- Rapporten feier all tvil til side om sammenhengen mellom politiske og økonomiske beslutninger og kvaliteten på Jordens økosystemer, mener Rasmus Hansson i WWF Norge (se Forskere slår alarm om økosystemer, Aftenposten 31.03.05).

Rapporten er et produkt av en tusenårsvurdering av økosystemene (Millennium Ecosystem Assessment), som ble startet i 2001. Arbeidet med rapporten har skjedd i regi av ulike FN-organer, Verdensbanken, Global Environment Facility og flere forskningsmiljøer. På lederplass mener Aftenposten (se Et svik mot fremtiden, lederkommentar i Aftenposten 03.04.05) at dette setter "et kvalitetsstempel på rapporten som gjør at vi ikke har noen rett til å bortforklare det speilbilde av vår egen klodes helsetilstand den holder opp for våre øyne."

Rapporten ble drøftet på et møte blant Nordiske miljøministre i forrige uke (se Kursendring for å nå FN-målsetning, Miljøverndepartementet 11.04.05), som bl.a. uttalte:

"Som nordiske miljøministre anser vi at utredningen vil kunne forsterke vår evne til å finne fram til en reell bærekraftig utvikling, og at den derfor kan bli et viktig instrument for å snu skadevirkningene på økosystemene og gjenopprette miljøet."

Kanskje er det på tide å følge opp løftene fra FN-toppmøtet om miljø og utvikling i 1992 om bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre?

- Miljøødeleggelser truer FNs tusenårsmål og kampen mot fattigdom

- Rapporten viser hvordan menneskelig aktivitet forårsaker omfattende miljøødeleggelser over hele verden og hvordan det biologiske mangfoldet - selve grunnlaget for liv på jorda - minker urovekkende raskt, sa FNs generalsekretær Kofi Annan i en kommentar til rapporten (se Video Message of Kofi Annan, Secretary General of the United Nations, to Launch The Millennium Ecosystem Assessment, 30.03.05).

En uttalelse fra styret for tusenårsvurderingen av økosystemene (Living Beyond Our Means: Natural Assets and Human Well-being, Statement of the MA Board) oppsummerer de viktigste konklusjonene i 10 punkter:

• Alle i verden er avhengige av naturen og økosystemenes tjenester for å skaffe til veie de betingelser som er nødvendige for et verdig, sunt og trygt liv.
• Mennesker har i de senere tiårene foretatt endringer i økosystemene uten sidestykke i historien for å imøtekomme økende krav til mat, ferskvann, trevirke og energi.
• Disse endringene har bidratt til å bedre livene til milliarder av mennesker, men samtidig svekket naturens evne til å levere sentrale tjenester som rensing av luft og vann, beskyttelse mot katastrofer og fremskaffelse av medisiner.
• Blant de viktigste problemene som denne undersøkelsen har identifisert er den alvorlige situasjonen for mange av verdens fiskebestander; den intense sårbarheten overfor tap av tjenester fra økosystemer som rammer over 2 milliarder mennesker som lever i tørre regioner, herunder tilgang til vann; og den økende trusselen mot økosystemene som følge av klimaendringer og forurensning av næringsstoffer.
• Menneskelig aktivitet har brakt planeten til kanten av en massiv bølge av artsutryddelse som ytterligere truer vår velferd.
• Tapet av tjenester fra økosystemene er et betydelig hinder for oppnåelsen av FNs tusenårsmål om å redusere fattigdom, sult og sykdom.
• Presset mot økosystemene vil øke globalt i de kommende tiår såfremt det ikke skjer endringer i menneskers holdninger og handlinger.
• Tiltak for å bevare naturressurser vil trolig ha større mulighet for å lykkes dersom lokalsamfunn gis eierskap til dem, tar del i gevinsten og trekkes inn i beslutningsprosessen.
• Selv med dagens teknologi og kunnskap kan belastningen på verdens økosystemer reduseres betydelig. Det er imidlertid lite trolig at de vil bli utnyttet fullt ut så lenge tjenester hentet fra økosystemene oppfattes som grenseløse og gratis og deres fulle verdi ikke tas i betraktning.
• Bedre beskyttelse av naturverdiene vil kreve samordnet innsats fra regjeringer, næringslivet og internasjonale institusjoner. Økosystemenes produktivitet avhenger av politiske valg på områder som bl.a. investeringer, handel, subsidier, skattlegging og reguleringer.

