I oktober i fjor kom 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel,  som fortalte om dramatiske konsekvenser om verdenssamfunnet ikke klarer å begrense temperaturøkningen på jorda til 1.5 grader celsius. På klimatoppmøtet i Katowice i desember ble verdenssamfunnet enige om en "verktøykasse" for å prøve og klare nettopp dét, men mange frykter at det allerede er for sent. Oppvarmingen på Svalbard skjer raskere enn fryktet, Grønlandsisen smelter raskere en tidligere antatt og to tredeler av Himalayas isbreer kan smelte innen 2100 hvis ikke klimagassutslippene reduseres, advarer forskere. Grønlandsisen, om den smelter, vil alene kunne føre til en havstiging på 7 meter, i følge Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Og om breene i Himalaya smelter vil det påvirke levekårene til nesten 2 milliarder mennesker, i følge en ny omfattende forskningsrapport.

Verden kan stå foran en klimasyndeflod av bibelske proporsjoner - og en en lang rekke andre tenkelige og potensielle skrekkscenarier.

Christine Figueres: Det tør jeg ikke engang å tenke på

- Hva vil utfallet bli dersom verdenslederne som er samlet under World Economic Forum i sveitsiske Davos og resten av storsamfunnet ikke tar større grep for å begrense utslippene? I slutten av januar stilte Dagbladet dette spørsmålet til FNs tidligere miljøsjef, Christiana Figueres, og fikk følgende svar:

"Det tør jeg ikke engang å tenke på. Nei, jeg nekter! For det kan vi ikke la skje. Vi vil ikke la det skje."

Likevel, til tross for engasjerte henstillinger fra både Sir David Attenborough og den svenske tenåringen Greta Thunberg (16), så var det ikke Davos-deltakernes innsats for klimaet som vakte internasjonal oppmkersomhet. Det var snarere tvert imot, slik f.eks. tittelen på nrk.no illustrerte:

"Makteliten flyr opp mot 1500 privatfly til Davos for å diskutere klima."

Tittelen føyer seg inn i rekken av lite oppløftende klimanyheter som nok bidrar til at mange ser litt dystert på framtida, som komponist Synne Skouen. I et innlegg i Aftenposten nylig skrev Skouen:

"Forleden opplevde jeg en sjelden vekker, da en forsker ble spurt på P2 om hun, helt ærlig, trodde på at vi vil klare å nå klimamålene for oppvarming av kloden. Svaret var nei; da må det nok skje et mirakel. Det er dette vi ikke snakker om: At vi er blitt for mange mennesker, og at «bærekraft» brukes som et trylleord for fortsatt vekst når vårt totalforbruk av biologiske ressurser og energi for lengst har overskredet hva kloden tåler."

Det siste året har da også troen på at Norge vil nå klimamålene blitt ytterligere svekket, i følge en fersk holdningsundersøkelse fra TNS Kantar. Aftenposten oppsummerte undersøkelsen slik:

"I fjor trodde én av fire at Norge når klimamålet innen 2050. I år er det enda færre."

Erik Solheim: Glem skremsler om dommedag: Det er tid for positivt miljøvern!

- Vi risikerer å få en apatisk befolkning i møtet med den største utfordringen i vår tid, sa MDGs Arild Hermstad til Aftenposten om folks manglende tro på at Norge når klimamålene. I en kommentar i Dagens Næringsliv dagen før var ett av budskapene fra FNs tidligere miljøsjef, ikke Christine Figueres, men Erik Solheim, det samme: 

"Verre enn at de ofte er saklig gale er det at skremsler ikke virker. Skremsler fører til passivitet og apati, ikke til handling, ny politikk og ny teknologi. Negativt miljøvern driver få velgere til å stemme på miljøvennlige politikere og få kunder til å kjøpe grønne varer."

- Glem skremsler om dommedag: Det er tid for positivt miljøvern, mente Solheim og utdypet det slik:

"Tida er overmoden for et hamskifte i verdens miljøbevegelse, fra skremsler til håp, fra klager til positivt miljøvern. Vi trenger en miljøbevegelse som ikke truer med dommedag, men viser fram sin kjærlighet til naturen – som ikke snakker bare til de allerede frelste, men til Fremskrittspartiets og for den del Trumps velgere. Det er tid for vinn-vinn politikk, hvor miljø ikke stilles opp mot økonomisk framgang og jobber. Miljøbevegelsen må bli en «can do»-bevegelse, som omfavner næringslivet som motor for et bærekraftig samfunn."

Det mente han forsåvidt også i 2010, da han roste Aslak Sira Myhre sitt oppgjør med miljøbevegelsen som vår tids dommedagsprofeter. Men, kanskje er det ikke primært miljøbevegelsen som idag truer med dommedag, men forskernes prognoser for hva som kan skje om verdenssamfunnet ikke får ned utslippene av klimagasser? 

Her hjemme går debatten om "det grønne skiftet" på alle plan i uttallige fora, men viljen til å kutte i norsk olje- og gassproduksjon er fortsatt liten. Og slik vil det kanskje fortsette så lenge omkostningene på kort sikt i form av tapte arbeidsplasser og inntekter synes store?

På tide med en styrt avvikling av olje- og gassindustrien?

I Miljødirektoratets oversikt over norske klimautslipp kan vi bl.a. lese at de viktigste utslippskildene i Norge er olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk og annen transport. Oversikten presenterer imidlertid ikke hele sannheten, for den dekker bare utslippene som følger med olje- og gassutvinning i Norge, ikke forbruk i utlandet. Høsten 2017 la Oil Change International, i samarbeid med Greenpeace, Kirkens Nødhjelp, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og WWF fram rapporten "The Sky´s Limit: Norway", som ble introdusert slik på Naturvernforbundets nettsider:

"En ny studie av norsk olje- og gassproduksjon avslører Norges jumboplass i eksport av CO2-utslipp. Utslippsmengden Norge eksporterer er 10 ganger større enn den vi produserer her hjemme."

I følge E24 pekte rapporten på at:

"Norge har en historisk mulighet til å lede ved å bli den første fossilnasjonen til å kunngjøre en intensjon om å styre nedgangen i produksjonen i tråd med klimakravene."

- Det kan bli krevende å overtale Norge til å sette på bremsene i en næring som står for rundt en tredjedel av landets eksport, påpekte E24. Det er også noe av bakgrunnen for at vi i Norge knapt ser tegn til en styrt avvikling, snarer tvert imot, slik debatten om statens omstridte leterefusjonsordning den siste tiden har vist. Denne ble høsten 2017 klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA av Bellona, som mener ordningen utgjør ulovlig statsstøtte. Bellona anser ordningen som en farlig strategi og begrunner det slik:

"Hvert år satses flere titalls milliarder av våre skattepenger i håp om å få mer tilbake fra oljebransjen. Med det satser Norge store summer på en usikker og svært konjunkturstyrt bransje."

I tillegg til at ordningen kan vise seg å bli dårlig butikk dreier det seg selvsagt også om klimapolitikk. På sine nettsider beskriver WWF Norge det slik, i lys av 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel:

"For å hindre farlige klimaendringer må verden vekk fra olje, kull og gass. Overgangen har begynt, men farten må opp. Norge kan ikke fortsette å leve av virksomhet som fører til store klimautslipp. Vi behøver en styrt omstilling vekk fra oljeavhengighet – og inn i noe bedre."

I hvilken grad rapporten fra det statlig oppnevnte Klimarisikoutvalget, NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi, vil bidra til en slik styrt omstilling gjenstår å se. Etter at rapporten ble lagt fram før jul ble dette tittelen på Bård Bjerholts kommentar i Dagens Næringsliv:

"Smak på den: Det investeres for lite i olje og gass, hilsen klimarisikoutvalget."

- Regjeringen er bekymret for klima, men satser mer på olje (Granavolden-plattformen)

- En offensiv klimapolitikk er nødvendig for å skape økologisk bærekraft, slik at kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som oss, kunne vi i midten av januar lese den utvidete regjeringen Solbergs politiske plattform, Granavolden-plattformen, som i kapittelet om klima og miljø bl.a. konkretiserte det slik:

"Regjeringen vil arbeide for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent, og melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner."

- Regjeringen er bekymret for klima men satser mer på olje, skrev imidlertid ForUM i sin kommentar og MDG-medlem og Minervaspaltist Anders Skyrud Danielsen oppsummerte det samme slik i sin kommentar i Minerva sist uke:

"Nok en gang har vi fått en regjeringserklæring med nye klimamål uten tiltakene til å nå dem. Vi har i stedet fått en ny type klimapolitikk: motsvarstiltak."

Han utdypet det slik:

"Omtrent samtidig som nyheten om at regjeringen har gitt rekordmange oljetillatelser, kom landets nye regjeringserklæring. Side om side sto de to nyhetene i landets nettaviser, som en illustrasjon på denne regjeringens store problem på klimasaken: Hver gang de kaster et bein til klimaflokken må de også kaste et mye større bein til forurensningsflokken."

Og "forureningsflokken" satte trolig pris på bl.a. dette punktet i Granavolden-plattformens kapittel om olje og gass:

"Hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Regjeringen vil videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk. Letepolitikken skal bidra til dette. Nye, lønnsomme funn som sikrer inntekter, verdiskaping og sysselsetting er viktig for å opprettholde vårt velferdssamfunn."

I ettertid har imidlertid letepolitikken og leterefusjonsordningen blitt gjenstand for fornyet debatt.

På tide å endre statens leterefusjonsordning?

Mens klimaforhandlingene pågikk i Polen før jul (COP24) kunne vi i ABC nyheter lese at:

"I FN kjemper Norge mot fossilsubsidier. Hjemme freder Venstre oljeselskapenes leterefusjonsordning."

Det er den samme klimaspagaten som for et drøyt år siden ble omtalt slik i New York Times:

"Både klimaleder og oljegigant. Det norske paradokset."

- Det blåser en ny klimavind i Arbeiderpartiet, kunne imidlertid avisa Klassekampen melde i slutten av januar, etter å ha snakket med partiets klimapolitisk talsmann, Espen Barth-Eide. Han sa bl.a. at:

"Vi må ha en diskusjon om hvorvidt den politikken vi har hatt til nå, er den riktige framover. Vi skal gi forutsigbarhet for bransjen, men flere og flere økonomer sier at vi har en litt for aktivistisk leterefusjonsordning, ikke bare på klimasida, men også i forhold til framtidig avkastning. Det er det lurt å snakke om."

- Dette er helt i strid med det Arbeiderpartiet har vært tydelige på før valget og for kort tid siden, der partiledelsen gjorde det klart at rammebetingelsene ligger fast, sa Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk Olje og Gass i en kommentar til NTB. Han utdypet det slik overfor Dagens Næringsliv:

"Denne type utspill er alvorlig for Arbeiderpartiet selv, som sår usikkerhet for oppimot 200.000 arbeidstagere, og det er alvorlig for Norge, fordi det skaper usikkerhet om hvorvidt Norge har stabile rammevilkår."

Ap-leder Jonas Gahr Støre kom raskt til unnsetning og beroliget brasjen med følgende uttalelse til NTB:

"Olje- og gassnæringen betyr mye for norsk økonomi og for arbeidsplasser i Norge. Ap støtter dagens oljeskatteregime og har ingen planer om å endre det. Dagens regelverk sikrer oljenæringen forutsigbare rammebetingelser og gjør det mulig å opprettholde kompetanse og gjøre langsiktige investeringer. Dette ligger fast."

- Dessverre viste Arbeiderpartiet nok en gang at de ikke er modne og modige nok til å engang ta diskusjonen om de nødvendige grepene i møte med vår generasjons største utfordring, sa Une Bastholm (MDG) i en kommentar overfor NTB, mens Barth Eide senere utdypet sitt syn slik i et lengre intervju med Dagsavisen:

"Jeg mener det er viktig at vi i oljelandet Norge diskuterer oljepolitikk og klimapolitikk i sammenheng. Vi må skjønne at både våre egne klimaambisjoner, men også verdens klimaambisjoner, vil endre verden, herunder etterspørselen, og hvordan det vil påvirke oss som oljeland. Jeg opplever at vi altfor lenge har snakket om disse to tingene – klimapolitikk og oljepolitikk – som to atskilte enheter. Jeg har imidlertid ikke kommet med noe utspill eller forslag om en konkret endring. Mitt poeng var å si at denne debatten må være legitim, og mitt intervju med Klassekampen kom som et svar etter angrep på AUF-leder Ina Libak og andre ungdomspolitikere fra folk i oljebransjen som virker som om de har berøringsangst når det gjelder debatt om dette."

- Veien til en håpløs framtid er brolagt med oljesubsidier, mente Mia Chamberlain i Natur og Ungdom i en replikk på NRK ytring og i følge Klassekampen vil flere av fylkeslagene til AUF og Ap-topper på Vestlandet ha debatt om leterefusjonsordningen for oljeleting inn mot partiets landsmøtet i april.

I en tale til Høyres sentralstyre i helga advarte parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland, mot det han oppfatter som Arbeiderpartiets glideflukt i oljepolitikken og viste i følge Aftenposten særlig til to saker, muligheten for at Aps landsmøte verner Lofoten, Vesterålen og Senja (LOVESE) mot oljevirksomhet, og debatten om leterefusjonsordningen. Helleland kommenterte dette slik:

"Jonas Gahr Støre har sagt at Aps linje ligger fast. Jeg håper han lykkes med å bevare Ap som et ansvarlig parti i oljepolitikken, men det er sterke krefter i Ap som vil rive grunnlaget vekk under den vellykkede oljepolitikken vi har hatt. En politikk som fortsatt gir enorme verdier til Norge."

- Hva skjer hvis vi slutter å lete etter olje?

Når regjeringen, Arbeiderpartiet og Norsk olje og gass fortsatt vil videreføre olje- og gassproduksjonen, så vel som  leterefusjonsordningen, så begrunnes det vekselvis med hensynet til norsk økonomi og arbeidsplasser, verdens energibehov og de globale klimautslippene. I et åpent brev til forfatteren Karl Ove Knausgård i forkant av stortingsvalget 2017, forklarte Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass det siste slik:

"Bruken av oljen og gass i verden vil jo være den samme enten oljen produseres i Norge eller ikke. Norge står for bare 2 prosent av verdens oljeproduksjon. Det vil raskt bli overtatt av andre land. Dette er land som gjennomgående har vesentlig større utslipp av klimagasser når de produserer olje og gass enn det vi har i Norge. De globale utslippene vil derfor øke, ikke gå ned."

Det er en argumentasjon som AUF ikke lenger kjøper. På sitt landsmøte sist høst gikk de inn for en styrt avvikling av petroleumsindustrien innen 2035. Påtroppende AUF-leder den gang, Ina Rangønes Libak, begrunnet det bl.a. slik i følge E24:

"Norsk olje og gass prøver å fremstille det som at norsk olje og gass er så ren at den er en del av løsningen, ikke problemet. Det er helt feil, og det skal vi i AUF fortsette å si ifra om."

I et innlegg i Klassekampen kommenterte Schjøtt-Pedersen AUFs vedtak slik:

"AUFs vedtak sist helg om å stenge ned norsk petroleumsindustri fra 2035 ville gitt dramatiske endringer i det norske samfunnet."

Og AUF er ikke alene. I dag ønsker alle ungdomspartiene, utenom Unge Høyre og FpU, å avvikle oljenæringen på lengre sikt. 

- Økonomene tror ikke ungdomspolitikerne forstår hvor hardt norsk økonomi vil bli rammet hvis vi slutter å lete etter mer olje, kunne Dagens Næringsliv fortelle i midten av januar, og oppsummerte de potensielle konsekvensene slik:

"Hvis vi slutter å lete etter olje på norsk sokkel – slik flere av våre unge politikere nå foreslår – vil flere tusen nordmenn miste jobben, mens lønnsveksten blir lavere. Økonomien vil bli svekket, og Oljefondet vil gå glipp av milliardinntekter."

Men foreløpig er det altså ikke noe politisk flertall for en styrt avvikling av olje- og gassindustrien og Dagens Næringsliv har i dag følgende "gladmelding" til "forurensningsflokken":

"Som barn fryktet han krig og utslettelse. Nå er de unge mest urolige for klimaet. Likevel lover Equinor-sjef Eldar Sætre å pumpe mer olje enn noen gang."

Hva som skjer med klimaet, og konsekvensene av klimaendringene, gjenstår å se. Stortingsrepresentant Lene Westgård-Halle (H) advarte nylig slik i en kommentar i Dagbladet:

"Det blir stadig tydeligere at klimaendringene bidrar til økt konflikt, og dermed også flere flyktninger."

Hva kan jeg gjøre?

Og mens norsk olje- og gassindustri går alt hva reimer og tøy kan holde raser debatten om hvordan vi kan få ned utslippene fra øvrige næringer, som transportnæringen, landbruket og skogbruket, og stadig flere spør seg om hva de selv kan bidra med?

- Ja, jeg vet at Kina finnes og nei, jeg tror ikke at jeg alene kan redde verden, skrev f.eks. Karina Damstuen i en kommentar på Nye Meninger i Dagsavisen i helga og utdypet det slik:

"Hva er poenget med at du tar færre flyturer i året, minker kjøttforbruket i familien din eller bruker gjenbruksnett i butikken, all den tid det konstant ligger et tett teppe av fly over USA og miljøverstingen og verdens mest folkerike land Kina finnes? Man trenger vel ikke å være matematiker eller kjemiker for å forstå av CO2-kalkulatoren at den direkte effekten av ett enkeltindivids innsats alene bare blir et lite spytt i det store verdenshavet? Jo, poenget er at vi som enkeltmennesker også må ta vår del av ansvaret for framtida. Vi må endre atferden vår nå, for den er ikke bærekraftig."

I følge Aftenposten viser en fersk undersøkelse utført av TNS Kantar for Enova at:

"Nesten alle vil handle mindre for å redde klimaet, men bare halvparten vil ofre reiser."

Og skal vi tro en fersk måling utført av den uavhengige amerikanske tankesmia Pew Research Center i 26 land er klimaendringene det folk frykter mest, ifølge NTB i dag.

Nedenfor kan du lese mer i våre lenkesamling over medieomtale og -debatt i Norge om blant annet CO2-fond, transportsektoren, sydenreiser, el-biler, vindmøller, myr-vern, skogbruk, ku-rap, rødt kjøtt, klasseperspektivet og mye annet som står på dagsorden på veien mot en utslippsfri verden.

________________________________________

Aktuelle lenker:

• Katowice Climate Change Conference – December 2018. UNFCCC
• Norge i den globale klimapolitikken (streaming). Frokostseminar i regi av CICERO og NHO 08.01.2019
• Konflikter til tross: Overraskende stor enighet i Katowice. CICERO 20.12.2018
• Verktøykassa klar. CICERO 20.12.2018
• Styrker og svakheter ved Parisavtalens nye regelverk. ForUM 19.12.2018
• Utilstrekkelig og urettferdig klimaavtale i Polen. Natur og Ungdom 16.12.2018
• Parisavtalens svake punkt: Hvordan få skrudd opp ambisjonsnivået? CICERO 16.12.2018
• Klimaløsning på overtid. Klima- og miljøverndepartementet 15.12.2018
• - Norge må handle etter uferdig og urettferdig klimatoppmøte. Naturvernforbundet 15.12.2018
• NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi. Finansdepartementet 12.12.2018
• Norske utslipp av klimagasser. Miljødirektoratet 11.12.2018

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 20.02.2019): 

