For referat fra debatten i fulltekst, se Referat fra Stortingets debatt om utenriksministerens redegjørelse

Morten Høglund (FrP) : Jeg vil få lov til å starte der utenriksministeren avsluttet, nemlig med å signalisere behovet for å gi verdenshandelen en vitamininnsprøytning, og understreke at det denne gang står veldig mye på spill.

       Verdensbanken presenterte i forrige uke en rapport som dessverre gav noen dystre spådommer for verdenshandelen. Mens veksten i u-landenes økonomi i fjor ble 5,5 %, forventes i år en vekst på kun 2,9 %. Dette skyldes bl.a den situasjonen som verdensøkonomien befinner seg i etter 11. september. Rapporten fra Verdensbanken gir den klare konklusjon at bedre regler for verdenshandelen, inkludert reduksjon av hindringene for handel, vil gi økt vekst i verdensøkonomien og redusere fattigdommen i verden. Utvidet verdenshandel kan fort gi en økning i BNP på i snitt 1/2 %, og innen 2015 vil det bety at ytterligere 300 millioner mennesker kan løftes ut av fattigdom i tillegg til de 600 millioner som unnslipper ved normal vekst. Forutsetningen for å få til denne veksten og hjelpe de fattigste av de fattige er bl.a at handelen med landbruksvarer liberaliseres i et helt annet tempo og omfang enn det som det nå legges opp til.

       Fremskrittspartiet vil ikke legge skjul på at vi ved denne WTO-runden hadde foretrukket at Norge valgte andre alliansepartnere relatert til landbruksvarer enn EU, Japan, Korea og Sveits. Den grupperingen vi her har blitt en del av, står for oss for en utvikling innen WTO som absolutt ikke fremmer utviklingslandenes sak. Og selv om vi på kort sikt kan argumentere med at vi kjemper for viktige nasjonale spørsmål, er det et spørsmål om ikke også Norge vil ha mye å tape på at vi ikke aksepterer en frihandelsutvikling også for landbruksvarer. Etter min mening er Norges strategi her meget kortsiktig.

       Problematikken rundt landbruksvarer vedrører flere forhold, og det vil selvsagt ta tid å få gjort endringer som kan likestille landbruksvarer med øvrige varer. Men vi bør kunne ta viktige steg, og et av de viktigste tiltakene er å avskaffe eksportstøtte. Dette er noe av de mest skadelige tiltak, og det rammer alle. Noen få land benytter seg av eksportstøtte. Å holde kunstig nede og destabilisere de internasjonale markedsprisene gir lavere inntekter til landbruksprodusenter i andre eksporterende land og virker forstyrrende på den lokale landbruksproduksjonen i land som er avhengig av import av landbruksvarer. At skattepenger i relativt rike land skal brukes til å konkurrere ut varer som ofte kommer fra fattige land, er ulogisk og sterkt hemmende for en positiv fattigdomsbekjempelse. Jeg ser ingen grunn til at eksportstøtten innen landbruket skal fortsette. Når det gjelder industriprodukter, avskaffet GATT - som det het den gang - eksportstøtten for over 40 år siden.

       Selv om utenriksministeren i sin redegjørelse la stor vekt på utviklingslandenes problemer, unnlater Norge, slik vi ser det, å gripe fatt i det som kan bety aller mest for utviklingslandene og verdenshandelen samlet sett. Norges forhandlingsstrategi har i skjæringspunktet mellom landbrukets interesser og u-landenes interesser motsetninger som vi gjerne kunne vært foruten.

       Et annet forhold jeg kort vil kommentere, er ønsket om å innarbeide hensynet til miljø og bærekraftig utvikling i alle relevante WTO-forhandlinger. Fremskrittspartiet stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig både for miljøsaken og ikke minst for handelsspørsmål å koble disse sammen. Vi har andre og kanskje mer egnete fora for å diskutere miljø og bærekraftig utvikling. Vi ser også her en fare for at rike land kan bruke miljøsaken for å innføre handelshindrende tiltak overfor land som foreløpig har mer enn nok med å kjempe for å kunne delta i verdensøkonomien. De har ikke ressursser, som f.eks. Norge, til å bedrive miljøkampen.

       Avslutningsvis vil jeg for øvrig si at Fremskrittspartiet på de øvrige områder i all hovedsak stiller seg bak den strategi som Regjeringen har lagt opp til.