Utviklingslandene har et hovedansvar for å legge forholdene til rette for egen utvikling gjennom en fungerende rettsstat, markedsøkonomi og demokrati. Samtidig må de rike landene bidra til å integrere utviklingslandene i den globale økonomien  ved å la dem få adgang til å selge sine varer og tjenester på verdensmarkedet.

----

Samarbeidsregjeringen vil:

• forbedre utviklingslandenes markedsadgang til Norge, bl.a. ved å innføre nulltoll for alle varer fra de minst utviklede land (MUL). Også utviklingsland utenfor MUL-gruppen gis bedre handelsvilkår, herunder en viss økning av markedsadgangen for landsbruksvarer.

Bringe de fattigste utviklingslandene inn i de globale integrasjonsprosessene

I en stadig mer integrert verden risikerer ressursfattige land å bli hengende etter og marginalisert. Dette kan motvirkes gjennom aktiv innsats fra dem selv og med støtte fra industrilandene. Samarbeid er også nødvendig for en forsvarlig forvaltning av globale fellesgoder som klima og miljø.

Vi vil bidra til:

• At utviklingslandene spiller en mer aktiv rolle i WTO og andre sentrale internasjonale organisasjoner.
• At varer og tjenester fra utviklingsland får stadig bedre adgang til markedene i industrilandene – ikke minst i Norge.
• Å utvide kunnskapsgrunnlaget om faktorer som hemmer og fremmer fattige utviklingslands deltakelse i de globale integrasjonsprosessene slik at vi kan bidra til å styrke deres deltakelse.
• At det arbeides for at fattige land får større andel av de internasjonale investeringene, samtidig som deres sårbarhet overfor globale finansielle og økonomiske kriser reduseres.
• At det globalt og regionalt utvikles bedre og mer omfattende ordninger for risikoavlastning og garantier for nasjonal kapital og investeringer, noe som vil kunne utløse tilgjengelig kapital både i det enkelte land og på tvers av landegrensene.
• Styrket globalt samarbeid for å hindre kriminalitet som spres gjennom raske globale integrasjonsprosesser.
• At fattige land kan dra bedre nytte av de muligheter for tilgang på markedsinformasjon og annen nyttig informasjon for privat sektor, for det offentlige og for det sivile samfunn som utviklingen innen IKT-området åpner.
• Å øke fleksibiliteten i det globale arbeidsmarkedet gjennom å gjøre det enklere for personer fra utviklingsland med ulik yrkesbakgrunn, som Norge har behov for, å søke arbeid her.

Styrke de fattigste landenes stilling i verdenshandelen

Handel er et viktig virkemiddel for økonomisk vekst og utvikling. Vi vil bidra til verdiskapning, økt sysselsetting og næringsutvikling bl.a. gjennom å bedre markedsadgangen for utviklingslandenens eksportprodukter samt bistå i arbeidet med å bygge kapasitet og kompetanse til å utnytte de markedsmulighetene som gis. Vi vil aktivt følge opp erklæringen fra WTOs ministermøte i Doha i november 2001 for bedre å integrere de fattigste landene i handelssystemet og verdenshandelen. Vi vil styrke samsvaret mellom vår næringspolitikk, vår handelspolitikk og vår utviklingspolitikk for å sikre best mulig reell markedsadgang til det norske marked.

Vi vil arbeide for:

• Bedre integrering av handel i vårt utviklingssamarbeid - både bilateralt og multilateralt, samt at handel integreres bedre i utviklingslandenes nasjonale utviklingsplaner og fattigdomsstrategier.
• Å sikre bedre samsvar mellom norsk handels- og næringspolitikk og vår utviklingspolitikk for fattigdomsbekjempelse.
• Toll og kvotefri markedsadgang for alle produkter fra de minst utviklede land - også i andre industriland.
• Bedre markedsadgang også for landbruksprodukter fra andre utviklingsland enn de minst utviklede.
• En gjennomgang av tollsatsene på industrivarer med sikte på reduksjon og fjerning av de fleste gjenstående satser fra 1. januar 2003.
• Kartlegge ikke-tollmessige handelshindringer av betydning for utviklingslandenes eksportmuligheter til Norge, samt vurdere evt. faglig bistand for å overkomme slike hindringer. Søke å sikre at utviklingslandenes eksportinteresser også tas inn i vurderingene ved innføring av nye regler og forskrifter med handelsmessige konsekvenser.
• Øke den faglige og økonomiske bistanden for å bygge opp kapasitet og kompetanse for handel og eksport, særlig i de fattigste utviklingslandene, herunder sette i verk tiltak for at de minst utviklede land skal kunne dra nytte av de nye markedsmuligheter de har fått i Norge ved vedtaket om toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer. Å bedre den norske samordningen av bilateral og multilateral faglig bistand og støtte aktivt opp om internasjonale samordningsmekanismer som Det integrerte rammeverk for handelsrelatert faglig bistand (Integrated Framework, IF) for de minst utviklede landene.
• Styrke innsatsen for å sette de fattigste utviklingslandene i stand til å nyttiggjøre seg WTO-regelverket, styrke den faglige og finansielle støtten for u-landsdeltakelse i multilaterale handelsforhandlinger slik at de bedre kan ivareta egne interesser og generelt arbeide aktivt for bedre ivaretakelse av de fattigste utviklingslandenes interesser i WTO-forhandlinger.
• Stimulere til økt samarbeid mellom norsk næringsliv/importører og eksportører/produsenter i utviklingsland for å tilrettelegge for produksjon, kontroll og eksport av varer som tilfredsstiller vestlige kvalitets- og sikkerhetskrav.