• Det holder ikke å tro. Lederkommentar i Bergens Tidende 20.02.2019
  Geir Pollestad (Sp) gikk mandag til et knallhardt angrep på «klimaeliten», i et innlegg i Dagbladet. Han mener at «klimalederne skremmer folk bort fra klimakampen». Innlegget er symptomatisk for Senterpartiet de siste årene: De angriper «eliten». Pollestads innlegg er et kreativt forsøk på å skylde den altfor trege klimainnsatsen på dem som går i front med kuttforslag.
• Eit humørlaust og gravalvorleg tilsvar. Debatt av Bård Vegar Solhjell (WWF) i Dagbladet 20.02.2019
  Geir Pollestad, stortingsrepresentant frå Senterpartiet, kjem med ei viktig og naudsynt utfordring til miljøorganisasjonane, miljøpolitikarar og andre miljøengasjerte samfunnsdebattantar i Dagbladet den 18. februar. Han kritiserer oss for å skremme folk, vere humørlause og negative. I stikkords form presenterer han så resepten på å gjere klimadebatten meir folkeleg. Sjølv om det er god grunn til å bli alvorleg over at vi berre har elleve år att, før utsleppa må vere halverte, er eg i grove trekk samd i det han foreslår.
• Norges triste bidrag til klimatrusselen. Kommentar av Finn Bjørnar Lund (Besteforeldrende klimaaksjon) i Dagsavisen (nye meninger) 20.02.2019
  Sentralbanksjefens formaning til industrien 14.2. om å fortsette oljejakta fikk tilsvar i TV samme kveld av unge i NRK2–programmet Urix. Han bør se programmet og tenke over oljestatsrådens parodiske opptreden.
• Kritikken hagler etter sentralbanksjefens klima-tale. NRK nyheter 20.02.2019
  I talen beskrev Olsen FNs 1,5-gradersrapport som «alarmerende». Rapporten viste at arbeidet med å kutte klimagassutslipp måtte intensiveres for å unngå farlig oppvarming. Noen setninger senere advarte Olsen norsk oljebransje mot å skru av oljekranene for tidlig. Utfasingen bør ikke fremskyndes da dette først og fremst kan bli dyrt for Norge, ifølge Olsen. Nå hagler kritikken mot sentralbanksjefen.
• Ulltveit-Moe kaprer Veritas-topp til å lede klimanettverk. E24 20.02.2019
  Initiativet skal jobbe med «næringslivsdrevet klimainitiativ». Ifølge egen hjemmeside skal de «identifisere nye forretningsmuligheter på veien mot lavutslippssamfunnet, og være en pådriver for å nå Norges klimamål innen 2030».
• Lite å få vite om klimarisiko i norske selskaper. Kommentar av Fredrik Storhaug Nordbø og Nicolai Prytz (begge i klima- og bærekraftstjenester i Ernst & Young as) i D 20.02.2019
  Det står dårlig til med rapportering om klimarisiko blant norske børsnoterte bedrifter.
• Fakta om kjøtt og ressursforbruk. Kronikk av Øyvind Lone (geograf, og har arbeidet med naturressurser siden 1978, i Statistisk sentralbyrå, i OECD og i Klima- og miljødepartementet) i Nationen 20.02.2019
  Verdens – og Norges – forbruk av kjøtt er en stor utfordring for jordas klima, og for andre kritiske naturressurser. Kjøttforbruket gir, sammen med CO2-utslipp per innbygger, en god indikasjon på et lands samlede miljø- og ressursbelastning, som et konsentrert uttrykk for jordbrukets ressursforbruk og miljøpåvirkning.
• – Mener EAT at importert mat er mer bærekraftig? Debatt av Dag Henning Reksnes (direktør i Matprat) og Tor Arne Ruud (direktør i Animalia) i VG  20.02.2019
  Norsk kjøtt er bærekraftig, og kan trygt inngå i et sunt og bærekraftig, norsk kosthold. Å jobbe for at det fortsatt skal være sånn i fremtiden handler ikke om å være bakstreversk, slik EAT påstår, men heller om å ta ansvar for noe så viktig som matproduksjon.
• Klimarisiko i det blå med den nye regjeringen. Kommentar av Eigil Knutsen (Ap) i Stavanger Aftenblad 19.02.2019
  Regjeringen burde ha lyttet til klimarisikoutvalget, og den burde ha hatt håndtering av klimarisiko som et viktig tiltak i den nye regjeringsplattformen.
• Dårlig rolleforståelse fra sentralbanksjefen. Kommentar av Ole Kvadsheim (samfunnsøkonomistudent ved UiO) i Dagbladet 19.02.2019
  Sentralbanksjef Øystein Olsen gikk i sin årstale langt utover det som burde være hans mandat. Han advarte både mot å tukle med EØS-avtalen og å fase ut oljenæringen, to saker som befinner seg langt unna sentralbankens saksområder.
• Olje eller mat, Øystein Olsen? Kommentar av Trine Hasvang Vaag (bonde og styreleder i Nortura) i Nationen 19.02.2019
  Klimadebatten raser. Kua har blitt symbolet på det du ikke skal spise hvis du vil redde verden!
• Sentralbanksjefens tale var en siste krampetrekning fra oljealderen. Kronikk av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi) i Klassekampen19.02.2019
  Olsen uttrykte skepsis til å ta klimahensyn i tildelingen av letetillatelser; norske kutt vil trolig ha liten klimaeffekt. Det han er sikker på, er at kutt hjemme vil gjøre det mer lønnsomt for andre produsenter å utvinne mer. Olsen slår dermed, slik Aftenposten fremholder, bena under forestillingen om at det å aktivt fase ut oljeindustrien i Norge vil ha positiv global klimaeffekt. Hørt det før? Jo visst. Sentralbanksjefens formuleringer fremstår som kopi av det som uavlatelig er kommet ut av munnen på sjefen i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt Pedersen, de siste fem årene.
• Stopp verda, Høgre vil av. Debatt av Alfred Bjørlo (fylkestingsmedlem i Sogn og Fjordane og 4. kandidat for Vestland Venstre) i Bergens Tidende 19.02.2019
  Venstre vil byggje eit nytt Vestland for ei grøn framtid. Då held det ikkje å drøyme seg tilbake til Rogaland på 1970-talet. Høgre-toppane i nye Vestland er på alvorleg feilspor når dei trur meir oljeboring i våre mest sårbare havområde er vegen mot framtida.
• Det finnes ikke noe mer gravalvorlig og humørløst enn norske klimatopper. Kommentar av Geir Pollestad (Sp) i Dagbladet (meninger) 19.02.2019
  Likheten mellom klimaeliten og enkelte ekstreme religiøse sektledere er stor. Det er et problem. Skal vi løse klimakrisen trengs det stor deltakelse og engasjement fra folk flest. Klimalederne skremmer folk bort fra klimakampen.
• Kraftig metangass-økning truer verdens klimamål. DN (NTB) 18.02.2019
  En dramatisk økning av metangass-nivået i atmosfæren kan true målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, skriver The Guardian.
• Sentralbanksjefens råd er naivt, farlig og kan være direkte skadelig. Lederkommentar i Dagbladet 18.02.2019
  Sentralbanksjefen mener det ikke er noe som tyder på at redusert norsk produksjon vil redusere utslippene globalt. Som «klassisk økonom» mener han høyere pris på utslipp er medisinen og den eneste fornuftige løsningen. Å gå andre veier, vil være å «vikle seg fram mot målet», sier Olsen i et intervju med DN. Problemet er at vi ikke er på vei mot målet, og tiden er svært knapp. Vi vikler oss i feil retning. Utslippene øker, til tross for at de må halveres innen 2030.
• Olsenbandens siste biff. Kommentar av Irene Halvorsen i Nationen 18.02.2019
  Ikke å spise biff gir sentralbanksjefen eller én av de andre 290 gjestene mulighet til å fly til New York med god samvittighet. Skal han eller hun tilbake, må hen stå over 273 biffmiddager før tilsvarende CO2-utslipp er spart.
• Fra avmakt til motmakt. Kommentar av David Chelsom Vogt (filosof og musiker) i Bergens Tidende 18.02.2019
  Klimakampen trenger politisk motmakt. Elevenes streiker viser vei.
• Med hovudet i sanden – medan olje og gass truar naturmangfaldet. Kommentar av Bård Vegar Solhjell (WWF) i Stavanger Aftenblad 18.02.2019
  Olje- og gassaktivitet er ikkje berre i strid med klimaomsyn, det trugar stadig oftare sårbar og viktig norsk natur.
• Redd verdenshavet! Kommentar av Nina Jensen (Rev Ocean) i VG 18.02.2019
  Havet kjenner ikke nasjonale grenser. Som marinbiolog og miljøforkjemper betyr det enormt mye for meg at Kjell Inge Røkke har forpliktet seg til å gi over halve formuen sin tilbake til samfunnet. Det er hans ønske om å gi tilbake til havet som er bakgrunnen for vi har utviklet initiativet til et Verdenshavets hovedkontor. Dette er ikke tenkt som et forskningssenter, som noen later til å tro. Verdenshavets hovedkontor er et initiativ som rigges for å systematisk bryter ned siloene som i dag finnes mellom forskning, næringsliv, sivilt samfunn og forvaltning.
• Null utslipp, grønne jobber og rent vann til alle? Her er alt du trenger å vite om klimaplanen alle snakker om. (USA/klima). Aftenposten | 17.02.2019
  Hva går demokratenes nye klimaplan ut på? Og kan den bli aktuell også i Europa?
• Ministeren er lei av angrep på oljebransjen, gruvedrift og annen næring: – Noen må faktisk bygge dette landet! DN | 17.02.2019
  Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar et oppgjør med «angrepene på næring etter næring». – Vi trenger ikke ministere som sitter og sutrer, kontrer AUF-leder Ina Libak.
• Bedre med én klar tanke enn to uklare, Ap. Debatt av Trygve Pedersen (Stavanger H) i Stavanger Aftenbladet (meninger) | 17.02.2019
  Slik jeg forstår Skorge er LoVeSe bare en symbolsak, myndighetene bør ta i bruk det hun kaller en «kraftfull styringspolitikk», og at Ap tar de første stegene med å tenke høyt omkring LoVeSe, oljeskatt og friinntekt og annet. Hvis dette betyr at Ap ønsker å bruke «kraftfull styringspolitikk» for å redusere aktiviteten på norsk sokkel, er det ekstremt bekymringsfullt for bransjen, for arbeidsplasser og for fremtidig velferd.
• Norsk landbruk som en klimaløsning. Debatt av Ida Riis-Johansen (Senterungdommens Klimapolitiske arbeidsgruppe) i Nationen 17.02.2019
  I kampen mot klimaendringene vil vi være avhengig av at alle sektorer bidrar. Landbruket kan ikke være et unntak.
• Oljetoppsjef: – Den eksistensielle trusselen mot vår bransje er ikke der. DN 16.02.2019
  Mens klimaprotestene hagler i Europa, føler ikke toppsjef Ryan Lance i ConocoPhillips behov for å unnskylde seg på vegne av oljebransjen.
• Skolestreiker for klimaet brer om seg i europeiske byer. Klassekampen 16.02.2019
  I by etter by streiker europeiske elever og studenter for klimaet. – Vi er nødt til å få ballen til å rulle, sier en av initiativtakerne til klimastreik i Paris.
• MDG mener at sentralbanksjefens oljeuttalelser gjør at han bør gå. E24 16.02.2019
  Årstalen til sentralbanksjef Øystein Olsen får det til å ryke fra MDGs leir. Partiet mener hans uttalelser om olje- og gass gjør at han bør gå av.
• Olsens oljemarinerte middag. Lederkommentar i Nationen 16.02.2019
  Sentralbanksjefen forsvarer oljeutvinning og kompenserer med kjøttkutt. Det er en stygg stråmann.
• Kjempebra at du er engasjert. Kommentar av Hege Ulstein i Dagsavisen (nye meninger) 16.02.2019
  I 2020-årene kommer alvoret til å sige inn: Enten så klarer vi å løse klimaproblemene, eller så er vi på vei inn i en ulevelig framtid. Det er store ord, men de er dessverre sanne. AUF har vedtatt at de vil kjempe for en styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035. Før regjeringsforhandlingene på Granavolden krevde Unge Venstre og KrFU at den nye plattformen skulle ha bestemmelser om full stans i oljeletingen og nei til alle nye konsesjoner på norsk sokkel. Også Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen og Grønn Ungdom krever at det ikke skal åpnes nye felt.
• Det handler ikke om å skru igjen oljekranene nå. Debatt av William Helland-Hansen (geolog og professor) i Nettavisen (meninger) 16.02.2019
  Argumentene til Halleland har vi hørt før: Vi har lave utslipp per produserte enhet, norsk gass kan erstatte kull på kontinentet, hvis ikke vi produserer så vil andre land gjøre det og så videre. I nåværende situasjon kan det være noe sannhet i flere av disse påstandene, men gjelder de om 30, 40 og 50 år?
• Statkraft advarer om at kampen om vindmøllene kan bli like tøff som striden om oljeutvinning i Lofoten. Aftenposten | 16.02.2019
  Statskrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen vil bygge flere vindmølleparker. - Det er opplagt at konfliktnivået har økt, sier han.
• Det Nordpolen som Roald Amundsen oppdaget er i ferd med å forsvinne. Kommentar av Bård Vegar Solhjell (WWF) og Kristian Sinkerud (produsent i Motion Blur, aktuell med kinofilmen "Amundsen") i Dagsavisen (nye meninger)15.02.2019
  Arktis smelter. Klimaendringene skjer dobbelt så raskt her som på resten av jorden. Amundsen fikk mer rett enn han kunne ane.
• Hva koster en varmegrad? Morgenbladet 15.02.2019
  Du har hørt mye om kostnadene ved elbilsubsidier og færre oljebrønner, men hva koster det å la være?
• - Vekstperioden ligger uansett bak oss. Morgenbladet 15.02.2019
  Norsk olje er en solnedgangsnæring, sier sentralbanksjef Øystein Olsen, som fortsatt har tro på klassiske økonomiske løsninger for å løse klimakrisen.
• Miljørefs av sentralbanksjefen. DN15.02.2019
  Sentralbanksjef Øystein Olsen advarer mot å fremskynde å legge ned oljevirksomheten. Det mener miljøvernere i SV og MDG er både uforståelig og uklokt.
• Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. Aftenposten15.02.2019
  I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. Han tror ikke det virker.
• Advarer mot å skru igjen oljekrana for tidlig. NRK nyheter 15.02.2019
  Sentralbanksjef Øystein Olsen sier i sin årstale at en rask avvikling av norsk oljenæring vil ha en «diskutabel» effekt på klimaet – men også en udiskutabel kostnad.
• Oljealder på hell? Nei, Norge nærmer seg ny produksjonsrekord. Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten 15.02.2019
  I statistikken over hvor mye olje og gass Norge pumper opp, er det få tegn til at oljealderen er på hell. Produksjonen ligger snarere an til å øke betydelig i årene fremover. Det skyldes blant annet at gigantfeltet Johan Sverdrup blir satt i produksjon mot slutten av året. Den totale olje- og gassutvinningen vil faktisk nærme seg det gamle rekordåret, som var i 2004, viser Oljedirektoratets prognoser.
• Kabelsyken koster klimaet dyrt. Kommentar av Stein B. Jensen (Lommedalen, Bærum) i DN 15.02.2019
  Én kraftkabel til fra Norge gjør dansk kullkraft overflødig. Pris: en tiendedel av våre avgiftstap fra elbilstøtte. Utslippskutt: mer enn utslippene fra alle norske personbiler.
• Hvem er verst, kua eller kunnskapsløysa? (klima). Kronikk av Stein Brubæk (leder Internasjonalt utvalg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag) i Nationen 15.02.2019
  Om det nesten utenkelige skulle skje at vi alle blir vegetarianere, er det mest sannsynlig at sulten i verden vil øke.
• Landbruket – en del av løsningen på klimakrisa. Kommentar av Elisabeth Gjems i Dagsavisen (nye meninger) 15.02.2019
  Som melkebonde på et lite sted i Norge, ønsker jeg å være en del av løsningen på klimautfordringen. Bønder lever av fotosyntesen, og nettopp plantenes evne til å lage sukker av CO2 er en nøkkel. Grønt karbon må inn og erstatte fossilt karbon fra kull, olje og gass. Et stabilt klima er nødvendig for at vi bønder skal kunne gjøre jobben vår.
• En hyllest til de unge – vi trenger dere. Kommentar av Lan Marie Nguyen Berg (MDG) i Morgenbladet 15.02.2019
  Det startet enkelt: I fjor høst satte en ung jente seg ned foran Riksdagen i Sverige med en hjemmelaget plakat: Skolestreik for klimaet. I starten skapte denne søte lille protesten noen små overskrifter i avisene. I dag har Greta Thunberg, 16 år gammel, skapt en liten folkebevegelse.
• Demonstrasjoner i gatene er ikke nok. Klimaopprøret må inn i de politiske partiene.  Hulda Holtvedt (19), talsperson, Grønn Ungdom, på Si;D i Aftenposten 15.02.2019
  Hvis du er ung og skal engasjere deg for noe én gang i livet, så er det klimaet.
• En ny måte å se klimaendringene på. ABC nyheter 14.02.2019
  Skremmende interaktivt kart viser klimapåvirkninger i fremtidens byer. Kartet skal ifølge forskere gjøre det lettere for mannen i gata å ta inn over seg konsekvensene klimaendringene kan komme til å få. – Noen burde absolutt gjort denne analysen for Norge, sier norsk klimaforsker.
• Veien til 2020: Er demokratene i ferd med å begå grønt selvmord? Aftenposten 14.02.2019
  Demokratenes nye stjerne Alexandria Ocasio-Cortez har lansert sin grønne «New Deal». Mange av 2020-kandidatene har hoppet på. Hva betyr det for valgkampen?
• Hårete klimamål. Klassekampen 14.02.2019
  Danmarks radikale parti vil redde klimaet med bensin- og dieselavgift, Co2-avgift for landbruket og en flyavgift som rammer førsteklasse-passasjerene.
• Svindelen rundt klima-Greta (16) når omsider SvD. Resett 14.02.2019
  I desember ble det rapportert at hysteriet rundt svenske Greta Thunbergs streik for klimaet var et PR-stunt. To måneder senere formidler SvD beretningen. I januar kunne Samhällsnytt rapportere at Greta Thunbergs skolestreik for klimaet utenfor riksdagsbygningen i Stockholm ble regissert av en profesjonell klimaaktivist, med koblinger til flere propagandaorganisasjoner. Dette erkjente også Thunbergs mor, Malena Ernman, i et innlegg på Facebook.
• «Lykkeland» – er det dette du mener, Hernes? Debatt av Mímir Kristjánsson (ordførerkandidat, Rødt) i Stavanger Aftenblad 14.02.2019
  Stavanger Høyre og John Petter Hernes vil lære av NRKs populære dramaserie «Lykkeland», kan vi lese i Aftenbladet 10. februar. Det synes vi i Rødt er supert. Siden Stavanger Høyre nå er villig til å gjenåpne den planøkonomiske verktøykassa og gjenta suksessoppskriften fra etableringen av Statoil forventer jeg at Hernes nå vil støtte mine forslag.
• Velkomen til Lykkeland 2.0. Debatt av Harald Victor Hove (byrådslederkandidat, Høyre) og John Peter Hernes (ordførarkandidat, Stavanger Høyre) i Bergens Tidende 14.02.2019
  Sidan vi meiner at både Bergen og Stavanger bør lære av Arne Rettedal, høgrepolitiker og tidligare ordfører i Stavanger, og vere framsynte, så kan vi tryggje Mjelva med at det er akkurat det me gjer. Me snakkar på inn – og utpust om korleis Vestlandet bør skape alle dei nye, godt betalte arbeidsplassane vi treng når bemanningsbehovet i olje – og gassindustrien går ned. Vi treng ikkje noko nytt Lykkeland, vi treng Lykkeland 2.0., der vi skaper dei nye industriane i god tid før dei gamle skal trappe ned.
• Vi skryter av elbilene våre, men ignorerer elefanten i rommet. Kommentar av Knut Anton Mork (professor ved NTNU og Handelshøyskolen BI) i DN 14.02.2019
  Med denne smule munterhet vil jeg denne gangen sette søkelys på den spagaten vår regjering har stilt seg i – med støtte fra ledende opposisjonspartier – mellom høye klimaambisjoner og fortsatt full satsing på olje- og gassvirksomhet. Vi skryter av elbilene våre, men ignorerer elefanten i rommet. For olje- og gassvirksomheten skal fortsette som om ingen ting hadde hendt.
• Misforstått «norsk» etikk. Debatt av Terje Halleland (energipolitisk talsmann i FrP) i Nettavisen (meninger) | 14.02.2019
  Nesten én milliard mennesker i verden i dag er uten tilstrekkelig til energi. Er det da etisk riktig å stanse norsk produksjon av energi? Professor og geolog William Helland-Hansen har gått ut i Nettavisen og Morgenbladet og sagt at han ikke lenger ønsker å bidra til leteforskning. Altså forskning som skal bidra til å finne mer olje- og gassressurser på norsk sokkel.
• Avsporing om olje i Lofoten. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 14.02.2019
  Politikerne må ikke bruke diskusjonen om konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen til å score billige poeng.
• Vindmøller er antikonservativt. Kommentar av Pål Mykkeltveit i Minerva14.02.2019
  Den moderne klimabevegelsen risikerer å skade egen sak når den kommer i et motsetningsforhold til lokale hensyn.
• - Arktis skjuler en tikkende bombe, og nedtellingen har begynt (klima). Dagbladet 13.02.2019
  Forskere har i flere år varslet at klimagassene som siver ut av landskapet og havbunnen som gradvis tines opp i Arktis kan forsterke den globale oppvarmingen. Nå har advarselen blitt tydeligere: «Arktis skjuler en tikkende bombe, og nedtellingen har begynt».
• Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan. DN (NTB) 13.02.2019
  Senatets leder varsler votering over demokratenes Green New Deal, planen om et grønt skifte i amerikansk økonomi som refses av republikanere.
• Hvor havner oljepengene? Kronikk av Øystein Noreng (professor emeritus, ­Handelshøyskolen BI) i Klassekampen 13.02.2019
  Leterefusjonen er bare én del av oljepolitikken som må diskuteres. Vi må se på lønnsomhet og risiko.
• Håper Høyre våkner før det for seint. Debatt av Thor Haakon Bakke (MDG Bergen) i Bergens Tidende 13.02.2019
  I BT 10. februar hevder høyretopper på Vestlandet med at Arbeiderpartiet kjemper om kapp med De Grønne for å demontere norsk olje- og gassproduksjon. Akk ja, hadde det bare vært så vel. Både Ap og Høyre er nemlig skjønt enige om de lange linjene i petroleumspolitikken.
• Slutter med leteforskning etter 35 år: - Ikke lenger etisk forsvarlig (olje/klima). Nettavisen 13.02.2019
  Geolog William Helland-Hansen har ikke samvittighet til å bidra med forskning på oljeleting: - Vi oppfører oss som om klimamålene ikke eksisterer, sier forskeren.
• Svartmaler vindkraft for naturen. Kronikk av Roel May og Bård Gunnar Stokke (Norsk institutt for naturforskning) i Adresseavisen 13.02.2019
  Svartmaling av ett av tre rotorblader, og den nederste delen av turbintårnene, ga betydelig reduksjon i antallet kollisjoner mellom fugler og vindturbiner på Smøla.
• Insektdøden krever handling. Lederkommentar i Aftenposten 13.02.2019
  Problemet er at bruken av kjemiske plantevernmidler øker på global basis. Industrielt landbruk er fortsatt på fremmarsj, til fortrengsel for det tradisjonelle. Et stykke på vei er det uunngåelig. Stadig flere munner skal mettes. Likevel er det viktig å øke bevisstheten og iverksette tiltak. Utryddelsen av arter går parallelt med klimaødeleggelsene. Økende gjennomsnittstemperatur er en fellesnevner. Begge truer menneskets fremtid.
• - En katastrofal kollaps (innsekter). Dagbladet 13.02.2019
  Verdens insekter styrter på vei mot en masseutryddelse, og truer dermed verden med en «katastrofal kollaps i naturens økosystemer». Det viser det som ifølge The Guardian er den første globale vitenskapelige gjennomgangen av forskning på feltet.
• Når humla slutter å suse er det alvor. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 13.02.2019
  Det er akutt behov for en ny politikk for sunt jordbruk og vern av naturen og kulturlandskapet. Det krever stort politisk mot og enda større vilje. Oppgaven som venter kan ikke utsettes.
• Klimaarven. NRK TV Urix - Grenseløs 12.02.109
  Oljen har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Men den gjør den oss også til klimaversting? Nå gjør unge over hele verden opprør mot de voksne på grunn av klimaarven de etterlater dem.
• Klimaquiz. NRK nyheter 12.02.2019
  Test hva du kan om klimaet.
• Klimaoppgjøret. NRK nyheter 12.02.2019
  Jacob saksøker Donald Trump. Greta nekter å gå på skolen. Mari kjemper mot politikerne. De er en del av et ungdomsopprør, som verden kanskje aldri har sett maken til: Å redde oss fra klimakrisen.
• Varsellampene blinker. Kommentar av Hilde Frafjord Johnsen (KrF) i Vårt Land (verdidebatt) 12.02.2019
  Finanskrisen rammet dem med lavest inntekt hardest. Dette kan også gå ut over viljen til å stille opp i ­global ­sammenheng. De gule vestene tok ­kampen mot økt avgifter knyttet til klima­utslipp. Ikke fordi de var klima­nektere, men ­fordi begeret var fullt. Franske ­politikeres ­beslutninger hadde til slutt ingen ­legitimitet. Vi ser kimen til ­protester også i Norge. Klimapolitikken vil kreve radikale grep for å nå langt mer 
ambisiøse klimamål. Og politikere ­trenger ­legitimitet i folket for å kunne g­jennomføre dem.
• På tide å bli ulydige? Kommentar av Una Aina Bastholm (MDG) i Vårt Land (verdidebatt) 12.02.2019
  Det er ikke lenge ­siden Norge var en foregangsnasjon på ­klima. Nå har vi gått fra klima­forbilde til klima­sinke. ­Oljepumpene går for fullt, ­klimautslippene fortsetter på samme nivå og uforpliktende mål blir justert etter hvert som ­politikerne gir opp. Som Jens Stoltenberg skriver i sin selv­biografi: «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om ­dette ­målet, og setter i stedet nye mål enda lenger fram. Slik har vi ­bedratt oss selv flere ganger.»
• Høgre i Lykkeland. Kommentar av Hans K. Mjelva i Bergens Tidende (meninger) 12.02.2019
  Høgres nye Vestlands-offensiv «vi elskar oljen» er så tom og bakpå at ein kan få vondt av å lese. Skulderklapsing og oljenæringas stolte historie blir sausa saman med halvkvedne viser om framtida. Utgangspunktet er diskusjonen i Arbeidarpartiet om oljenæringa.
• – Venstre har fått til mye rart på klima. Dagbladet 12.02.2019
  – Venstre har fått til mye rart på klima som de sikkert er veldig stolte av, sier Frp's innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim.
• Er dette mannen som har den snille oljen? Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 12.02.2019
  Equinor-sjef Eldar Sætre vil ha dialog med de unge om klima. Han vil at de skal forstå at den oljen akkurat hans selskap produserer, er av den snille typen. – Spørsmålet er om vi bidrar til mer forurensning i verden ved å produsere mer. Vi mener vi bidrar til mindre forurensning, sier Sætre i et intervju med DN.
• Fire om olje og klima. DN 12.02.2019
  Bør Equinor pumpe mer olje og gass for å redde klimaet?
• Strenge utslippskrav til oljeindustrien. Debatt av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) i Aftenposten 12.02.2019
  En artikkel i Aftenposten og Bergens Tidende hevder at myndighetene har tonet ned arbeidet med å redusere utslippene fra petroleumsnæringen fordi ordet «klima» ikke er eksplisitt nevnt i tildelingsbrevene til Oljedirektoratet. Dette er galt.
• Elbil alene ikke redningen. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 12.02.2019
  Det hadde vært fint om synds­forlatelsen kommer via ­stadig grønnere biler, men de harde ­realitetene er at klimakrisen fordrer innsats og forsakelser.
• Norsk fe skal bli mer klimavennlig​: Vil avle fram kyr som raper mindre. Dagens Perspektiv 12.02.2019
  Nå skal den norske kua bli mer klimavennlig. Et eget forskningsprosjekt skal registrere kyras metanutslipp, og derfra håper man å kunne avle fram kyr som raper mindre.
• Nå er det alvor. Kronikk av Erik Knain (professor i realfagsdidaktikk ved UiO) i Dagsavisen (nye meninger) 11.02.2019
  Miljøutfordringene har bidratt til å problematisere sammenhengen mellom vitenskap og framskritt. All vår kunnskap ser ikke ut til å hjelpe, vi står i fare for å komme til kort. Med de akutte miljøutfordringene med klima som den kanskje største, har det blitt vanskeligere å holde opplysningsidealene levende, i hvert fall uten en overbærende, postmoderne mine. Samtidig har de kanskje aldri vært mer aktuelle.