Verdensbankens sjefsforsker og nestleder for forskningsprosjektet, Bob Watson, viste i forbindelse med lansering av rapporten til sammenhengen mellom miljøødeleggelsene og kampen mot fattigdom (se Experts Warn Ecosystem Changes Will Continue to Worsen, Putting Global Development Goals at Risk, pressemelding fra Verdensbanken 30.03.05):

"Fattigdomsreduksjon er et nøkkelspørsmål. De fleste fattige mennesker er avhengige skogene, korallrevene, mangroveområdene - og om vi fortsetter å ødelegge disse vil de menneskene som er avhengige av dem være ikke være i stand til å unnslippe fattigdommen og land vil ikke få redusert fattigdommen."

Dette var også vinklingen i mange presseoppslag om rapporten over hele verden, som f.eks. i VG (se Jordkloden truet av miljøkollaps, VG 31.03.05):

"Nå er miljøet på jordkloden så presset av menneskelig rovdrift at FNs kamp mot fattigdom står i fare."

FNs kamp mot fattigdom står på dagsorden i år, i forbindelse med et FN-toppmøte i september om oppfølging av FNs tusenårserklæring (se våre aktueltsider:  FN-toppmøtet 2005).

"Grenser for vekst" - 30 år etter

Resultatene i rapporten fra tusenårsvurderingen av økosystemene (Millennium Ecosystem Assessment) er også et bidrag til videreføringen av den debatten om miljøødeleggelser som følge av velstandsutvikling gjennom økonomisk vekst som har pågått med større og mindre intensitet siden en gruppe forskere, for over 30 år siden, utga boka "Grenser for vekst". En av forfatterne, nordmannen Jørgen Randers, gjorde i en kronikk i Aftenposten sist høst opp status og skrev bl.a. (se "Grenser for vekst" - 30 år etter, kronikk av Jørgen Randers, Aftenposten 07.08.04):

"For det første kan vi fastslå at vi hadde rett da vi i 1972 sa at det ikke ville inntreffe noen krise før år 2000. For det annet vet vi nå at den globale utvikling i hovedtrekk har fulgt scenariet fra "Grenser for vekst", med samme utvikling som hittil. I år 2000 var jordens befolkning nøyaktig så stor som vår bok forutsa i 1972, nemlig 6 milliarder. Den globale industriproduksjonen var dobbelt så stor -- også som forventet. Fossil energi har vært så billig at det har forblitt ulønnsomt å gjennomføre de storstilte forsknings- og energiøkonomiserings-program som ville løst klodens ressursproblem en gang for alle. Og selv om det i økende grad er blitt satset på miljøvern, har ikke det forhindret vekst i menneskehetens økologiske fotavtrykk, som i dag er femti prosent høyere enn i 1972. Alt stemmer med "business as usual"-scenariet fra 1972."

Han øyner likevel et håp om at utviklingen vil kunne snu:

"På den annen side er det for tidlig å si om spådommen om et vendepunkt etter 2030, vil vise seg å være riktig. Fortsatt ser vi rask vekst både i global befolkning og økonomi. Menneskets økologiske fotavtrykk øker jevnt og trutt, på tross av bedre miljøteknologi og økt øko-effektivitet. Men oljeprisene er på vei opp, og det er økende enighet/mistanke blant folk om at klimaet endrer seg. Begge deler vil kunne gi fremtidig politisk støtte til kraftige mottiltak mot den pågående, lite bærekraftige, utviklingen. Vi skimter gryende vilje til å "gjøre noe radikalt", som kan utsette vendepunktet - og det påfølgende tilbakeslag."

Randers møtte imidlertid motbør fra Bjart Holtsmark ved SSB, som i sin kommentar til Randers' kronikk mente at scenariene i "Grenser for vekst" var en lek med tall og lite annet (se "Grenser for vekst" - intet troverdig dommedagsvarsel, kronikk av Bjart Holtsmark, Aftenposten 06.09.04):

"Kronikken må videre tolkes dit hen at Randers fortsatt mener ressursskranker kan lede til en global økonomisk katastrofe en gang relativt tidlig i dette århundret; en katastrofe med dimensjoner som kan sammenlignes med Svartedauden. Jeg finner det overraskende at en av våre professorer i samfunnsøkonomi fortsatt har et slikt syn på betydningen av ressursskranker, et syn som ikke har dekning i den forskning som skjer og har skjedd på dette feltet. I denne kronikken vil jeg derfor peke på enkelte argumenter som taler for at scenariene i "Grenser for vekst" var en lek med tall og lite annet."