3.5 Regjeringens mål

Regjeringens mål er at rammebetingelsene for internasjonal handel med varer og tjenester skal bidra til verdiskaping nasjonalt og globalt, en rettferdig fordeling og en forsvarlig forvaltning av miljø og ressurser.

Regjeringen vil arbeide aktivt i den nye forhandlingsrunden i WTO for å styrke det globale handelsregelverket og for å oppnå bedre rammebetingelser for norsk næringsliv. Regjeringen vil:

• arbeide for bedre markedsadgang for norske eksportnæringer, herunder spesielt markedsadgangen for norsk fisk og fiskeprodukter,
• arbeide for å sikre et godt, variert og rimelig vare- og tjenestetilbud til norske forbrukere, herunder gjennom å arbeide for en avvikling av toll på industrivarer i OECD- land,
• arbeide for å styrke regelverket for anti-dumping, subsidier og utjevningsavgifter med sikte på å motvirke muligheten for vilkårlig skjønnsutøvelse og misbruk av regelverket for proteksjonistiske formål,
• arbeide for å bevare et nasjonalt handlingsrom til å føre en landbrukspolitikk i samsvar med våre behov, herunder arbeide for at importvernet fortsatt sikrer norsk produksjon på viktige områder, og samtidig gi utviklingsland utenfor MUL-gruppen bedre handelsvilkår i form av en viss økning av markedsadgangen for landbruksvarer,
• bidra aktivt til å liberalisere handelen med tjenester, herunder sikre best mulig markedsadgang for maritime tjenester, energirelaterte tjenester og telekommunikasjon,
• arbeide for at WTO-forhandlingene ivaretar miljøhensyn, bl.a. gjennom liberalisering av handel med miljøprodukter, samt bidra til at WTO og multilaterale miljøavtaler forblir sidestilte og gjensidig støttende,
• arbeide for at det etableres et balansert globalt regelverk for investeringer og konkurranse innenfor rammen av WTO,
• arbeide aktivt for større åpenhet innad og utad i WTOs virksomhet.

Regjeringen vil bidra til at utviklingslandene blir bedre integrert i det multilaterale handelssystemet. Regjeringen legger vekt på at utviklingsnivået må være styrende for hvilke forpliktelser et land kan forventes å påta seg, og vil i den forbindelse særlig understreke nødvendigheten av å ivareta de minst utviklede landenes behov. Regjeringen vil:

• legge til rette for økt import av produkter fra utviklingsland, herunder landbruksvarer,
• bidra til å bedre utviklingslandenes kapasitet til å tilfredsstille industrilandenes helse- og miljøkrav,
• støtte utviklingslandenes krav om et mer effektivt regelverk for positiv særbehandling, samtidig som hensynet til at selve regelverket ikke svekkes blir ivaretatt,
• bidra til å styrke utviklingslandenes forhandlingskapasitet og prioritere handelsrelaterte spørsmål i det bilaterale utviklingssamarbeidet.

EØS-avtalen er grunnpilaren i Norges forhold til vårt viktigste marked - EU. EFTA-medlemskapet og EFTAs frihandelsavtaler med tredjeland er også viktig for å sikre adgang til markeder av betydning for norsk næringsliv. Regjeringen vil:

• prioritere en god forvaltning og effektiv utnyttelse av EØS-avtalen,
• arbeide for medvirkning og innflytelse på hele EØS-avtalens virkefelt, herunder miljøvern, utdanning, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål,
• arbeide for å sikre en tilfredsstillende løsning for handel med fisk og fiskeprodukter i forbindelse med utvidelsen av EU og av EØS-avtalens partsforhold,
• arbeide for å utnytte frihandelsavtaler i EFTA-regi for å sikre markedsadgang for norske varer og tjenester.