• Klimaendringer topper global «bekymringsmåling». NRK nyheter (NTB) 11.02.2019
  Klimaendringene er det folk frykter mest, om man skal tro en måling utført i 26 land. Også dataangrep er noe folk i økende grad er bekymret for.
• Høyre-topper ber Arbeiderpartiet lære av «Lykkeland». DN (NTB) 11.02.2019
  Fire av Høyres toppkandidater i vest advarer Arbeiderpartiet mot å svikte oljenæringen og Vestlandet. De ber partiet lære av tv-serien «Lykkeland».
• Aps glideflukt i oljepolitikken skal bli drahjelp for Høyre på Vestlandet i høstens valg. Aftenposten 11.02.2019
  Høyres parlamentariske leder mener at Ap taler med to tunger i oljepolitikken og håper at Jonas Gahr Støre lykkes med å ta kontroll.
• Eldar Sætre pumper olje for klimaet. DN 11.02.2019
  Som barn fryktet han krig og utslettelse. Nå er de unge mest urolige for klimaet. Likevel lover Equinor-sjef Eldar Sætre å pumpe mer olje enn noen gang.
• Fra bensinstasjon til energistasjon. Kommentar av Iman Winkelman (leder i Virke KBS - Kiosk, bensin og servicehandel) i Dagbladet (meninger) 11.02.2019
  Det er nødvendig med store investeringer i utviklingen av nye verdikjeder og ny infrastruktur for å tilby forbrukerne mer klimavennlig energi.
• Norges isbreer kan smelte bort. ABC nyheter (NTB) 10.02.2019
  Isbreer krymper over hele kloden på grunn av klimaendringene. Norske giganter som Jostedalsbreen og Folgefonna kan være nesten borte om 80 år.
• Høyre-topper hevder Ap svikter oljenæringen. E24 10.02.2019
  Fire av Høyres toppkandidater i vest advarer Arbeiderpartiet mot å svikte oljenæringen og Vestlandet. De ber partiet lære av TV-serien «Lykkeland».
• Det er på tide å snakke opp næringen. Kommentar av Harald Victor Hove (Høyres byrådslederkandidat i Bergen) og Silja Ekeland Bjørkly (Høyre fylkesordførerkandidat i Vestland) i Bergens Tidende (meninger) 10.02.2019
  Arbeiderpartiet var en gang et industriparti som var opptatt av nasjonsbygging. Signalene vi får i dag viser en helt annen historie. Espen Barth Eide, stortingsrepresentant fra Østlandet, legger hundretusen av arbeidsplasser i potten når han sår tvil om viktigheten av norsk olje og gass ved å si nei til leterefusjonsordningen.
• Tør Rogaland Ap å gi slipp på «Lofoten-oljen»? Kommentar av John Olav Haveraaen Molin (Rogaland AUF) og Sanna Stangeland (Rogaland Natur og Ungdom) i Stavanger Aftenblad (meninger) 10.02.2019
  Rogaland Ap står snart alene om å være de eneste som ikke har lagt fra seg kravet om konsekvensutredning.
• Klimamerk maten. Kommentar av Andreas Sjalg Unneland (Sosialistisk Ungdom) i Nationen (meninger) | 09.02.2019
  Det er unison enighet blant norske og verdens politikere om at klimaendringene er vår tids største utfordring. De aller fleste vil være med på å løse denne utfordringer fordi vi forstår at konsekvensene er katastrofale. Verdens matproduksjon står for rundt en fjerdedel av de globale klimagassutslippene. Skal vi få endret det må vi gjøre det lett å ta miljøvennlige valg.
• Ja, jeg vet at Kina finnes og nei, jeg tror ikke at jeg alene kan redde verden. Kommentar av Karina Damstuen i Dagsavisen (nye meninger) 09.02.2019
  Hva er poenget med at du tar færre flyturer i året, minker kjøttforbruket i familien din eller bruker gjenbruksnett i butikken, all den tid det konstant ligger et tett teppe av fly over USA og miljøverstingen og verdens mest folkerike land Kina finnes? Man trenger vel ikke å være matematiker eller kjemiker for å forstå av CO2-kalkulatoren at den direkte effekten av ett enkeltindivids innsats alene bare blir et lite spytt i det store verdenshavet? Jo, poenget er at vi som enkeltmennesker også må ta vår del av ansvaret for framtida. Vi må endre atferden vår nå, for den er ikke bærekraftig.
• FN bekrefter rekordvarm fireårsperiode. ABC nyheter (AFP Relaxnews) 08.02.2019
  De siste fire årene har vært de varmeste siden målinger av globale temperaturer startet. Det bekreftet FN på onsdag i en analyse de sa var et «klart tegn på fortsettende klimaendringer over tid».
• Oljeleting gir milliarder til statskassen. Kommentar av finansminister Siv Jensen (FrP) og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) i DN+ (meninger) 08.02.2019
  Leterefusjonsordningen gir likebehandling av oljeselskaper utenfor og i skatteposisjon. Den innebærer ingen subsidie.
• Vil ikkje ofre naturen. Dag og Tid+ 08.02.2019
  Vindkraft må ikkje gå på kostnad av norsk natur, meiner Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
• Rekordstor økning i vindkraftproduksjonen. Dagsavisen (NTB) 08.02.2019
  Vindkraftproduksjonen økte med hele 36 prosent fra 2017 til 2018. Dette er det høyeste nivået som er registrert i statistikken.
• Du trenger ikke ofre ferieturen din til utlandet. Nora Selnæs (20), fylkesstyremedlem i Oslo Grønn Ungdom, på Si;D i Aftenposten (meninger) 08.02.2019
  Faktum er at flyreiser er en ufattelig luksus som vi rett og slett må innse de reelle kostnadene av.
• – Dette er klimakrisen dere ikke har hørt om. DN 07.02.2019
  To tredjedeler av Himalayas isbreer kan smelte innen 2100 hvis ikke klimagassutslippene reduseres, fastslås i en ny omfattende forskningsrapport, skriver The Guardian. Smeltingen vil påvirke levevilkårene for nesten to milliarder mennesker.
• Greta Thunberg: – Jeg ser verden på en annen måte. VG 07.02.2019
  Greta Thunberg (16) har refset toppolitikere og verdensledere for at de ikke gjør noe for å redde jorden. Den svenske 16-åringen blir både hyllet og kritisert for sitt klima-engasjement. Selv takker hun asberger-diagnosen for at hun klarer å se verden på en annen måte.
• Fram og tilbake er like langt. Kommentar av Anders Skyrud Danielsen i Minerva 07.02.2019
  Omtrent samtidig som nyheten om at regjeringen har gitt rekordmange oljetillatelser, kom landets nye regjeringserklæring. Side om side sto de to nyhetene i landets nettaviser, som en illustrasjon på denne regjeringens store problem på klimasaken: Hver gang de kaster et bein til klimaflokken må de også kaste et mye større bein til forurensningsflokken.
• Penger er ikke nok. Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad 07.02.2019
  Equinor leverer rekordresultater, noe som kommer oss alle til gode. Likevel øker motstanden mot oljeindustrien, og industrien selv hjelper ikke til med å bedre omdømmet.
• – Navneskiftet handler bare om tynn PR. Equinor er fortsatt er et oljeselskap. Aftenposten 07.02.2019
  – Equinor kan ikke si at selskapet tar klimaendringene på alvor og samtidig bruke mange milliarder på fortsatt produksjon av olje og gass, mener Chris Garrard.
• Myrforbud - en økonomisk gavepakke. Kommentar av Kato Nykvist i Nationen 07.02.2019
  Et forbud mot nydyrking i myr vil eliminere 20 prosent av de kostbare utslippskravene som rettes mot landbruket. Men tiltaket utfordrer bondesolidariteten.
• Slik vil norske bønder strupe klimautslippene fra landbruket. ABC nyheter 07.02.2019
  Jordbrukets organisasjoner presenterte onsdag over 30 tiltak for reduserte klimautslipp kombinert med fangst og lagring av karbon for staten.
• Macron vil ha ny global miljøavtale – Norge vender tommelen ned. DN 06.02.2019
  Frankrikes president vil ha nytt felles miljøregelverk. Norge mener forslaget kan vanne ut Parisavtalen.
• AUF vil ha vern av Lofoten og oljeskatt opp på Aps landsmøte. Aftenposten 06.02.2019
  Oljepolitikk kommer til å bli en viktig sak på vårens Ap-landsmøte. Leterefusjonsordningen og vern av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet er to tunge saker.
• Frp-statsrådene strøk ordet «klima» fra instruksene til Oljedirektoratet. Aftenposten 06.02.2019
  Tre olje- og energiministre fra Frp har strøket ordet «klima» ut av departementets årlige instrukser til Oljedirektoratet.
• Avinor undergraver norske klimamål. Lederkommentar i Dagbladet 06.02.2019
  Den viktigste kritikken kommer imidlertid fra miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender og leder Anja Bakken Riise. I DN etterlyser hun et breiere samfunnsoppdrag for den statlige aktøren. Framfor å bruke millioner av kroner på markedsføring for de lengste og mest forurensende rutene, bør Avinor stilles hardere krav om oppnåelse av klimamålene staten for øvrig har forpliktet seg til.
• Dagros bør ikke slippe CO2-avgift. Lederkommentar i DN 06.02.2019
  Bøndene bør ikke få forhandle seg unna klimaavgift.
• 5 grader varmere. Klassekampen 05.02.2019
  Oppvarmingen på Svalbard skjer raskere enn det forskerne fryktet. Det kommer fram i en fersk rapport fra Norsk klimaservicesenter.
• Skarp advarsel om issmelting i Himalaya. Nettavisen (NTB) 05.02.2019
  To tredeler av Himalayas isbreer kan smelte innen 2100 hvis ikke klimagassutslippene reduseres, advarer forskere.
• Vi er ikke fredet. Klimakrisen handler også om oss. Kommentar av Synne Skouen (komponist) i Aftenposten 05.02.2019
  Forleden opplevde jeg en sjelden vekker, da en forsker ble spurt på P2 om hun, helt ærlig, trodde på at vi vil klare å nå klimamålene for oppvarming av kloden. Svaret var nei; da må det nok skje et mirakel. Det er dette vi ikke snakker om: At vi er blitt for mange mennesker, og at «bærekraft» brukes som et trylleord for fortsatt vekst når vårt totalforbruk av biologiske ressurser og energi for lengst har overskredet hva kloden tåler.
• Gode høye strømpriser. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 05.02.2019
  I et klimaperspektiv er høye strømpriser et gode fordi det betyr redusert energibruk og fornybar energi blir mer konkurransedyktig.
• – Hårreisende at et statlig aksjeselskap bruker millioner av kroner på å få mer flytrafikk. DN 05.02.2019
  Riksrevisor Per-Kristian Foss mener Avinor bruker for mye penger på ting det ikke har noe med. Framtiden i våre hender mener regjeringen bør instruere Avinor til å ta et større ansvar for å få ned klimautslippene. Etter signeringen av Parisavtalen i 2015 av 175 land har EU-landene sagt at det skal redusere utslippene med 45 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. I den nye regjeringserklæringen har Norge definert samme mål.
• 6 av 10 norske ledere mangler omstillingsplaner. Dagens Perspektiv 05.02.2019
  Bare 42 prosent av norske ledere har en plan for hvordan de skal halvere CO2-utslippene fra dagens nivå.
• Ville bare snakke litt om olje og klima. Dagsavisen (helg) 04.02.2019
  Intervju med Espen Barth Eide (Ap): «Vi kan ikke frede oljepolitikken», sa du i et intervju med Klassekampen, der du blant annet problematiserte leterefusjonsordningen. Jo, det skal vi, svarte din partileder Jonas Gahr Støre, som ikke brukte mange timer på å rykke ut og forsikre om at Ap ikke har noen planer om å endre dagens oljeskatteregime. Hvordan skal velgerne tolke dette?
• Blågrønt avgiftskrøll. Klassekampen 04.02.2019
  Venstre fekk gjennomslag for å auke CO2-avgifta. Frp fekk gjennomslag for å senke vegbruksavgifta. Resultatet er status quo, ifølge Transportøkonomisk institutt.
• Trenger CO2-fond med forpliktelse. Kommentar av Marius Holm (ZERO) i DN 04.02.2019
  Vi trenger et nytt klimavirkemiddel i transportsektoren. Hvis vi ønsker et effektivt CO2-fond, der næringslivet forplikter seg til tøffe klimamål, må det reelle forhandlinger til, ikke stortingsvedtak som deler ut seieren på forhånd. NOx-fondet fungerte fordi man først vedtok avgiftsøkning, deretter forhandlet om alternativer.
• Klima for forhandlinger? Lederkommentar i Nationen 04.02.2019
  Klimaforhandlingene mellom jordbruksorganisasjonene og regjeringen må være reelle. Da kan ikke regjeringen avgjøre tiltakene på forhånd.
• CO2 fra Equinors grønnvaskede olje. Kommentar av Frode Skarstein (naturviter og forfatter) i Stavanger Aftenblad 03.02.2019
  Jo før vi innser at begrepet «fornybar olje- og gassproduksjon» er et like meningsløst begrep som «harmløse drapsmetoder», jo bedre.
• WWF kritiske til rekordmange oljeutvinningstillatelser. Vårt Land (NTB) 03.02.2019
  WWF er kritiske til at regjeringen i år har gitt 83 utvinningstillatelser på norsk sokkel. Det er ny rekord. WWF mener det er et brudd på regjeringserklæringen.
• Ap i Bergen sier nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Aftenposten (NTB) 03.02.2019
  Arbeiderpartiet i Bergen går imot vedtaket om å åpne for konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
• Intet grønt skifte uten norsk industri. Kommentar av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Nationen 02.02.2019
  Gjennom den nye Granavoldenerklæringen satser regjeringen på en bærekraftig norsk industri. Det blir viktig for morgendagens arbeidsplasser.
• Nye oljetanker i opprørt vann. Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 02.02.2019
  Sosialdemokratene har lansert skjerpede klimamål og nasjonale klimabudsjetter. I Oslo er det til og med et problem for partiet at MDG stikker av med all skylden/æren for miljøtiltakene. Isolert sett kan det derfor være riktig, som Klassekampen skrev i forrige uke, at «det blåser en ny klimavind i Arbeiderpartiet». Men saken handlet om at klimapolitisk talsperson Espen Barth Eide ikke ville frede oljepolitikken.
• Skjebnetime for norsk natur med eksplosjonen av vindmøller. Kommentar av Jørg Arne Jørgensen (lektor og religionshistoriker) i Stavanger Aftenblad 02.02.2019
  Vi bygger ned norsk natur i et tempo vi aldri har vært vitne til før. I miljøets navn.
• Hvem var det som skulle vise veien ut av klimadilemmaet, igjen? Kommentar av Frans-Jan Parmentier (forsker ved Universitetet i Oslo) i Klassekampen 01.02.2019
  Hvem leder oss ut av klimakrisa? På tross av flere tiår med diskusjoner om å få ned CO2-utslippene våre, gikk de som vanlig opp igjen i fjor – med nesten tre prosent. På de drøyt tjue år som har gått siden Kyoto-protokollen ble underskrevet, har fossile utslipp økt med nesten halvparten. Verdensledernes fallitt og industriens grådighet gjenspeiles av smeltende poler, langvarige tørkeperioder og stadig sterkere orkaner.
• En lykkelig slutt (men ikke ennå). Morgenbladet 01.02.2019
• Intervju med Jonas Gahr Støre (Ap): – I overgangen til et fornybarsamfunn vil Europa fortsatt trenge norsk gass.
  Derfor skal vi opprettholde våre leveranser til disse markedene, faller de ut, er det kull som overtar. Så er det kunnskap og teknologi i disse miljøene som er avgjørende for at også vi bidrar til ny klimateknologi. Et eksempel er havvind, som er utviklet på skuldrene til norsk olje og gass. Det som blir det store temaet, er å forberede seg på fallende etterspørsel etter fossil energi når tilgangen på fornybare ressurser vokser.
• For Ap kan oljeskatt bli som innvandring: noe de ikke snakker om. Kommentar av Aslak Bonde i Morgenbladet 01.02.2019
  Forrige uke var det noen timers åpning for debatt i toppen av Ap. Partiets klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sa til Klassekampen at det var lurt med en diskusjon om den såkalte leterefusjonsordningen for oljeselskapene. Lederen for Norsk olje og gass, tidligere Ap-statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, reagerte sterkt og raskt. Etter noen timer fikk han følge av Jonas Gahr Støre, som fastslo at Arbeiderpartiets løfte om å sikre oljenæringen forutsigbare rammevilkår ligger fast. Han har ingen planer om å endre noe som helst.
• En usikker diagnose for Norge. Debatt av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Aftenposten 01.02.2019
  Mitt viktigste ankepunkt mot Eides analyse er den forenklede motsetningen mellom olje- og gassnæringen og resten av norsk næringsliv.
• Størst av alt er oljen. Kommentar av Magnus Forsberg i Dagsavisen (nye meninger) 01.02.2019
  Nesten alle politikere tror nemlig på menneskeskapte klimaendringer. Du skal bevege deg ganske langt ut på ytterste høyrefløy i regjeringssamarbeidet før du finner en etablert rikspolitiker som ikke er villig til å si klart og tydelig at klimaendringene er menneskeskapte. Men det er ikke så mange av dem som oppfører seg som om de faktisk mener det. Se bare på debatten om leterefusjonsordningen som Arbeiderpartiets klimapolitiske talsmann Espen Barth Eide prøvde å starte forrige uke.
• Veien til en håpløs framtid er brolagt med oljesubsidier. Replikk av Mia Chamberlain (fagansvarlig for olje i Natur og Ungdoms sentralstyre) på NRK ytring 01.02.2019
  Det skjer ting i oljedebatten. Endelig. Arbeiderpartiets Espen Barth Eide skriver i NRK Ytring om hvordan olje og klima ikke lengre kan være separate debatter. Han skriver dette i sammenheng med debatten han har startet om skattefordeler for oljenæringen, som leterefusjonsordningen. Barth Eide skriver blant annet at «vi må handle, og vi må handle nå». Likevel preges innlegget hans, og den øvrige debatten av svært lite initiativ til handling.
• Hevdar vindkraft er naturvern. Dag og Tid 01.02.2019
  Klima­endringane er eit større trugsmål mot norsk natur enn vind­turbinane er, meiner Marius Holm i Zero.
• Nesten alle vil handle mindre for å redde klimaet, men bare halvparten vil ofre reiser. Aftenposten 01.02.2019
  Luftfarten jobber iherdig for å kvitte seg med klimaverstingstempelet. – Det er mange som «grønnvasker» seg, sier Bjørn Kjos.
• Forventer tøffere tak i klimakampen. Dagens Perspektiv 31.01.2019
  I Europa skulker ungdom skolen i tusentall i protest mot klimakrisen. I Norge er det nokså stille. Foreløpig. – Vi vil se mer sivil ulydighet og kanskje også ren sabotasje i kampen mot klimaendringene, mener Arne Johan Vetlesen.
• Anuna (17) fikk 35.000 skolebarn til å skulke: – Vil ikke bli politiker. NRK nyheter 31.01.2019
  Forrige uke ledet 17 år gamle Anuna De Wever 35.000 skulkende skoleungdom gjennom Brussel gater for å redde klima. I et viktig valgår hun snudd opp ned på den på den politiske debatten.
• Gir teknologi­optimistene det glatte lag. Dagens Perspektiv 31.01.2019
  Når professorkollegaene Arne Johan Vetlesen og Thomas Hylland Eriksen tar tak i klimakrisen, holder det ikke å heie på grønn vekst og ny teknologi.
• Oljeuroen i Ap. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 31.01.2019
  Jonas Gahr Støre har skaffet seg et godt forsprang mot valgseier i 2021. EØS-striden kan gi et kjøligere forhold til LO, men det er oljen som seiler opp som det store problemet.
• Venstre varsler omkamp om oljeskatt. DN (NTB) 31.01.2019
  Venstre tapte kampen om å stramme inn oljenæringens skattefordeler, men partiets energipolitiske talsperson sier de ikke har gitt opp, skriver Klassekampen.
• Oljeeier tviler på oljas framtid. Klassekampen 31.01.2019
  Johan H. Andresen har tro på ungdommen. Men han tviler på om oljenæringen klarer å stoppe opp i tide.
• Helhjertet klimadugnad. Kommentar av Kirsti Des Bouvrie Thoresen i Dagsavisen (nye meninger) 31.01.2019
  Jeg er ganske fornøyd med fremgangen min i året som gikk! Særlig på det viktigste feltet, handling for klimaet.
• Hjelp kloden litt – ta en Fri februar! Kommentar av Gro Nylander (Besteforeldrenes klimaaksjon) i Klassekampen 31.01.2019
  Virker det håpløst å bremse klimaendringene? Kan ditt ørlille bidrag spille noen som helst rolle? En dråpe i havet, sier kanskje naboen din? Da kan du minne om at havet faktisk består av dråper. Det skjer mye bra nå. Men vi har noen alvorlige utfordringer. Så hva kan DU gjøre? Jo, her er et tilbud du ikke kan motstå!
• Velkommen til fremtiden. Kronikk av Espen Barth-Eide (Ap) på NRK ytring 30.01.2019
  Vi må handle, og vi må handle nå. Klimapolitikken må bli rammen rundt all politikk. I dette må vi også skape fremtidens samfunn. Jeg er opptatt av ansvarlig styring, og det er lite ansvarlig å styre rett mot et stup. En helhetlig, strategisk tilnærming må bestå i at vi finner løsninger som forener flere viktige krav. Vi må ta vare på klimaet og naturen. Vi må sørge for fremtidig verdiskaping og inntekter til fellesskapet. Vi må skape arbeid for flest mulig, og omstillingen må være rettferdig, inkluderende og forståelig for alle som berøres av den.
• Oljealderen kan gå mot sin slutt før vi aner. Da må vi være bedre forberedt. Kommentar av Kai Eide i Aftenposten 30.01.2019
  For å lykkes må vi ta upopulære beslutninger som å flytte kapital, kompetanse og ikke minst oppmerksomhet bort fra petroleumssektoren og over til nye innsatsområder.
• Lytt til riktig person, Jonas! Kommentar av Mette Newth (forfatter og besteforeldreaktivist) og Halfdan Wiik (grunnlegger av Besteforeldrenes klimaaksjon) i Klassekampen 30.01.2019
  Jonas Gahr Støre har fortsatt mulighet til å vise at han aksepterer det etiske alvor i det Greta Thunberg sier. Alle vi andre, som vet at vi tilhører en generasjon som har svikta våre barnebarn og deres framtid, har bare én ting å gjøre: – Gi henne vår betingelsesløse støtte! Som tidsskriftet Nature konkluderte i en leder nylig: «Reduksjon av karbonutslipp innebærer å ta vanskelige valg: Stoppe nye investeringer i leting etter og produksjon av fossilt brensel, og deretter å stenge eksisterende anlegg.» Så enkelt og så vanskelig er det.
• NHO truer med å forlate CO2-fond. ABC nyheter 30.01.2019
  Mener regjeringen burde stemme med Ap og SV-forslag.
• Endelig et godt bilforslag fra Miljøpartiet De Grønne. Kommentar av Gunnar Stavrum i Nettavisen 30.01.2019
  MDG vil bruke kommunens penger på å få folk til å skrote privatbilen og gå over til bildeling. Det er et godt og fremtidsrettet forslag.
• Truer med skatt på ku-rap. Dagbladet 30.01.2019
  Hvis ikke jordbruket blir med på en klimaavtale, kommer det CO2-avgift på landbruket. Biffavgift, sier Senterpartiet.
• I fjor trodde én av fire at Norge når klimamålet innen 2050. I år er det enda færre. Aftenposten 30.01.2019
  Færre enn før tror vi når målet om 80 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2050. – Vi risikerer å få en apatisk befolkning i møtet med den største utfordringen i vår tid, sier MDGs Arild Hermstad.
• Når regjeringen lukker øynene, viser andre vei. Kommentar av Une Bastholm (nasjonal talsperson for Miljøpartiet de Grønne) i Dagbladet 29.01.2019
  10.000 ungdommer tok fri fra skolen og marsjerte til Europaparlamentet. De ba om politisk handling i møte med klimaendringene. Her hjemme fikk ikke protesten store oppslag. Vi var for opptatt av å lete etter handling fra vår egen regjering.
• Ap og olja. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 29.01.2019
  Barth Eide har fått kraftig motbør av mange hold, og det er brukt kraftig skyts fra hans egne i partiet, LO og næringen. Vi støtter Barth Eides opprinnelige utspill rent faktisk, og er glad for hans mot som en parti-intern «folkefiende». Det er helt sentralt med en åpen debatt i landet største parti, om ett av vår tids viktigste spørsmål: oljens framtid i landet.
• Ønskjer oljedebatt på Ap-landsmøte. Klassekampen 29.01.2019
  Fleire av fylkeslaga til AUF og Ap-toppar på Vestlandet vil ha debatt om refusjonsordninga for oljeleiting inn mot landsmøtet i april. «Jeg er glad for at Espen Barth Eide løfter klimadebatten i Arbeiderpartiet. Det må gå an å ha en debatt om landets største næring sine rammevilkår», skriv leiar for Arbeiderpartiet i Bergen, Roger Valhammer, i ein e-post til Klassekampen.
• Jo, det må snakkes om oljeskatt. Lederkommentar i DN 29.01.2019
  Arbeiderpartiet har hatt en veldig, veldig rask debatt om oljeskatt og klima. Torsdag gikk partiets klimapolitiske talsmann Espen Barth Eide i et intervju i Klassekampen inn for en ny oljedebatt i partiet. Samme ettermiddag hadde partileder Jonas Gahr Støre avsluttet den. Det er selvsagt flott med effektivitet. Men akkurat denne runden bærer mer preg av frykten for å pirke i tabuer.
• Vil gi deg et års gratis kollektiv og bildeling i bytte mot bilen. Dagbladet 29.01.2019
  Leverer du bensin- eller dieselbilen inn til vraking eller selger den, vil Miljøpartiet de grønne gi deg ekstra vrakpant i form av ett års gratis kollektivtransport og et år med bildelingstjeneste.
• Ikke rart at det grønne skiftet blir upopulært. Debatt av Anne Beathe Tvinnereim (rådgiver, Agenda) i Aftenposten 29.01.2019
  «Hvorfor møter det grønne skiftet så stor motstand?» spør Wanvik og Haarstad den 18. januar. De er overrasket over motstanden mot bompenger og andre «grønne» grep. De hevder at reaksjonene på grønne avgifter virker «uforståelig» for forskere og politikere. I så fall bør mange legge øret mot bakken. Frustrasjon over at livet blir vanskeligere og dyrere på grunn av «grønne» løsninger har ulmet i mange år.
• Vi er over halvveis, og ekspertene er skremt. Dagbladet (klima) 28.01.2019
  For halvannet år siden meldte de at verden har tre år på seg til å unngå klimakatastrofe. Halvannet år har gått og vi er ikke i nærheten, sier FNs tidligere klimasjef til Dagbladet.
• Miljøbevegelsen må snu i tide. Kommentar av Erik Solheim (tidl. FNs miljøsjef) i DN 28.01.2019
  Tida er overmoden for et hamskifte i verdens miljøbevegelse, fra skremsler til håp, fra klager til positivt miljøvern. Vi trenger en miljøbevegelse som ikke truer med dommedag, men viser fram sin kjærlighet til naturen – som ikke snakker bare til de allerede frelste, men til Fremskrittspartiets og for den del Trumps velgere. Det er tid for vinn-vinn politikk, hvor miljø ikke stilles opp mot økonomisk framgang og jobber. Miljøbevegelsen må bli en «can do»-bevegelse, som omfavner næringslivet som motor for et bærekraftig samfunn.
• Endelig satser Tyskland på det grå skiftet. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 28.01.2019
  Natt til lørdag kom nyheten som kan være viktig for klimaet – og lønnsom for Norge og Russland. Den handler om avviklingen av kullkraft. Tyskland har hatt en ganske vellykket satsing på utbygging av sol- og vindkraft. Men Tysklands klimarykte har en stor, svart flekk. Kull utgjør fremdeles en tredjedel av den tyske energimiksen. I fjor satte regjeringen derfor ned en kommisjon for å komme med forslag om hvordan kullet skal fases ut.
• Minst 70.000 i klimamarsj i Brussel. Nettavisen (NTB) 28.01.2019
  Mer enn 70.000 demonstrerte i Brussel søndag med krav om at den belgiske regjeringen øker innsatsen mot klimaendringer.
• FNs sikkerhetsråd splittet om klimaendringer. Aftenposten (NTB) 27.01.2019
  USA og Russland motsatte seg før helgen at FNs sikkerhetsråd tar et klarere standpunkt om klimaendinger.
• Tysk regjeringsutvalg anbefaler å stenge kullkraftverk innen 2038. VG (NTB) 27.01.2019
  Tyskland bør innen 2038 legge ned kullkraftverk som brukes til strømproduksjon, for å bremse klimaendringene, mener et regjeringsoppnevnt utvalg.
• Kina-laks tredobler klimaavtrykket. DN 27.01.2019
  Samlet gir flyfrakt av norsk laks like høye utslipp som all norsk innenriks luftfart, ifølge Bellona.