På tide med bærekraftig produksjon og forbruk?

I det internasjonale samfunnets arbeid med oppfølging av FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i Brasil i 1992 har det særlig vært fokus på reduksjon av utslipp av klimagasser og arbeidet med Kyoto-protokollen (se Kyoto-protokollen - "en historisk parentes" eller et "første skritt"?, Aktuelt 24.02.05). Den nye rapporten som nå har kommet setter imidlertid et fornyet fokus på de bredere problemstillingene knyttet til produksjons- og forbruksmønstre som ble satt på dagsorden den gangen. Miljøtoppmøtet i Rio vedtok Agenda 21 (se Agenda 21 - Kortversjon på norsk, ProSus), der det bl.a. sto:

"Den vesentligste årsaken til den fortsatte ødeleggelsen av det globale miljøet er de ikke-bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre, spesielt i industrilandene."

Det sterke fokuset på produksjons- og forbruksspørsmål ledet bl.a. til at det norske Bispemøtet høsten 1992 vedtok en uttalelse om forbrukersamfunnet som etisk utfordring der det sto:

"Det samfunn vi lever i - dagens forbrukersamfunn - er inne i sin siste fase. Det sprenger jordens bæreevne."

Selv om det globalt var bred enighet om å sette miljø- og utviklingsproblemene på dagsorden, så ble det reist kritikk mot måten det ble gjort på og løsningene som ble lansert. Denne kritikken kom ikke minst fra sør, slik Øystein Tveter på vegne av Idegruppen om Nord/Sør (nå IGNIS) redegjorde for i et innlegg på FN-Sambandets årsmøte i Bergen i mars 1992 (se Miljø- og utviklingskrisen i et sør-perspektiv):

"UNCED (Miljøtoppmøtet i Rio) er blitt et forsøk på å redde jorden, plante- og dyreliv og menneskelig liv. Problemet er at UNCED-prosessen legger til grunn og bekrefter stor sett ukritisk det industrialiserte Nords tenkemåte, livsstil og utviklingsstrategi. Man vil fortsatt benytte økonomisk vekst og markedsmekanismer til å løse problemene."

I følge Dagsavisens Geir Arne Bore utfordres vi nå på nytt (Leve Norge, skit i verden, kommentar av Geir Arne Bore, Dagsavisen 01.04.05):

"Rapporten utfordrer vårt forbruk av varer langt mer enn å unngå regnskogstømmer til hagemøbler eller cabincruisere. Ta et så enkelt faktum som vår fråtsing i billige varer fra Kina de siste årene, som både har bidratt til vår lave rente og at vi har fått utrolige mengder med alt fra billig elektronikk til tøy. Det er vanskelig å se hvordan denne importen ikke gjør oss delaktige i at det ifølge FN-rapporten er en million kinesere som dør hvert år av sykdom som følger av forurensning. Det hjelper ikke dem å etablere gjenvinning av elektronisk utstyr, så lenge det eneste vi bryr oss om når vi kjøper varene deres er prislappen."

Bare et par dager tidligere tok barne- og familieministeren opp noen av de samme problemstillingene og stilte spørsmål ved om vi blir lykkeligere ved stadig økende forbruk. Hun skrev bl.a. (se Lykkelig overforbuker?, kronikk av barne- og familieminister Laila Dåvøy, Vårt Land 30.03.05):

"Den økonomiske veksten vi ser i land som Kina og India gjør det desto viktigere at vi i de rike vestlige land legger om kursen. Ja, trolig vil vi bli tvunget til det gjennom økt internasjonal konkurranse. At de rike forbruker mindre er ingen garanti, men kanskje en forutsetning for at verdens fattige skal få det bedre uten å ødelegge kloden. Et redusert ressursforbruk er forenelig med et bedre liv; utfordringen er å få dette til uten at det skaper økonomisk krise."

