For referat fra debatten i fulltekst, se Referat fra Stortingets debatt, 1.3.01

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : La meg innledningsvis få slå fast at jeg deler representanten Djupedals ønske om å sikre nasjoners mulighet til en stabil økonomisk utvikling. En forutsetning for å oppnå det er at landene fører en sunn og langsiktig økonomisk politikk. Men det er ikke alltid nok, og det er samtidig behov for å se på hvordan de internasjonale finansmarkedene fungerer.

Arbeidet med å etablere systemer for å forebygge internasjonale finanskriser er viktig. Det gjelder i særlig grad for land som er under utvikling. En finans- og valutakrise vil kunne sette den økonomiske utviklingen i et land flere år tilbake i tid. Det erfarte bl.a land i Latin-Amerika på 1980-tallet og i Asia på 1990-tallet.

Studier viser at det er usikkert hvorvidt valutamarkedene vil bli mer stabile dersom det innføres en global valutaavgift. En slik avgift ville i tilfellet måtte bli innført i alle land av en viss betydning, også i land utenfor OECD. Verdien for aktører ved å omgå avgiften vil være betydelig, og det vil være sterke motiver for å flytte valutahandelen til land som ikke omfattes av avgiften.

Erfaringene viser at innføring av en global valutaavgift kan være vanskelig å få til. Dersom et forslag om å innføre en valutaavgift skal være realistisk, må også de store aktørene som USA og EU støtte forslaget. Jeg vil understreke at Regjeringen ser det som uaktuelt for Norge å innføre en avgift på valutatransaksjoner på ensidig basis.

Det er flere spørsmål som må avklares før en avgift på valutatransaksjoner kan innføres. Regjeringen mener at det bør gjennomføres en utredning av spørsmålet om en global skattlegging av valutatransaksjoner. Riktig utformet kan en slik avgift bidra til å fremme stabilitet i valutamarkedene og samtidig være en viktig finansieringskilde for utviklingstiltak mv.

Canada fremla et forslag om å studere konsekvensene av en avgift på valutatransaksjoner på et forberedelsesmøte foran femårsgjennomgangen av FNs sosiale toppmøte i fjor. Fra norsk side var vi rede til å støtte dette forslaget, som imidlertid ble avvist av bl.a tunge OECD-land. Under forberedelsene til FNs planlagte høynivåkonferanse i 2002 om finansiering og utvikling, kan dette spørsmålet komme opp igjen. Norge vil også da være rede til å støtte et forslag om å utrede konsekvensene av en avgift på valutatransaksjoner.

Den nevnte høynivåkonferansen kan også være en aktuell arena for å debattere andre reformforslag av den typen representanten Djupedal nevner. Jeg mener at FN kan være et meget nyttig forum for å drøfte spørsmål knyttet til økonomi og handel for derved å bidra til å fremme en bredere forståelse av disse spørsmålene. Jeg mener derimot at et økonomisk sikkerhetsråd ikke nødvendigvis er en hensiktsmessig løsning. Beslutningsmyndigheten bør fortsatt ligge i institusjonene som har ansvaret for virkemidlene, herunder IMF og Verdensbanken.

Disse institusjonene er demokratiske. I IMF og Verdensbanken er samtlige medlemsland representert i styret - enten alene eller sammen med en gruppe av medlemsland på grunnlag av landenes økonomiske tyngde, men sakene drøftes normalt mellom medlemslandenes representanter med sikte på å skape konsensus. I WTO forutsetter vedtak at det er konsensus, dvs. tilslutning fra samtlige medlemsland.

WTO-avtalen er en folkerettslig avtale, og beslutninger tas ved konsensus. Medlemskapet medfører således legalt bindende forpliktelser og rettigheter. Sammen overvåker medlemslandene at et omfattende regelverk for internasjonal handel etterleves. Det er i alle lands interesse å ha et velfungerende handelssystem. Ikke minst er det en fordel for de små land at man gjennom WTO har fått et styrket regelverk og et felles tvisteløsningssystem. Det kan vanskelig ses som realistisk å legge et slikt handelssystem under FN. Det er heller ikke tema blant WTOs medlemmer å endre organisasjonenes selvstendige karakter.

Det er fra flere hold blitt tatt initiativ til å reformere de internasjonale finansielle institusjonene og bedre finansmarkedenes virkemåte. Norge er selv langt framme når det gjelder gjennomføring av internasjonale standarder for tilsyn og regelverk i finanssektoren. Regjeringen legger også stor vekt på å arbeide aktivt i internasjonale fora for felles tiltak som kan begrense og forebygge finansielle kriser internasjonalt.