• Maner til nordisk klimakamp. Dagsavisen 26.01.2019
  Norden må ta lederskapet i arbeidet mot de globale klimaendringene, mener Finlands statsminister.
• Norden vil samarbeide om å nå utslippsmål. NRK nyheter 26.01.2019
  De nordiske statsministrene er enige om at Norden skal drive det de kaller en ambisiøs klimapolitikk. De vil blant annet jobbe for å bli karbonnøytrale.
• Aps klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide får støtte i oljestriden. Klassekampen 26.01.2019
  Vi må kunne diskutere oljeskatten, sier Marianne Marthinsen, tidligere finanspolitisk talsperson i Ap. Nå rykker flere i partiet ut til forsvar for Espen Barth Eide.
• 2018 er det fjerde varmeste året som er registrert. Aftenposten (NTB) 25.01.2019
  De siste fire årene har vært verdens varmeste siden registreringer begynte, med 2018 som det fjerde varmeste året så langt, ifølge forskerne i Berkeley Earth.
• Trodde du Donald Trump er klimaversting? Det er feil. Kommentar av Gunnar Stavrum i Nettavisen 25.01.2019
  Det populære bildet er at USA er en klimaversting, og at USAs president Donald Trump er mannen som ødelegger Paris-avtalen. I virkeligheten har ingen land kuttet CO₂-utslippene mer enn USA, viser BPs statistikk for verdens energi 2018.
• Belgia: 35.000 ungdommer skulket skolen for klimaet. NRK nyheter 25.01.2019
  En 16 år gammel svensk jentes protest er i ferd med å bli en internasjonal bevegelse. I dag la belgiske skoleungdommer vekk pennalet for å kreve at internasjonale ledere tar grep om klimautfordringene.
• – Norske partier er oljedopet alle sammen. Dagsavisen 25.01.2019
  Verken Høyre eller Frp tør stå opp for å kutte offentlige utgifter, sier Kristin Clemet. Hun mener oljerikdommen har dopet ned alle partiene.
• Den nest siste olje. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 25.01.2019
  Vi har sett det komme en stund. Arbeiderpartiet lanserte i fjor høst et klimabudsjett med større ambisjoner, formulert med en større grad av alvor enn vi har sett tidligere. I Klassekampen i går stakk klimapolitisk talsperson Espen Barth Eide fingeren inn der det gjør mest vondt for KrF og Venstre - i oljeskatten. Vi kan ikke frede oljepolitikken, sier han - og støtter sitt eget ungdomspartis rett til å snakke om en sluttdato for oljevirksomheten i landet.
• MDG og SV reagerer på bråstopp i Aps oljedebatt. Dagens Perspektiv (NTB) 25.01.2019
  Forsøket på å starte debatt om oljepolitikken i Arbeiderpartiet ble raskt parkert av partileder Jonas Gahr Støre. Den ble kneblet av oljelobbyen, mener MDG.
• – Espen Barth Eide holder industrien og LO for narr. DN 25.01.2019
  – Espen Barth Eide holder industrien og LO for narr med dobbeltkommunikasjon om olje. Nå er katta er ute av sekken. Det er klart det er et signal om en ny retning når han er åpen for å ta den såkalte leterefusjonsordningen opp til drøfting, sier Stefan Heggelund.
• - Denne type utspill er alvorlig for Norge. DN 25.01.2019
  Oljetopp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen angriper sine tidligere partifeller i Ap for å så usikkerhet om landets oljepolitikk. Han mener det haster å få avklart Aps posisjon.
• Støre freder leterefusjonsordningen. DN (NTB) 25.01.2019
  Arbeiderpartiet støtter dagens oljeskatteregime og har ingen planer om å endre det, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
• Full oljefyr i Ap. Klassekampen 25.01.2019
  De nye klimatonene i Norges største parti, der to framtredende Arbeiderparti-politikere åpner for å diskutere oljeskatteregimet, møter sterke reaksjoner.
• Får fortsatt millioner av staten for å jakte olje – selv om han ikke finner noe. NRK nyheter 25.01.2019
  Både regjeringen og Ap freder leterefusjonsordningen. – Norge ville tatt stor økonomisk risiko ved å stoppe oljeletingen, sier en fornøyd Jonny Hesthammer.
• Klimaparti. Kommentar av Johanne Frost Klepp (sentralstyremedlem, Natur og Ungdom) i Klassekampen 25.01.2019
  Kampen for et varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja er fortsatt viktig, men like viktig er det at utfasingen av norsk olje begynner, og da er man nødt til å stoppe utdelingen av nye oljelisenser. Venstre kan ikke kalle seg selv et miljøparti og samtidig godkjenne en regjeringsplattform som tillater at oljenæringa kan fortsette som før.
• Lundin-sjefen raser mot miljøforslag. Klassekampen 25.01.2019
  I oljenæringen reageres mange skarpt på at Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide i gårsdagens Klassekampen åpnet for å fjerne ordningen med refusjon av letekostnader.
• Bak Equinors maske. Debatt av Hanne Svarstad og Tor A. Benjaminsen (NMBU) i Dagsavisen (nye meninger) 25.01.2019
  I vår kronikk nyttårsaften viser vi hvordan Equinor utvider sin klimamaskerade ved å satse på klimakvoter fra vern av tropeskoger. I sitt svar 11. januar, benekter Equinors Bjørn Otto Sverdrup at de driver med maskerade. Likevel gir innlegget hans en klar demonstrasjon av at det er nettopp det de gjør. Som «direktør for bærekraft» framstår Sverdrup som selskapets kostymesjef.
• Ser ikke skogen for bare CO2-kvoter. Morgenbladet 25.01.2019
  Etter Parisavtalen har et av de mest populære tiltakene for å forbedre CO2-regnskapet blitt å plante skog. Tanken er at trærne trekker til seg karbondioksid gjennom fotosyntesen, slik at denne CO2-mengden ikke lenger er i atmosfæren og påvirker klimaet negativt. Det er jo lettere å plante skog enn å kutte i egne utslipp.
• Barn er ikke kunnskapsløse. Kronikk av Even Moland (forsker ved Havforskningsinstituttet) på NRK ytring 25.01.2019
  Mens vår nye borgerlige koalisjonsregjering forhandlet fram en felles plattform på Hadeland ble det sagt blant annet i Dagsnytt 18 at klimapolitikken nok kom til å bli den vanskeligste saken å bli enige om for partiene. Hvordan lyder dette i ørene til 11-åringen, og alle de andre barna? Våre folkevalgte synes det er vanskelig å bli enige om politikken som skal omfatte vår strategi i møte med vår aller største enkeltstående utfordring. Satt på spissen: politikerne synes det er greit å ha en dragkamp om barnas fremtid.
• Slår alarm: - Et av de største problemene verden står overfor. Dagbladet 25.01.2019
  Global oppvarming og uroligheter som krig er blant de største utfordringene verden står overfor. Men nå anses multiresistente bakterier som en mist like stor trussel for menneskeheten.
• Kan mer poker redde klimaet? Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 24.01.2019
  Det har vært en slående utvikling i løpet av de siste ti årene. I 2009 var det nesten bare økonomiske risikofaktorer som kom på topp-ti-listen. Men i årets rapport handler ingen av dem om økonomi – og det i en verden med handelskrig i full sving. I stedet topper bekymringen for ekstreme værhendelser listen sammen med blant annet frykt for naturkatastrofer og for at verden ikke klarer å takle klimaproblemet.
• Investorer skyr klimarisiko (Davos). DN 24.01.2019
  I møte med store internasjonale investeringsfond blir Eldar Sætre og de andre oljetoppsjefene presset angående klimarisikoen i virksomheten.
• Kan næringslivet redde oss? Kommentar av Beate Sjåfjell (leder av forskningsprosjektet "Sustainable Market Actors for Responsible Trade" - SMART - og gjesteforsker ved Berkeley University) i Dagsavisen (nye meninger) 24.01.2019
  Ledende politikere fortsetter å trekke føttene etter seg til tross for stadig klarere advarsler om klimakatastrofe, om masseutryddelse av det naturmangfoldet vi er avhengige av, og om økende ulikhet i verden. En ung jente fra Sverige har når det gjelder klima bokstavert det som er så enkelt at «selv en fem-åring kan forstå det»: utslipp må ned; fundamental endring må til. Hvis våre politiske valgte ledere svikter, hvem kan da redde oss?
• Regjeringen holder døra på gløtt for klimatiltak i EU-land. ABC nyheter 24.01.2019
  Hvor mye bedre er klimapolitikken fra Granavolden enn den fra Jeløya egentlig, Ola Elvestuen? – De overselger at dette er en endring, mener Espen Barth Eide (Ap).
• Freder ikke oljeskatten. Klassekampen 24.01.2019
  Vi kan ikke frede oljepolitikken, sier Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet. Han mener det er på sin plass at ungdomspartiene utfordrer oljenæringen.
• Lover kutt hjemme. Klassekampen 23.01.2019
  At utslippskuttene skal tas her hjemme, er sterkere formulert enn tidligere. Venstre-leder Trine Skei Grande gikk i 2015 hardt ut mot at Norge kjøper seg fri med utslippskutt i for eksempel Romania eller Polen hvis en samtidig ikke når målene nasjonalt. Nå må klimaminister Ola Elvestuen likevel forsvare ordningen med kvotekjøp, dersom det blir «strengt nødvendig», som det heter i regjeringsplattformen.
• Lederskap, takk! Kommentar av Finn Bjørnar Lund (medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon) i Dagbladet 23.01.2019
  Bare i år skal det investeres nær 200 milliarder kr på norsk sokkel. Det er om lag ti ganger så mye som all annen nyinvestering i Norge til sammen.
• Vern av myr gir betydelig klimagevinst. Kommentar av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Nationen 23.01.2019
  Vern av myr er langt fra symbolpolitikk. Å sørge for at myr og våtmark ikke går tapt er et langsiktig og viktig klimatiltak.
• Ber om mulighet til nullutslipp. Dagsavisen 23.01.2019
  Tungtransporten vil fortsette å spy ut CO2 hvis dagens politikk videreføres, advarer Torbjørn Johannson i ASKO.
• Å redde verden uten å bli hekse-jegere. Kommentar av Bjørn Stærk i Vårt Land (verdidebatt) 23.01.2019
  Jeg tror at folk som går inn i klimakampen og tenker at dette er Den Største Saken I Historien har godt av å ta et skritt tilbake og se seg selv i lys av andre bevegelser som har prøvd å redde verden.
• Issmeltingen på Grønland er firedoblet på ti år. NRK nyheter 22.01.2019
  En ny analyse viser at innlandsisen på Grønland smelter fortere enn før. Fra 2003 til 2013 er smeltingen firedoblet.
• Bølgekraft – kanskje den nye oljen? Kommentar av Per Velde (næringssjef i Karmøy kommune) i Stavanger Aftenblad 22.01.2019
  Norge kan bli verdensledende på bølgekraft – mens verden ser mot vind og sol.
• Advarer vindkåte kommuner: – Vil sitte igjen med knapper og glansbilder. NRK nyheter 22.01.2019
  Det går mot storstilt utbygging av vindmøller i norsk natur. – Investorer kan tjene penger, men det kommer ikke lokalsamfunnene til gode, advarer NHH-professor.
• Grønt potensial. Lederkommentar i Bergens Tidende 21.01.2019
  Granavolden-plattforma er eit steg i rett retning for å få ned klimautsleppa her i landet.
• Fremtiden er ikke bare mørk, den er oljesvart. Ida Martine Handegaard Bryde (18) i Natur og Ungdom på Si;D i Aftenposten 21.01.2019
  Vi kan ikke lene oss på grønnvasking av unødvendig forbruk lenger. Det er på tide å ta tak og gjøre virkelige endringer. Det hjelper ikke at alle kjører elbil hvis det fører til at veier bygges ut og tog nedprioriteres. At norsk olje er «den reneste i verden», har ingen betydning når den blir til skitten eksos i et annet land. Vi kan ikke basere klimapolitikken vår på håpet om at noen finner opp tekniske løsninger som kan rydde opp etter oss. Vi må slutte å rote.
• Uten sort bunnlinje blir det ikke grønt skifte. Debatt av Tord Lien (regiondirektør i NHO) i Adresseavisen 21.01.2019
  En som burde ha forutsetning for å forstå behovet for lønnsomhet og verdiskapingsbidrag er Hogne Hognset, som har bakgrunn både fra Statoil (nå Equinor) og fagforeningen IndustriEnergi. I leserbrevet i Adresseavisen 16. jan. kommer det klart til uttrykk at den forståelsen ikke er til stede.
• Miljøorganisasjonene med bønn til KrF: Ta Olje- og energidepartementet fra Frp. Aftenposten 21.01.2019
  Tunge miljøorganisasjoner mener KrF bør sikre seg Olje- og energidepartementet når statsrådskabalen nå legges. Denne uken kommer den nye regjeringen.
• Det ukjente Arktis. Kronikk av Tore Furevik (direktør, Bjerknessenteret for klimaforsking) på NRK ytring 21.01.2019
  Dei siste 40 åra har Arktis mista omtrent 10 000 tonn med havis, kvart einaste sekund. Vi må planlegge for ei ukjent framtid. Dette er ikkje tida for å sette nye petroleumsrekordar på norsk sokkel.
• Hva skjer hvis vi slutter å lete etter olje? DN 21.01.2019
  Økonomene tror ikke ungdomspolitikerne forstår hvor hardt norsk økonomi vil bli rammet hvis vi slutter å lete etter mer olje.
• Miljøbevegelsen om regjeringsplattformen: – KrF burde droppet å gå i regjering. NRK nyheter 20.01.2019
  Klima- og miljøbevegelsens dom over KrF og resten av regjeringen er knusende. Den nye plattformen inneholder ingen opptrapping av klimapolitikken, mener de.
• Slik gjør vi Norge tryggere. Kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i DN 19.01.2019
  For at kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som oss, må vi sikre vår miljømessig bærekraft. Det betyr at Norge må oppfylle sine klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Vi starter en gradvis opptrapping av CO2-avgiften, viderefører elbilfordelene og legger en plan for å nå målet om en fossilfri kollektivtrafikk innen 2025. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. Det krever mer grønn teknologi, at det lønner seg å opptre miljøvennlig og at vi utvikler markeder for nullutslippsløsninger.
• Kinkig velgersplid i klimaspørsmål. Kommentar av Anne Therese Gullberg (tidligere Cicero Senter for klimaforskning) og Bernt Aardal (Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning) i DN 19.01.2019
  Frontene er steile i striden om vindkraft – klimavelgerne er splittet i synet på miljøvern. Politikerne må trå varsomt om de skal få oppslutning om klimatiltak.
• Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. Det er jeg glad for. Kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i Aftenposten 19.01.2019
  Et bærekraftig samfunn innebærer også et grønt og klimavennlig samfunn. Firepartiregjeringen har satt ambisiøse mål for kutt av klimagassutslipp, samtidig som vi sørger for økonomisk vekst. Prinsippet om at den som forurenser skal betale ligger fast. Samtidig vil vi stimulere til utvikling av ny, grønn teknologi, og premiere dem som velger innovative og klimavennlige løsninger.
• Politisk oljeplattform. Kommentar av Hege Ulstein i Dagsavisen (nye meninger) 19.01.2019
  Det har ikke vært greit for Venstre, heller. De hadde håpet på klimapolitisk nødhjelp i nærområdene når de fikk selskap av et annet sentrumsparti. Det viste seg dessverre at Kjell Ingolf Ropstad ikke var den miljø-superhelten Trine Skei Grande kunne trengt. Det kom ingen Hulken med svulmende, grønne muskler og voldsomt temperament og reddet henne fra oljesøl og klimagasser.
• Noe vesentlig mangler. Kommentar av Lars Nehru Sand på NRK ytring 19.01.2019
  Venstreleder Trine Skei Grande er mest fornøyd med at det nasjonale klimamålet er skjerpet. Det er riktig at dette er viktig klimapolitikk, men det er nok et eksempel på at det er enklere med mål enn virkemidler i klimapolitikken.
• AUFs virkelighetsfjerne realitet. Debatt av Bjørn-Kristian Svendsrud i Nettavisen 19.01.2019
  Norsk olje og gass er en del av veien mot et fornybart samfunn.
• Frp fikk gjennom avgiftsgaranti på drivstoff. ABC nyheter (NTB) 19.01.2019
  Den nye regjeringsplattformen slår fast at økte CO2-avgifter skal kompenseres med lavere avgifter på drivstoff. Frp jubler.
• Klimaendringene overskygger alt. Vi må gi barna håp. Kommentar av Steffen Handal (utdanningsforbundet) i Dagbladet 19.01.2019
  Norske elever trenger læreplaner som gir dem et grunnlag for å engasjere seg i kampen mot klimaendringene. Vi er ikke helt der ennå.
• Klimafortellingens uutholdelige enkelhet. Debatt av Sven Røgeberg (lektor) i Morgenbladet 18.01.2019
  Med et ønske om at klimafortellingen må bli den store, samlende fortellingen for det 21. århundre ønsker Morgenbladet alle sine lesere et godt nyttår. Klimafortellingen er ifølge avisens lederskribent både storslått og realistisk. Stilt overfor oppgaven med å bevare naturen, består det heroiske i å bremse opp og kutte klimagassutslipp. Vil vi kunne se denne programerklæringen utfordret i Morgenbladets spalter?
• Bompengeopprør og mistillit mot politikere. Hvorfor møter det grønne skiftet så sterk motstand?  Kronikk av Tarje Wanvik (politisk rådgiver og postdok ved Universitetet i Bergen) og Håvard Haarstad (professor i samfunnsgeografi og direktør for Senter for klima og energiomstilling ved Universitetet i Bergen) i Aftenposten 18.01.2019
  Samfunnsforskere og kommentatorer har i liten grad forutsett at dette skulle komme. Vi har sett på bærekraftig omstilling i hovedsak som en innovasjonsprosess, der utvikling og oppskalering av nye teknologiske løsninger og politiske nyvinninger omstiller samfunnet på en skånsom og fremtidsrettet måte: omstilling som vinn-vinn. Vi har i liten grad fokusert på smerten ved omstilling, hverken den reelle eller den innbilte.
• Miljøbevegelsen ikke fornøyd med klimakutt. Nettavisen (NTB) 18.01.2019
  Regjeringen skal kutte 45 prosent av norske utslipp innen 2030. Miljøbevegelsen mener det er for lite forpliktende.
• Kjære Erna Solberg, med vennlig hilsen Robert Mood. Kommentar av Robert Mood (pensjonert generalløytnant) i Morgenbladet 18.01.2019
  Jeg tviler på at du og regjeringen lyver noe særlig for oss, men jeg hører fler og fler av dem som jobber i etater og direktorater bekymre seg over at de aldri har opplevd større avstand mellom skjønnmalende politisk retorikk og reell virkelighet. Det er farlig, for det river ned tilliten til dere. Når du for eksempel sier at du vil «skjerpe målene slik at Norge gjør «vår del» for å unngå farlige klimaendringer», mens du styrer etter 13 prosent utslippskutt i klimagasser frem mot år 2030 sier du en ting og gjør noe helt annet.
• MDG: – Kastet bort sjansen til å dra norsk klimapolitikk i riktig retning. ABC nyheter 18.01.2019
  Klimabevegelsen er skuffet over klima- og miljøtiltakene i den nye regjeringsplattformen. MDG kaller plattformen en seier for oljeplattlobbyen.
• Ingen oljebrems i sikte. Lederkommentar av Mange Lerø i Dagens Perspektiv 18.01.2019
  Det vil aldri bli fattet et politisk vedtak om at vi skal slutte med olje og gass. Først når unge ikke lenger vil jobbe med olje, prisen på utslipp går opp og etterspørselen ned, vil bransjen selv bygge ned.
• Regjeringen ga ut rekordmange olje-tillatelser for andre år på rad. ABC nyheter (NTB) 18.01.2019
  Til tross for at Miljødirektoratet advarte om oljeutvidelser i nord, satte regjeringen for andre år rekord i antall utvinningstillatelser på norsk sokkel.
• Vi trenger en «røykelov» for klimaet. Kommentar av Rolf Pedersen (pensjonert lege) i Bergens Tidende 18.01.2019
  Hvorfor ser vi ikke advarsler på alle bensinstasjoner, flyplasser og cruiseskipsterminaler?
• Kilder til NRK: Grande dro fra forhandlings-rommet etter klima-krangel med Frp. NRK nyheter 17.01.2019
  En opplevelse av fullstendig mangel på viktige gjennomslag for Venstre førte til svært dårlig stemning i forhandlingene i helgen, ifølge NRKs opplysninger.
• Heier på norsk olje. Klassekampen 17.01.2019
  – Fra naturens side er Norge utstyrt med olje som er lettere og reinere enn andre steder, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør for Norsk olje og gass, bevæpnet med rapport.
• Grønn illusjon. Kommentar av Ebba Boye (leder av Rethinking Economics Norge) i Klassekampen 16.01.2019
  Må vi ned i levestandard for å redde klimaet? Dette er en av de store uenighetene innenfor miljødebatten. Mange snakker om muligheten for «grønn vekst». Dersom vi går over til fornybare energikilder, kan teknologisk utvikling sikre utslippsfri industri og transport. I så fall kan vi fortsette omtrent som før, bare smartere. Det er kanskje for godt til å være sant? Det mener i hvert fall økonomene Enno Schröder og Servaas Storm. Før jul publiserte de en ny artikkel for Institute for New Economic Thinking (INET), og dommen er hard: Grønn vekst er en illusjon.
• Er norsk gass en klimaløsning? Kommentar av Solveig Glomsrød (CICERO Senter for klimaforskning) og Lars Lindholt (SSB) i Klassekampen 16.01.2019
  Equinor øker nærværet i Brussel for å promotere norsk gass til det grønne skiftet. Men er gass og fornybar energi bestevenner, eller prøver de å spise hverandre?
• Bidrar gjerne til vern av tropisk regnskog. Debatt av Bjørn Otto Sverdrup (direktør for bærekraft i Equinor) i DN 16.01.2019
  I kronikk i DN 4. januar etterlyser professor Bård Harstad tøffere krav fra investorer som Equinor. Selskaper som Equinor har et betydelig samfunnsansvar. Vår virksomhet og våre investeringsplaner gir grunnlag for at vi kan ha dialog med våre partnere om klimaløsninger. Det har vi også i Brasil, og det vil vi gjerne fortsette med. Men det er først og fremst norske og andre lands myndigheter som kan føre en politisk dialog med den nyvalgte presidenten i Brasil, og det er ikke vår rolle å stille ultimative politiske krav.
• Unge Høyre i Vesterålen går imot sitt eget parti – sier nei til olje. NRK nyheter (NTB) 16.01.2019
  Unge Høyre i Vesterålen ber moderpartiet snu i spørsmålet om olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. – Vi blir ikke å gi oss på dette, sier lederen.
• Miljøpolitikkens ensidighet. Kommentar av Svein Hammer (forfatter) i VG 15.01.2019
  De siste månedene har vi kunnet lese en rekke reportasjer, utspill og diskusjoner om hvordan vi bør forholde oss til klimaendringene. De som ytrer seg er absolutt ikke enige om alt. Likevel, det er slående hvor mye av debatten som forankret seg i en overgripende fortelling, der et viktig tema holdes på avstand: det vekstbaserte framskrittet.
• Klimarisiko: – Det finst nesten berre éin måte det kan gå bra på. ABC nyheter (framtida.no) 15.01.2019
  Kor godt rusta er Noreg på konsekvensane av klimaendringar? – Det finst nesten berre éin måte det kan gå bra på, men tallause måtar det kan gå dårleg. Det sa siviløkonom Martin Skancke, då han la fram rapporten frå Klimarisikoutvalet i slutten av desember. Utvalet har i over eitt år granska kor rusta Noreg er i møte med klimaendringane.
• Lyttar ikkje til verneråd. Klassekampen 15.01.2019
  Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
• Vil ha næringslivet med på laget. Dagens Perspektiv 15.01.2019
  Miljøbyråd Lan Marie Berg har støtte i Oslo for sine klimamål for hovedstaden, men ønsker å bli flinkere på involvering. Nå vil hun nå nullutslippsmålet i 2030 i samarbeid med næringslivet.
• Bom fast i fortida. Debatt av Arild Hermstad (MDG) i Bergens Tidende 15.01.2019
  BT sluttar seg til den grå politikken som styrer mot ei framtid der vi koker kloden med klimagassutslepp.
• Petroleumsskatteloven bør endres. Debatt av Erlend Kristensen (MDG) i Stavanger Aftenblad  14.01.2019
  Stavanger Aftenblad tar 8. januar i sin leder til orde for at vi må beholde petroleumsskatteloven som den er. Dermed tar skattebetalerne 78 prosent av risikoen for alle investeringer i olje og gass. Dette har vært en suksess og ledet til at flere har våget å investere i Nordsjøen. Men gitt klimakrisen og «hårete» politiske mål om at vi skal kutte CO₂- utslipp, øker risikoen for at slike investeringer ikke går i pluss i fremtiden.
• Schjøtt-Pedersens klode. Kommentar av Jan-Erik Kullberg (Universitetet i Sørøst-Norge) i Dagsavisen (nye meninger) 14.01.2019
  Mens min klode tynges av en usikker fremtid med mer ekstremvær, flere tørkesomre, ødelagte lokalsamfunn og stigende hav, er det optimismen som råder på Schjøtt-Pedersens magiske klode. Mens jeg kan våkne om natten og slite med å sove, fordi jeg er bekymret for fremtiden til barna mine, er den største bekymringen på den magiske kloden at norske myndigheter skulle gjøre det mindre lønnsomt å lete etter olje og gass.
• Kan Aftenbladet tenke nytt når det gjelder klima? Kommentar av Ingvild Sørensen (listekandidat, MDG Stavanger) i Stavanger Aftenblad 14.01.2019
  Det er på tide å avnormalisere flyturer. Her mener jeg at Stavanger Aftenblad og andre mediehus kan være med på å påvirke.
• Jakten på klimaendringene. NRK nyheter (spesial) 12.01.2019
  Så hva har forandret seg? Har det virkelig skjedd ting allerede? De siste tolv månedene har vi reist rundt i landet og lett etter svar. På jakt etter klimaendringene.
• Regjeringsplattform kan være klar mandag: Venstre skuffet over manglende drahjelp fra KrF i klimasaken. Aftenposten 12.01.2019
  KrFs landsstyre trakk frem klima som en viktig sak for partiet i regjeringsforhandlingene. Men i Venstre er de skuffet over manglende drahjelp fra KrF i denne saken.
• Lokal matproduksjon er god klimapolitikk. Erlend Kvittum Nytrøen (20), styremedlem, Oslo Senterungdom, på Si;D i Aftenposten 12.01.2019
  En fornuftig tanke i klimapolitikken må være at hvert land i mye større grad enn i dag er selvforsynt.
• – Miljøvern kan bli for romantisk. DN (Magasinet) 12.01.2019
  Miljøvern kan bli for romantisk, mener Siri Kalvig. Sår i naturen må vi tåle i klimaets tjeneste.
• Ulne sannsynligheter om klima. Kommentar av Sigrid Møyner Hohle (stipendiat i psykologi ved Simula) og Karl Halvor Teigen (professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo og Simula) i Morgenbladet 11.01.2019
  I desember publiserte Klimarisikoutvalget en utredning om klimarisikoer og norsk økonomi (NOU 2018:17). Vi leser rapporten med interesse, særlig delene om usikkerhet og sannsynligheter, siden vi nettopp har avsluttet et forskningsprosjekt om kommunikasjon av usikkerhet ved klimaendringer, støttet av Norges forskningsråd. Det finnes faktisk adskillig forskning på hvordan ord og uttrykk som brukes for å uttrykke risiko oppfattes, og vi var spent på hvordan utredningen hadde benyttet seg av den. Der ble vi skuffet. Vi fant ingenting.
• Vi har bare tolv år. Kommentar av Anja Bakken Riise (FIVH) i Vårt Land (verdidebatt) 11.01.2019
  Kjære Kristelig Folkeparti! Dere har pekt ut klima som ett av de viktigste områdene i ­regjeringsforhandlingene som nå pågår på Granavolden. Det er en klok og helt nødvendig prioritering, for rapporten som FNs klimapanel lanserte i høst viser at vi bare har tolv år på å halvere verdens klimagassutslipp.
• Styrket støtte til oljevirksomheten, Sæther. Debatt av Tommy Hansen (direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Norsk olje og gass) i Klassekampen 11.01.2019
  Anne Karin Sæther skriver 5. januar at oljemotstanden i Norge øker. Dette som svar på en sak i samme avis som viser at et flertall i folket vil lete etter mer olje. Hun viser imidlertid ikke til tall som underbygger påstanden. Tallene vi får fra Kantar TNS viser tvert imot at støtten til olje- og gassnæringen styrkes. I 2017 var det 71 prosent som mente det var viktig å opprettholde næringen.