Regjeringens tanker om hvordan en omlegging til bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre kan skje ble bl.a. omtalt i regjeringens såkalte Globaliseringsmelding (St.meld. nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter), der vi i  kapittel  6 om bærekraftig forvaltning av miljø og naturressurser bl.a. kan finne følgende boks:

• Millennium Ecosystem Assessment, syntese-rapporten
• Living Beyond Our Means: Natural Assets and Human Well-being, Statement of the MA Board
• Experts Warn Ecosystem Changes Will Continue to Worsen, Putting Global Development Goals at Risk, pressemelding fra Verdensbanken 30.03.05
• Video Message of Kofi Annan, Secretary General of the United Nations, to Launch The Millennium Ecosystem Assessment, 30.03.05
• Millennium Ecosystem Assessment, forskningsteamets nettsted
• Kursendring for å nå FN-målsetning, Miljøverndepartementet 11.04.05

Uttalelser fra organisasjoner:

• FNs Millennium Ecosystem Assessment : Naturen er kraftigere overutnyttet enn antatt, uttalelse fra WWF Norge, 31.03.05
• Millenium ecosysem assessment: main findings and reaction, Friends of the Earth, 31.03.05

Medieklipp:

• Steffen Iversen er viktigare enn klimaendringane, kommentar av Per Anders Todal, Dag og Tid, 21.05.05
  I alle fall skriv norske aviser langt meir om Steffen Iversen enn om trugsmåla frå klimaendringane. Steffen er kanskje lettare å forstå?
• Arne Johan Vetlesen: Livet på lånt tid, kronikk av Arne Johan Vetlesen i Klassekampen 09.05.05
  Vi vet alle at Janet Jackson viste puppen sin i et amerikansk TV-show. Men visste du at vi - menneskeheten - har ødelagt to-tredjedeler av de naturressurser som trengs for å sikre fortsatt menneskelig eksistens på jordkloden?
• Bensinpriser mellom økonomi og økologi, debatt av Pål Strandbakken og Harald Throne-Holst, Aftenposten 29.04.05
  Aftenposten morgen meldte 5. april om mulige rekordpriser på bensin i tiden som kommer. Aldri har prisen på verdensmarkedet vært høyere; kun en lav dollarkurs hindrer prisene i å bli enda høyere. Omtrent samtidig gir avisen førstesideoppslag til FN-rapporten om verdens miljøstatus. Hvorfor blir ikke disse nyhetene koblet sammen?
• Et svik mot fremtiden, lederkommentar i Aftenposten 03.04.05
  Verdens økosystemer er i ferd med å bli så overbelastet at livsvilkårene for millioner av mennesker de kommende 50 år kan bli alvorlig truet. Et stabilt klima, tilgang på ferskvann og trygge fiskerier står på spill, men det mest alvorlige i manges øyne er at selve grunnlaget for livet på planeten Tellus - det biologiske mangfold - reduseres i alarmerende tempo.
• Smertefull miljøpolitikk, lederkommentar i Nationen 02.04.05
  Nå er det kommet enda en advarsel om at jordkloden trues av miljøkollaps. Verdens økosystemer kneler under presset av menneskenes jakt på mat, energi og ferskvann, heter det i en rapport utarbeidet av blant annet ulike FN organer og Verdensbanken.
• Leve Norge, skit i verden, kommentar av Geir Arne Bore, Dagsavisen 01.04.05
  Nordmenn har to miljøansikter. Vi ønsker å være verdens beste på hjemmebane, men gjør vårt beste for å svekke resten av klodens livsgrunnlag gjennom vårt høye forbruk.
• Forskere slår alarm om økosystemer, Aftenposten 31.03.05
  Miljøbelastningen er så stor at FNs ambisjoner om å bekjempe fattigdom og sikre anstendige livsvilkår er i fare, heter det i ny rapport.
• Nettprat - Krise for Jordens øko-systemer?, Nettdebatt i Aftenposten 31.03.05
• Jordkloden truet av miljøkollaps, VG 31.03.05
  Nå er miljøet på jordkloden så presset av menneskelig rovdrift at FNs kamp mot fattigdom står i fare
• Verden lever over evne, Dagsavisen 31.03.05
  Menneskeheten lever over evne. Jordas naturressurser er i ferd med å tømmes. Det er 1.300 ledende forskere fra 95 land enige om.
• Lykkelig overforbuker?, kronikk av barne- og familieminister Laila Dåvøy, Vårt Land 30.03.05
  Den økonomiske veksten vi ser i land som Kina og India gjør det desto viktigere at vi i de rike vestlige land legger om kursen. Ja, trolig vil vi bli tvunget til det gjennom økt internasjonal konkurranse. At de rike forbruker mindre er ingen garanti, men kanskje en forutsetning for at verdens fattige skal få det bedre uten å ødelegge kloden. Et redusert ressursforbruk er forenelig med et bedre liv; utfordringen er å få dette til uten at det skaper økonomisk krise.  
• Bærekraftig forbruk?, kronikk av Harald Throne-Holst, Dagsavisen 01.12.04
  Artikler med denne overskriften begynner vanligvis med en grundig gjennomgang av begrepet bærekraft. Hva forbruk er (og ikke er), blir sjelden gjenstand for analyse og debatt.
• Bærekraftig økonomisk vekst, kronikk av Erling Røed Larsen, Dagbladet 01.09.03
  Global oppvarming endrer klimaet. Regnskogen hugges ned. Snøen på Kilimanjaro vil snart være borte. Samtidig øker verdens forbruk av ressurser. Vi flyr til Syden, kjører firehjulstrekkere til jobben og bygger svømmebasseng i hagen. Er forbruksutviklingen og den økonomiske veksten på kollisjonskurs med miljøet? Det korte svaret er overraskende nok «nei».

