Rapporten (Beijing Betrayed) fra WEDO (Women's Environment and Development Organisation) er den femte i rekken som ser nærmere på hvordan regjeringer har fulgt opp de løfter de ga verdens kvinner på kvinnetoppmøtet i Beijing i 1995. I årets rapport peker WEDO på 3 trender som har hatt negative konsekvenser for kvinner (se Beijing Betrayed, sammendrag av rapporten fra WEDO):

• Voksende militarisering etter september 2001 og en økning i regional etnisk og lokal vold har økt antall flyktninger og fordrevne og undergravet kvinners tilgang på grunnleggende tjenester og beskyttelser.
• Dominansen av det ny-liberale økonomiske rammeverket og markedsdrevet politikk har ført til endringer i handels- og finansregler og deregulering og privatisering har økt fattigdommen og forsterket ulikheten mellom nasjoner og blant dem, særlig for kvinner.
• Framveksten av fundamentalistiske bevegelser fører til press mot de framskritt kvinner har oppnådd og til begrensninger i dere friheter og muligheter på alle livets områder, herunder reproduktiv helse.

Internasjonal kvinnebevegelse øynet håp etter at verdens regjeringer, på møtet i FNs kvinnekommisjonen i New York i februar/mars, bekreftet de forpliktelsene de påtok seg 10 år tidligere gjennom handlingsplanen fra Beijing (se Oppslutning om handlingsplanen fra Beijing, Fokus 17.03.05). På den bakgrunn stiller den seg helt uforstående til at generalsekretær Kofi Annans rapport til FN-toppmøtet i september, som ble lagt fram i slutten av mars (se - USAs fingeravtrykk synlige i Annans rapport, Aktuelt 29.03.05), mangler kvinneperspektiv (se felles brev til Kofi Annan fra internasjonale kvinnebevegelse, 05.04.05). Dette truer også arbeidet for FNs tusenårsmål, mener kvinnebevegelsen.

FNs tusenårsmål - et svik mot kvinner?

En av veteranene i internasjonal kvinnebevegelse, Peggy Antrobus fra Grenada (som var blant grunnleggerne av både DAWN - Development Alternatives with Women for a New Era og International Gender & Trade Network), har tidligere gått hardt ut mot FNs tusenårsmål (Millennium Development Goals - MDG). I en artikkel om FNs tusenårsmål (gjengitt i en rapporten Seeking Accountability on Women’s Human Rights: Women Debate the Millennium Development Goals, Women's International Coalition for Economic Justice, januar 2004) karakteriserer hun tusenårsmålene som "Most Distractive Gimmick" (MDG) og anbefaler kvinnebevegelsen å fokusere på handlingsplanen fra Beijing (se MDGs - the Most Distractive Gimmick, pdf):

"Gitt at tusenårsmålene er svake når det gjelder målet om likestilling mellom kjønnene og at kjønnsdimensjonen i de andre målene er nærmest usynlig, så bør de som jobber med å fremme likestilling for kvinner og 'empowerment' vurdere å legge sine anstrengelser inn i utvikling av en strategi for å overvåke og måle framdrift i oppfølgingen av handlingsplanen fra Beijing (BPA) istedet for å erstatte den med tusenårsmålene. Når alt kommer til alt så er handlingsplanen fra Beijing teoretisk konsistent (noe tusenårsmålene ikke er); den omfatter alle tusenårsmålene; og den har allerede støtte. Det kreves et arbeid for å se sammenhengen mellom tusenårsmålene og handlingsplanen fra Beijing når det gjelder mål og indikatorer, og nye indikatorer - slik som vold og tidsbruk - må kanskje legges til."

