Hvilken rolle har Norge spilt i Nord/Sør-konflikten i oljemarkedet? I en hovedoppgave om dette temaet (Anne Kristin Sydnes 1985) konkluderes det: "Mens småstatrollen ser ut til å ha preget Norges rolle i IEA-sammenheng, har aktivismen vært langt mer fremtredende i FN. I markedet - altså i pris- og avsetningspolitikken - har kremmerrollen dominert". Denne kremmerrollen blir nå videreført gjennom forvaltningen av oljefondet.

Norges oljepolitikk, investeringer, produksjon og forvaltning av oljefondet står i stor grad overfor et vanskelig dilemma, der Norge må velge mellom egen velstand (og sparing i oljefondet) og hensynet til miljøet og utviklingslandene. Så langt har hensynet til Norges økonomiske egeninteresser vært relativt enerådende. Se intervju med tidligere statsminister Jens Stoltenberg 29.6.00: Oljepriser mot fattigdom:

- Jeg og mange andre har opp i gjennom årene skrytt av at vi har bidratt til å øke oljeprisene. Men flertallet av de fattige landene har tapt voldsomt på økte oljepriser. Jeg har ikke regnet på hvor mye land som Bangladesh, India og Nicaragua har tapt på dette, men det er snakk om betydelige summer for allerede skjøre økonomier.

Statens petroleumsfond - eller oljefondet som det gjerne kalles - ble opprettet ved lov 22. juni 1990 nr. 36 og har som formål å underbygge de langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene (se Finansdepartementets nettsider: Statens petroleumsfond). Oljen har bidratt til å gjøre Norge til et av verdens rikeste land, men i et globalt miljø- og utviklingsperspektiv reiser norsk olje- og gassproduksjon generelt - og oljefondet spesielt - en rekke etiske utfordringer, bl.a. når det gjelder:

• Miljø: Produksjon og forbruk av olje representerer den kanskje største miljøutfordringen verden står ovenfor. Norge er blant de land som tjener ufattelige beløp på denne miljøødeleggende virksomheten.
• Etiske retningslinjer for oljefondet: Oljefondets midler investeres i aksjer og obligasjoner i utlandet ut fra hensynet til sikkerhet og størst mulig avkastning. Vår framtidige rikdom kan dermed bli bygget på utbytting, miljøødeleggelser og brudd på menneskerettighetene i fattige land. Burde ikke Norge - gjennom etiske retningslinjer - sikre at oljefondet ikke blir investert i selskaper som gjør seg skyldige i utbytting, miljøødeleggelser og brudd på menneskerettighetene?
• Dele med de fattige landene: Norge er i dag et av verdens rikeste land i en verden med omfattende fattigdom. Naturen har tilgodesett oss med store olje- og gassressurser på kontinentalsokkelen, som Norge har sikret seg rettighetene til. Høye oljepriser gjør Norge rikere og de fattige landene fattigere. Burde ikke Norge - i denne situasjonen - kunne dele mer av oljeinntektene med de fattige landene?