• Ingen «klimamaskerade». Debatt av Bjørn Otto Sverdrup (Equinor) i Dagsavisen (nye meninger) 11.01.2019
  20. november annonserte Equinor at vi er beredt til å investere i bevaring av tropisk regnskog. For oss vil dette være et supplement til tiltakene vi gjør for å redusere utslipp fra vår olje- og gassvirksomhet og investeringer i fornybar energi. Det er ikke et forsøk på noen «klimamaskerade» fra vår side, slik Hanne Svarstad og Tor A Benjaminsen skriver i Dagsavisen, men derimot et viktig klimatiltak.
• Vi er store nok. Kommentar av miljøbyråd i Oslo, Lan Marie Berg (MDG) i Vårt Land (verdidebatt) 11.01.2019
  Dette er viktig. Byene står for rundt 70 prosent av verdens klima­utslipp, og størsteparten av forbruket. Byene er altså både problemet og løsningen på klima­problemene. Det er på høy tid å børste støv av det gamle slagordet: «Tenk globalt, handle lokalt». Løsningene på klimakrisa finnes ikke bare på et toppmøte der ute i verden. De finnes ikke i kryptiske dokumenter fullt av forkortelser, eller i fine taler fra toppledere. De finnes rett foran oss her hjemme. I min egen by.
• CO2-utslippene i USA økte med 3,4 prosent i fjor. Dagsavisen 10.01.2019
  CO2-utslippene i USA økte med 3,4 prosent i 2018. Det er den nest største økningen på mer enn to tiår, i en tid der behovet for utslippskutt kun blir større.
• KrF og Venstre møter klimapress fra SV og Ap. Vårt Land 10.01.2019
  SV og Ap presser på for at Venstre og KrF skal kjempe inn nye klimakutt og nytt klimaforlik i regjeringserklæringen. Regjeringen har viktigere tiltak på gang, mener klimaministeren.
• Går gjerne i fengsel for klimasaken. Vårt Land 09.01.2019
  Extinction Rebellion fikk verdens oppmerksomhet da de blokkerte de største broene i London i november. Nå planlegger gruppen aksjoner i Norge.
• Ja til smilet i Oslo. Kommentar av Hege Ulstein i Dagsavisen (nye meninger) 09.01.2019
  Det er mange vonde og vanskelige ting her i verden. At Norges hovedstad markerer seg internasjonalt som miljøby, er ikke en av dem.
• Nei, vi skyver ikke fattige foran oss. Debatt av Bjørnar Moxnes og Marie Sneve (Rødt) i Dagsavisen (nye meninger) 09.01.2019
  I Dagsavisen 02.01 skriver Une Bastholm at vi i Rødt har andre hovedmål for politikken enn MDG, og at det er en ærlig sak. Men når hun insinuerer at vår politikk ikke innebærer solide utslippskutt, og at den derfor er dypt usosial overfor kommende generasjoner og de i verden som har aller minst, tar hun feil. Rødt har en solid politikk for å kutte utslipp og ta oss mot et solidarisk lavutslippssamfunn. Vår miljøkamp er alltid både grønn og rettferdig.
• Equinor-topper til frontalangrep på Venstres miljøpolitikk. Aftenposten 09.01.2019
  Ikke bare bommer Venstre med sin oljepolitikk. Regjeringspartiet svikter også totalt på miljø og klima, mener to konserntillitsvalgte i Equinor.
• Skal vi gi opp å løse klimakrisen? Kommentar av Kristofer Hetland (Sandnes) i Stavanger Aftenblad 08.01.2019
  Vi kan forandre fremtiden, positivt, med små eller store skritt, hvis vi vil. Vi kan også løse klimakrisen.
• Ikke rør petroleumsskatten. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 08.01.2019
  Regjeringspartiene og KrF sitter nå i regjeringsforhandlinger, der blant annet oljeskatten kan bli tema. Bakgrunnen er at KrF har tatt til orde for å gjøre endringer i ordningen der aktører i olje- og gassnæringen kan skrive av 78 prosent av utgiftene til både leting og utbygging.
• Klimabonden. Kommentar av Else-May Botten (Ap) i Nationen 08.01.2019
  I omstillingen til et mer klimavennlig jordbruk, må målet være at det som kommer, skal være bedre enn det som var.
• Færre barn er bra for klimaet og miljøet. Verdibørsen på NRK P2 08.01.2018
  Debatt med  professor emeritus i klimastrategi ved BI, Jørgen Randers, Direktør i Norad, Jon Lomøy, og klimaforsker i Cicero, Nina Bergan Holmelin
• Fersk rapport: Venter kraftig oljevekst i 2019. E24 07.01.2019
  Oljeinvesteringene vil øke kraftig til 184,5 milliarder kroner i 2019, anslår Norsk olje og gass i en fersk rapport. Men bransjeorganisasjonen frykter endrede rammevilkår.
• Oljetopp lover ny gullalder for oljenæringen: – Vi ser for oss en kraftig vekst. NRK nyheter 07.01.2019
  Oljenæringen lover ny gullalder og tusenvis av arbeidsplasser de neste fire årene i ny rapport. Men bare hvis ingen i regjeringsforhandlingene på Hadeland tukler med skatteordningene deres.
• Å leve på en livsløgn. Debatt av Helga Lerkelund (fagrådgiver, Naturvernforbundet) i DN 07.01.2019
  I et innlegg i DN 2. januar skriver Maria Moræus Hanssen, konsernsjef i oljeselskapet DEA, at verden «fortsatt trenger olje og gass» og at oljebransjen sitt bidrag til å skape en bedre verden er å sørge for lave utslipp ved produksjon. Dessverre har nyttårsløfter rykte på seg for å være tomme løfter.
• Når staten skal på storhandel, må de handle grønt. Kommentar av Idar Kreutzer (administrerende direktør Finans Norge) i Dagbladet 07.01.2019
  Offentlig sektor skal etterspørre varer og tjenester for nær 5000 milliarder kroner de neste åra. Tydelige miljø- og klimakriterier i disse anskaffelsene er et nødvendig bidrag til å nå klimamålene for 2030.
• Spis mindre kjøtt. Lederkommentar i Bergens Tidende 07.01.2019
  Redusert forbruk av kjøtt er et nødvendig og enkelt klimatiltak.
• Klimakrisen bør løftes ut av politikken. Kommentar av Johan L. Olsen (bekymret pensjonist og statsviter) i Bergens Tidende 06.01.2019
  Jeg er forskrekket over hvor dårlig de norske politikerne har taklet den overhengende klimatrusselen.
• Knallhard klimakrangel på bakrommet. ABC nyheter (NTB) 06.01.2019
  Venstres krav om å beholde elbilfordeler, snu opp ned på oljepolitikken og skjerpe kravet til nasjonale utslippskutt vekker liten begeistring i Frp.
• Elbil-godene kan ikke vare evig. Lederkommentar i VG 06.01.2019
  Det er hyggelig at Norge får skryt som elbil-land nummer én. Men subisdiene må kuttes når folk flest kjører elbil.
• En skremmende utvikling. Debatt av Gunnar Opheim (Bergen) i Bergens Tidende 06.01.2019
  Befolkningsveksten globalt er formidabel. Kina avviklet ettbarnspolitikken i 2015. De trengte flere unge til å takle eldrebølgen i landet. Det samme gjelder Norge. Ola M. Johannessen vil ha et FNs befolkningspanel. Hvordan skal det få bedre gjennomslag enn FNs klimapanel? Ingen vet. Men det vi vet er at slike paneler ikke kan utøve makt uten å ha sanksjonsmulighet. Men hvem har myndighet til å gi dem det?
• – Været i 2018 var det mest ekstreme hittil. Dagsavisen (ABC nyheter) | 05.01.2019
  Professor Seneviratne mener 2018 skiller seg ut ved mengden værhendelser samtidig, i et stort område. – Etter min mening var 2018 det mest ekstreme året hittil, selv om det ikke var det varmeste. Vi har ikke tidligere hatt så mange ekstremværhendelser samtidig.
• To forklaringer på hva en europeisk miljøhovedstad egentlig er. Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 05.01.2019
  For byrådet er utmerkelsen en åpenbar fjær i miljøhatten. Statusen som miljøhovedstad vil nok bli nevnt i høstens valgkamp, for å si det slik. Men også det borgerlige byrådet søkte om statusen både i 2009 og 2014. Kritikken fra opposisjonen om overdreven pengebruk er betimelig. Men det kan nok være de hadde sett annerledes på saken om de styrte.
• Oslo offisielt åpnet som Europas miljøhovedstad. NRK nyheter 05.01.2019
  Oslo er kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019. I ettermiddag var den offisielle åpningen og startskuddet for minst 330 miljøarrangementer i byen i løpet av året som kommer.
• Store CO2-kutt mulig – Norge i unik posisjon. Kommentar av Auke Lont (konsernsjef i Statnett) og Arvid Moss (konserndirektør for energi og forretningsutvikling i Hydro) i DN 05.01.2019
  Hva skal til? Hydro og Statnett har vært med som bidragsytere til rapporten «Mission Possible – Reaching net-zero carbon emissions from harder-to-abate sectors by mid-century», som nettopp er publisert av Energy Transitions Commission (ETC). Som navnet indikerer analyserer rapporten hva som skal til for å nå nullutslipp i de mest krevende sektorene.
• Oljemotstand øker. Debatt av Anne Karin Sæther (forfatter) i Klassekampen 05.01.2019
  Så lenge Norge har hatt oljevirksomhet har det vært solid oppslutning om oljen. Ikke så rart, ettersom den har gitt oss store inntekter og mange arbeidsplasser. Likevel valgte Klassekampen å rydde forsiden av onsdagens avis til tittelen «Flertall i folket vil lete etter mer olje». Bakgrunnen var en nasjonal spørreundersøkelse der 59 prosent svarte nei da de ble spurt om Norge bør slutte å lete etter nye olje- og gassforekomster.
• Lavere klimagassutslipp fra norsk sokkel. Kommentar av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) i Adresseavisen/OED 05.01.2019
  Klimautfordringen er global og kan bare løses gjennom et bredt internasjonalt samarbeid. Fremskritt på en rekke områder er nødvendig om verden skal nå målene i Parisavtalen. Det er behov for mer fornybar energi, verden må skifte fra kull til gass og ta i bruk nye teknologier som CO₂-fangst og lagring. Samtidig vil verden trenge olje og gass i tiår framover. Da er det viktig at disse ressursene hentes opp effektivt og med så lave utslipp som mulig.
• Det spelar ei rolle kva du legg på tallerkenen. Kommentar av Hilde Lysengen Havro i Nationen 05.01.2019
  Ifylgje Anders Felde, fylkesleiaren i Bondelaget, er det betre for klimaet å eta kjøttet frå buskapen hans i Breim enn avokadoen frå Chile. Feil, feil, feil, seier Faktisk, og det har dei – isolert sett – nok rett i. Det som er svært trøyttande med måten klimadebatten i Noreg har utvikla seg, er at klimagassutslepp frå drøvtyggjarane, som utgjer om lag 4 prosent av utsleppa i Noreg, høyrest ut som at dei står for 96 prosent, for å låne eit poeng frå Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse.
• Apokalypse på timeplanen. Kommentar av Jørg-Arne Jørgensen (lektor og religionshistoriker) i Stavanger Aftenblad 05.01.2019
  Både læreplaner og lærebøker avspiser det med noen setninger. Men i den nye læreplanen som iverksettes neste skoleår, skal temaet «bærekraftig utvikling» inn i alle fag i samfulle 13 år. Et signal om at det tas på alvor – på papiret. Så da er det vel bare å sette i gang å forklare, formane og inspirere? Men det er ikke så enkelt. Klodens fremtid er et dystert og overveldende tema.
• Ordet som beveget verden. Morgenbladet 04.01.2019
  – Når begrepet «miljø» først var etablert på 1960-tallet, så ble det plutselig umulig å forstå verden uten det, sier idéhistoriker Sverker Sörlin.
• Farvel til dystopiene. Lederkommentar i Morgenbladet 04.01.2019
  Klimafortellingen gir oss en avgjørende rolle i kampen for noe som er større enn oss selv. Den kan samle oss på tvers av andre dystopiske samfunnskonflikter, mot et felles mål. En mer storslått og samtidig realistisk fortelling kan man neppe tenke seg. Derfor er det klimafortellingen og ikke dystopien som er «den store fortellingen for det 21. århundre». Med dette – som er ment som et slags håp: Godt nytt år!
• – Dropp de skremmende klimahistoriene! ABC nyheter (forskning.no) 04.01.2019
  Hele 80 prosent av befolkningen kan påvirkes når det gjelder klimaendringer, så lenge vi gir dem konstruktive klimanyheter.
• Klimaflukten er i gang. Essay av Thomas Hylland Eriksen (Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo) og Arne Johan Vetlesen (Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo) i Morgenbladet 04.01.2019
  Politikerne vegrer seg mot å innrømme det, men et økende antall klimaflyktninger reiser noen fundamentale etiske spørsmål.
• To forklaringer på hva en europeisk miljøhovedstad egentlig er. Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 04.01.2019
  Så lever vi Oslo-borgere plutselig i en europeisk miljøhovedstad, dere. Gjennom nær 350 arrangementer i løpet av 2019 skal byens borgere inspireres til økt klimainnsats. Ymse har fått plass i programmet. Det blir litterær klimamesse i Kampen kirke, mens ladeanleggprodusenter skal fortelle hvorfor man bør kjøpe ladeanlegg. Og denne helgen sparkes det hele i gang med storslått festivitas, prominente gjester og åpningsseremoni.
• Slik skal Oslo bruke miljømillionene. Dagsavisen 04.01.2019
  I år skal kommunen svi av 118 millioner kroner, når Oslo markerer at byen er europeisk miljøhovedstad. De første millionene brukes fredag.
• Ikke som andre ­milliardærer. Kommentar av Marius Holm (Zero) i Vårt Land (verdidebatt) 04.01.2019
  Vi trenger ikke gi avkall på avkastningskravet til oljefondet for å lykkes i energimarked med 10 prosent årlig vekst i etterspørsel. Kampen mot kull kan vinnes. Norge kan ikke vinne den alene, men vi kan ta lederskap, og få flere land med oss. Fornybar energi­ krever mye kapital, men også den kapitalen får avkastning som kan betale for velferd. Kampen mot kull gir i tillegg en klode der vi også i framtiden kan oppleve trygghet, velferd og ­muligheter.
• Lytt til ungdommen. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 04.01.2019
  Det er den unge generasjonen som skal leve lengst med konsekvensene av klimaendringene. Et flertall av unge nordmenn under 24 år sier nei til oljeboring. Yngre over hele verden er mer klimaengasjerte enn eldre, skrev Dagsavisen i går. Undersøkelsen er utført av Framtiden i våre hender, og viser at nordmenn generelt er langt mer positiv til fortsatt olje- og gassleting på norsk sokkel, enn ungdom under 24 år.
• Tungsinn i oljebransjen. Klassekampen 04.01.2019
  De som jobber med fornybar energi ser lysere på framtida enn ansatte i olje og gass.
• Kutter utslipp, sparer nettleie. Kommentar av Asgeir Tomasgard (professor ved NTNU og leder i FME Cences) og Arild Gustavsen (professor ved NTNU og leder i FME Zen) i DN  04.01.2019
  Selv Norge, som fyrer grønt, kan krympe Europas CO2-utslipp ved å bygge nullutslippsområder. Denne kuren kan også gi lavere vekst i nettleien.
• Gjennombrudd peker mot ny grønn revolusjon for landbruket. Dagens Perspektiv 04.01.2019
  Amerikanske forskere har lykkes å øke planteveksten med 40 prosent. Det gir håp for en voksende verdensbefolkning.
• Lunde på villspor. Debatt av Finn Bjørnar Lund (Besteforeldrenes klimaaksjon) i Dagsavisen (nye meninger) 03.01.2019
  Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde er på farlige veier, når hun hevder at «vi er avhengig av fossil energi for å finansiere fornybar».
• Kjernekraftens vår – eller dens høst? Debatt av Harald N. Røstvik (professor ved UiS) i Stavanger Aftenblad 03.01.2019
  Seniortanken tar i Aftenbladet 29.12. til orde for å se med nye øyne på kjernekraft og utfordrer til en fremtidsrettet debatt. Artikkelen omhandler risiko, energibidrag og karbonutslipp.
• Faktisk.no: Nei, rødt kjøtt fra Breim er ikke bedre for klimaet enn avokado fra Chile. NRK nyheter (faktisk.no) 03.01.2019
  Selv om avokadoen fraktes med båt over halve kloden, er det mye mer klimavennlig å spise chilensk avokado enn å spise norsk lokalprodusert storfekjøtt, konkluderer Faktisk.no.
• Bør elbilene forbys? Debatt av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i DN 03.01.2019
  Forslaget om å forby elbiler er å gå baklengs inn i fremtiden.
• Faktisk helt feil om elbil. Debatt av Marius Holm (Zero) i DN 03.01.2019
  DN 31. desember skriver «moden ingeniør» Henning Flingtorp at elbiler bør forbys og hevder at elbiler på kullkraft er verre for klimaet enn fossilbiler. Her har DN glemt å sjekke om ingeniøren har riktige tall. (At resonnementet uansett er feil får vel være lov.) Elbiler bruker stort sett mellom 0,15 og 0,30 kWh/km. Ikke 0,45. Så da er konklusjonen, om man legger den modne ingeniørens resonnement til grunn, at elbiler på kullkraft har omtrent like høye utslipp per kilometer som bensinbil.
• – Et tydelig generasjonsskille. Dagsavisen 03.01.2019
  Mens planeten blir varmere, ønsker seks av ti nordmenn å fortsette olje- og gassletingen. Men blant yngre velgere sier et tydelig flertall stopp. Tall fra Fremtiden i våre hender viser dette: 53 prosent av unge mellom 18 og 24 år ønsker at Norge skal stanse videre olje- og gassleting av hensyn til klima, ifølge en undersøkelse gjort sommeren 2017. Blant unge under 34 år, er tallet 41 prosent. Den mest oljeglade aldersgruppen er dem mellom 45 og 54, der bare 28 prosent er enige i at Norge bør stanse leting etter olje og gass.
• Klimavinnere og klimatapere. Vårt Land 02.01.2019
  Når temperaturene øker, skaper det både begrensninger og muligheter for det biologiske mangfoldet i Arktis. Forskerne tror det er viktig å prate om begge deler.
• Krf og klimaspørsmålet. Debatt av Johannes Taranger i Vårt Land (verdidebatt) 02.01.2019
  Jeg ser i et nylig innlegg at Simen Bondevik mener Krf bør presse på når det gjelder Norges klimapolitikk i regjeringsforhandlingene som kommer. Det kan være et ærlig forsøk fra hans side, men jeg tror hans forventninger til Norges rolle her er overdrevet. Det er ikke bare å trykke på en knapp og stoppe verdens globale temperaturer på 1.5 grader.
• Mot klimakrise i de fattiges navn. Kronikk av Une Aina Bastholm (MDG) i Dagsavisen (nye meninger) 02.01.2019
  Når det kommer til vår tids aller viktigste solidaritetssak, klimakrisen, er Rødt uklare: I politisk kvarter på NRK i november hørtes Bjørnar Moxnes ut som en høyrepopulist når han argumenterte mot miljøavgifter. Der Frp hevder å forsvare «folk flest» i kampen mot miljøtiltak, skyver Rødt de fattige foran seg. De Grønne vil ta inn 30 milliarder kroner i grønne avgifter. Moxnes vil ikke innføre avgifter på det som ødelegger klimaet fordi han mener at de rammer dem med minst i Norge.
• En oljesjefs nyttårsforsetter. Kommentar av Maria Moræus Hanssen (konsernsjef i DEA - Deutsche Erdoel AG) i DN 02.01.2019
  Verden har ikke fullverdige alternativ til olje og gass ennå. Mens vi utvikler dem, er vår oppgave å kutte produksjonsutslippene.
• Folket støtter oljeleting. Klassekampen 02.01.2019
  Klima sto høyt på dagsorden i 2018, med ny klimarapport fra FN og klimatoppmøte i Katowice. Men nordmenn flest står likevel støtt på at Norge må fortsette å være en oljenasjon.
• Det enkle er ofte det beste - også i miljøsaken. Kommentar av Toril Kvadsheim Mygland i Vårt Land (verdidebatt) 02.01.2019
  Vår livsstil forurenser kloden. FNs klimapanel slår alarm nok en gang. Vi fortsetter bare som før. Vi reiser på ferie med fly, kjører bil, kjøper klær, mat, ting og tang som er fraktet fra alle verdens land. Men det enkle er ofte det beste, også når det gjelder klimautslipp. Hver enkelt av oss må rett og slett halvere egne utslipp. Og vi må begynne med det samme.
• Hvem tar regninga? Kronikk av Stein B, Jensen (Dr.ing.) og Anders Elverhøi (Dr.philos.) i Klassekampen 31.12.2018
  Den enorme omleggingen fra fossil energi er uten sidestykke – og krever en global finansieringsplan. Når de drøyt 20.000 delegatene til FNs klimatoppmøte har reist hver til sitt, slik de har gjort årvisst, er det tid for å reflektere over hvor det globale klimavernet bærer. Sett med norske myndigheters briller, synes resultatene fra Katowice å være tilfredsstillende. Om vi ser på andre land, er meningene imidlertid en smule biskere.
• Klimaforlik, nei takk! Kommentar av Halfdan Wiik (SV-medlem) i Klassekampen 31.12.2018
  SV vil ha regjeringa med på et nytt klimaforlik, der Stortinget samler seg om forpliktende mål for utslippsreduksjoner. Hvor fornuftig er det? Er det nasjonale kompromisser vi trenger nå, eller tvert imot – tydelige konflikter og åpen strid!
• Norge kan ta den grønne ledertrøya. Kommentar av Bjørn Hallvard Samset (CICERO) i Dagbladet 31.12.2018
  Ved inngangen til 2019 ligger ledertrøya for løpet mot et bærekraftig samfunn, gjenglemt i et hjørne i Katowice. Tar Norge utfordringen, på en mer progressiv måte enn å bare få ned utslippene fra vår egen olje- og gassproduksjon? Det er min klimadrøm.
• Nei til gass. Debatt av Silje Ask Lundberg (leder i Naturvernforbundet) i Klassekampen 31.12.2018
  28. desember skriver Hogne Hongset at gasskraft er en viktig bru til fornybarsamfunnet. Her tar Hongset feil. Gass er ingen løsning for å hindre farlige klimaendringer. Utsagnet er ikke i tråd med Parisavtalens mål om å begrense temperaturstigningen til 1.5 grad.
• Equinors klimamaskerade. Kommentar av Hanne Svarstad (OsloMet) og Tor A. Benjaminsen (NMBU) i Dagsavisen (nye meninger) 31.12.2018
  Equinor annonserer at de ønsker å investere i vern av regnskog som klimatiltak. Dette er problematisk av to grunner. For det første er det et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra konsernets enorme bidrag til klimautslipp ved sin fortsatte oljevirksomhet. FNs klimapanel viser at situasjonen er mer dramatisk enn mange har sett for seg. Utslippene må kuttes drastisk, og det må skje raskt. Her blir Equinors fortsatte satsing på olje og gass uforsvarlig. For det andre medfører skogbaserte klimatiltak i det globale Sør at fattige mennesker påtvinges store belastninger.
• Miljøseier`n er vår! Kommentar av Anita Lindahl Trosdahl (prosjektleder for Oslo europeisk miljøhovedstad 2019) i Dagbladet 31.12.2018
  Det er summen av mange tiårs modige beslutninger fra politikere og næringslivsledere som gjør at vi i dag kan bade i Bjørvika, gå på tur langs breddene til en gjenåpnet Hovinbekk og vandre over en bilfri rådhusplass.
• Vi trenger en ny vår for kjernekraft (klima/energi). Kommentar av Kjell Traa, Jostein Soland, Njål Kolbeinstveit, Egil Harald Grude, Torvald Sande, Hjalmar Inge Sunde og Ivar Sætre (Seniortanken) i Stavanger Aftenblad 30.12.2018
  Det er nå over 60 år siden menneskeheten klarte å temme kjernekraften, med mulighet for å hente ut tilnærmet ubegrensede mengder av karbonfri kraft og varme. Stilt overfor trusselen om en klimakatastrofe, skulle en tro at verden ville omfavne kjernekraften som redningen. Det er dessverre ennå langt fra tilfelle.
• KrF må prioritere klimasaken i regjeringsforhandlinger. Kommentar av Simen Bondevik (Akershus KrFU) i Vårt Land (verdidebatt) 30.12.2018
  Klima- og miljøsaken har alltid vært en av de aller viktigste sakene for Kristelig Folkeparti. Forvalteransvaret er en av våre tre grunnverdier, men i budsjettet vi forhandlet frem med regjeringen var gjennomslagene på klimafeltet for få og for små. Dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss et miljøparti med troverdighet fremover må vi være kompromissløse og virkelig prioritere klimasaken i regjeringsforhandlingene.
• Klimadebatt, petroleumsforskere, klimarealister – og realitetene. Kommentar av Wenche Skorge (Naturvernforbundet) i Stavanger Aftenblad 29.12.2018
  Det klimaet trenger nå er tydelig kommunikasjon, retning og handling.
• Fra Katowice – hvor hen? Kronikk av Dag Seierstad (rådgiver for SVs stortingsgruppe og medlem av fagrådet til Attac) i Klassekampen 29.12.2018
  Rapporten til klimapanelet var ment som en sentral del av beslutningsgrunnlaget for toppmøtet i Katowice. I stedet splitta den toppmøtet. Delegasjonene fra USA, Russland, Saudi-Arabis og Kuwait ville ikke være med på å «hilse rapporten velkommen». De ville bare «notere seg» at den forelå. Dette betyr at det er opp til oss alle – som velgere og medlemmer av partier og organisasjoner – å delta aktivt i denne enorme globale dugnaden. Et opplagt krav må være at olje- og gass-staten Norge ikke vrir seg unna innenlandske klimakutt ved kjøp av klimakvoter i andre land.
• Nå må verden våkne opp. Kommentar av Edgar Hertwich (professor i industriell økologi ved Yale-universitet og f.t. gjesteforsker på NTNU) i Klassekampen 29.12.2018
  «Hvis global oppvarming skal stoppes, så må det være oss som gjør det», sier svenske Greta Thunberg (15). I august tok hun initiativ til en skolestreik for klimaet (#FridaysForFuture) og forlanger at den svenske regjering oppfyller sine forpliktelser under Paris-avtalen. Hun har blitt en inspirasjon for klimaaksjoner blant annet mot nye kullgruver i Australia og Tyskland. Tjueseks år etter den første klimakonvensjonen ble undertegnet ringer alarmbjellene – tilnærmingen vår fungerer ikke. Vi må sette klimakampen høyere på agendaen.
• Befolkningsveksten kan ikke være en unnskyldning. Debatt av Svein Skotheim (forfatter og pensjonist, Lysekloster) i Bergens Tidende 29.12.2018
  Oseanograf Ola M. Johannessen mener i BT torsdag 20. desember at befolkninsgsvekst er et avgjørende hinder for å nå vår klimamål. Han er i godt selskap. Vi nærmer oss nå «sannhetens øyeblikk» der Norge som land må avrunde oljenæringen, og der nordmenn som folk må endre sin levemåte når det gjelder transport og kjøttforbruk. Da begynner flere og flere å snakke om en årsaksfaktor som det ikke er mulig å gjøre noe med.
• Byer er et ekstremt viktig våpen mot klimaendringer. ABC nyheter (forskning.no) 29.12.2018
  Halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer. Det tallet kommer til å stige til omkring 70 prosent i 2050. Byene er en ekstremt viktig brikke i klimapuslespillet. De slipper ut enorme mengder drivhusgasser. Estimater anslår at byer er ansvarlige for to tredjedeler av de globale CO₂-utslippene. Transport og bygninger er blant de største bidragsyterne.
• Byene har løsningen på klimakrisen. Kronikk av Raymond Johansen (byrådsleder i Oslo, Ap) i Aftenposten 29.12.2018
  For å få økt oppmerksomhet om arbeidet og egge til konkurranse byene imellom, kåres det hvert år en Europeisk miljøhovedstad. I 2019 er det Oslo som holder denne tittelen. Som første og eneste europeiske by utenfor EU er vi kåret av EU-kommisjonen til European Green Capital 2019. Det forplikter.
• Overlater vi kloden til planetingeniørene? Essay av Dag Hareide i Vårt Land 28.12.2018
  Tiltakende klimakrise kan føre til stadig mer desperate ­forslag til løsning – som «geoengineering». Skal vi la noen få ingeniører styre været på kloden?
• Kongen mener det vil bli vanskelig å reversere klimaendringene. NRK nyheter 27.12.2018
  Kongefamilien har brukt mye tid på forsøplingen i havet de siste årene. Kong Harald er bekymret, men Kronprins Haakon tror vi vil klare å løse klimaproblemene.
• Miljøorganisasjoner: – Det er fremdeles håp for kloden. NRK nyheter 27.12.2018
  Nyhetsbildet preges ofte av negative nyheter. Vi har spurt miljøorganisasjoner om noe av det positive som har skjedd i 2018.
• Klimadugnaden – slik bidrar vi i NTNU. Kronikk av Gunnar Bovim (rektor ved NTNU) og Helge Brattebø (NTNU Bærekraft) i Adresseavisen 27.12.2018