Antrobus' anbefaling om å se på sammenhengen mellom tusenårsmålene og handlingsplanen fra Beijing har blitt fulgt opp av FNs kvinnefond (UNIFEM), som januar i år la fram rapporten Veien til likestilling; CEDAW, Beijing og tusenårsmålene (se Pathway to Gender Equality: CEDAW, Beijing and the MDGs). Rapporten går igjennom alle de 8 tusenårsmålene og sammenholder disse med handlingsplanen fra Beijing, så vel som Konvensjonen for avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW). I rapportens forord heter det at tusenårsmålene vil kunne være et godt redskap for å fremme likestilling, siden tusenårsmålene understreker behovet for å se på ulikhet mellom kjønnene, men peker samtidig på likestilling reflekteres dårlig i tusenårsmålene og at de mer omfattende forpliktelsene nedfelt i CEDAW og handlingsplanen fra Beijing ikke er representert.

Mens FN-rapporten dokumenterer misforholdet mellom FNs tusenårsmål og tidligere vedtatte forpliktelser, så er tittelen på WEDO-rapporten forrige måned (Beijing Betrayed) en karakteristikk av hva dette misforholdet innebærer i praksis: et svik mot Beijing. I innledningen skriver WEDO-leder June Zeitlin bl.a.:

"Tittelen - sviket mot Beijing - gjenspeiler essensen av kvinners kritikk: regjeringer over hele verden har foretatt en stykkevis-og-delt tilnærming til oppfølgingen som ikke fører til oppnåelse av de økonomiske, sosiale og politiske endringene som ligger til grunn for løftene og visjonen fra Beijing."

FN-rapport: fortsatt ulikhet i et ugunstig økonomisk miljø

Rapporten fra WEDO understøttes på mange områder av en omfattende rapport fra FNs forskningsinstitutt UNRISD, som ble lagt fram i New York 8. mars med tittelen Likestilling: kampen om rettferdighet i en verden av ulikhet (se Policy Report on Gender and Development: 10 Years after Beijing). FN-rapporten erkjenner at det er gjort framskritt, men understreker likevel at:

"Om kvinner i 1990-årene opplevde å få noen av sine historiske krav oppfylt og om det var fremgang på områder som utdanning, arbeid og politisk representasjon, så må disse positive resultatene sees i lys av fortsatt ulikhet mellom kjønnene i et langt fra gunstig økonomisk miljø."

I likhet med WEDO-rapporten fokuserer FN-rapporten på bl.a. makroøkonomi og har sett på ny-liberalismens konsekvenser for kvinner:

"Denne analysen av makroøkonomisk politikk i et kvinneperspektiv starter med en gjennomgang av de mange stridsområdene innenfor den ny-liberale dagsorden - den økonomiske politikkmodellen som er dominerende i dag. Det har vært en tendens blant sentrale analytikere til å behandle makroøkonomi som en kjønnsfri eller kjønnsnøytral sone og overse de konsekvenser politikkvalg har på dette området - til tross for at resultater i form av vekst, strukturell endring, likhet, fattigdom og sosial beskyttelse har konsekvenser for likestilling og svekkelse av ulikhet mellom kjønnene."

Beijing + 10 ga nytt håp

FNs kvinnekommisjon møttes i New York i februar/mars i år for å foreta en gjennomgang av oppfølgingen av handlingsplanen fra Beijing som var vedtatt 10 år tidligere (se News highlights on the Review and Appraisal of the Beijing Platform, FNs offisielle nettsted). Her ble det vedtatt en erklæring som bekreftet løftene fra Beijing og oppfordret regjeringer til videre handling (se pressemelding fra FN: Governments pledge to accelerate efforts to achieve equality for women and fulfil Beijing commitments, as UN Commission concludes, pdf, 11.03.05).

Utfallet av FNs gjennomgang ble oppfattet som en seier av den internasjonal kvinnebevegelse og i en pressemelding fra WEDO ble det bl.a. vist til at regjeringene sto sammen mot presset fra USA (se Governments Commit to Advance Women’s Human Rights - Victory Celebrated by Women’s Leaders at UN Review, 11.03.05):

"Deres samhold mot splittende forslag fra Bush-administrasjonen resulterte i at samlingen uten forbehold bekreftet de forpliktelsene som ble inngått for ti år siden i 1995, da FNs 4. kvinnekonferanse ble avholdt i Beijing."

