Samarbeidsregjeringen vil:

- være en pådriver for gjeldslette for fattige utviklingsland både internasjonalt og bilateralt gjennom den norske gjeldsplanen.

I Kamp mot fattigdom! Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015 sier regjeringen at den vil:

Bidra til mer omfattende gjeldslette

Fattige land har ofte et betydelig problem med betjening av sin gjeld. Dette går ut over deres muligheter til å bygge ut undervisnings- og helsetilbud og evnen til å iverksette tiltak for å bedre de fattiges situasjon. Gjeldslette vil derfor ofte være et viktig virkemiddel til bekjempelse av fattigdom. Fra norsk side har Gjeldsplanen vært et viktig instrument til å strukturere gjeldsletten. Både bidrag til HIPC-ordningen og ettergivelse av gjeld til de fattigste landene ut over dette har vært programmessig gjennomført. Gjeldslette til andre land har også vært gitt. Gjeldssituasjonen til de fattigste landene er imidlertid stadig vanskelig. Mange land trenger ytterligere gjeldslette for å kunne løse gjeldsproblemene. Ikke minst land som kommer ut av konfliktsituasjoner. Norge vil, innenfor rammene av det internasjonale samarbeidet på dette området, bidra til at det internasjonale systemet for gjeldslette blir løpende forbedret.

Vi vil derfor:

• Arbeide for å sikre fullfinansiering av gjeldsletteordningen for de fattigste landene (HIPC-ordningen), i størst mulig grad gjennom ordnede multilaterale forhandlinger.
• Arbeide for å forbedre HIPC-ordningen for land som har vært rammet av krig og konflikt.
• Bidra til videreutvikling av HIPC-kriteriene for å skape bedre samsvar i behandlingen av land og sikre at kravene som stilles er rimelige og realistiske.
• Slette alle norske fordringer på land som går gjennom HIPC-ordningen.
• Arbeide for gjeldslette for mellominntektsland med høy gjeldsbelastning - fortrinnsvis gjennom multilateralt koordinerte gjeldsbytteoperasjoner.
• Støtte arbeidet for å innføre internasjonalt aksepterte gjeldsmoratorier.

Regjeringens gjeldspolitikk bygger på Gjeldsplanen fra 1998, som er nært knyttet opp mot HIPC-mekanismen. Da bistandsbudsjettet ikke belastes ved norsk bilateral gjeldslette, har den alt overveiende delen av norsk gjeldslette hittil kommet i tillegg til ordinær bistand. Dette har Norge høstet internasjonal anerkjennelse for. Under planen ettergis 100 prosent av bilaterale fordringer overfor de fattigste landene etter hvert som de kommer gjennom HIPC-mekanismen. Senere har enkelte andre kreditorland fulgt det norske eksempelet med 100 prosent ettergivelse til de fattigste landene.

Utvidelsen av gjeldsplanen i 2001 åpner for rask og omfattende gjeldslette til land som kommer ut av krig. Det åpnes også for å vurdere gjeldsreduksjon overfor mellominntektsland i form av gjeldsbytteoperasjoner. Et gjeldsbytte innebærer at kreditor avskriver deler av sine fordringer mot at debitor bruker avtalte beløp i lokal valuta til utviklingsformål, vanligvis over flere år. Norge ønsker fortrinnsvis - og har tatt initiativ til - å gjennomføre slike gjeldsbytter i samarbeid med andre kreditorland. Multilateralt koordinerte gjeldsbytter vil kunne bli et viktig tilskudd til det internasjonale samarbeidet på gjeldsområdet. Regjeringen vil nå revidere gjeldsplanen, slik at den fanger opp nye utviklingstrekk og utfordringer og kan gi nye retningslinjer for gjeldslettearbeidet i tiden fremover.

Gjeld

De fleste fattige land med store gjeldsproblemer finner vi i Afrika. For disse landene utgjør gjelden et alvorlig hinder for økonomisk og sosial utvikling. Det er allikevel bred enighet om at betingelsesløs og øyeblikkelig gjeldslette ikke er noen farbar vei. Under de eksisterende internasjonale gjeldsletteordningene, med Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC-initiativet) som det mest omfattende, gis gjeldslette på grunnlag av en troverdig nasjonal politikk for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Det foretas i den forbindelse også vurderinger om hvorvidt et land er berettiget til ekstraordinær gjeldslette på bakgrunn av negative eksterne forhold landet ikke har kontroll over.