Rapporten står sentralt i arbeidet for å bekjempe fattigdom og da Kofi Annan presenterte rapporten i en kommentar i Dagbladet (se En tid for fornyelse innen FN, 22.03.05) skrev han bl.a.:

"60 år med fred og økonomisk vekst i den industrialiserte verden har for første gang noensinne gitt menneskeheten en økonomisk og teknologisk evne til å overvinne fattigdommen og dens følger. Det finnes bred enighet om hva som bør gjøres og FNs tusenårsmål har blitt et slags manifest for fattige mennesker som nylig har fått sin frihet. Det finnes ikke lenger noen unnskylding for at mer enn en milliard av våre medmennesker fortsett lever i fattigdom. Alt som kreves er klare beslutninger av ulike regjeringer, i rike såvel som fattige land."

Men rapporten står også sentralt i arbeidet for å reformere FN. Den kommer samtidig med at USAs press mot FN er større enn på lenge og etter at USAs president George W. Bush har satt omstridte "hauker" i sentrale internasjonale posisjoner, se f.eks. Maktens signaler, lederkommentar i Aftenposten 19.03.05:

"Utpekningen av Wolfowitz skjer kort tid etter at John Bolton, en annen ledende nykonservativ, er blitt utpekt til USAs ambassadør i FN. USA ser seg best tjent med å la seg representere i verdensorganisasjonen av en person som har vært skeptisk til å søke omforente, multilaterale løsninger innenfor rammen av internasjonale organisasjoner og avtaler. Kort tid etter sin forsoningsreise til Europa sender president Bush, gjennom sine valg av Wolfowitz og Bolton, signal om at det fortsatt er makten som skal rå."

- Et sterkt søkelys på internasjonal terrorisme reflekterer langt på vei FNs ønske om å få USA med på laget, skrev VG på lederplass (se Klar for reform, 22.03.05) i en kommentar til Annans rapport, mens utenriksminister Jan Petersen karakteriserer den som "et vesentlig og velkomment bidrag til å styrke FNs relevans og effektivitet" (se Utenriksminister Jan Petersen ønsker Kofi Annans rapport velkommen, pressemelding fra UD, 22.03.05).

Rapportens forslag skal behandles på et toppmøte i New York 14-16 september under FNs generalforsamling (se FN-toppmøtet 2005, Aktuelt-sider fra RORG-samarbeidet).

Annans forslag til toppmøtet

Annans rapport (In Larger Freedom) bygger bl.a. på rapporten fra det såkalte høy-nivå panelet om trusler, utfordringer og endring (se Jagland: Skuffende FN-reform, Aktuelt 10.12.04) og rapporten fra FNs tusenårsprosjekt (den såkalte Sachs-rapporten, se - Et farlig skritt bakover, Aktuelt 21.01.05). Begge disse rapportene ble utarbeidet på oppdrag fra FNs generalsekretær. I begynnelsen av mars overbrakte dessuten de nordiske lands regjeringer sine anbefalinger og råd til Annan i et felles brev, se Nordisk brev om FN-reform til FNs generalsekretær (Utenriksdepartementet). Også frivillige organisasjoner har jobbet med disse spørsmålene, bl.a. gjennom det internasjonale nettverket Social Watch, som i mars la fram sine anbefalinger i dokumentet Benchmark for the 5-year Review of the Millennium Summit (pdf).

Generalsekretærens anbefalinger er samlet i rapportens vedlegg (se  Annex - For decision by Heads of State and Government) og i en pressemelding fra FN 20. mars - Secretary-General calls for a deal - presenteres de sentrale anbefalingene slik:

Utvikling

• Utviklingslandene iverksetter nasjonale handlingsplaner for å møte tusenårsmålene, støttet av økt bistand fra utviklede land som følger opp sine forpliktelse om å gi 0,7% av bruttonasjonalinntekten innen 2015 eller tidligere;
• Lindre konsekvensene av klimaendringer ved å mobilisere vitenskap og teknologi og forplikte seg til et mer inkluderende internasjonalt rammeverk for å stabilisere utslippene av klimagasser etter at Kyoto-protokollen utløper i 2012;

Sikkerhet

• Avtale om en omfattende konvensjon mot terrorisme basert på en klar definisjon det er enighet om, som del av en bredere strategi for å hindre katastrofal terrorisme;
• Stater må fullføre, underskrive og iverksette av stopp-avtale om spaltbart materiale for å redusere risikoen for spredning av kjernefysisk materiale;
• Etablering av en FN-kommisjon for fredsbygging for å bidra til å vinne freden i land som har vært igjennom en konflikt;