Handel

Utviklingslandenes deltakelse i internasjonal handel har økt betydelig de siste ti årene. Dette gjelder imidlertid ikke de minst utviklede landene, og deres andel av verdenshandelen utgjør bare 0,5 pst. Disse landene baserer fremdeles i stor grad sin handel på råvarer. Dette er et marked preget av ustabilitet og lave priser. Erfaringene viser at utviklingsland som i stor grad har deltatt i internasjonal handel, har opplevd størst økonomisk vekst. Det er derfor viktig at utviklingslandene utvikler et mer variert næringsliv som gir mulighet for en mer variert eksport og større deltakelse i internasjonal handel. Utviklingslandene opplever imidlertid fortsatt en rekke handelshindringer fra andre land. Verdens handelsorganisasjon (WTO) sikrer et internasjonalt regelbasert handelssystem og utgjør et globalt redskap for multilaterale handelsforhandlinger. De ulike WTO-avtalene har bestemmelser som tar særlig hensyn til utviklingslandenes situasjon, og det legges vekt på å yte faglig bistand for å gi utviklingslandene bedre muligheter til å dra nytte av regelverket og delta i internasjonal handel. På WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001 ble det enighet om å igangsette en ny bred forhandlingsrunde. De fleste medlemmene i WTO er utviklingsland, og mandatet fra Doha har en sterk utviklingsprofil. Bedret markedsadgang er utvilsomt det mest sentrale for utviklingslandene, men det forhandles også om hvordan utviklingslandenes spesielle behov bedre kan ivaretas innenfor ulike deler av WTO-regelverket. Man kom imidlertid ikke til enighet innen de fastsatte tidsfrister i 2002 for spørsmål av særlig interesse for utviklingslandene, og forhandlingene pågår fortsatt.

"Som navnet Doha Development Agenda tilsier, skal utviklingslandenes spesielle behov og problemer stå i fokus for forhandlingene. Markedsadgang for varer og tjenester for u-landene er særskilt viktig. Det samme vil det være å få en styrking av bestemmelsene som hjemler positiv særbehandling av utviklingsland. I praksis har u-landene hatt liten nytte av dagens bestemmelser, da disse ikke er bindende.

       Oppfølgingen av Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, dvs. hvordan utviklingsland uten egen produksjonskapasitet skal kunne importere patenterte legemidler til lave priser, er dessverre ennå ikke avsluttet. Uenigheten går i hovedsak på om det skal legges begrensninger på hvilke sykdommer som skal omfattes av ordningen, og hvilke land som skal kunne benytte seg av den. USA har som eneste land så langt ikke kunnet akseptere et forslag som ble lagt frem i desember i fjor, etter en omfattende forhandlingsprosess.

       Dette er et viktig spørsmål for de fattigste u-landene, og Norge har arbeidet aktivt for å bidra til en løsning."

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) - budsjett vedkommende Utenriksdepartementet m.v. - "bistandsbudsjettet 2003" - redegjør regjeringen bl.a. for prioriterte satsingsområder i 2003, herunder:

Handel og næringsutvikling, inklusive primærnæringene

Handel og næringsutvikling er en forutsetning for økt verdiskaping, sysselsetting og økonomisk vekst i utviklingslandene og dermed for deres evne til å bekjempe fattigdom.

En åpnere verdenshandel med økt markedsadgang for utviklingsland og økte direkte investeringer er ofte viktigere enn bistand for å skape vekst. I tillegg til å gjennomføre vedtaket om toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter fra de minst utviklede land, vil Regjeringen aktivt følge opp erklæringen fra WTOs ministermøte i Doha i november 2001 for bedre å integrere de fattigste landene i handelssystemet og verdenshandelen. Dette omfatter blant annet bistand til å bygge opp utviklingslandenes kapasitet og kompetanse til å utnytte de markedsmuligheter som gis, samt bistand til å styrke utviklingslandenes deltakelse og påvirkningsmuligheter i WTO. Regjeringen vil sette fokus på handel i utviklingspolitikken, både bilateralt og multilateralt, herunder arbeide for at handel og næringsutvikling ivaretas i utviklingslandenes nasjonale utviklingsplaner.