  I kjølvannet av FNs klimapanels siste rapport, har debatten gått høyt om hva vi på samfunns- og individnivå kan gjøre for å unngå mer enn 1,5 graders global oppvarming. Hvordan kan kunnskapsmiljøene svare på denne utfordringen?
• Regjeringa er for lite bekymra. Kronikk av Vidar Lehman (professor emeritus) i Bergens Tidende 26.12.2018
  Kjem det i vår tid ein ny storkrig, vil tiltaka mot klimaskadar dessutan bli katastrofalt seinka. I tillegg kjem miljøskadane som krigen sjølv vert årsak til. Difor kan ein ny storkrig bli årsak til «the final countdown». I dette perspektivet vil ein ny storkrig anta karakter av eit brotsverk mot mennneskeheita. Utfordringa er både regional og internasjonal. Difor er det ikkje nok å samarbeida med EU. Det trengst òg ei sterk oppgradering av FN, verda sitt øvste organ for utvikling og fred. At dette ikkje er prioriteten til mektige aktørar, mellom dei vertslandet til FN sitt hovudkvarter, må ikkje hindra at Noreg tek nye, sterke initiativ.
• Oljefondet investerer hundrevis av milliarder i banker som finansierer kull og «skitten» olje. NRK nyheter 25.12.2018
  Selv om Oljefondet og norske banker har sluttet å investere i kullselskaper, investerer de enorme beløp i internasjonale banker som finansierer kullindustrien.
• Julefred og klimauro. Kommentar av Helga Haugland Byfuglien (preses i Den norske kirkes Bispemøte) i VG 24.12.2018
  I oktober la FNs klimapanel fram nok en rapport som minnet oss om hvor alvorlig situasjonen for klimaet er og hvor mye det haster med å gjøre noe med klimagassutslippene. Hva gjør vi med denne kunnskapen? Hvordan lar vi den påvirke måten vi lever våre liv på? I likhet med julefortellingen slik vi møter den hos Johannes, blir klimaet noe som er vanskelig å fatte og forholde seg til. Det blir for stort og det blir for fjernt. Vi kan høre om klimaflyktninger og Stillehavsøyer som er i ferd med å forsvinne på grunn av havstigning, men hva skal vi gjøre med det?
• Kjære lille venn ... Kommentar av Elisabeth Nissen Eide i Dagsavisen (nye meninger) 24.12.2018
  Jeg har en drøm om at du vil oppleve en verden med fisk, isbjørn og sommerfugler.
• Aktivismen som gjev håp. Lederkommentar i Bergens Tidende 24.12.2018
  Ungdomen viser veg i klimasaka. Også du kjenner ein Greta Thunberg. I sommar visste ingen kven Greta Thunberg var. Femtenåringen frå Stockholm var berre ein heilt vanleg skuleelev. Rett nok har ho ganske kjende foreldre og er dessutan diagnostisert med Aspergers syndrom, men det var valkampen som skulle gjere henne verdskjend. 20. august valde Thunberg å starte sin mykje omtalte skulestreik for klimaet.
• Arktis taper 14.000 tonn vann per sekund. VG (NTB) 23.12.2018
  Issmeltingen i Arktis, områdene rundt Nordpolen, er tredoblet. Regionen mister 14.000 tonn vann per sekund, ifølge en ny studie.
• Klimadiplomatiet leverer. Kommentar av Espen Barth Eide (Ap) i DN 22.12.2018
  Frykten for multilateralismens død i populismen tid var kanskje overdrevet. Klimadiplomatiet leverer rammene – men heller ikke mer. Menneskene står overfor en utfordring ulikt alle andre, og det er de generasjonene som lever nå, som avgjør sivilisasjonens videre skjebne. Vi må gjøre mye mer enn vi har gjort så langt.
• Kampen mot gradestokken. Lederkommentar i Dagbladet 22.12.2018
  Isen på Grønland smelter. Nyheter som dette gir ingen grunn til å gi opp, eller tenke at ingenting nytter.
• – Verden er ute av kurs. Men da må vi rette den opp! DN (Magasinet) 22.12.2018
  Det hadde vært en seig uke for klima- og miljøministeren. Et mistillitsforslag rettet mot ham i Stortinget. En ny meningsmåling under sperregrensen for Venstre. Han hadde innrømmet at det norske målet om utslippskutt før 2020 ikke kunne nås. SV var sinte, NHO var skuffet over farten. Ola Elvestuen var tett i mellomøret etter en bihulebetennelse. Dagen etter skulle han fly til Polen, til klimatoppmøte i Katowice.
• Erna Solberg avviser nytt klimaforlik. Aftenposten 22.12.2018
  Opposisjonen mener urovekkende klimarapporter gjør det nødvendig med et nytt bredt klimaforlik. Statsminister Erna Solberg ser ikke behovet.
• Fra høye mål til lave utslipp. Kommentar av Ole Erik Almlid (administrerende direktør i NHO) i Dagbladet (meninger) 22.12.2018
  Venstre-leder Trine Skei Grande vil ha høyere klimamål inn i regjeringsplattformen. Men hva med å ta inn konkrete virkemidler som kan bidra til å nå de målene vi allerede har først?
• Utslippene skal ned. Kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i DN (meninger) 22.12.2018
  Næringslivet må bli smart, grønt og nyskapende. Å vedde mot klimapolitikken vil gi dårlig avkastning.
• Kjernekraft løser ikke klimautfordringene. Debatt av Kurt Oddekalv og Jan-Hugo Holten (Norges Miljøvernforbund) i Stavanger Aftenblad (meninger) 22.12.2018
  Aftenbladet peker 21. 12. på lederplass på en del utfordringer iht. å oppfylle de nasjonale og globale klimaforpliktelsene og faller ned på økt bruk av kjernekraft som en del av løsningen. NMF vil sterkt ta avstand fra denne tilnærmingen, som vi anser for å være særdeles alvorlig og farlig.
• En miljøverstings bønn: Stopp meg! Kommentar av Petter Levin (velger) i VG (meninger) 22.12.2018
  Som så mange andre velger jeg oftest bilen som transportmiddel - det går raskere, er rimeligere og mer komfortabelt enn å ta kollektivt. Faktisk velger jeg ofte alternativer som ikke er miljøvennlige.
• Nei takk til uforståelege klimaavtalar. Kommentar av Siri Helle i Dag og Tid (meninger) 21.12.2018
  Vi stoggar ikkje global oppvarming med ein klimaavtale som 99 prosent av verda ikkje skjønar noko av.
• Håpløs realisme. Kommentar av George Monbiot (fast skribent i The Guardian) i Klassekampen 21.12.2018
  Bare en radikal omstilling kan avverge fullstendig klimakollaps.
• Macron til de gule vestene: – Dere har rett (klima). E24 (NTB) 21.12.2018
  Han kaller kampanjen, som inneholder en rekke forslag til hvordan man kan kutte klimautslipp fra fossilt brensel uten å øke bensin- og dieselavgiftene, for en «borgergjerning».
• Tid for karbonfangst. Kommentar av Stein Lier-Hansen (administrerende direktør Norsk Industri) i DN (meninger) 21.12.2018
  Ifølge DNs leder 11. desember er det ikke er så nøye om en eventuell investeringsbeslutning om fullskala karbonfangst, -transport og -lagring kommer i 2020 eller 2021. Følger ikke DN med i klimatimen?
• Jordens befolkning må begrenses (klima). Kommentar av Ola M. Johannessen (professor, Nansen Scientific Society, Bergen) i Bergens Tidende (meninger) 20.12.2018
  Alle klimaforskere, inkludert FN’s klimapanel, melder om store katastrofale klimahendelser i fremtiden med enorme skader for jordens befolkning hvis ikke CO2-utslippene reduseres snarest. Men ingen av klimaforskerne, for eksempel ved Bjerknessenteret eller FNs klimapanel, tør offentlig nevne befolkningsbegrensning.
• Synker ned i klimagjeld. Klassekampen 20.12.2018
  Miljøbevegelsen i Nigeria og Mosambik advarer mot en ny gjeldskrise i sør når rike land nå kan telle med lån og ordinær bistand som klimastøtte.
• Vi trenger klimaprofitører. Kronikk av Heidi Nordby Lunde (H) i Dagsavisen (nye meninger) 20.12.2018
  Til tross for at mange miljøvernorganisasjoner vil mene at resultatene av klimatoppmøtet i Katowice ikke ga konkrete nok tiltak for å redusere klimautslipp, kan møtet oppsummeres som en suksess fordi det viste det fortsatt er mulig å inngå internasjonale forpliktende avtaler. Særlig etter at USA trakk seg fra Parisavtalen i fjor. Heldigvis reagerte amerikansk næringsliv med at de fortsatt ville kjempe i teknologikappløpet det grønne skiftet i bunn og grunn er.
• Legger press på KrF: - De har en historisk mulighet akkurat nå. Dagbladet 20.12.2018
  - KrF har en historisk mulighet til å gjøre noe for klimaet vårt. Ingen småparti har noensinne hatt så gode forhandlingskort som det KrF har nå, sier Bård Vegar Solhjell til Dagbladet.
• – Ikke behov for statlige investeringsfond for å nå klimamålene. Dagens Perspektiv 20.12.2018
  Den siste uken har debatten om klimarisiko gått videre, etter at regjeringens Klimarisikoutvalg la frem sin rapport for Finansdepartementet forrige onsdag. Problemstillingen er i all hovedsak hvordan norsk industri skal fortsette å være lønnsom i et scenario der vi jobber for og faktisk når de globale klimamålene. Mye av debatten har dreid seg rundt skattesystemet knyttet til oljesektoren.
• Snart vil ingen ha skitten kullkraft. Debatt av Aleksander Stokkebø (H) i Stavanger Aftenblad (meninger) 20.12.2018
  Om MDGs politikk ble gjennomført, ville det fått rike kullkrafteiere og russiske oligarker til å glise bredt. Hulda Holtvedt (Grønn ungdom) tar til orde for å legge ned oljå, Norges største næring i Aftenbladet 7.12. Vil det redde kloden om vi sender 170.000 mennesker ut i arbeidsledighet? Selvsagt ikke.
• I FN kjemper Norge mot fossilsubsidier. Hjemme freder Venstre oljeselskapenes leterefusjonsordning. ABC nyheter 20.12.2018
  På FNs klimatoppmøte i Katowice frontet Sveinung Rotevatn (V) Norge kampen mot fossilsubsidier. I Stortinget onsdag freder Venstre statens milliardutbetalinger til oljeselskaper.
• Klimarisikoutvalget rydder opp. Kommentar av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (administrerende direktør, Norsk olje og gass) i Aftenposten (meninger) 20.12.2018
  Miljøorganisasjonene har de siste årene prøvd å fortelle det norske folk at det er en stor risiko knyttet til utbygging av norsk olje- og gassvirksomhet. De påstår at oljeselskapene ikke vurderer risiko knyttet til oljepris og priser på utslipp som følge av de globale klimamålene. Dette er selvsagt feil. Både selskapene og myndighetene foretar grundige vurderinger før det investeres enorme summer i nye olje- og gassprosjekter.
• Elbilenes globale konsekvenser. Kommentar av Knut Bjørlykke (pensjonert professor, Universitetet i Oslo) i DN (meninger) 20.12.2018
  Hvor miljøvennlige er elbiler egentlig? De inneholder ikke bare kobolt, men også store mengder andre metaller. De må produseres et sted der det blir CO_2-utslipp og forurensning – men bare ikke i Norge?
• Ikke brems elbilrevolusjonen. Kommentar av Svein Harald Bjørlo (leder i Hordaland Elbilforening) og Christina Bu (generalsekretær i Norsk Elbilforening) i Bergens Tidende (meninger) 20.12.2018
  Vi støtter at også elbilister etter hvert skal betale i bomringene. Men Bergen innfører nå en betaling som er litt for høy og litt for tidlig.
• – Vi kommer til å miste Grønland. NRK nyheter 19.12.2018
  Ny forskning viser at selv om vi begrenser CO₂-utslippene og oppfyller målsettingene i Parisavtalen, vil isen som dekker det meste av Grønland smelte. Allerede i dag mister Grønland is tilsvarende 150 liter vann for hver eneste person på jorden, hver eneste dag.
• Hodet over vannet. Kommentar av Mari Eifring i Klassekampen 19.12.2018
  Mange er skuffet etter klimatoppmøtet i Katowice. Likevel er nok få like skuffet som verdens øystater. Delegasjonslederen for Maldivene, Mohamed Nasheed, kritiserte underveis i toppmøtet avtaleutkastet for å ikke gjenspeile virkeligheten som landene i frontlinja for klimaendringene står overfor.
• Klimakrisen krever internasjonalt samarbeid. Petter Sæterøy (18), Medlem av internasjonalt utvalg i Unge Venstre, på Si;D i Aftenposten 19.12.2018
  Torsdag forrige uke fikk vi en gladnyhet: Norge er blitt med i EUs klimasamarbeid. Dette er en viktig del av arbeidet for å redde kloden fra klimaproblemer. EU har hatt verdens mest ambisiøse klimapolitikk, noe som har gitt resultater.
• Elvestuens utkast til klimaavtale med EU kan sette norsk skogbruk i knipe. ABC nyheter (NTB) 19.12.2018
  Klimaavtalen med EU innebærer en stor trussel mot skogbruket og norsk skog- og klimapolitikk, advarer Skogeierforbundet. – Full forvirring, sier Marit Arnstad (Sp).
• Skaper håp og misnøye (COP24). Klassekampen 18.12.2018
  De er lettet over enighet i Polen, men Klassekampens klima­panel er også skuffet over resultatet.
• Klima nederst på agendaen. Kommentar av Signe Bakke Sølberg Johannessen (leder, Grønne studenter) i Bergens Tidende (meninger) 18.12.2018
  Forrige uke var det klimatoppmøte i Polen, men NRK lot et viktig kapittel i historien skrives uten nevneverdig dekning.
• Usunn skepsis. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 18.12.2018*
  Klimatoppmøtet i Katowice i Polen endte med enighet på overtid sent lørdag kveld. Det er bra. Men møtet i sin helhet kan verken kalles en suksess eller en fiasko.
• EU enig om skjerpet klimamål for biler. ABC nyheter (NTB) 18.12.2018
  EUs forhandlere er enige om å kutte CO2-utslipp fra nye personbiler med 37,5 prosent innen 2030, ifølge østerrikske myndigheter.
• – Norge må klimakutte for andre. Vårt Land 18.12.2018
  Norge har penger nok til at milliarder CO2 kan kuttes i verden, mener Zero-lederen.
• Smak på den: Det investeres for lite i olje og gass, hilsen klimarisikoutvalget. Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 18.12.2018
  Den som vil bygge ned norsk oljeindustri, må finne argumentene andre steder enn i rapporten fra klimarisikoutvalget.
• Setter ny oljerekord i 2024. Klassekampen 18.12.2018
  Norsk oljeproduksjon vil øke så raskt framover at den gamle rekorden av Norges totale produksjon fra 2004 står for fall, mener ledende oljeanalytiker.
• Hydrogen bidrar ikke til klimaløsningen. Debatt av Kjell Traa, Torvald Sande og Ivar Sætre (Seniortanken) i Stavanger Aftenblad (meninger) 18.12.2018
  Kari Nessa Nortun skriver i et debattinnlegg 8. desember at regjeringen bør satse på hydrogen som ny klimastrategi. Det er en dårlig idé.
• Et steg videre i Katowice. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 17.12.2018
  Kampen for kutt i utslipp av klimagasser må gå sammen med kampen mot økende forskjeller. Svikter USA, bør det innføres sanksjoner mot vår allierte.
• Paris-avtalen i 2015 var ikke bare et blaff. Lederkommentar i Dagbladet 17.12.2018
  Verden kan puste ut etter klimatoppmøtet i Katowice. Og brette opp ermene. Internasjonalt forpliktende klimaavtaler er helt nødvendig for å stoppe det som er vår tids største utfordring: å bremse klimaendringene. Alle land må kutte selv, men utslippene kjenner ingen grenser. Derfor må alle land være med, de må kunne stole på hverandre, og det må være en koordinert plan
• Suksess i dagens klima. Lederkommentar i VG 17.12.2018
  Selv om mange miljøvernorganisasjoner og aktivister naturlig og fullt berettiget vil peke på mangelen i konkrete tiltak for å redusere klimautslipp, kan likevel suksessen måles i hvor mye verre det kunne ha gått. Den store seieren i Katowice er at den viser at internasjonale bindende avtaler fortsatt er mulig.
• Klimaenigheten: Fra Paris via Polen til Paris Pluss. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 17.12.2018
  Enigheten i Katowice gjør at det internasjonale klimasamarbeidet går videre på to vis. For det første har landene nå et ganske ferdig regelverk å forholde seg til. Nå er det opp til hvert land å følge det opp med tiltak. For det andre er det lagt til rette også for den prosessen som er innebygget i Parisavtalen for å skjerpe landenes ambisjoner. Første gang det skal skje, er på et klimamøte i 2020. Den viktigste holdeplassen på veien dit blir et toppmøte FNs generalsekretær António Guterres har invitert til i New York i september neste år.
• Må løfte mål før 2020. Klassekampen 17.12.2018
  Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
• Seks ting å vite om klimatoppmøtet i Polen. Aftenposten 17.12.2018
  Det er stor uenighet om klimaavtalen som ble banket igjennom i Katowice, var vellykket eller ikke. Vi har oppsummert noen av de mest sentrale punktene.
• Dette ble de enige om på klimatoppmøtet. NRK nyheter 17.12.2018
  Etter to uker og harde forhandlinger skrev omsider 196 land under på regelverket som sier hvordan klimaavtalen fra Paris i 2015 skal fungere i praksis. Her er noen av de viktigste punktene.
• Katowice er viktig, men ikke nok. Lederkommentar i Aftenposten 17.12.2018
  Avtalen er en seier for det multilaterale samarbeidet, som de siste årene har vaklet mer enn på lenge. Det er utenkelig å løse klimaproblemene uten internasjonalt samarbeid. Det er heller ikke mulig å løse dem uten økte ambisjoner fra landene som deltok i Katowice. Det blir langt mer krevende for mange av landene enn samtalene i Polen.
• Klimakrisen sett fra Stillehavet. Kommentar av Per Henning Lerstad i Stavanger Aftenblad 17.12.2018
  På nytt er det klimatoppmøte i Polen. Kanskje er det siste mulighet med bindende retningslinjer for å nå klimamålene i Paris-avtalen. Fortsatt vokser mengden karbonutslipp.
• Klimaet, eliten og det bilkøyrande folket. Kommentar av Hans K. Mjelva i Bergens Tidende 17.12.2018
  Klimakrisa blir uløyseleg viss ho endar i klassekamp.
• Tid for utslippskutt?​ Kjemper mot «oljeeventyret». Dagens Perspektiv 17.12.2018
  MDG og Une Bastholm vil avvikle norsk olje- og gassnæring. Men pumpe olje så lenge det er lønnsomt. Med en selvregulerende politikk vil oljeaktiviteten miste sin lønnsomhet i løpet av 15 år, mener MDG.
• Grønne skatter og gule vester. Vårt Land 17.12.2018
  Venstre og KrF vil øke CO2-avgiften. Men stadig flere mener grønne avgifter rammer de fattigste. Zero-leder mener vi må lære av dieselopptøyene i Frankrike og bompengeopptøyene i Rogaland.
• Vi kan godt sortere søppel – men dette vil vi ikke ofre. Dagsavisen (ANB) 17.12.2018
  Halvparten kan tenke seg å sortere søppel eller redusere plastforbruket, men bare hver tolvte nordmann vil ofre utenlandsferien.
• Dette fryktar folk flest. Klassekampen 17.12.2018
  Nordmenn flest uroar seg mest for klimaendringar og svekka velferdsstat, ifølge eit notat frå tankesmia Agenda.
• Miljøbevegelsen kritisk til klimaavtale. NRK nyheter 16.12.2018
  Etter to uker med forhandlinger, ble nesten 200 land enige om en ny klimaavtale. Den norske miljøbevegelsen mener avtalen burde vært bedre.
• Enighet etter nervedrama et døgn på overtid. Dagbladet (klima) 16.12.2018
  Klimatoppmøtet i Polen er blitt enige i det viktigste møtet siden Parisavtalen. - En historisk beslutning, sier Ola Elvestuen.
• Verden ble enig på klimatoppmøte – regelboka for Parisavtalen er vedtatt. NRK nyheter 16.12.2018
  Etter to uker med harde klimaforhandlinger kom verdens land til enighet i Polen. – Våre barn vil anerkjenne at deres foreldre og besteforeldre tok den riktige avgjørelsen på et viktig tidspunkt, som det vi står overfor i dag, sa presidenten for klimatoppmøtet, Michal Kurtyka, før han banket gjennom avtalen til jubel og applaus fra salen.
• Verden er enige om regelbok for Parisavtalen. Aftenposten 16.12.2018
  Sent lørdag kveld etter nærmere ett døgn på overtid, kom klimaforhandlerne i Katowice frem til et resultat. Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen var sliten men fornøyd etter forhandlingenen som hadde trukket ut. – Nå må alle land se på sine ambisjoner og melde inn sine økte ambisjoner innen 2020, forteller Elvestuen på telefon fra Katowice.
• Elvestuen: – Nærmer oss en klimaavtale i Polen. NRK nyheter 16.12.2018
  Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier kun de siste bitene gjenstår før de nær 200 landene på klimatoppmøtet i Polen blir enige om felles utslippsregler som verden skal forplikte seg til.
• Greta (15) er klimatoppmøtets nye superstjerne: - Dere stjeler framtida vår. Dagbladet (klima) 16.12.2018
  Svenske Greta Thunberg ble akkurat kåret til en av verdens mest innflytelsesrike tenåringer. Onsdag gjorde hun skam på verdenslederne på FNs klimatoppmøte.
• Cicero-topp mener FNs «kriserapport» ble oversett i klimaforhandlingene. DN 16.12.2018
  – En rekke kreative måter å omtale rapporten på, sier forskningsleder Steffen Kallbekken om de avsluttede klimasamtalene i Polen. Nå hersker det uvisshet om veien videre.
• Polen vil redde klimaet med skog. VG 16.12.2018
  Polen satser på karbonfangst i skogene sine, men miljøvernere frykter at landet vil bruke dette som en unnskyldning for å fortsette å brenne kull i stor stil.
• Filosof: Økologi først (menneskerettigheter). Vårt Land 15.12.2018
  Onsdag 12. desember skrev Lysaker i et leserinnlegg i Vårt Land i anledning menneskerettighetenes 70-årsdag at «Hvis jeg var FN-sjef for en dag, ville mitt råd vært dette: sats alt på retten til miljø, natturressurser og bærekraft». Professoren vil «farge» menneskerettighetene grønne. Hvilken menneskerett som er den «viktigste» er noe som alltid har preget diskusjonen om menneskerettighetene, mener Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen, som blant annet jobber for trosfrihet som en grunnleggende menneskerettighet.
• Øystater truer med veto i klimaforhandlingene. ABC nyheter (NTB) 15.12.2018
  En gruppe små øystater og land som er spesielt sårbare for klimaendringer, truer med veto i klimaforhandlingene i Polen hvis ikke kravene deres blir oppfylt.
• Greta (15) talte under klimaforhandlingene i Polen. Kaller verdenslederne umodne hyklere. Aftenposten 15.12.2018
  – Dere sier dere elsker barna deres over alt annet. Likevel stjeler dere fremtiden deres foran øynene på dem.
• – Gigantiske kostnader hvis deler av jorda blir ubeboelig (COP24). Dagsavisen (NTB) 15.12.2018
  Avstanden mellom landene er stor i klimaforhandlingene i Polen, som nå går på overtid. Tyskland advarer om at klimaendringer kan gjøre deler av jorda ubeboelig.
• Drama bak lukkede dører på klimatoppmøte: Derfor er landene fortsatt uenige. NRK nyheter (NTB) 15.12.2018
  Forhandlingene for at verden skal bli enig om reglene for å løse klimakrisen forsetter for fult på klimatoppmøtets siste dag.
• - Det er nå vi får se om verden er villig til å omsette vitenskap til handling. Dagbladet (klima) 15.12.2018
  Går mot overtid i de viktigste klimaforhandlingene siden Paris.
• Klimaforhandlingene på overtid i Polen. VG (NTB) 15.12.2018
  Avstanden mellom partene var for stor da klimamøtet i Polen skulle avsluttes. Verdens miljø- og klimaministre har forhandlet hele natten, men har fortsatt ikke kommet til enighet lørdag formiddag.
• Nå er det polsk riksdag på klimamøtet i Polen. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 15.12.2018
  Kina snakker om klimaforhandlinger i vranglås. Fullt så mørkt er det ikke.
• Hundrevis av demonstranter tok over klimatoppmøtet. NRK nyheter 15.12.2018
  Mens klimadramaet fortsetter bak lukkede dører prøvde demonstranter å legge press på forhandlerne med sang.
• – Du vet aldri om noen plutselig blir ekstra vanskelige (COP24). ABC nyheter 15.12.2018
  Fredag skal FNs 24. klimatoppmøte være slutt. Men på ettermiddagen vet ikke Ola Elvestuen om det blir noe resultat. Norge får ros i verden -men nå også tøff refs fra norske organisasjoner.
• Bekymret for klima? Gi alle jenter skolegang. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 15.12.2018
  Statsminister Erna Solberg har gjort utdannelse til alle barn – særlig jenter – til en hjertesak både i internasjonale møter og i det norske bistandsbudsjettet. Hun har ikke snakket om det som et klimatiltak, men det er det altså også. Et stort, smart og svært viktig klimatiltak.
• Norske Espen har i 26 år vært små øystaters mann i klimaforhandlinger. ABC nyheter 15.12.2018
  I ni år var det Espen Rønneberg som forhandlet klima, miljø og andre spørsmål i FN på vegne av vesle Marshalløyene. Nå har han gjort Samoa-boer av seg og hjelper mange øystater i klimakampen.
• Maldivene kan rett og slett forsvinne - og er forbannet på verden. ABC nyheter 15.12.2018
  – Det står mellom utryddelse eller håp for oss her i Katowice. Det sier representanten fra Maldivene - en øystat bygd på korallrev og med 2,3 meter som høyeste punkt.
• Norsk motstemme på klimatoppmøtet: – Verden trenger norsk olje og gass. ABC nyheter 15.12.2018
  – Verden vil trenge norsk olje og gass i uoverskuelig framtid, sier Barbro Auestad fra fagforbundet Industri Energi under FNs klimatoppmøte i Polen.
• Ute av kontroll. Kommentar av Magnus Lysberg i Klassekampen 15.12.2018
  Klimaforhandlingene i Polen har vært vanskelige, og kanskje sporer de helt av. Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det ennå ikke sikkert om det i hele tatt blir noen avtale. Sånt blir det nyheter av. Derfor har verdenspressen, også Klassekampen, skrevet om framskritt og tilbakeskritt, ettergivenhet og harde krav. Jeg har selv intervjuet norske, svenske og indiske forhandlingsdelegasjoner, og gjort mitt beste for å forstå det tekniske og kompliserte språket de snakker, uten at det har vært lett.
• Hvem skal ta regninga for den grønne omstillingen? Kommentar av Sandra Lillebø i Klassekampen 15.12.2018
  Folk med vanlige liv, uten overflod, uten nød, og med et handlingsrom for livet som ikke var fraværende, men heller ikke ubegrenset. Det er slike mennesker som har stått i rundkjøringer og langs motorveger over hele Frankrike de siste ukene, og det er altså slike folk Emmanuel Macron setter sin lit til for at Frankrike skal kunne oppfylle sin del av Parisavtalen.
• Grønn drøm vinner støtte. Klassekampen 15.12.2018
  Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
• Rapporten som bør endre debatten om klima og norsk politikk for alltid. Kommentar av Andreas Økland i Dagbladet 15.12.2018
  Klimarisiko høres kanskje luftig ut. Men klimarisikoutvalgets rapport tar klimakrisa ned på jorda. Den bør være julas hjemmelekse for norske politikere. Om de enda ikke har lest den, er det fristende å sende norske politikere på juleferie med høstens rapport fra FNs klimapanel som hjemmelekse. Rapporten som har undersøkt forskjellen mellom å nå halvannengradsmålet og togradersmålet, har på nytt understreket viktigheten av klimaarbeidet.
• Gladnyhet for trøndersk forskning. Lederkommentar i Adresseavisen 15.12.2018
  Et forskningssenter som skal bidra til å få ned utslippene i oljebransjen, kan bidra til at vi når klimamålene for 2030.
• – En gledens dag (olje). E24 15.12.2018
  Regjeringen har fredag vedtatt utbyggingen av andre fase av gigantfeltet Johan Sverdrup. Nå sendes saken til Stortinget for behandling og vedtak.
• Klimakrise men ikke i Aftenbladet. Kommentar av Wenche Skorge (skribent og styremedlem i Naturvernforbundet) i Stavanger Aftenblad 15.12.2018
  Med uvanlig klar tale slår statsministeren fast at klimakrisen er helt reell. I Aftenbladets redaksjon, derimot, virker det ikke som alle er like overbevist.
• Klimaflyktningene kommer. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 15.12.2018