Menneskerettigheter

• Erstatte FNs menneskerettighetskommisjon med et mindre, fast FN-råd for menneskerettigheter med større fullmakter;
• Alle stater må slutte seg til "ansvare for å beskytte" som grunnlag for kollektiv handling mot folkemord;
• Etablering av et demokratifond for å kunne yte finansiering og teknisk assistanse til land som søker å etablere og styrke sitt demokrati;

Fornyelse av FN

• Utvidelse av FNs sikkerhetsråd for å gjøre det mer representativt for det internasjonale samfunn i sin helhet og for dagens geopolitiske realiteter;
• Strømlinjeforming av sekretariatet slik at det blir mer fleksibelt, åpent og ansvarlig i arbeidet for å følge opp medlemslandenes prioriteringer og verdens folks interesser.

Aftenposten karakteriserte forslagene som "de mest vidtgående reformer av FN siden 1945" (se FNs oppskrift for en ny verden, 22.03.05) og fortsatte:

"Han kom i virkeligheten med en oppskrift for en ny verden, der menneskerettigheter, kamp mot sult og fattigdom, og kontroll med våpenbruk skal få en langt mer fremtredende posisjon i FN."

- Et sterkt søkelys på internasjonal terrorisme reflekterer langt på vei FNs ønske om å få USA med på laget, skrev VG på lederplass (se Klar for reform, 22.03.05) og til IPS sa en diplomat fra Asia at "USAs skjulte hånd mangler, men fingeravtrykkene er synlige" (se Landmark U.N. Report on Reform Gets Mixed Reviews, IPS 21.03.05). Phyllis Bennis ved The Institute for Policy Studies i Washington sa det slik:

"Det faktum at rapporten begynner med en selvpålagt begrensning om å bare ta opp reformer som kan bli gjennomført, gjenspeiler FN-ledelsens uvilje til å utforme en omfattende oppfordring til FN om å avvise USA dominans og støtte 'den annen supermakt" protester mot Washingtons frammarsj mot imperiet."

I går oppfordret Washington Post USA til å lede sine allierte i oppfølging av forslagene (se The Annan Report):

"Enhver rapport av dette omfang vil nødvendigvis gi en abstrakt og utopisk følelse; hvorfor drøfte fredsbevarende teori når verden praktisk talt ikke gjør noe for å stanse grusomhetene i Darfur? Men Annans rapport tilbyr praktiske forslag for å bøte på virkelige problemer. USA burde lede sine allierte i å ta disse forslagene alvorlig."

Ingen demokratisering av internasjonale organisasjoner

Da Stortinget sist høst behandlet regjeringens utviklingsmelding la en enstemmig utenrikskomité fram synspunkter på årsaker til fattigdom, der et av punktene var globale maktforhold (se Stortinget: Ikke full konsensus om utviklingspolitikken, Aktuelt 15.12.04):

"Globale maktforhold er også med på å undergrave mulighetene for en bærekraftig utvikling, og en del internasjonale strukturelle og politiske forhold bidrar til å skape fattigdom og hindre utvikling, og til å opprettholde skillet mellom fattig og rik i verden. De fattige land har liten innflytelse over de internasjonale politiske og økonomiske rammevilkårene som de må utvikle og drive politikk under. De har liten innflytelse i internasjonale finansieringsinstitusjoner som Verdensbanken og IMF. I WTO er det fortsatt en utfordring at mange utviklingsland har begrenset kapasitet til å delta i det store antallet møter og uformelle drøftelser."

Et slikt syn lå også til grunn da utenrikskomiteens leder, Thorbjørn Jagland (A) i en kommentar i Dagsavisen 10. desember uttrykte skuffelse over forslagene til FN-reform fra høy-nivå-panelet (se Jagland: Skuffende FN-reform, Aktuelt 10.12.04). Han vurderte rapporten i lys av bl.a. mangel på demokrati, udemokratisk finansiering og det at Verdensbanken og IMF ikke er underlagt demokratisk styring av FNs medlemsland og konkluderte: 

"I virkeligheten er det USA som styrer disse institusjonene etter den såkalte Washington-konsensusen som er blitt så mye kritisert i de fattige landene."

Utviklingsland og frivillige organisasjoner har derfor tatt til orde for demokratisering og bedre representasjon i internasjonale organisasjoner, spesielt de internasjonale finansinstitusjonene. Dette er bl.a. et sentralt punkt i dokumentet fra Social Watch (se Benchmark for the 5-year Review of the Millennium Summit, pdf), som bl.a. krever at "Verdensbanken, IMF og WTO må bringes fullstendig unn under FN-systemet og deres roller omdefineres".