Når det gjelder representanten Djupedals spørsmål om disse temaene vil bli tatt opp i Sikkerhetsrådet, så er Regjeringens holdning at dette ikke er et egnet forum for denne type problemstillinger.

Mange av de valutakriser som har oppstått bl.a i land som er under utvikling, har imidlertid også hatt sammenheng med at det har vært ført en økonomisk politikk som ikke har vært bærekraftig. Det vil i stor grad være opp til landene selv å føre en sunn økonomisk politikk som gir grunnlag for en stabil økonomisk utvikling.

Øystein Djupedal (SV) : La meg understreke et par poeng i forhold til det finansministeren nå sier. Jeg er glad for at han sier at Norge er for at en slik avgift skal utredes. Jeg er enig i at det å innføre en avgift på nasjonal basis for Norge har åpenbare skyggesider og heller ikke har den internasjonale effekt som en slik avgift er tenkt å ha. Det som er viktig, og som jeg oppfattet at finansministeren nå sier, er at Norge vil gå foran i å prøve å få dette reist internasjonalt og støtte de initiativ som er tatt internasjonalt. Det er jeg glad for.

Jeg er også glad for at finansministeren sier at deler av disse institusjonene muligens må reformeres. Det er mulig jeg trekker det han sa, for langt, men jeg velger å gjøre det, fordi de åpenbart er laget for en annen tid enn den tid vi selv befinner oss i. Det som jeg derimot ikke er like begeistret for, er at han sier at Sikkerhetsrådet ikke er en arena for dette. Jeg deler selvfølgelig den analysen at Sikkerhetsrådet så langt ikke har vært arena for denne typen diskusjoner. Bakgrunnen for at Sikkerhetsrådet er som det er, er selvfølgelig heller ikke finansielle kriser av dette omfang som vi her snakker om. Allikevel mener jeg det er riktig, fordi det i FN-systemet er tatt mange initiativ for at denne type spørsmål skal opp på dagsordenen, men det tas av andre enn Sikkerhetsrådet, det tas i underkomiteer og ulike avleggere av FN. Jeg tror at det omfanget av valutatransaksjon og valutaspekulasjon som vi når ser, har blitt så omfattende at den eneste verdensomspennende demokratiske organisasjonen vi faktisk har, nemlig FN, er organet for å reise dette spørsmålet. Om jeg ikke uten videre vil ta det opp i Sikkerhetsrådet, vil jeg sterkt oppfordre Regjeringens medlemmer om å ta det opp i uformelle samtaler for å vurdere om dette faktisk kunne vært et tema - om man ikke tar det opp i Sikkerhetsrådet direkte, at man tar det opp i tilstøtende samtaler før man møtes i rådet som sådan.

Det som selvfølgelig er riktig, er at dette som SV nå tar opp i dag, ikke vil hjelpe land i dyp finansiell uorden. Verken Tobin-avgiften eller andre forslag vil avhjelpe en finansiell krise som skyldes primært helt andre forhold, eller skyldes et dramatisk fall i valutaens verdi. I så måte vil Tobin-avgiften eller andre avgifter ikke ha noen verdi overhodet, det er riktig. Men samtidig er det et mål å bremse de mest spekulative pengestrømmene som fyker over landegrenser i løpet av kort tid, og som i seg selv skaper ustabilitet og vanskelige styringsforhold for nasjoner. Og særlig for de aller fattigste nasjonene, som har liten finansiell styrke, i liten grad deltar i det internasjonale varebytte og i utgangspunktet kanskje heller ikke har de institusjoner nasjonalt som skal til for å stå imot et sånt press, kan en sånn avgift fungere meget positivt.

Jeg velger å tolke finansministeren dit hen at han i all hovedsak var positiv til de intensjonene som lå i min interpellasjon. Jeg håper da at Regjeringen faktisk går videre med dette. Og jeg vil sterkt oppfordre til at man uformelt knyttet til Sikkerhetsrådet også tar opp denne typen spørsmål.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Jeg vil bare bekrefte at representanten oppfattet meg riktig når han oppfattet at jeg var enig i den grunnleggende intensjonen som lå i interpellasjonen, om at det var viktig å få utredet muligheten for en slik avgift for på den måten å kunne få vurdert de positive virkninger det kan ha både i forhold til spekulasjon og i forhold til mulighetene for å finansiere internasjonale institusjoner. Derfor tror jeg også det er viktig at vi konstaterer nøyaktig hvilket forum debatten skal foregå i. Det får på en måte bli et praktisk spørsmål. Men intensjonen om å få vurdert internasjonalt om det er et grunnlag for å få tilslutning til en slik avgift, vil Regjeringen følge opp, slik den for så vidt allerede har gjort gjennom sine klare signaler internasjonalt.