  Klima er den største driveren bak flyktning- og migrasjonsutfordringene i verden i dag. Hvorfor står ikke Frp’s innvandringspolitiske talsperson i Stortinget og forlanger forsterket innsats mot utslipp? Større kutt hjemme, og høyere ambisjoner internasjonalt! Jon Helgheim, heter mannen som for tida har denne rollen i Frp. Han er som regel høyt og lavt i nyhetsbildet, men denne uka har han vært spesielt travelt opptatt. Ikke med å følge med på FNs klimaforhandlinger i Katowice, hvor utsendingene har strevet med å bli enige om reglene for å følge opp Paris-avtalen.
• Klimaforhandlingene i Polen for nybegynnere. Aftenposten 14.12.2018
  Hva skal landene bli enige om, og kan suksess i Polen redde klodens klima? Her er seks nyttige ting å vite før innspurten i klimaforhandlingene.
• Mørk realisme i Katowice. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 14.12.2018
  Det er for sent å snakke om et krafttak for å redde klimaet. Det vil kreve et styrkeløft verden aldri tidligere har sett maken til.
• – Klimaforhandlingene i vranglås. DN (NTB) 14.12.2018
  Få timer før partene i FNs klimaforhandlinger skal komme til enighet, har forhandlingene gått i vranglås, ifølge Kinas klimautsending
• Norsk semje med EU om vegkart for klimaavtale. NRK nyheter 14.12.2018
  Noreg og Island har blitt samde med EU om vegen vidare for å få til ein avtale om å oppnå klimamåla for 2030.- No startar vi den formelle prosessen, seier ein nøgd klimaminister Ola Elvestuen (V).
• I ferd med å spore av (COP24/klima). Klassekampen 14.12.2018
  De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
• Miljøorganisasjonene raste - gass fikk støtte i EU-seminar om nullutslippssamfunnet. ABC nyheter 14.12.2018
  Er bruk av naturgass del av veien mot fossilsamfunnet, eller brems? Halve salen snudde ryggen til og marsjerte ut da EU-kommisjonen og gassindustrien reiste spørsmål om det under FNs klimatoppmøte.
• – Elvestuens klimaavtale med EU er en gavepakke til klimasinkene i Frp. ABC nyheter 14.12.2018
  Klima- og miljøminister Ola Elvestuen bekrefter at det ikke er grenser i avtaleutkastet med EU for hvor mye av Norges klimaforpliktelser som kan kjøpes i andre land.
• Norge nærmer seg enighet med EU om klimaavtale. Dagbladet (klima) 14.12.2018
  EU skal overvåke norske klimagassutslipp. - Bra for Norge, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
• - Dere hører ikke på oss. Det gjorde dere aldri. Dagbladet (klima) 14.12.2018
  - Vi er ikke forberedt å dø. Vi har ingen intensjoner om å bli de første ofrene for klimaendringene, sa Mohammad Nasheed, tidligere president på Maldivene, under et arrangement på klimatoppmøtet i Katowice i Polen i dag.
• Norge blir en del av EUs klimaboble. Aftenposten 14.12.2018
  Norges klimakutt skal gjøres i samarbeid med EU. Norge blir dermed klima-medlem i EU.
• Karbonfangst kan avverge katastrofe. Kommentar av Espen Barth Eide (Ap) i DN 14.12.2018
  Verdens ledere er samlet i Katowice i Polen for å finne ut hvordan vi skal kunne avverge en påbegynt klimakatastrofe. Uten karbonfangst og -lagring er det svært vanskelig, om ikke umulig. Norge har allerede tatt på seg ledertrøyen og både kan og bør være landet som leverer denne teknologien til verden. Nordsjøen kan være lagringsplassen for CO2 fra hele Europa. Det vil ivareta norsk prosessindustri, forlenge olje- og gassnæringen og gi nye arbeidsplasser
• Arven etter «hva-var-det-nå-han-het». Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 14.12.2018
  Denne tilknytningen til EUs klimapolitikk er en av de viktigste tingene som er gjort i norsk klimapolitikk de siste årene. Koblingen vil bli styrende for klimadebatten fremover. Norge vil bestemme selv hvordan utslippene skal reduseres. Tvangen ligger i at kuttene skal skje gradvis gjennom hele perioden og at avvik vil bli slått ned på.
• «At Polen skulle gi slipp på kullet, er som om Saudi-Arabia skulle gi slipp på oljen». VG 14.12.2018
  33 av Europas 50 mest forurensede byer finnes i Polen, ifølge WHO.
• EU-domstolen: EUs dieselutslippsgrenser er for høye. DN (NTB) 14.12.2018
  EU-domstolen avviser det den kaller de «urimelig høye» dieselutslippsgrensene som EU har innført.
• Bak fasadene i klimadebatten. Kronikk av Per Bjørn Foros (tidl. førsteamanuensis ved NTNU) i Adresseavisen 14.12.2018
  Så sitter de ved forhandlingsbordet igjen, politikere fra hele verden, for å komme et steg videre i løsningen av klimaproblemet.
• Nytt alvor, nytt klima. Kommentar av Hans Bårdsgård i Nationen 14.12.2018
  Heller ikke i klimasaken har demokratiet så mange andre fortrinn enn at alle andre styresett er dårligere. Diktaturer redder først og fremst diktatoren. Kloden må reddes på den demokratiske, lønnsomme måten. Det er vanskelig. Men vi kan demokrati, og vi kan regnskap. Først når folk flest forstår at business as usual i dag vil koste skjorta i morgen, vil de betale for en annen verden.
• Grønn skatteomlegging fører lett til at de fattige taper. Kommentar av Aslak Bonde i Morgenbladet 14.12.2018
  Nesten uansett hvordan man går frem, blir det lett til at de økonomiske stimuliene gis til de som har midler til å omstille seg raskt, mens de som lever på stramme budsjetter må bruke lang tid på endre seg. Det tar tid før en lavinntektsfamilie kan skifte ut en gammel dieselbil med en stor nok elbil med tilstrekkelig rekkevidde. Dermed er det pisken i klimapolitikken, og bare den, som virker. Gulrøttene blir i stor grad gitt til de som kan kjøpe elbil som ekstrabil – eller har råd til å unne seg litt ekstra luksus i en statssubsidiert Tesla eller Jaguar.
• Konflikter, krig og folkevandring kan klimaramme Norge. ABC nyheter (NTB) 14.12.2018
  Norge er godt skodd for å håndtere klimarisiko, men konflikter som kan følge av store klimaendringer vil uansett påvirke oss, fastslår klimarisikoutvalget.
• Klimaendringene vil påvirke formuen vår (klimarisiko). Kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 14.12.2018
  Når utvalgsleder Martin Skancke skal peke på den risikoen som står øverst på listen for Norge nå, er det ikke verdien av oljeformuen han peker på. Han tegner en rød ring rundt punktet «Økt konfliktnivå internasjonalt, endrede migrasjonsmønstre, endrede matvarepriser», altså en indirekte effekten av fysisk klimarisiko. Dette tas også opp i scenarioer fra de store oljeselskapene.
• Regjeringen tør ikke løse klimakrisen. Kronikk av Audun Lysbakken (SV) i Bergens Tidende 14.12.2018
  Denne uken er det klimatoppmøte i Katowice i Polen. Det er et viktig møte, hvor landene skal bli enige om hvordan de konkret skal nå målene i Parisavtalen. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen drar dit på vegne av Norge, og vil sikkert være en positiv pådriver for at verden skal vedta ambisiøse kutt.­ Det er bra, men det holder ikke å være en pådriver internasjonalt, hvis du er en bremsekloss for klimagassutslipp nasjonalt.
• – At klimaendringene er menneskeskapte, betyr at vi kan gjøre noe med dem. Dagens Perspektiv 14.12.2018
  Vi har løsningen på hvordan verden skal nå netto null, men vi er nødt til å investere nå. Det mener bærekraftsdirektør i Sintef og selverklært klimaoptimist, Nils Røkke.
• Abid Raja sier nei til å røre elbil-fordeler. ABC nyheter (NTB) 14.12.2018
  Venstres nestleder Abid Raja avviser Frp-forslag om å rokke ved elbilenes avgiftsfordeler.
• Klimaansvar fordelt på fire mager. Morgenbladet 14.12.2018
  Rap og promp fra storfe utgjør mer enn halvparten av klimagassutslippene fra det norske jordbruket. I Stange avler de for «bedre liv» og mindre klimagasser, med en hodeløs ku.
• Derfor sparer Norge penger på at Brasil ødelegger regnskogen. VG 14.12.2018
  Norge kan spare hundrevis av millioner kroner årlig på at Brasil fører en mindre klimavennlig politikk overfor sin egen regnskog. I 2017 punget Norge ut hele 600 millioner på at regnskogen ble mindre rasert enn normalt.
• Høyre og SV i Facebook-dugnad mot «klimafornektere»: - Vi er så lei! Dagbladet (klima) 14.12.2018
  Til vanlig er Høyres Stefan Heggelund og SVs Lars Haltbrekken beinharde politiske rivaler. Men på Facebook går de sammen til felts mot såkalte klimafornektere.
• 2018 blir det nest varmeste året i Arktis siden målingene begynte. VG 13.12.2018
  Nesten-rekorden som kom fram i en rapport et amerikansk miljøorgan tirsdag, føyer seg i rekken av dystre klimarapporter denne høsten.
• - Barnebarna kommer ikke til å tilgi oss. Dagbladet (klima) 13.12.2018
  FNs generalsekretær med tordentale til klimatoppmøtet. Samtidig leder Norges Ola Elvestuen de vanskelige samtalene for å få verdens land til å bli enige.
• Norge lover FN å vurdere å øke sine klimaambisjoner mot 2030. ABC nyheter 13.12.2018
  Norge har som mål å øke sin ambisjon for utslippskutt, «vil søke» å øke klimabistanden til u-land og dobler bidraget til det grønne klimafondet.
• Klimatoppmøtet i Polen: Trumps folk forhandler som om Obama var sjefen. Aftenposten 13.12.2018
  Trump gjør narr av klimaendringer, klimarådgiveren hans skryter av kull, mens amerikanske diplomater forhandler som om Obama fortsatt styrer.
• Norge lover verden å skjerpe klimaløftet. Aftenposten 13.12.2018
  Regjeringen lover verden å skjerpe løftene om CO₂-kutt. Men klimaminister Ola Elvestuen vil ikke røpe hvor mye.
• Krever egne regler. Klassekampen 13.12.2018
  India og Kinas krav om todeling av verden er den vanskeligste delen av forhandlingene i Katowice. Norge har fått ansvar for å løse floka.
• Klimakrisen: Ingen kan si at vi ikke ble varslet. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 13.12.2018
  Klokken er fem på tolv, men det er ingen panikk å spore i den globale landsbyen i Polens kulldistrikt. FNs klimamøte (COP24) er en livlig markedsplass for ideer, produkter og nasjonal selvhevdelse.
• – Det Lan og Oslo skryter av i Katowice, kan de takke regjeringen for. ABC nyheter 13.12.2018
  Miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) og Oslo har gjort stor suksess under klimatoppmøtet i Polen. Høyre-politiker Stefan Heggelund mener regjeringspartiene og KrF har mye av æren for det Oslo har oppnådd.
• Klimaforhandlinger på tynn is. Vårt Land 13.12.2018
  Det er en fare for at klimaforhandlingene i Katowice ikke kommer i mål, mener CICERO. – Vi må kjempe, sier Bellona-sjefen.
• Gore om Trump-administrasjonen: Det må være en egen Tinder for bedragere. NRK nyheter 13.12.2018
  Tidligere visepresident Al Gore ser mange lyspunkter i klimakampen, men frykter at USA bremser den positive utviklingen.
• Sarah startet sykkelkampanje mens krigen raste: – Klimaet kan ikke vente. NRK nyheter 13.12.2018
  – Mange spør om klima og miljø er en prioritet i Syria nå, mens grunnleggende behov ikke blir møtt på grunn av konflikt. Men det jeg sier at klimaet ikke kan vente, uansett hva situasjonen din er, eller om det er konflikt. Du kan alltid gjøre noe for å få en grønnere livsstil.
• Et kraftfullt svar på FNs rop om klimahandling. Kommentar av Lan Marie Berg (miljøbyråd i Oslo) i Dagbladet 13.12.2018
  Samtidig med at verden møtes til de første klimaforhandlingene etter FNs klimapanels alvorlige rapport tidligere i høst, inviterer vi hele byen til å gi innspill til hvordan Oslo skal bli verdens første nullutslippsby.
• Det livsfarlige normale. Kronikk av Beate Sjåfjell (professor ved UiO og NTNU) i Dagsavisen (nye meninger) 13.12.2018
  Gjøres det som er nødvendig for å ivareta grunnlaget for våre velferdssamfunn? Vitenskapelige vurderinger av hvor vi er på vei, tyder på at det ikke skjer. Europa overskrider planetens tålegrenser, FNs klimapanel kommer med stadig tydeligere advarsler, og i miljølandet Norge er vi ikke engang i stand til å nå et eneste klimamål. Hvorfor fortsetter vi slik, til tross for all oppmerksomhet om FNs bærekraftsmål?
• Må vurdere risiko. Klassekampen 13.12.2018
  Passer leting etter nye oljereserver inn i en verden som når klimamålene? Det spørsmålet må besvares bedre enn i dag, mener et utvalg som har vurdert klimarisiko i Norge.
• Vi kommer aldri til å tilgi. Kommentar av Elise Johansen (student) i Dagbladet 13.12.2018
  Kan du se barna dine i øynene i framtida, når store deler av planeten ligger under vann? Når flerfoldige dyrearter har dødd ut?
• Klima på agendaen over alt​. Hvorfor stemmer ingen på De grønne? Dagens Perspektiv 13.12.2018
  MDG sitter i posisjon både i Oslo og Trondheim, men har ifølge Une Bastholm «ikke fått vist fram politikken nasjonalt ennå». Derfor blir neste års lokalvalg avgjørende for MDG.
• – Klimarisiko blir en viktig lederoppgave. Dagens Perspektiv 13.12.2018
  Hva skjer i norsk økonomi dersom oljeprisen stuper mot null? Hvordan skal norske selskaper og samfunnsinstitusjoner håndtere de klimaendringene de står overfor? Norske ledere må i mye større grad kartlegge klimarisiko, understreker utvalg.
• Utvalg om Norges klimarisiko: – Et godt utgangspunkt. E24 13.12.2018
  Norge har et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko, men bør stressteste oljesektoren og finanspolitikken, ifølge fersk rapport.
• Krever handling etter klimarapport: – En nasjon av petroholikere. E24 13.12.2018
  Miljøvernere krever handling etter Klimarisikoutvalgets rapport. – I overskuelig fremtid vil vi fortsatt være en nasjon av petroholikere, sier Bellonas leder.
• Med klimatiltak, kommer risiko. Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad 13.12.2018
  En mer systematisk gjennomgang av klimarisikoen, ikke bare i oljesektoren men også i andre sektorer, er helt nødvendig.
• Utvalg: Norge har et godt utgangspunkt for å møte klimaendringene. Aftenposten 13.12.2018
  Å oppfylle den ambisiøse Parisavtalen er ikke nok. Norge må uansett forberede seg på klimaendringer og overgangen til et samfunn med lave utslipp, mener et ekspertutvalg.
• Risikoutvalg: Oljesektoren må stresstestes for klimaendringer. DN (NTB) 13.12.2018
  Regjeringens klimarisikoutvalg la frem sin rapport for finansministeren onsdag.
• Slik vil landbruket kutte utslippene. Dagens Perspektiv 13.12.2018
  Halvparten av kuttene skal oppnås med at vi spiser mindre kjøtt.
• En «grønning» av ­menneskerettighetene. Kommentar av Odin Lysaker (professor ved UiS) i Vårt Land (verdidebatt) 12.12.2018
  På 70-årsdagen bør menneskerettighetene komme på høyde med vår egen tids planetære klimakrise.
• – Ansvar for det mest krevende spørsmålet. Dagens Perspektiv 12.12.2018
  Parisavtalen vil ikke følges opp med handling, dersom det ikke ligger et tydelig regelverk i bunn. Å skape enighet om et slikt regelverket er Ola Elvestuens oppgave i Polen denne uken.
• Lover milliarder til klimatiltak i u-land. Dagsavisen 12.12.2018
  – I-landene er på god vei til 100 milliarder dollar hvert år til klimatiltak i u-landene, sier Henrik Hallgrim Eriksen, Norges forhandlingsleder under COP24.
• Norge får sentral rolle i klimaforhandlingene i Polen. ABC nyheter (NTB) 12.12.2018
  Norge og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tildeles en sentral rolle i sluttforhandlingene om regelverket for Parisavtalen i Katowice i Polen.
• Amerikansk delegasjon ledd ut etter kullpromotering på klimatoppmøte. NRK nyheter 12.12.2018
  Den amerikanske delegasjonen promoterte kull og fossilt brensel på det pågående klimatoppmøtet i Polen. Det likte ikke de unge miljøaktivistene i salen.
• Karbonavgift til evaluering! Kommentar av Silje Ask Lundberg (Naturvernforbundet), Gaute Eiterjord (Natur og ungdom) og Steinar W. Christensen (Besteforeldrenes Klimaaksjon) i Klassekampen 12.12.2018
  Stigende klimaavgifter må utformes på en sosialt rettferdig måte, slik at de kan godtas av folk flest – også de med dårlig råd og manglende kollektivtilbud. De voldsomme protestene i Frankrike utløst av klimaavgifter på bensin og diesel viser tydelig at en ikke kan regne med folkelig støtte dersom avgiftene ikke er utformet på en rettferdig måte. Da må de innebære en eller annen form for kompensasjon.
• Oslo kommune har blitt en global klima-stormakt. ABC nyheter 12.12.2018
  Mens en elektrisk gravemaskin har startet jobben med Storgata i Oslo, blir miljøbyråd Lan Marie Berg valgt til talskvinne for globale nettverk av byer, investorer og næringsliv under FNs klimatoppmøte.
• – Håper klimarisiko blir årets nyord. Dagens Perspektiv 12.12.2018
  I dag skal regjeringens ekspertutvalg legge frem sin rapport om klimarisiko for norsk økonomi i de kommende årene.
• Klimagambling. Kommentar av Marie Sneve Martinussen (nestleder i Rødt) i Klassekampen 12.12.2018
  I dag legger klimarisikoutvalget fram sin rapport. Det er ikke snakk om risiko for mennesker og miljø som følge av globale temperaturøkninger, men hvordan både klimaendringer og klimareguleringer påvirker norsk økonomi, investeringer og finansmarkeder. Hva skjer med forsikringspremier når faren for ekstremvær øker? Hvordan vil framtidig karbonprising påvirke investering i karbonintensive varer? Og hvordan kan banker vurdere om lån er robuste mot endringer i klima og mulige reguleringer?
• Klimarisiko og oljepolitikk. Debatt av Harald Jacobsen (siviløkonom) i DN 12.12.2018
  Kari Elisabeth Kaski stiller seg undrende til at klimarisikoutvalgets mandat ikke omfatter å vurdere endringer i norsk petroleumspolitikk (kronikk i DN 26. november). To dager senere kunngjorde Europakommisjonen at den går inn for et klimanøytralt EU innen 2050. Om parlamentet slutter seg til anbefalingen, skal nesten hele EUs importbehov for olje og gass erstattes av energi fra fornybare kilder de neste vel 30 årene.
• Her er grunnen til at finansfolket er blitt bekymret for klimaet. Dagbladet (klima) 12.12.2018
  «Klimarisiko» er ordet bør du lære deg, først som sist.
• Klimarisiko største trussel for pensjonene. Kommentar av Odd Arild Grefstad (konsernsjef i Storebrand) i DN 12.12.2018
  Klimaendringer er den største risikoen for fremtidige pensjoner.
• Bedre håndtering av klimarisiko må til. Kommentar av Martin Skancke (leder av Klimarisikoutvalget) i DN 12.12.2018
  Staten bør etablere scenarioer for olje-, gass- og CO2-priser, inkludert et scenario basert på at Parisavtalens ambisjoner oppnås.
• Slik skal pengene være med og redde verden fra klimakatastrofe. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 12.12.2018
  Rapporten kan bli det viktigste dokumentet denne regjeringen legger fram. Klimarisikovurderinger må danne grunnlaget for politikk, og for næringsliv. Det vil være en forutsetning for lykkes med å bremse klimaendringene, og det vil være en forutsetning for at vi lykkes økonomisk. En helt ny måte å tenke på, som må gjennomsyre hele samfunnet.
• Mål: Øke CO2-avgiften. Vårt Land 12.12.2018
  KrF lover å gi Venstre drahjelp i forhandlingene om friske klimamål på nyåret. Begge vil stanse oljevirksomhet i nord.
• Oljeskatt for ei ny tid. Kommentar av Kari Elisabeth Kaski (SV) i Dagbladet 12.12.2018
  Vi må gjøre endringer i oljeskatteregimet. Systemet er bygd opp i ei tid da målet var økte investeringer. Nå er vi over i en høstings- og nedbyggingsfase, og det må også reflekteres i skattesystemet.
• Finn klimaverstingen: Er det et oljeselskap, en kullgruve eller en samfunnsøkonom? Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 11.12.2018
  Forskningsformidling er blitt den nye kilden til desinformasjon.
• Derfor er maks 1,5 grader så viktig: Nordpolen og Sydpolen snakker nemlig sammen. Aftenposten 11.12.2018
  Oppsiktsvekkende ny forskning viser hvorfor det haster med å bremse global oppvarming raskt. Forrige istid avslører hva som kan skje nå.
• Omstridd klimaøkonom. Kronikk av Jon Naustdalslid (statsvitar og forfattar) på NRK ytring 11.12.2018
  Det er lite entusiasme i miljørørsla over årets Nobelpris i økonomi. Prisvinnaren utfordrar den tradisjonelle klimapolitikken.
• Strid på FNs klimatoppmøte gjorde Ola Elvestuen stum. ABC nyheter 11.12.2018
  Uroen brer seg om at dette 24. klimatoppmøtet, COP24, ikke engang vil klare å ta hensyn til FN-panelet IPCCs egen rapport. Ola Elvestuen forteller at han har hatt en intensiv møterekke med sin polske kollega, senest mandag kveld. Saken er nemlig at Polen, som vertsland for dette 24. partsmøtet, COP24, skal legge fram en erklæring som oppsummerer Talanoa-dialogen.
• Kull mot klima i Katowice. Vårt Land 11.12.2018
  Kullandet Polen er vertskap for årets klimatoppmøte. Energisikkerhet og nasjonalfølelse motiverer landet til å holde på det svarte gullet.
• Mørke skyer over Polen (klima/COP24). Klassekampen 11.12.2018
  En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
• Er det berre meg, eller koker heile kloden? Lederkommentar i Bergens Tidende 11.12.2018
  Statsminister Erna Solberg (H), hadde i går ein kronikk på trykk i Aftenposten. I kronikken hyllar Solberg den norske klimapolitikken: «Den norske erfaringen er at vi kan omstille økonomien og kutte klimagassutslippene uten at den økonomiske veksten stagnerer. Det er en historie vi håper verden vil lytte til i Katowice.» Fakta er at norske klimagassutslepp går marginalt nedover, men framleis er skyhøge samanlikna med dei fleste land i verda. Om Solberg har sendt sin klimaminister til Polen for å be verda lære av Noreg, kan ein forstå at det ikkje er meir fart i klimaforhandlingane.
• Dette er MDG-Lans fem klimatips til verdens byer. VG 11.12.2018
  – Oslo er invitert til COP24 fordi vi er først i verden på veldig mange områder, for eksempel et eget klimabudsjett. Oslo har som mål å bli en nullutslippsby innen elleve år, sier Lan Marie Berg.
• Vi er ikke i samme båt. Kronikk av Bård Lahn (Cicero) i Klassekampen 11.12.2018
  Nå haster det så mye med å kutte utslippene at vi må sette en strek over skyldspørsmålet –eller?
• Thunberg-effekten. Kommentar av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi) i Klassekampen 11.12.2018
  Som følge av at den 15 år gamle skolejentas klimaprotest er kjent verden over, holdt hun appell på klimakonferansen i Katowice. I Australia har titusener av elever latt seg inspirere til skolestreik og demonstrasjoner, som har spredd seg til over 270 byer (tallet stiger stadig). Statsminister Scott Morrison svarte med å gi elevene marsjordre tilbake til skolen der de kan «gjøre noe seriøst, som å utdanne seg innen gruvedrift».
• Norske CO2-utslipp​: Økning, tross nedgang. Dagens Perspektiv 11.12.2018
  Norske utslipp gikk ned med 1,6 prosent fra 2016 til 2017, men utgjør likevel en økning på 3 prosent siden 1990, melder SSB.
• Frp ut mot Venstres klimakrav: – Må slutte å pine innbyggerne. VG 11.12.2018
  Venstre krever økte utslippskutt når regjeringspartiene nå skal forhandle om samarbeid med KrF, men Frps miljøpolitiske talspersoner mener regjeringens klimasatsing er god nok.
• Krangler om karbonfangst før klimatoppmøte. Dagsavisen (NTB) 11.12.2018
  Tåkeprat og utsettelser fra regjeringen og KrF gjør at 2020-fristen for en beslutning om karbonfangst og -lagring kan ryke, tror Ap. Alt er i rute, svarer KrF.
• Har ikke Ap lært noe som helst av månelandingen? Lederkommentar i DN 11.12.2018
  Arbeiderpartiets klimapolitiske talsmann Espen Barth Eide var statsråd i den rødgrønne regjeringen i årene 2011 til 2013. Den gang var ikke karbonfangst og -lagring det han stelte mest med. Men selv om han var travelt opptatt først som forsvarsminister og siden som utenriksminister, kan han umulig ha gått helt glipp av en mye omtalt – og ikke helt vellykket – månelanding på Mongstad.
• Misforstår CO2-fond. Debatt av Per Øyvind Langeland (avdelingsdirektør i NHO) i DN 11.12.2018
  Det er godt gjort å misforstå så mye som det Dagens Næringsliv gjør på lederplass lørdag. Her står det at NHO ikke vil at bedriftene skal betale for sine klimautslipp. Selvfølgelig skal bedriftene betale like mye som i dag, men gjennom en betaling som går til et CO2-fond som sørger for finansiering av investeringer og utrulling i ny teknologi. Det vil gi oss de klimakuttene som er nødvendig. Dette er helt i tråd med prinsippet om at forurenser betaler, og effekten på klimautslippene blir større.
• – Nå går fornybartoget. DN 11.12.2018
  Kjell Inge Røkke lanserer seg som verdenshavenes forsvarer, men Aker Solutions og Kværner har ikke satset stort på klimavennlig fornybar energi. Nå går toget, sier strategirådgivere i Qvartz.
• Globalt opprop mot klimakrisen: Politiske ledere har sviktet. Nå må de reagere! Internasjonalt opprop fra over 100 internasjonale akademikere, aktivister, ledere og kulturarbeidere i Aftenposten 10.12.2018
  Internasjonale politiske organisasjoner og nasjonale myndigheter må prioritere klimakrisen umiddelbart og utarbeide gjennomgripende tiltak for å bekjempe den. Tradisjonelt privilegerte nasjoner må frivillig finansiere omfattende miljøvernpolitikk i fattige land for å kompensere for de førstnevnte landenes lite bærekraftige økonomiske vekst og betale erstatning for de materielt privilegerte nasjonenes plyndring av planeten.
• – Veldig lite tidsvindu igjen (COP24). Dagens Perspektiv 10.12.2018
  Bare dager etter det forsterkede budskapet om at verdens utslipp er høyere enn noensinne, satte fire stater kjepper i hjulene for forhandlingene da de ikke vil ønske FNs viktigste klimarapport velkommen.
• Vanskelige saker gjenstår i klimaforhandlingene i Polen. ABC nyheter (NTB) 10.12.2018
  Finansiering av klimatilpasning og utslippskutt i fattige land blir som ventet en av de vanskeligste sakene i innspurten av klimaforhandlingene i Polen.
• Varmere, våtere, villere. Klimakrisen er helt reell. Kronikk av statsminister Erna Solberg (H) i Aftenposten 10.12.2018
  På klimatoppmøtet i Katowice skal verdenslederne drøfte og vedta hvordan verdens land skal oppfylle Paris-avtalen gjennom en mest mulig effektiv og treffsikker klimapolitikk. Norge vil igjen ta en lederrolle. Vår ambisjon er forpliktende avtaler som krever oppfølging og konkrete tiltak, og som sørger for at de som forurenser, også må betale for det. Det forplikter oss til å handle hjemme og å bidra internasjonalt. Det mest effektive vi kan gjøre, er å lage rammer som gjør at markedet bidrar i klimaets tjeneste.
• Fire oljenasjoner nekter å anerkjenne FNs klimarapport. E24 (NTB) 10.12.2018
  USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait vil bare «notere» funnene i FN-rapporten som skal være referansepunktet i forhandlingene ved klimatoppmøtet i Katowice.
• Lønner seg å la verden gå til grunne. Kommentar av Jørgen Randers (professor emeritus, Handelshøyskolen BI) i DN 10.12.2018