Disse viktige spørsmålene er imidlertid ikke berørt i Kofi Annans rapport, som fokuserer på "styrking av FN" (se V. Strengthening the United Nations), slik også Annan gjorde i sitt innlegg i Dagbladet (se En tid for fornyelse innen FN, 22.03.05):

"FN kan bli et et mye mer effektivt instrument for å samarbeide om globale problemer dersom organisasjonens styrende organ - generalsforsamlingen - organiseres bedre og gir oss i sekretariatet tydligere retningslinjer. Sekretariatet må i sin tur være fleksible nok til å gjennomføre disse retningslinjene, og må holdes fullstendig ansvarlige for måten det gjennomføres. Sikkerhetsrådet bør også bestå av en bredere representasjon, men må være villig og i stand til å handle når handling det kreves."

Ingen oppfølging av nordisk forslag om reproduktive rettigheter

I de nordiske landenes innspill til FNs generalsekretær i mars (se Nordisk brev om FN-reform til FNs generalsekretær Utenriksdepartementet) ble det bl.a. foreslått å styrke arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, gjennom innfæring av et nytt delmål knyttet til FNs tusenårsmål. Dette ble lansert i Norge i en kronikk 8. mars av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og barne- og familieminister Laila Dåvøy (se Verdens kvinner — vår sak):

"Skal vi oppnå FNs tusenårsmål om på halvering av den ekstreme fattigdommen, redusere dødeligheten blant gravide, og bekjempe spredning av hiv/aids er det ingen tvil om at økt satsning på seksuell og reproduktiv helse må til. Norge støtter derfor et forslag om å opprette et nytt og klart undermål om universell tilgang til reproduktive helsetjenester innen 2015, knyttet til tusenårsmål nr. 5 om nettopp redusert mødredødelighet. Dette forslaget er viktig. Dessverre ser vi at det for kvinners helse er der hvor vi er lengst fra å nå målet. Derfor trenger vi en ny og tydelig målsetting som skjerper innsatsen for reproduktiv helse."

Dette punktet, som ved tidligere anledninger har møtt sterk motstand fra USA og Vatikanet, er ikke tatt inn i Kofi Annans rapport, som i sine forslag knyttet til kvinnespørsmål begrenser seg til likestilling.

"Konsensus"

Et helt sentralt punkt i debatten om regjeringens utviklingsmelding i fjor var regjeringens påstand om det har utviklet seg "en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken" (se Stortinget: Ikke full konsensus om utviklingspolitikken, Aktuelt 15.12.04). "Konsensus" er også et begrep som går igjen i Kofi Annans rapport. På den ene siden peker Annan på problemene som oppsto i kjølvannet av 11/9 der "splittelse mellom stormaktene om nøkkelsaker avslørte mangel på konsensus om mål og midler". På den annen side tar Annan til orde for å bygge på den eksisterende konsensus (se Report - Introduction: a historic opportunity in 2005):

"På dette avgjørende tidspunkt i historien må vi være ambisiøse. Våre handlinger må være like presserende som behovet, og i samme omfang. Vi må håndtere umiddelbare trusler umiddelbart. Vi må dra nytte av en konsensus uten sidestykke om hvordan global økonomi og sosial utvikling skal fremmes og vi må forme en ny konsensus om hvordan vi skal møte nye trusler."

I anbefalingene er begrepet konsensus sett i sammenheng med vedtakene i Monterrey og Johannesburg, slik også utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har gjort. Annan anbefaler her stats- og regjeringssjefer om å (se Report - Annex):

a) bekrefte og forplikte seg til å iverksette den utviklingskonsensus basert på gjensidig ansvar avtalt i 2002 på den internasjonale konferansen om finansiering for utvikling i Monterrey, Mexico, og på verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg, Sør-Afrika. I overensstemmelse med den historiske avtale, fokusert på tusenårsmålene, bør:

1. Utviklingsland forplikte seg på nytt til å ta hovedansvar for sin egen utvikling ved å styrke styresettet, bekjempe korrupsjon og iverksette politikk og investeringer for å drive fram vekst ledet av privat sektor og sikre så store nasjonale ressurser som mulig for å finansiere utviklingsstrategier;
2. utviklede land påta seg å støtte disse anstrengelsene gjennom økt utviklingshjelp, et mer utviklingsorientert handelssystem og bredere og dypere gjeldslette.