poverty History" (Gjør fattigdom til historie) som en nasjonal kampanje under Et globalt opprop for handling mot fattigdom.

- Bruk Tusenårsmålene som et redskap

I slutten av november var mer enn 300 representanter fra sivilsamfunnet i Asia samlet i det 2. Asiatiske sivilsamfunnsforumet, som vedtok en uttalelse om Tusenårsmålene (se Asian Civil Society Forum Statement on MDGs, 25.11.04). I denne uttalelsen blir sivilsamfunnets organisasjoner oppfordret til å:

"... bruke Tusenårsmålene som ett av redskapene som bidra til å fremme menneskerettighetene og bærekraftig utvikling innenfor rammen av folkenes pågående kamp for sine grunnleggende rettigheter og bærekraftige lokalsamfunn."

I uttalelsen understrekes det imidlertid at:

"...Tusenårsmålene bare kan bli meningsfylt nådd dersom eksklusjon og diskriminering, så vel som strukturelle årsaker til fattigdom, mangel på skrivekyndighet og dårlig helse blir gjort til sentrale saker i gjennomføringsprosessen".

Et globalt opprop for handling mot fattigdom - hvite bånd

Og det å gjøre Tusenårsmålene til et redskap i kampen mot fattigdom er nettopp det som var målsettingen i september i år, da representanter fra internasjonal fagbevegelse, religiøse grupper, organisasjoner og nettverk møttes i Johannesburg i Sør-Afrika og tok initiativet til Et globalt opprop for handling mot fattigdom (se www.whiteband.org). I oppropet som det ble enighet om i Johannesburg (se Global Call for Action Against Poverty) heter det bl.a.:

"Tiltakene for å takle fattigdommen og levere bærekraftig utvikling er utilstrekkelige. Alt for ofte gjør ikke regjeringer det de skal for å imøtekomme sine folks behov, bistand fra de rike landene er utilstrekkelig både når det gjelder kvantitet og kvalitet og løfter om gjeldsslette har ikke blitt satt ut i livet. Rike land har fortsatt ikke fulgt opp sine gjentatte løfter om å ta fatt i urettferdige regler og praksis når det gjelder internasjonal handel."

"For første gang i historien har vi redskapene for å snu rundt på dette. 2005 er det året vi kan få regjeringer til å handle. For å utnytte denne anledningen har en gruppe organisasjoner, nettverk, fagforeninger, religiøse grupper og andre sivilsamfunnsorganisasjoner kommet sammen i Johannesburg for å lansere et globalt opprop for handling mot fattigdom."

Kampanjen vil mobilisere støttespillere ved ulike anledninger i 2005, fram mot FN-toppmøtet om tusenårsmålene i september og WTOs ministermøte i desember. Som en del av kampanjen vil støttespillere oppfordres til å bære hvite bånd på armen i forbindelse med "Hvite bånd-dager" i juli og september.

Den store samarbeidskampanjen blant organisasjoner i England - Make Poverty History - er knyttet til den internasjonale kampanjen og er ikke en tradisjonell innsamlingskampanje. På kampanjens nettside introduseres kampanjen tvert imot slik:

- Vi vil ikke ha pengene dine. Vi vil ha en liten bit av din tid og ditt lidenskapelig engasjement, og sammen kan vi gjøre fattigdom til historie.

Hva er det som er så spesielt med 2005?, spør kampanjen, og i sitt svar viser den til at det i 2005 er en rekke gode anledninger - nasjonalt og internasjonalt - til å endre verdens fattigdom, herunder:

• G8-toppmøtet i juli Skottland
• Presidentskapet i EU skal overtas av Storbritannia i siste halvdel av 2005
• Storbritannia vil lede en internasjonal kommisjon for Afrika
• 20-års markering av Live AId
• FNs generalforsamling vil i september gjennomgå arbeidet med FNs tusenårsmål 5 år etter at Tusenårserklæringen ble vedtatt.

Internasjonal fagbevegelse mobiliserer

Tusenårsmålene sto sentralt i en oppfordring til kamp mot fattigdom fra den 18. verdenskongressen i Den internasjonale konføderasjonen av frie fagforeninger - Frie Faglige Internasjonale (FFI/ICFTU), som ble avholdt i Japan 5-10 desember. I en nyhetsmelding fra 9. desember (se The Millennium Development Goals: The world’s trade unions need to unite in the global anti-poverty campaign, ICFTU) vises det til FNs tusenårsmål og refereres fra debatten på kongressen:

"Torsdagens debatt stilte spørsmål ved den politiske viljen, kritiserte de internasjonale finansinstitusjonenes handlinger og oppfordret til en sterkere fagforeningskampanje mot fattigdom."

Salil Shetty fra FNs tusenårsmålskampanje deltok på kongressen og presenterte tallene for dagens status når det gjelder målene. - Denne katastrofale statistikken er ikke uunngåelig, men et resultat av valg gjort av verdens ledere, sa Shetty og la til: Det er en situasjon skapt av mennesker og som sådan fullt mulig å endre. I meldingen refereres litt fra den videre debatten:

IMFs representant, Hiroyuki Hino, erklærte overfor FFI-kongressen at til tross for kritikken mot dem så anså Bretton Woods-institusjonen kampanjen mot fattigdom som en hovedprioritering og støttet grunnleggende arbeidsstandarder. Fagforeningsrepresentantene som tok ordet utfordret ham på dette punktet. - IMF har et stort ansvar for dagens fattigdomsnivå på grunn av sin politikk, understreket Hans Engelberts, generalsekretær i PSI. - Det er ikke nok å invitere oss til diskusjon hvert annet år; dere må vise deres vilje gjennom konkret handling - og det skjer ikke.

På kongressen ble det vist til initiativet - Et globalt opprop for handling mot fattigdom (se Global Call for Action Against Poverty - www.whiteband.org) - og internasjonal fagbevegelse ble oppfordret til å slutte seg til dette.