  Det er åpenbart at den økonomiske veksten i den kapitalistiske verden siden 1980 ikke har kommet vanlige folk til gode, men har ledet til at de rike har fått en større del av nasjonalinntekten. Man trenger nye velferdsmål som gjenspeiler fordeling i tillegg til volum. I sum har Nordhaus bidratt til å fremme ideen om at kostnadseffektivitet og lønnsomhet bør være veiledende idealer for menneskehetens svar på klimakrisen – selv om det øker sjansen for at verden i 2100 vil være langt mindre hyggelig enn i dag.
• Orkaner herjer. Branner brenner. Polene smelter. Kan vi redde verden? Kommentar av Erling Røed Larsen (forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II på Handelshøyskolen BI) i Aftenposten 10.12.2018
  Til tross for at økonomisk vekst er et yndet målskive for aktivister, finnes det økonomiske virkemidler som kan bli med å redde verden. Dette provoserer, for noen tenker at hvis noe er riktig ille, må vi lide og ofre for å rette det opp, løselig basert på ideen om at det ikke kan bli syndstilgivelse uten botsøvelser. Å leve nøysomt er sikkert gunstig, men økonomiske virkemidler kan også hjelpe.
• Frankrikes regjering ber Trump holde seg unna. ABC nyheter (NTB) 10.12.2018
  – Både den franske presidenten og jeg har denne beskjeden til Donald Trump: La nasjonen vår være i fred, sier den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian til den franske TV-kanalen LCI. Trump publiserte lørdag flere meldinger på Twitter hvor han skrev at demonstrasjonene i Frankrike viser at landets befolkning ikke er fornøyde med hvordan Parisavtalen rammer dem.
• Grande: Jeløya-plattformen utdatert på klima. ABC nyheter (NTB) 10.12.2018
  Klimapolitikken i regjeringsplattformen fra Jeløya må fornyes, mener Venstre-leder Trine Skei Grande. Hun krever økte utslippskutt i ny plattform.
• Vi må tenke nytt — og stort. Kommentar av Tore Furevik (direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning) i DN 10.12.2018
  Kva med ein «leiterefusjonsordning» for storstilt norsk utbygging av havvind?
• Sjansen biskopene skuslet bort! Kommentar av Elisabeth Tveter Briseid i Vårt Land (verdidebatt) 10.12.2018
  Dessverre argumenterte også biskopene som statsledere, politikere og folk flest: De vektla sine gode grunner for å fortsette å fly. Jeg savnet fantasien, det brennende ønsket og viljen til å finne måter å redusere flyvingen på! Men flere og flere ser nødvendigheten av nytenkning og radikal handling. Klimaforskeren Kevin Anderson, visedirektør ved Tyndall Centre for Climate Change Research, gjør som Malm og Halldorf. De siste 14 årene har klimaforskeren latt være å fly!
• Overveldende klimaoppmøte. Dagsavisen 09.12.2018
  Hvis antallet deltakere har noen betydning, bør klimatoppmøtet i Katowice – ledet av Jo Tyndall og Sarah Bashaan – bli en kjempesuksess. Her er seks fakta om toppmøtet.
• Titusener marsjerte for klimaet: – Vi må ta ansvaret våre ledere skulle tatt for lenge siden. VG 09.12.2018
  Tusenvis av mennesker fra hele verden marsjerte i polske Katowice med krav om handling mot klimaendringer. – Ettersom våre ledere oppfører seg som barn, må vi ta det ansvaret de skulle tatt for lenge siden, sa den 15 år gamle kimaaktivisten Greta Thunberg til jubel fra folkemengden.
• Forskere prøver å ta CO2 ut av lufta for å lage produkter som nå lages av olje. ABC nyheter (forskning.no) 09.12.2018
  Når oljealderen er forbi kan vi fortsatt ha behov for å lage en hel rekke produkter som i dag er basert på olje. Rundt i verden jobbes det nå mot å lage andre stoffer av CO2 gjennom en slags kunstig fotosyntese.
• Rapport: Kun ett av ti flyselskaper oppfyller klimamålene. Aftenposten (NTB) 09.12.2018
  Bare ett av ti flyselskaper verden over klarer å vokse samtidig som de holder CO2-utslippene på et stabilt nivå, ifølge den tyske klimaorganisasjonen Atmosfair.
• Det ZERO ikke vil snakke om når de snakker om miljø (grønn vekst). Debatt av Jostein Henriksen (skribent, ingeniør og fluefisker) i Aftenposten 09.12.2018
  I sitt svar til min kronikk fra 25. november, slår ZEROs Marius Holm fast en rekke ting jeg er helt enig med ham i. At verden trenger grønn vekst. At rene energikilder ikke vil være til hinder for økonomien. Osv. Det han ikke ser ut til å ville ta tak i, er kronikkens sentrale poeng, nemlig at en stadig større mengde forskning viser at grønn vekst ikke er mulig.
• Ny konklusjon fra norske forskere: Ikke engang ambisjonene hos norsk næringsliv er høye nok for Paris-målene. DN 09.12.2018
  Regnestykket til regjeringens ekspertutvalg går ikke opp, mener forskerne.
• Når dere svikter, hva gjør vi da? Tvinges vi til økoterrorisme? Jenny Jæger (19) på Si;D i Aftenposten 09.12.2018
  Vi kjører mot stupet. Veldig fort. Ved rattet sitter du, statsminister Erna Solberg, sammen med administrerende direktør i Norsk olje og gass Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og mange andre av verdens ledere.
• Polen avviser deltakere på klimatoppmøte (sivilsamfunn). ABC nyheter (NTB) 08.12.2018
  Climate Action Network (CAN), skriver i en pressemelding at de og deres partnere er «dypt bekymret» etter at tolv personer fra sivilsamfunnsorganisasjoner er avvist ved grensen eller sendt ut av Polen mens de var på vei til klimatoppmøtet i Katowice, sør i landet.
• Kappes om være u-land. Klassekampen 08.12.2018
  Utviklingslandene krever unntak i de internasjonale klimaforhandlingene. Det har gjort det attraktivt å kalle seg fattig. Tyrkia har sagt seg klare til å sette inn effektive klimatiltak, men vil slippe å betale hele regninga selv. Når klimatoppmøtet nå er i gang i Polen, er Tyrkia, verdens 17. største økonomi, blitt enda en hump i veien.
• Klimakutt viktigere enn noensinne. Lederkommentar i Dagbladet 08.12.2018
  En kraftfull påminnelse om hvor viktig klimaarbeidet er, fikk vi onsdag kveld. De beste prognosene tilsier nå at verdens utslipp av CO₂ vil øke med to prosent i 2018. I de framvoksende økonomiene Kina og India går det mot en økning på hele fire prosent. Det er en utvikling som må snus, og den må snus raskt. Det internasjonale samarbeidet som det nå forhandles om i Katowice blir avgjørende for å få det til. Norge kan ikke løse klimakrisa alene, og er avhengig av at verdenssamfunnet makter å samle seg rundt en felles innsats. Samtidig er det viktig at rike land som oss går foran for at det skal framstå som gjennomførbart.
• Skoleelever leder an i australske kullprotester. ABC nyheter (NTB) 08.12.2018
  Skoleelever har tatt en sentral rolle i protestene mot en ny kullgruve i delstaten Queensland. Lørdag var demonstrasjoner i flere byer.
• Danskene vil løse det «umulige» klimaproblemet. Dagbladet (klima) 08.12.2018
  - Dette er uhyre viktig, sier Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero. - Jeg tror mange politikere og beslutningstakere har tenkt at dette er umulig, og da skjer det jo heller ingen ting. Men når næringslivet nå sier at «dette skal de få til», er det ikke en politiker i verden som kan gjemme seg bak at det ikke er mulig. Holm mener signalet Maersk nå sender vil kunne ha «enorm betydning for å presse fram gode politiske beslutninger».
• Vi har ikke gitt opp målet. Debatt av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Klassekampen 08.12.2018
  Utslippene i 2017 gikk ned med nesten en million tonn, og har ikke vært så lave siden 1995. Klassekampen 5. desember fremstiller det som at jeg nærmest skal ha gitt opp Norges klimamål for 2020. Dette er ikke riktig. Det jeg sa til avisen dagen før var at « … det er klart det er vanskelig å få raske reduksjoner på kort tid. Da har vi ikke så mange virkemidler». Men selv om noe er vanskelig, betyr det ikke av man skal gi opp.
• - Oljeministeren og regjeringen ser ut til å mangle respekt for Stortinget. Dagbladet (klima) 08.12.2018
  SV, KrF og MDG krever svar om omstridt prestisjeprosjekt i Nordsjøen.
• Snart vil ingen ha norsk olje. Kommentar av Hulda Holtvedt (talsperson for Grønn Ungdom) i Stavanger Aftenbladet 08.12.2018
  Det er ikke idealistisk å sette punktum for norsk oljenæring. Det er fornuftig.
• Frykter franske tilstander (klima/fagbevegelsen). Klassekampen 07.12.2018
  Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
• Frankrike gir opp å øke bensinavgiftene. Men det hjelper klimaet lite hvis bare de rike slutter å kjøre bil. Lederkommentar i DN 07.12.2018
  Å forsøke å hindre at omstillingen rammer sosialt skjevt, er både politisk nødvendig og moralsk riktig. Mange av demonstrantene i Frankrike har flere bekymringer enn drivstoffprisen, landet har dype sosiale og økonomiske utfordringer. Men om alle de som krever å få slippe unna klimadugnaden får sine ønsker innfridd, da går ikke dette. Ifølge forskerne har verden bare noen knappe år til rådighet. Det holder ikke at bare de rike slutter å kjøre bil. Det er ikke mange nok av dem.
• «Brutale nyheter»: Rekordhøyt globalt karbonutslipp i 2018. ABC nyheter (The Guardian) 07.12.2018
  Globale karbonutslipp gjør et byks i 2018, ifølge en ny rapport. Det svekker håpet om en begrensning til det noe lavere nivået foregående år. Utslippene går dermed motsatt retning av de dype kuttene som behøves for å forebygge klimaendringene, sier forskere. Økningen skyldes økt antall biler på veiene og et oppsving i bruk av kull, og betyr at verden fortsatt har stø kurs mot katastrofal global oppvarming.
• Forskere advarer: Samfunnsøkonomien ødelegger planeten vår. ABC nyheter (forskning.no) 07.12.2018
  Naturen og miljøet er på katastrofekurs fordi vi er besatt av økonomisk vekst, lyder oppropet.
• Første gang på 75 år: USA er nettoeksportør av olje. E24 07.12.2018
  For første gang på 75 år er USA nettoeksportør av olje og petroleumsprodukter, skriver Bloomberg. Det historiske skiftet kommer som følge av den eksplosive veksten i USAs skiferoljeproduksjon.
• Viktig frivillighet. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 07.12.2018
  Denne uka ble 14 år gamle Penelope Lea tildelt Frivillighetsprisen 2018. Lederen for Barnas Klimapanel ble valgt inn i styret for Miljøagentene i Oslo allerede som elleveåring. Engasjementet hennes er både ekte og smittende, og alderen er på ingen måte til hinder for å holde appeller på FNs klimaforhandlinger i Bonn, på Arendalsuka eller andre steder.
• Norge kommer ikke til å sikre oss en levelig planet på klimatoppmøtet i Polen. Kommentar av Anna Blix (biolog og rådgiver for Rødt på Stortinget) i Klassekampen 07.12.2018
  Produksjon av norsk olje og gass står for 25 prosent av Norges utslipp. I tillegg står forbrenninga av norskprodusert olje og gass for hele 1,5 prosent av verdens totale CO2-utslipp fra fossile energikilder. Det er mye, med tanke på hvor liten del av verdens befolkning vi representerer. Vår olje og gass varmer opp kloden. Og ifølge statsministeren skal den fortsette å gjøre det i lang tid framover – mye lengre tid enn vi har på oss til å reversere klimaendringene.
• Ny interesse for klimapolitikk. Kommentar av Aslak Bonde i Dagens Perspektiv 07.12.2018
  Selv om alle partier er enige om at klimapolitikk er viktigere enn alt annet, er temaet i de siste årene nesten tatt vekk fra den politiske dagsordenen. Nå kan det snu. Det kan til og med bli reell debatt om oljeskatten – selv om Ap, Høyre og FrP foreløpig er urokkelige.
• – Norge kan da ikke være dårligere enn EU på klima! ABC nyheter 07.12.2018
  Espen Barth Eide reagerer på regjeringens tvil om den vil følge EUs ambisjon om 45 prosents klimakutt i 2030.
• Nok prat, Elvestuen. Kommentar av Ragnhild M. Eidem Krüger (journalist og skribent) i Klassekampen 07.12.2018
  På fem år har regjeringen klart å kutte en million tonn CO2. Hvis vi skal klare å oppfylle Paris-avtalens krav, noe Elvestuen innrømmer til Klassekampen at vi ikke vil klare, må det dermed kuttes fire millioner tonn de neste to årene. Og jo lenger tiltakene skyves fremover, jo tøffere blir kravene. Tør ikke regjeringen sette inn nødvendige tiltak? At de tør å la det være!
• Schjøtt-Pedersens kortslutning. Debatt av Silje Ask Lundberg (leder i Naturvernforbundet) i Klassekampen 07.12.2018
  Under overskriften «Norsk olje gir bedre klima» i Klassekampen 3. desember forsøker Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til og med å bruke FNs klimapanel sin nyeste rapport, som blant annet ser på hvordan 1,5 gradersmålet kan nås, som sannhetsvitne. Intet mindre. Det blir for drøyt.
• DNB innfører klimakrav – nektet lån til firma som drev med engangsplast. NRK nyheter 07.12.2018
  Selskap som driver med engangsplast er ikke populære kunder hos Norges største bank. NHO ønsker endringene velkommen.
• EU legger opp til 45 prosents kutt i klimautslipp, regjeringen holder på 40. ABC nyheter 06.12.2018
  EU lovet mandag på FNs klimakonferanse i Katowice å kutte sine utslipp med minst 45 prosent innen 2030. Regjeringen er ikke klar for å gjøre det samme, får ABC Nyheter opplyst.
• Klima 2018: Svarte tall. Klassekampen 06.12.2018
  Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
• Verdens CO₂-utslipp går kraftig opp i 2018. Dagbladet (klima) 06.12.2018
  - Det begynner å bli krystallklart at verden så langt feiler i å styre etter Parisavtalen.
• Økning i CO2-utslipp. Dagsavisen (NTB) 06.12.2018
  Nye tall tyder på en ny økning i de globale utslippene av CO2 fra kraftproduksjon og industri. Utslippsveksten i år ser ut til å ha vært større enn i 2017.
• WHO-rapport: Helseeffektene gjør tiltak mot klimaendringer lønnsomme. NRK nyheter 06.12.2018
  Hvis verden oppfyller målsettingene i Parisavtalen vil det føre til at en million liv blir spart bare gjennom mindre luftforurensing frem til år 2050. Det er et av funnene i en rapport som Verdens helseorganisasjon la frem på klimatoppmøtet i Polen onsdag.
• Macron droppet økt drivstoffavgift etter protester. E24 (NTB) 06.12.2018
  Frankrikes president Emmanuel Macron har etter store protester de siste ukene besluttet å droppe den planlagte økningen i drivstoffavgift i 2019.
• Får klimastryk. Klassekampen 06.12.2018
  Regjeringen møter kraftig motbør fra opposisjonen for at de ligger an til å bomme på klimamålene for 2020. Næringslivet er utålmodig, sier NHO.
• Kva skal vi leve av etter is? Kronikk av Bård Vegar Solhjell (WWF) i Dagsavisen (nye meninger) 06.12.2018
  Klimarisiko må sjåast i samanheng med det ansvaret vi har og som vi har lagt på oss sjølv: Vi skal avgrensa den globale temperaturstigninga til godt under to gradar, ned mot ein og ein halv. I så måte er det heilt nødvendig at Klimarisikoutvalet i sin rapport legg til grunn at Noreg har forplikta seg til måla i Parisavtalen – og at vi skal jobbe for å nå desse. Utvalet sin vurdering av risiko må derfor ta utgangspunkt i den risikoen norsk økonomi blir eksponera for om vi klarer å stogge klimaendringane.
• Storebrand går for null kull – eksperter ber Oljefondet herme. NRK nyheter 06.12.2018
  Kull er dårlig både for business og klimaet, ifølge forskning. Nå har Oljefondet ingen unnskyldning for å ikke kaste ut siste resten av kull, mener klimaøkonomer.
• Uendelig mye ren energi (klima). Kronikk av Lars Tuset (professor i matematikk ved OsloMet-storbyuniversitetet) i Klassekampen 06.12.2018
  La oss ta initiativet mens vi ennå kan, og investere 10–20 prosent av oljefondet i termonukleær fusjon.
• Store ord, men få tiltak (COP24). Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 05.12.2018
  Når Polens president mener kullindustrien i landet er forenlig med å nå klimamålene, sier det litt om ambisjonene på klimatoppmøtet i Katowice.
• Her er forhandlerne som skal redde verden. Dagens Perspektiv 05.12.2018
  Verden møtes i disse dager i Katowice, Polen for å legge regelverket for hvordan målene i Paris-avtalen skal nås. Dagens Perspektiv har satt sammen en oversikt over noen av de viktigste navnene og forhandlerne under FNs klimatoppmøte i Katowice.
• Dialog er en begynnelse, men Frankrike trenger et kompromiss. Kommentar av Lorelou Desjardins (fransk forfatter, blogger og jurist bosatt i Norge) i VG 05.12.2018
  «De snakker om slutten av verden, vi snakker om slutten av måneden», er noe en av de gule vestene sa for to uker siden da bevegelsen begynte. Setningen viser hele paradokset i situasjonen: President Macron sier at han vil øke bensinprisen for å redde miljøet, og mange mener at de er så fattige at de ikke kan betale for dette. Planen er at skattene på energi som parafin, diesel og gas skal økes i gjennomsnitt med 48 prosent over perioden 2018 til 2022.
• Fra København til Katowice. Kommentar fra representanter for Nordisk fagbevegelse i Klassekampen 05.12.2018
  Regionen vår er godt kjent for bærekraftig utvikling og et sterkt internasjonalt engasjement. Vi i fagbevegelsen tror at Norden har en sterk stemme og bør gjøre seg hørt i FNs generalforsamling, FNs klimatoppmøter og FNs kvinnekommisjon overfor G20. Men stemmen kan bli sterkere. Og det må skje allerede nå, i Katowice. Vår verden og framtidige generasjoner forventer, av oss alle, at vi omstiller til et bærekraftig samfunn. Og at omstillingen også er rettferdig. Det er budskapet til Nordisk ministerråd fra ITUCs kongress.
• Klimaregning. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 05.12.2018
  Dersom prislappen for klimatilpasninger og klimakutt sendes til dem som har minst, er det oppskriften på opprør flere steder i verden. Hvis regelboka for verdens klimakutt ikke oppleves som rettferdig, vil mistilliten bre om seg. I går snudde Macron på grunn av protestene og utsatte avgiftsøkning på drivstoff og strøm. Vi håper opprøret i Frankrike er en vekker også for andre statsledere.
• Dieselens dager er talte hos Volkswagen. Aftenposten (NTB) 05.12.2018
  Volkswagen har bestemt seg for når de skal sette strek for utvikling og produksjon av biler med forbrenningsmotor. Siste generasjon lanseres i 2026.
• Maersk med «all in» for grønn skipsfart. Dagens Perspektiv 05.12.2018
  Gigantselskapets nye mål for utslippskutt stiller alle andre i skyggen. Og kuttene skal tas uten å kjøpe klimakvoter, lover ledelsen.
• ​Skivebom på eget klimamål. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 05.12.2018
  Ola Elvestuen innrømmer nå det alle vet, at vi er milevis unna å nå Stortingets klimamål og at han ikke klarer noe bedre enn skilpaddetempo for å få redusert klimautslippene.
• Bommer på eget mål (klima). Klassekampen 05.12.2018
  Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
• Erna Solberg undervurderer Norges klimarisiko. Kommentar av Haakon Riekeles (Civita) i Aftenposten 05.12.2018
  Statsminister Erna Solberg sa til Høyres sentralstyre 18. november at den som skal slå av lyset på norsk sokkel, ikke er født ennå. Det kan hun ikke vite sikkert.Utviklingen kan gå mye raskere enn forventet, og den er utenfor vår kontroll. Norge går stadig mer fra å være en oljenasjon til å bli en gassnasjon, og selger 95 prosent av gassen til Europa. Som Tord Hustveit advarer om i boken Europa uten gass, er det ikke sikkert EU vil trenge den gassen så lenge som vi tror.
• Intern uenighet om Oljefondets klimagrep: Får svar til sommeren. E24 05.12.2018
  Oljefondets klimauttrekk drøyer fordi Norges Bank og Etikkrådet er uenige om gjennomføringen. Finansministeren vil avklare saken før sommeren 2019.
• Selskap brøyter seg fram (vindkraft). Klassekampen 05.12.2018
  Organisasjonen La Naturen leve meiner utbyggjarane av vindkraft slepp billeg unna når kostnadene ved å øydelegge urørt natur skal talfestast.
• «Vill vest» bidrar til økt avskoging. ABC nyheter (bistandsaktuelt) 05.12.2018
  Ustyrlig kriminalitet og skyhøy korrupsjon, svake rettssystemer og omfattende brudd på urfolks rettigheter. Dette bidrar til økt avskoging – og hindrer arbeidet med å stoppe klimaendringene.
• Fra mistillitsforslag på hjemmebane til «internasjonal ledertrøye» i Polen. Dagens perspektiv 04.12.2018
  Han er imidlertid klar på at Norge skal befeste sin posisjon som «klimanasjon» under Polen-møtet. – Vi er godt forberedt, og vi har de beste forhandlerne. Vi er klare til å ta en internasjonal lederrolle, sier Elvestuen. Samtidig venter flere klimautfordringer på hjemmebane, allerede før toppmøtet i Katowice avsluttes. 12. desember legger klimarisikoutvalget frem sin utredning, og på nyåret skal en handlingsplan for grønn skipsfart ferdigstilles.
• Verdens viktigste møte (COP24). Dagens Perspektiv 04.12.2018
• Elvestuen sier han har sendt «de beste forhandlerne», men mye står på spill under klimaforhandlingene i Katowice.
• Nå skal regelboka skrives. Kronikk av Vegard H. Tørstad (ph.d.-forsker, European University Institute) i Klassekampen 04.12.2018
  Denne uka åpner årets toppmøte (COP24) under FNs klimaforhandlinger i Katowice, Polen. COP24 er det viktigste møtet i klimaforhandlingene siden Paris i 2015, fordi det er siste frist landene har til å bli enige om regelboka til Parisavtalen. Tekniske, men viktige spørsmål om rapportering og måling av utslippskutt, tap og skade og finansiering må avklares: Fordi selve Parisavtalen er et ganske løst rammeverk er avtalen helt avhengig av en tydelig regelbok for å kunne være effektiv.
• FN-sjef: – Verden er ute av kurs i klimakampen. Aftenposten (NTB) 04.12.2018
  Verden er langt unna å nå sine felles forpliktelser i møte med klimautfordringene, advarer FNs generalsekretær António Guterres.
• Alt går for langsomt, men klimaforhandlingene er ikke verdiløse. Selv katastrofer er relative. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 04.12.2018
  2,5 graders økning er bedre enn 3, 3 er bedre enn 4, 4 bedre enn 5. Katastrofer kommer i ulike størrelser. Som en tysk kommentator skriver: Verden vil trolig være en annen ved slutten av dette århundret, uten korallrev, med isfritt Arktis om sommeren og langt høyere havnivå, men «kanskje har verden unngått noe enda verre».
• Har klimatoppmøte i Europas mest forurensede land. NRK nyheter 04.12.2018
  19 av Europas 20 mest forurensede byer ligger i Polen, landet der FNs klimatoppmøte nå går av stabelen.
• Statsleder:– Gud forby at vi forblir generasjonen som sviktet menneskeheten. NRK nyheter (NTB) 04.12.2018
  Fijis statsminister etterlyser mer politisk vilje til å bekjempe klimatrusselen. FN-sjefen går enda lenger: – Verden er ute av kurs i sin plan for å redusere katastrofale klimaendringer.
• – Vi ser sivilisasjonens kollaps i horisonten. Dagsavisen 04.12.2018
  – Verdens befolkning har talt. Deres budskap er klart: Tiden renner ut. De vil at dere - beslutningstakerne - skal handle nå, sa TV-personligheten og naturelskeren David Attenborough på klimamøtet i Kowice i Polen i dag, der representanter for 196 land skal finne regler for hvordan den internasjonale klimaavtalen skal oppfylles. Møtet omtales som det viktigste siden Paris-avtalen i 2015.
• Avviser at folkevekst er sterk klimatrussel. Vårt Land 04.12.2018
  Ifølge FN-anslag vil verdens befolkning øke fra 7,6 milliarder dag til 11,2 milliarder i 2100. CICERO-forsker avviser at dette er et hinder for å nå FNs-klimamål.
• Nye studier: Klimaendringer truer kulturarven i Middelhavet. NRK nyheter 04.12.2018
  Skogbranner og havstigning er en stadig økende fare for kulturarven rundt Middelhavet, viser to nye studier.
• Dieselopprør vs. klimakamp. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 04.12.2018
  65 000 mennesker demonstrerte i helgen i Brussel med krav om politisk handling i miljøkampen. Når politikerne faktisk handler, ved å øke prisen på bensin og diesel, utløser det voldsomme protestbølger.
• Klimakamp i bilkrasj. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 04.12.2018
  Paris brenner i kampen mot dyrere diesel. Bilen ga arbeiderklassen frihet. Er det i det hele tatt mulig å bremse?
• Den ukjente klimaverstingen. Dagbladet 04.12.2018
  Hver gang du strømmer serier er du med på å øke utslippene av CO₂. Internettbruk forurenser like mye som flytrafikken ifølge danske eksperter.
• Norge best i Norden på fornybar energi i u-land. E24 04.12.2018
  Norge har en mer aktiv fornybarklynge i u-land enn våre naboland, viser fersk rapport. Nå kan budsjettavtalen for 2019 sette ytterligere fart på investeringene.
• Aps Espen Barth Eide: – Vi bestemmer om kloden skal bli helt ubeboelig. ABC nyheter (NTB) 04.12.2018
  Det er vi som lever i dag, som avgjør om de neste generasjonene får en sjanse, sier Espen Barth Eide (Ap), som ber regjeringen lage egne klimabudsjetter.
• Norge bør ha saftige klimakutt med fra Polen. Lederkommentar i Adresseavisen 04.12.2018
  Toppmøtet i Polen skal resultere i en regelbok for klimaarbeidet. Det vil få konsekvenser for Norge.
• Norge gjør mye for klimaet og kunne gjort mer, men slik gikk det ikke #10tiltak. Lederkommentar i DN 04.12.2018
  Samme dag som regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2019, la FNs klimapanel frem en ny dramatisk rapport. Samme dag som Stortinget behandlet hovedtrekkene i budsjettet, var det høynivååpning i Polen av årets runde med klimaforhandlinger. I løpet av disse ukene fra tidlig i oktober til starten av desember burde partiene på Stortinget sett etter hvordan norsk klimapolitikk kan skjerpes. Resultatet er dessverre ikke stort å skryte av.
• Bare Rødt støtter grønt mistillitsforslag mot regjeringen. Dagsavisen (NTB) 04.12.2018
  Rødt er eneste parti som vil være med å felle regjeringen på klimapolitikken. – Ubegripelig av SV å frede regjeringen, mener Miljøpartiet De Grønne (MDG).
• Ingen tillit til regjeringens klimapolitikk. Kommentar av Arild Hermstad (MDG) i Dagsavisen (nye meninger) 04.12.2018
  I går vedtok Stortinget neste års statsbudsjett. Da stilte Miljøpartiet De Grønne et mistillitsforslag mot regjeringen. Vi mener at regjeringen bryter stortingsflertallets vedtak på klima på to punkter. Punkt én: Regjeringen planlegger å bryte klimamål fastsatt av Stortinget. I 2012 vedtok alle partiene på Stortinget unntatt Frp at Norges klimautslipp i 2020 skulle være på mellom 46,6 og 48,6 millioner tonn CO2. I statsbudsjettet leverer ikke regjeringen noen plan for å etterkomme Stortingets bestilling.
• Oljefondets klimagrep må vente til neste sommer. E24 04.12.2018
  Finansminister Siv Jensen legger opp til å svare Norges Bank og Etikkrådet neste sommer, etter en intern uenighet om hva som skal til for å ekskludere klimaverstinger fra fondets investeringer. Det kommer frem i Jensens svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV), som etterlyser en tidsplan.
• Næringslivet er 101 prosent for utslippsreduksjoner. Debatt av Harald Minge (Næringsforeningen i Stavanger-regionen) i Stavanger Aftenblad 04.12.2018
  Næringsforeningens arbeid tar utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål. At vi klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader overskygger det aller meste.