Nordisk initiativ for å styrke kvinneperspektivet forut for FN-toppmøtet

Mens møtet i FNs kvinnekommisjonen pågikk i New York overleverte de nordiske lands regjeringer et felles brev til FNs generalsekretær Kofi Annan (se Nordisk brev om FN-reform til FNs generalsekretær) med innspill til generalsekretærens rapport til FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. I brevet understreket de nordiske landene betydningen av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og ga sin støtte til et forslag om at det innføres et eget delmål i FNs tusenårsmål om universell tilgang til slike tjenester innen 2015. Dette ble utdypet i en felles kronikk av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og barne- og familieminister Laila Dåvøy på årets kvinnedag (se Verdens kvinner — vår sak) der det bl.a. sto:

"Skal vi oppnå FNs tusenårsmål om på halvering av den ekstreme fattigdommen, redusere dødeligheten blant gravide, og bekjempe spredning av hiv/aids er det ingen tvil om at økt satsning på seksuell og reproduktiv helse må til. Norge støtter derfor et forslag om å opprette et nytt og klart undermål om universell tilgang til reproduktive helsetjenester innen 2015, knyttet til tusenårsmål nr. 5 om nettopp redusert mødredødelighet. Dette forslaget er viktig. Dessverre ser vi at det for kvinners helse er der hvor vi er lengst fra å nå målet. Derfor trenger vi en ny og tydelig målsetting som skjerper innsatsen for reproduktiv helse."

Daglig leder i FOKUS, Anne Røhting, kalte dette "et gjennombrudd i kampen mot fattigdom" (se Stor seier for reproduktive rettigheter, FOKUS 08.03.05).

Krav til Kofi Annan fra internasjonal kvinnebegelse

Verken erklæringen fra møtet i FNs kvinnekommisjon eller det felles brevet fra de nordiske landene til Kofi Annen synes imidlertid å ha hatt særlig innflytelse på den rapporten FNs generalsekretær la fram 21. mars, som utgangspunkt for FN-toppmøtet i september (se FN-toppmøtet 2005: Kofi Annans rapport - anbefalinger og debatt). Internasjonal kvinnebevegelse reagerer på fraværet av kvinneperspektiv i generalsekretærens og det norske kvinnenettverket FOKUS er blant de som nå har stilt seg bak et felles brev til Kofi Annan (seJoint letter to UN Secretary General from women's groups on m+5 summit, 05.04.05). I brevet vises det til de siste ti-årenes arbeid der kvinner har mobilisert for å få likestilling og kvinners rettigheter på den globale dagsorden, med henvisning bl.a. til generalsekretærens egen uttalelse i forbindelse med ti-års-gjennomgangen (Beijing+10) av handlingsplanen fra Beijing (se Empowerment of women the most effective development tool, Secretary-General tells Commission on status of women, UN press release 28.03.05):

"Det finnes ikke noe mer effektivt redskap for utvikling enn å styrke kvinner (empowerment of women)."

- Vi kunne ikke vært mer enige, heter det i brevet, som fortsetter med kritisk fokus på Kofi Annans rapport "Under større frihet":

"Det er derfor uforståelig for oss at disse grunnleggende prinsippene, basert på omfattende forskning og tiår med utviklingserfaring mangler i den overordnede rammeverket i din rapport. Til tross for gjentatt muntlig støtte i hele FN på høyeste nivå, så er det smertelig klart for oss at kvinneperspektivet fortsetter å bli marginalisert eller håndtert utilfredsstillende i stedet for å bli integrert i den overordnede strategien og FNs programmer."

Kvinneorganisasjonenes konklusjon er klar:

"Denne neglisjeringen truer oppnåelsen ikke bare av handlingsplanene fra Beijing og kvinnekonvensjonen  (CEDAW), men også tusenårsmålene og mange av de andre målsettingene som er foreslått i denne rapporten."