Internasjonalt:

• Two-thirds of world's resources 'used up', The Guardian (UK), 30.03.05
• Study highlights global decline, BBC (UK), 30.03.05
• Report on Global Ecosystems Calls for Radical Changes, Washington Post 30.03.05

Genser for vekst:

• "Grenser for vekst" - intet troverdig dommedagsvarsel, kronikk av Bjart Holtsmark, Aftenposten 06.09.04
  Anslagene i rapporten "Grenser for vekst" fra 1970-tallet, som peker mot en kommende miljøkatastrofe, har foreløpig holdt stikk, ifølge den opprinnelige medforfatteren Jørgen Randers. Dette stemmer ikke, fordi modellene som ble brukt var feil i utgangspunktet, og savnet et grunnlag som lot seg dokumentere godt nok.
• "Grenser for vekst" - 30 år etter, kronikk av Jørgen Randers, Aftenposten 07.08.04
  En "dommedagsprofet" gjør opp status: Det vakte heftig internasjonal debatt i 1972 da Jørgen Randers sammen med amerikanske kolleger offentliggjorde undersøkelsen "Grenser for vekst". De fant, ut fra databeregninger, at menneskeheten var i ferd med å overskride Jordens bæreevne og derfor var på kurs mot økologisk sammenbrudd. Vi ble avfeid som dommedagsprofeter, men en oppdatering etter 30 år viser at våre anslag fra den gang hittil har holdt stikk, skriver Randers. Han er professor på Handelshøyskolen BI og styreleder i Verdens Naturfond (WWF) i Norge.
• Beyond The Limits To Growth, by Donella H. Meadows, Dennis L. Meadows, and Jørgen Randers, 1992
• The Limits to Growth, Abstract established by Eduard Pestel. A Report to The Club of Rome (1972), by Donella H. Meadows, Dennis l. Meadows, Jorgen Randers, William W. Behrens III

For mer bakgrunnsinformasjon, se f.eks.:

• Fra Stockholm til Stavanger, Her finner du en historisk gjennomgang i fem deler – fra FNs miljøkonferanse i 1972 til dagens arbeid med Lokal Agenda 21, Stiftelsen Idebanken
• The Rio Process and Its Follow-Up, bakgrunnsstoff fra Global Policy Forum, New York
• United Nations: Johannesburg Summit 2002, FN-toppmøtet om miljø og utvikling - 10 år etter Rio-toppmøtet
• Agenda 21, UN Division for Sustainable Development
• Agenda 21 - Kortversjon på norsk, ProSus
• ProSus - Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn
• Etikk, miljø og bærekraftig forbruk, temasider fra barne- og familiedepartementet
• Nettverk for miljølære
• United Nations Division for Sustainable Development
• UNEP/GRID-Arendal
• World Resources Institute
• The Environment - Social and Economic Policy - Global Policy Forum
• Forbrukersamfunnet som etisk utfordring, Uttalelse fra Bispemøtet høsten 1992: