Nei, mener SV og Senterpartiet, som bl.a. viser til at Stortinget er det eneste parlamentet i Norden som ikke får innsyn i krav og tilbud i de pågående forhandlingene om GATS (avtale om handel med tjenester). Dette kom fram da Stortingets utenrikskomité sist uke la fram sin innstilling (Innst.S.nr.91, 2004-2005) på et forslag fra Senterpartiets Åslaug Haga om å sikre mer åpenhet og demokrati i WTO-forhandlingene.

Flertall for åpenhet, men ...

Det er bred enighet i Stortingets utenrikskomité om at der er viktig med åpenhet i WTO-forhandlingene. Flertallet viser til at disse forhandlingene i stor grad berører Norge  og norske næringsinteresser, slik de også gjør det i andre land, og understreker "viktigheten av at Stortinget jevnlig blir informert og konsultert, og at det sivile samfunn trekkes med i prosessen". Flertallet viser også til at representanter fra sivilsamfunnet og Stortinget var med i den norske delegasjonen til WTOs ministermøte i Cancun i 2003 (se I nyhetsbildet: Utviklingsvennlige WTO-forhandlinger?, RORG-samarbeidet juni-oktober 2003) og understreker "betydningen av slik representasjon ved viktige korsveier i WTO-forhandlingene".

Mindretallet, representantene fra SV og Senterpartiet, vil gå lenger enn flertallet og viser bl.a. til at "det er prinsipielt viktig at Stortinget involveres i politiske prosesser som leder fram til internasjonalt bindende avtaler med så omfattende og irreversible endringer innenrikspolitisk som den pågående WTO-runden vil medføre". Disse partiene "viser videre til at Regjeringen ikke er villig til å informere Stortinget eller drøfte med Stortinget hvilke forhandlingsposisjoner Regjeringen vil innta og hvilke alliansepartnere Regjeringen vil søke" og har i innstillingen fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å:

1. Ta initiativ for å endre WTOs arbeidsform i en mer åpen og demokratisk retning. Det må bygges allianser med andre land for å sikre at en slik demokratireform av WTO kan få tilstrekkelig støtte i verden.
2. Orientere Stortinget om hvordan Regjeringen vil sikre at prosessen i Norge knyttet til de videre WTO-forhandlingene blir mer åpne og demokratiske.
3. Sikre at Stortinget involveres mer i forkant av WTO-møtene. Det bør være åpne debatter i Stortinget før viktige WTO-møter.
4. Sikre at det er aktive representanter fra Stortinget til stede ved viktige WTO-møter. En bred parlamentarisk delegasjon er viktig for å sikre at ulike syn, også mindretallets, blir representert. (For eksempel stilte japanerne med en bred parlamentarisk delegasjon i Genève.)
5. Sikre at den norske offisielle delegasjonen til WTO-møter er bredt sammensatt og at alle berørte parter inviteres til å delta i delegasjonen.
6. Sikre at ambassaden får ansvar for å orientere NGO"ene underveis i forhandlingene dersom det er WTO-møter på lavere nivå uten offisiell norsk delegasjon."

Ikke innsyn i GATS-forhandlingene

Under de pågående WTO-forhandlingene er det ved siden av forhandlingene om handel med landbruksvarer kanskje forhandlingene om GATS (om handel med tjenester) som er de mest kontroversielle (GATS, se GATS og utviklingslandInnst.S.nr.207 (2002-2003). Under de pågående GATS-forhandlingene har det ved en rekke anledninger også blitt stilt krav om åpenhet, uten at det har ført fram. I en kronikk i Nationen 13. november (se Norsk press mot u-land) stilte Dag Seierstad følgende spørsmål:

"Hva er det som har gjort det nødvendig for Norge å stille krav om at Gabon, Paraguay og Kirgistan åpner bestemte tjenester for norsk konkurranse?"

Han svarer selv: Det skal vi ikke vite. Det betyr: Det skal det ikke være offentlig debatt om.

Nettopp hemmelighetskremmeriet rundt GATS-forhandlingene var gjenstand for kritisk granskning i rapporten Til tjeneste for hvem? (se Til tjeneste for hvem?, pdf-format), som ble utarbeidet av Helene Bank, for Attac og IGNIS tidligere i høst.

Utenrikskomiteens medlemmer fra SV og Senterpartiet viser i innstillingen til at "Norge er det mest lukkede landet i Norden når det gjelder WTO. Stortinget er det eneste parlament i Norden som ikke får innsyn i krav og tilbud i de pågående forhandlingene om GATS".

Grunnloven versus demokratiet?

Representantene fra SV og Senterpartiet er enige i at Regjeringen har det konstitusjonelle ansvaret, men i innstillingen fremhever de likevel at:

"Et slikt konstitusjonelt ansvar kan ikke i en sak av vital nasjonal interesse tolkes dit hen at Regjeringen har fått en blankofullmakt til å utforme sine posisjoner uten solide, demokratiske prosesser og grundig og kontinuerlig dialog med Stortinget. Disse medlemmer mener at Regjeringen må sikre best mulig informasjonsflyt, dialog og gode prosesser mellom storting og regjering.

Disse medlemmer vil understreke at det er prinsipielt viktig at Stortinget involveres i politiske prosesser som leder fram til internasjonalt bindende avtaler med så omfattende og irreversible endringer innenrikspolitisk som den pågående WTO-runden vil medføre. En konsekvens av forhandlingsrunden vil være at Stortinget må avgi viktige deler av sin politiske styringsmakt over politikkområder som fram til nå i all hovedsak er tillagt Stortinget.

Disse medlemmer er opptatt av at samhandlingen mellom storting og regjering må foregå i en form som sikrer at norske interesser ivaretas på beste måte. Et aktivt storting kan bidra til at de norske standpunktene blir mer gjennomarbeidd og bedre underbygd. En god samhandling mellom storting og regjering vil også sikre en større demokratisk legitimitet i prosessen. Det er også en styrke for Regjeringen i forhandlinger i WTO å kunne henvise til at det norske standpunktet er solid forankret i Stortinget."

I dette spørsmålet står Stortinget overfor en avveining mellom grunnlovens bestemmelser, som gir Regjeringen det konstitusjonelle ansvaret for WTO-forhandlingene, og behovet for demokratisk behandling og legitimitet. Slike avveininger gjør seg også gjeldende på andre områder av utenrikspolitikken, bl.a. i forhold til Verdensbanken og IMF. En rapport fra Halifax Initiativ - Who's Minding the Store? - som ble lagt fram i oktober, viste at parlamentarikere i 17 utvalgte industriland i liten grad hadde innsikt i sine regjeringers arbeid overfor disse institusjonene. Rapporten fremmet en rekke forslag for å styrke den demokratiske legitimiteten (se sammendrag av rapporten, som er tilgjengelig her).